Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (POS1-01)

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 22. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra: 2006-08-01T00:00:00 +2

Gjelder til: 2016-07-31T00:00:00 +2

Formål

Å leve i samfunn med andre medfører både forventninger om tilpasning til fellesskapets normer og individuelle ønsker om frihet gjennom personlige valg. Møtet mellom samfunnets krav og individets preferanser utløser ofte spørsmål om hva et samfunn bør være, og hvordan det bør organiseres for best mulig å verne om menneskerettigheter og borgernes velferd. Programfaget politikk, individ og samfunn skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til liv og virke sammen med andre i et samfunn. Det skal stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn.

Programfaget politikk, individ og samfunn skal bidra til å utvikle selvstendige individer som bygger opp sitt medborgerskap i møte med verden, kulturer og lærestoff. Denne oppgaven inviterer til å utvide den enkeltes toleranse overfor mangetydighet, ut fra forestillingen om at samfunnslivet ikke alltid er det samme for alle. Programfaget politikk, individ og samfunn er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål.

Arbeidet med programfaget skal påvirke og utvikle elevens evne til samarbeid, kreativitet og analytisk tenkning. Opplæring i programfaget skal gi opplevelse og erkjennelse som grunnlag for personlig vekst og samfunnsmessig utfoldelse i et livslangt perspektiv. Opplæringen i politikk, individ og samfunn skal åpne for bruk av varierte læringsarenaer og læringsstrategier. Programfaget skal utvikle kompetanse som kan danne grunnlag for deltakelse i arbeids- og yrkesliv og for videre studier.

Struktur

Politikk, individ og samfunn består av fire programfag: sosialkunnskap, samfunnsgeografi, sosiologi og sosialantropologi og politikk og menneskerettigheter. Programfagene kan velges uavhengig av hverandre.

Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområder:

Programfag	Hovedområder
Sosialkunnskap	Samfunns- vitenskapelige arbeidsmetoder	Livsfasene	Velferds- forskjeller	Sosiale problemer	Velferdsstat og menneske – rettigheter
Samfunns- geografi	Samfunns- geografiske verktøy og metoder	Befolknings- og bosettings- geografi	Økonomisk geografi	Endring i byer og regioner	Utviklings- geografi
Sosiologi og sosialantropologi	Samfunns- vitenskapelige tenkemåter	Kultur- forståelse	Sosialisering	Produksjon og arbeid	Fordeling av goder
Politikk og menneske- rettigheter	Politiske prosesser og institusjoner	Demokrati og medborger - skap	Internasjonale politiske systemer og aktører	Internasjonalesamarbeids - forhold og konflikter	Menneske- rettighetenes verdigrunnlag	Menneske- rettighetene i politisk praksis

Hovedområder

Sosialkunnskap

Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder

Hovedområdet samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder handler om hvordan samfunnsforskeren arbeider, og om metodiske og etiske problemer knyttet til forskningen. Det dreier seg også om hvordan metodene kan prøves ut ved planlegging, gjennomføring, analyse og tolkning av undersøkelser.

Livsfasene

Hovedområdet livsfasene handler om sosialisering og oppvekstmiljø i barne- og ungdomsårene, samlivsspørsmål og utfordringer i alderdommen. Det omfatter også hvordan utfordringer i aldersperiodene henger sammen med egne ressurser, forhold i omgivelsene og i samfunnet ellers.

Velferdsforskjeller

Hovedområdet velferdsforskjeller dreier seg om analyse av velferdsforskjeller i Norge. Det handler spesielt om velferdssituasjonen til innvandrere og funksjonshemmede.

Sosiale problemer

Hovedområdet sosiale problemer dreier seg om årsaker til og følger av sosiale problemer. Mishandling av barn og unge, kriminalitet og rusmiddelmisbruk er sentrale tema.

Velferdsstat og menneskerettigheter

Hovedområdet velferdsstat og menneskerettigheter handler om velferdsstatens prinsipper, lover og politiske styring, og velferdsstatens utfordringer i nåtid og framtid. Menneskerettighetenes stilling i Norge inngår også i hovedområdet.

Samfunnsgeografi

Samfunnsgeografiske verktøy og metoder

Hovedområdet samfunnsgeografiske verktøy og metoder dreier seg om geografiske arbeidsmåter og nivåer. Det handler også om geografiske informasjonssystemer, samfunnsgeografisk kartanalyse og statistisk materiale.

Befolknings- og bosettingsgeografi

Hovedområdet befolknings- og bosettingsgeografi handler om demografiske forhold. Bosettingsmønstre og global befolkningsutvikling inngår også i hovedområdet. Videre dreier det seg om befolkningsvekst, befolkningspolitikk og flyttestrømmer.

Økonomisk geografi

Hovedområdet økonomisk geografi handler om sammenhenger mellom ressurser, økonomi og samfunnsendring. Videre dreier det seg om nyere lokaliseringsteori og teknologiens innvirkning på global økonomi, arbeidsdeling og miljø.

Endring i byer og regioner

Hovedområdet endring i byer og regioner handler om ulike sider ved regioner og hvordan endring i byer kan påvirke befolkningens levekår. Vurdering av lokale planprosjekter inngår i hovedområdet. Det omfatter også begrepet sted og hva som kan påvirke et sted.

Utviklingsgeografi

Hovedområdet utviklingsgeografi handler om hvordan utviklingsteorier forklarer fattigdom og utdyper strategier for utvikling. Det dreier seg videre om politisk geografi, miljøutfordringer og samfunnsgeografiske forhold i Norge sammenliknet med forhold i fattige land.

Sosiologi og sosialantropologi

Samfunnsvitenskapelige tenkemåter

Hovedområdet samfunnsvitenskapelige tenkemåter handler om tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi, sosial atferd og sosiale systemer. Det dreier seg også om hvordan samfunnsforskeren innhenter kunnskap om samfunnet.

Kulturforståelse

Hovedområdet kulturforståelse handler om likheter og forskjeller mellom kulturer. Det dreier seg også om stabilitet og endring i kulturer, familie- og slektskapsordninger, ekteskapets funksjoner og religionens betydning for individ og samfunn.

Sosialisering

Hovedområdet sosialisering dreier seg om sosialisering i ulike kulturer, primær- og sekundærgrupper og om massemedienes rolle i sosialiseringen. Det handler også om kommunikasjon mellom mennesker og sosiale avvik.

Produksjon og arbeid

Hovedområdet produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn. Det dreier seg om organisasjonsteorier, arbeidsmiljø, kunnskaps- og informasjonssamfunnet og internasjonal arbeidsdeling.

Fordeling av goder

Hovedområdet fordeling av goder handler om makt og fordelingsspørsmål i forhold til politiske ideologier. Det dreier seg også om lagdeling, klasser, sosial ulikhet og mobilitet.

Politikk og menneskerettigheter

Politiske prosesser og institusjoner

Hovedområdet politiske prosesser og institusjoner handler om politisk innflytelse og sammenhenger mellom verdier og politiske handlinger i Norge. Formelle trekk ved politisk virksomhet og massemedienes rolle som politisk aktør inngår i hovedområdet.

Demokrati og medborgerskap

Hovedområdet demokrati og medborgerskap dreier seg om kontinuitet i og brudd på demokratiske tradisjoner og nødvendige betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer. Det handler også om urfolks, nasjonale og etniske minoriteters stilling innenfor demokratiet.

Internasjonale politiske systemer og aktører

Hovedområdet internasjonale systemer og aktører handler om politiske systemer, avtaler og viktige internasjonale aktører. Makt og maktbruk i mellomstatlige forhold inngår i hovedområdet. Medienes innflytelse i internasjonal politikk er også sentralt.

Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter

Hovedområdetinternasjonale samarbeidsforhold og konflikter dreier seg om samarbeidsformer og regionale og globale konflikter. Det omfatter problemstillinger knyttet til fred, sikkerhet og miljø.

Menneskerettighetenes verdigrunnlag

Hovedområdet menneskerettighetenes verdigrunnlag handler om utviklingen av menneskerettighetene og det etiske og juridiske grunnlaget for menneskerettighetene. Viktige erklæringer og konvensjoner i internasjonal politikk inngår i hovedområdet.

Menneskerettighetene i politisk praksis

Hovedområdet menneskerettighetene i politisk praksis dreier seg om å analysere årsaker til brudd på menneskerettighetene. Institusjoner som fremmer og håndhever menneskerettighetene, inngår i hovedområdet, likeledes tiltak som kan forhindre brudd på menneskerettigheter.

Timetall

Timetallet er oppgitt i 60-minutters enheter:

Sosialkunnskap: 140 årstimer

Samfunnsgeografi: 140 årstimer

Sosiologi og sosialantropologi: 140 årstimer

Politikk og menneskerettigheter: 140 årstimer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I politikk, individ og samfunn forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i politikk, individ og samfunn innebærer å presentere samfunnsfaglige tema slik at framstillingen er forståelig for andre. Det betyr videre å samtale om og diskutere aktuelle samfunnsspørsmål og begrunne synspunkter og holdninger ut fra faglige kunnskaper. Det vil også si å lytte og gi god respons til andre.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i politikk, individ og samfunn innebærer å framstille tekster presist, strukturert og selvstendig. Det vil si å drøfte samfunnsfaglige tema der momentene kommer i naturlig rekkefølge og blir vurdert i forhold til hverandre. Det betyr også å bearbeide og trekke sammen tekster for å skaffe seg oversikt.

Å kunne lese i politikk, individ og samfunn innebærer å tilegne seg et bredt spekter av fagtekster. Lesing betyr å ha oppmerksomhet mot intensjoner og budskap i tekstene, og å finne fram til betydningsinnholdet. Lesing betyr også å nyttiggjøre seg informasjon fra nettsteder, oppslagsverk og aviser, og å trekke informasjon ut av statistikk, grafiske framstillinger, kart, illustrasjoner og bilder.

Å kunne regne i politikk, individ og samfunn innebærer å trekke ut hovedtendenser i tallmateriale, tolke tabeller og grafiske framstillinger og vise sammenhenger ved bruk av tall.

Å kunne bruke digitale verktøy i politikk, individ og samfunn innebærer å søke etter, vurdere kritisk, velge ut og bruke kilder og samfunnsfaglig informasjon på Internett. Det innebærer også å benytte forskjellige programmer til å bearbeide informasjon og presentere tabeller, grafiske framstillinger og kart.