Manglende tilrettelegging for viderereutdanning som skoleleder

Hovedfunn

• Det er fremdeles en utfordring å kombinere studier med jobb.
• Skolens kultur for kunnskapsdeling er viktig for læringsutbytte.
• De aller fleste deltakerne melder om høyt læringsutbytte, og er tilfredse med utdanningen.

Fremdeles en utfordring å kombinere studier med jobb

Halvparten av respondentene rapporterer at de ikke fikk avlastning med oppgaver for å frigjøre tid til å jobbe med utdanningen mellom samlingene i utdanningsopplegget. Manglende tilrettelegging gir en umulig balanse mellom jobb, studier og fritid og er en viktig årsak til frafall. De fleste deltakerne har fått dekket utgifter i forbindelse med utdanningen.

Tall fra studiestedene viser at 9 prosent av deltakerne sluttet underveis. Av de som svarte på undersøkelsen, oppgir de fleste at arbeidshverdagen ikke var godt nok tilrettelagt for å kombinere med studier, som grunn for at de sluttet.

Kultur for kunnskapsdeling er viktig for læringsutbytte

Rapporten viser at skolens kultur for kunnskapsdeling er viktig for læringsutbyttet av rektorutdanningen. Over halvparten opplever at kompetanseutvikling prioriteres høyt ved skolen og at det er vanlig å dele kunnskap.

Selv om over halvparten opplever at skoleeier prioriterer lederutdanningen, er bortimot halvparten av deltakerne helt uenige i at skoleeier har lagt opp til kunnskapsdeling fra lederutdanning, og relativt få opplever at skoleeier har vist interesse for den nyervervede kompetansen. Det er fra utdanningsmyndighetenes side er et ønske om at skoleeier skal inkluderes i læringsaktiviteter i rektorutdanningen (Utdanningsdirektoratet, 2020), og det kan dermed se ut til at det er et stykke igjen før denne målsetningen er nådd.

Betydelig læringsutbytte og tilfredshet blant deltakerne i rektorutdanningen

De aller fleste deltakerne mener at utdanningen har vært relevant, at den har vært teoretisk og praktisk orientert, og at kombinasjonen av teori og praksis har vært god.

Deltagerne oppgir at de opplever at videreutdanningen har gitt stort læringsutbytte.
Påstander som handler om deltakeren selv, som at utdanningen har gitt utgangspunkt for refleksjon, forståelse, videreutvikling som leder og kompetanse til å utvikle skolen, får større tilslutning enn utsagn som handler om at det har skjedd utvikling og forbedringer ved skolen. Det individuelle læringsutbyttet er altså høyere enn det kollektive.

Blant deltakere i 2022-kullet oppgir 80 prosent at de er fornøyde med utdanningen i stor eller svært stor grad. Litt over halvparten har endret forventninger til seg selv som leder, mens litt under halvparten oppgir å ha forandret egen praksis. Langt færre opplever at skolen har endret praksis som følge av utdanningen.