Nasjonale prøver

Hovedinnhold

Hensikten med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. 

Skriv ut hele siden ved å klikke på utskiftsikonet oppe til høyre.

Steg for gjennomføring

Forberede

  • Eksempeloppgaver og tidligere prøver skal brukes for å gjøre elevene kjente med oppgavetypene og trygge i prøvesituasjonen.

    Forberedelse og gjennomføring - informasjon til lærere (pdf)

  • 8. og 9. trinn
    UkeDatoerHva
    32 3. august Påmelding til nasjonale 
    prøver høsten 2015 starter
    38-41 14. september - 9. oktober Gjennomføringsuker engelsk 
    8. trinn og regning 8. og 9. trinn
    38 15. september

    Gjennomføringsdag lesing 
    8. og 9. trinn.

    Elever som hadde fravær på prøvedagen skal ta prøven på et senere tidspunkt innen registreringsfristen.

    41 9. oktober Frist registrering av resultater fra 
    leseprøvene og fritatt, ikke deltatt for alle prøvene.
    40-41 Ikke satt Foreløpige resultater legges i PAS. Tidspunktet for publisering avhenger av om skolene gjennomfører sent eller tidlig.
    47 17. november Resultatene publiseres i Skoleporten

     

    5. trinn
    UkeDatoerHva
    42-43 12. - 23. oktober Gjennomføringsuker 
    engelsk og regning 5. trinn
    42 13. oktober

    Gjennomføringsdag lesing 5. trinn.

    Elever som hadde fravær på prøvedagen skal ta prøven på et senere tidspunkt innen registreringsfristen.

    43 23. oktober Frist registrering av resultater fra 
    leseprøven og fritatt, ikke deltatt for alle prøvene.
    45 Ikke satt Foreløpige resultater legges i PAS. Tidspunktet for publisering avhenger av om skolene gjennomfører sent eller tidlig.
    49 1. desember Resultatene publiseres i Skoleporten

    NB!

    • Ukene 40 og 41 er høstferie for deler av landet. 
    • Det blir ikke reserveuker i 2015. Resultatene vil derfor publiseres tidligere enn før.  
    Lærerveiledninger

    Fra i år vil lærerveiledningene inneholde flere praktiske råd og tips til oppfølgingen av resultater for hver enkelt prøve. Vi publiserer disse veiledningene som pdf-filer i PAS når prøveperioden starter. Råd og tips til foreberedelse og gjennomføring er ikke lenger en del av lærerveiledningene. Veiledningene for lesing samisk vil ha samme struktur som tidligere år. 

    Veiledning til skoleleder og skoleeier med retningslinjer

    Fra i år vil all informasjon som skoleeiere og skoleledere trenger til gjennomføringen ligge på nett og ikke som egen pdf. 

    Måling av utvikling over tid

    Resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk kan fra i år brukes som grunnlag for å måle utvikling over tid. Det innebærer at vi på sikt kan se om resultatene blir bedre. Foreløpig er det bare mulig å sammenligne resultatene fra i år med de fra i fjor. Først etter noen år er det mulig å se eventuelle trender.

  • Hva er nasjonale prøver?

    Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på individ, skole- og skoleeiernivå.

    Prøvene gjennomføres om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn.

    Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivåer. Derfor har prøvene både lette og vanskelige oppgaver.

    Resultater fra de nasjonale prøvene gir et begrenset bilde av de ferdighetene og den kompetansen elevene har. Resultatene må derfor ses i sammenheng med annen relevant informasjon om skolen, kommunen og elevene.

    Hvordan brukes nasjonale prøver?
    • Lærere skal bruke resultatene for å følge opp elevene sine og i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring.
    • Kommuner og skoler skal brukes resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen.
    • Forskere kan søke om å få utlevert resultater fra nasjonale prøver til bruk i forskning. 
    Hvordan blir prøvene laget?

    Fagmiljøer ved høgskoler, universiteter og nasjonale sentere utvikler prøvene i samarbeid med lærere og fagpersoner i Utdanningsdirektoratet. Udir har ansvar for at prøvene blir utviklet i samsvar med kvalitetskravene i rammeverk for nasjonale prøver og at de blir tilstrekkelig kvalitetssikret. 

  • Mestringsbeskrivelser for 2015 publiseres før gjennomføring.

    Lesing

    Nasjonale prøver i lesing måler i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i læreplanen, der leseferdigheter er integrert i alle fag. Dette innebærer at prøven er en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag.

    Mer om hva prøven måler og eksempeloppgaver i lesing

    Regning

    Nasjonal prøve i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med kompetansemål i Kunnskapsløftet (LK06) der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at prøven er en prøve i regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

    Mer om hva prøven måler og eksempeloppgaver i regning

    Engelsk

    Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene, slik disse er formulert i LK06. Derfor skiller prøven i engelsk seg fra de to andre nasjonale prøvene ved at den er knyttet til noen av kompetansemålene i bare ett fag – engelsk

    Mer om hva prøven måler og eksempeloppgaver i engelsk

  • Ved offentlige skoler er det kommunen som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen. Ved private skoler er det skolestyret som har ansvaret.

    Skolelederen er ansvarlig for gjennomføringen av nasjonale prøver på sin skole.

    Skoleeier skal
    • sørge for at skolene har tilstrekkelige tekniske og menneskelige ressurser til å kunne gjennomføre nasjonale prøver 
    • kontrollere at gjennomføringen av nasjonale prøver skjer korrekt og forsvarlig
    • sjekke at alle elever på 5., 8. og 9. trinn i kommunen er påmeldt i PAS
    • være tilgjengelig for skoler i kommunen og ha et system for brukerstøtte
    • følge opp resultatene på kommunenivå
    • se til at skolene følger opp og bruker resultatene
    • vurdere om enkelte skoler trenger særlig oppfølging
    Skoleleder skal
    • sørge for at det er satt av tid til gjennomføringen
    • sørge for at skolens datamaskiner og nettverk er testet og klargjort
    • sørge for at foreldre er informert om gjennomføringen
    • sørge for at alle elever på egen skole er registrert korrekt i PAS, og da særlig registreringen av «fritatt» og ikke «deltatt»
    • fatte enkeltvedtak for elever som fritas fra prøver (husk at foreldre har tre ukers klagefrist på vedtaket)
    • bestille egne prøver for tegnspråkbrukere og punktskriftbrukere
    • være tilgjengelig for lærerne når de trenger hjelp og støtte i gjennomføringen
    • ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukerstøtte til sine lærere
    • sørge for at læreren får dagspassord
    • følge opp resultatene i analyserapporten i PAS som en del av forbedrings- og utviklingsarbeidet på skolenivå
    • legge til rette for at alle lærere følger opp resultatene i klassen
    • sørge for at elevene og foreldrene får tilbakemelding om resultatene, og at dette sees i sammenheng med annen relevant vurderingsinformasjon
    Lærer skal
    • sette av tid til gjennomføringen
    • sørge for at elevene er kjent med oppgavetypene
    • informere elevene om prøvens formål, prøvetid og eventuell tilrettelegging
    • gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven
    • være tilgjengelig for foreldre som har spørsmål om prøven
    • bruke resultatene i tilbakemeldinger til elever og foreldre for å fremme videre læring
    • se resultatene i analyserapporten i PAS i sammenheng med annen informasjon om eleven
    • involvere elevene i arbeidet med resultatene
    Last ned

    Sjekkliste for ansvar - bokmål (pdf)

    Sjekkliste for ansvar - nynorsk (pdf)

  • Årets informasjon til foreldrene kan lastes ned og skrives ut.

    Last ned bokmål og nynorsk

    Last ned engelsk

    Foreldreinformasjonen vil også bli oversatt til nord,- sør og lulesamisk.

    Praktiske tips og råd før prøvegjennomføring
    • Minn elevene om at lærernes formål med prøvene er å få informasjon som kan brukes når de skal hjelpe elevene til å bli bedre i lesing, regning og engelsk. 
    • Tenk igjennom hvordan elevene kan få en best mulig opplevelse av å gjennomføre prøven. Hvordan kan de involveres i planleggingen og oppfølgingen? 
    • La elevene bli kjent med de forskjellige oppgavetypene ved å se på gamle prøver eller ved å gjennomføre eksempeloppgavene.
    • Se på mestringsbeskrivelsene sammen med elevene. Hva forventes på de ulike nivåene? 
    • Gi elevene informasjon om det praktiske rundt prøvegjennomføringen. 

    Forberedelse og gjennomføring - informasjon til lærere (pdf)

  • Meld på alle elevene på trinnet

    Skoleadministrator skal melde på alle elevene på trinnet, enten direkte i PAS eller gjennom det administrative systemet på skolen.

    Fritatt og ikke deltatt

    Elevar som skal ha fritak, skal være påmeldt og deretter få endret status til "fritatt".  Elevene som hadde gyldig fravær, skal registreres i kategorien ”ikke deltatt”. 

    Avgiverskole

    For elever på 8. trinn skal det også registreres hvilken skole den enkelte eleven kommer fra (avgiverskole). 

    Meld på gruppevis

    Vi anbefaler å melde på de ulike elevgruppene som egne grupper, og ikke hele trinnet samlet. Det gir best mulig utbytte av informasjonen fra rapportene i PAS.

    Lenker til påmelding

    Logg inn i PAS

    Påmelding i brukarrettleiinga til PAS/PGS

    Registrere fritak og fravær i brukarrettleiinga til PAS 

    Punktskrift og tegnspråk

    Hvis skolen har punktskriftbrukere eller tegnspråkbrukere, må skoleleder bestille egne prøver til de elevene.

    Punktskriftbrukere

    Nasjonale prøver i lesing og regning finnes i punktskriftversjoner på papir. Skoler med elever som trenger punktskriftversjoner, kan bestille prøvene fra: Statped midt, statped.midt@statped.no, telefon 02196

    Tegnspråkbrukere

    Nasjonale prøver i lesing og regning er tilrettelagt for tegnspråkbrukere. Skoler som ønsker å bestille instruksjonsvideoer til leseprøvene, kan bestille dem fra: Statped midt, statped.midt@statped.no, telefon 02196

    Prøven i regning er elektronisk, og skolen må melde på elevene gjennom PAS. Husk å velge variantkoden for tegnspråk. Elevene vil da få opp tegnspråkoversettelse i den elektroniske prøven.

  • Må alle elever ta nasjonale prøver?

    Prøvene er obligatoriske og en rettighet for alle elever. Elever med rett til spesialundervisning eller til særskilt språkopplæring, kan få fritak fra nasjonale prøver. Disse elevene skal likevel ikke automatisk få fritak. Det må være åpenbart at prøveresultatet ikke vil ha noen innvirkning for elevenes videre opplæring.

    Eleven selv eller foreldre kan likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven.

    Skoleleder vurderer om elevene får fritak eller ikke

    Det er skoleleder som avgjør om en elev skal ha fritak fra en nasjonal prøve eller ikke. Vurderingen gjøres i samråd med elevens lærer. Elevene har rett til en individuell vurdering for hver enkelt prøve. For å sikre en forsvarlig prosess, er det viktig å samarbeide nært med foreldrene underveis.

    Noen skoler vil ha flere fritak enn andre på grunn av elevsammensetningen på trinnet. Kvaliteten på resultatene fra nasjonale prøver er avhengig av at alle skolene følger regelverket for individuelt fritak.

    Maler for enkeltvedtak om fritak

    Husk at foreldre har tre ukers klagefrist på vedtaket. Det er derfor viktig å gjøre vurderingene om fritak i god tid før gjennomføringen. 

     Nynorsk - Mal for enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver (word)

    Odt-ikon Nynorsk - Mal for enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver (odt)

     Bokmål - Mal for enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver (word)

    Odt-ikon Bokmål - Mal for enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver (odt)

    PAS
    Kan elever få tilrettelagte prøver?

    Enkelte elever kan ha behov for spesiell tilrettelegging i forbindelse med gjennomføringen av en nasjonal prøve. Skolen skal sørge for all slik tilrettelegging.

    Det kan ikke legges til rette for ordninger som vil påvirke den ferdigheten som skal måles. For eksempel er det ikke anledning til å lese opp teksten i nasjonale prøver i lesing eller engelsk siden det er elevenes leseferdigheter som skal måles i prøven. Skolen må legge den enkelte elevs behov til grunn for spesielle ordninger. I utgangspunktet er det ikke anledning til å utvide gjennomføringstiden, men i særskilte tilfeller kan den utvides med inntil 30 minutter.

    Punktskriftbrukere

    Nasjonale prøver i lesing og regning finnes i punktskriftversjoner på papir. Skoler med elever som trenger punktskriftversjoner, kan bestille prøvene fra: Statped midt, statped.midt@statped.no, telefon 02196

    Tegnspråkbrukere

    Nasjonale prøver i lesing og regning er tilrettelagt for tegnspråkbrukere. Skoler som ønsker å bestille instruksjonsvideoer til leseprøvene, kan bestille dem fra: Statped midt, statped.midt@statped.no, telefon 02196

    Prøven i regning er elektronisk, og skolen må melde på elevene gjennom PAS. Husk å velge variantkoden for tegnspråk. Elevene vil da få opp tegnspråkoversettelse i den elektroniske prøven.

    Nasjonale prøver for samiske elever

    Alle elever med nord-, sør- eller lulesamisk som førstespråk skal gjennomføre leseprøvene i henholdsvis nord-, sør- eller lulesamisk på prøvedagen for nasjonale prøver i lesing.

    Skoler som i tillegg ønsker å gjennomføre nasjonale prøver i lesing på norsk, kan bestille denne prøven og gjennomføre den på et senere tidspunkt. Skolen skal ikke melde på disse elevene i PAS og de skal ikke registrere resultatene til elevene. Det er kun resultatene fra prøven i elevenes førstespråk som skal registreres i PAS.

    Antall elever som gjennomfører de nasjonale prøvene i lesing samisk, er for lavt til å publisere resultater på aggregert nivå på samme måte som for de andre nasjonale prøvene. Dette påvirker ikke tilbakemelding og oppfølging på elevnivå. Resultatene for leseprøvene publiseres som gjennomsnittlig antall poeng per prøve. Beskrivelsene av mestringsnivå kan likevel brukes ved oppfølging av resultatene på egen skole.

    Nasjonale prøver i regning er oversatt til nord-, sør- og lulesamisk. Disse prøvene er elektroniske og ligger i PAS med egne fagkoder. (Se brukerveiledningen til PAS/PGS.) 

    Skal alle skoler gjennomføre nasjonale prøver?

    Skoler med alternative læreplaner og skoler som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, kan søke Utdanningsdirektoratet om enten å legge prøvene på et annet trinn enn det fastsatte, eller søke om fritak fra nasjonale prøver.

    At de kan søke gir ingen automatisk rett til fritak. Skolen må begrunne søknaden ut fra læreplanene.

    (Forskrift til opplæringslova § 2-4 tredje ledd og forskrift til privatskolelova § 2-4 tredje ledd.)

    Internasjonale skoler og utenlandske skoler kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak fra nasjonale prøver. Vilkåret for å gi fritak er at ”… det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene.” Dette skyldes at nasjonale prøver vil være formålsløse, for eksempel hvis elevene ikke har fått opplæring i aktuelle læreplaner og dermed kompetansemål som de nasjonale prøvene tester.

    (Forskrift til opplæringslova § 2-4 fjerde ledd) 

    Elever som er på et midlertidig opplæringssted eller en institusjon når prøvene gjennomføres, skal meldes på til nasjonale prøver på lik linje med alle de andre elevene på samme trinn på hjemskolen. De skal gjennomføre prøvene på det midlertidige opplæringsstedet. Skolen der eleven egentlig hører hjemme, skal sørge for at opplæringsstedet eller institusjonsskolen får tilgang til prøvene. Opplæringsstedet eller institusjonsskolen er ansvarlig for gjennomføringen og for at prøveresultatet blir returnert til skolen der eleven hører til. Resultatene skal registreres på samme måte som for elevene som får opplæring på hjemskolen.

  • Prøvehefter sendes til skolene

    De nasjonale prøvene i lesing på 5., 8. og 9. trinn er på  på papir. Prøvene blir sendt til skolen omtrent to uker før den skal gjennomføres. De trenger i utgangspunktet ikke å bestilles.

    Kontroller antall og målform

    Skolelederen er mottaker av pakken. Prøvene ligger i en forseglet konvolutt og skal ikke åpnes før prøvedagen. Antall prøver og målform står utenpå den forseglede konvolutten. Antallet prøver i pakken er basert på tall fra GSI. Skolelederen må kontrollere at det er riktig antall prøvehefter, og at disse er på riktig målform.

    Etterbestilling av prøvehefter

    Hvis skolen to uker før gjennomføringen ikke har fått prøveheftene, har fått tilsendt for få prøvehefter, eller har fått prøveheftene på feil målform, må skolen bestille prøvehefter. Dette gjelder også etterbestilling av nasjonale prøver i lesing på samisk.

    Lenke til betillingsskjema kommer.

Gjennomføre

  • Ingen skoler kan gjennomføre prøven utenom den oppsatte datoen for prøvene i lesing eller utenom den oppsatte perioden for prøvene i engelsk og regning.

    Prøvetid
    • Engelsk: 60 minutter. 
    • Lesing og regning: 90 minutter. 

    Elevene kan levere besvarelsen når de er ferdige, men de må sitte tiden ut slik at de ikke forstyrrer de andre elevene.

    Lærer må sørge for at elevene som er ferdige har noe å gjøre frem til prøvetiden er over.

    Gjennomføring

    De nasjonale prøvene i lesing på 5., 8. og 9. trinn er på papir. 

    De elektroniske prøvene i regning og engelsk skal gjennomføres i Utdanningsdirektoratets prøvegjennomføringssystem (PGS-C).

    De elektroniske prøvene er åpne for gjennomføring mellom klokken 08.00 og 16.00.

    Prøvene inneholder både vanskelige og lette oppgaver. Mange vil oppleve at de ikke får til alle oppgavene.

    Dersom elevene er usikre på et svar, skal de svare det de tror er riktig. Elevene får ikke minuspoeng av å svare feil.

    Skolen skal organisere avviklingen slik at elevene ikke kan se på hverandres prøver under gjennomføringen.

    Forberedelse og gjennomføring - informasjon til lærere (pdf)

    Hjelpemidler
    • Elevene skal ha med seg skrivesaker og kladdeark. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. 

    Det er skolen og skoleeier som er ansvarlige for at elevene ikke bruker for eksempel kalkulator eller oversettelsesprogrammer.

    Tilrettelegging

    Enkelte elever kan ha behov for spesiell tilrettelegging i forbindelse med gjennomføringen av en nasjonal prøve. Skolen skal sørge for all slik tilrettelegging. Det kan ikke legges til rette for ordninger som vil påvirke den ferdigheten som skal måles. For eksempel er det ikke anledning til å lese opp teksten i nasjonale prøver i lesing eller engelsk siden det er elevenes leseferdigheter som skal måles i prøven. Skolen må legge den enkelte elevs behov til grunn for spesielle ordninger. I utgangspunktet er det ikke anledning til å utvide gjennomføringstiden, men i særskilte tilfeller kan den utvides med inntil 30 minutter.

  • For å ta de elektroniske prøvene, må elevene logge seg inn i vårt prøvegjennomføringssystem, PGS nasjonale prøver.

    Logg inn i PGS nasjonale prøver

    Lenk gjerne direkte til innloggingssiden fra skolens læringsplattform slik at elevene kan logge seg inn derfra.

  • Elevene trenger sitt individuelle brukernavn og passord for å gjennomføre prøven. I tillegg må alle ha et felles dagspassord. Dagspassordet skal lærer skrive inn for hver enkelt elev. Det er viktig at elevene ikke får tilgang til dagspassordet.

    Det er skoleadministrator som henter ut brukernavn, passord og dagspassord fra PAS. 

    Brukernavn og passord kan hentes ut god tid i forveien, dagspassordet må hentes ut samme morgen som prøven skal gjennomføres.

    Beskrivelse av hvordan du tar ut dagspassord finner du i brukerveiledningen for PAS. 

    Logg inn i PAS

  • Skoleleder har ansvaret for den tekniske gjennomføringen av nasjonale prøver. 

    Ansvaret kan delegeres til andre ansatte. Det kan også hende kommunen må bistå med noen av punktene.

    IP-adresser og tekniske krav ved prøver (Bruken av nettbrett er også omtalt)

  • Brukerveiledning

    Brukerveiledningen til PAS/PGS nasjonale prøver 

    Brukerstøtte PAS/PGS

    Hvis det oppstår spørsmål eller problemer i PAS eller PGS som ikke kan løses ved å lese brukerveiledningen, skal skolene be om hjelp fra sin skoleeier som ved behov kontakter Fylkesmannen.

    For brukerstøtte på skoleadministrative systemer, ta kontakt med leverandøren av systemet.

    Spørsmål om gjennomføring

    Spørsmål om gjennomføringen av nasjonale prøver skal rettes tjenestevei. Det vil si at skolelederen skal ta kontakt med sin skoleeier, og skoleeieren skal rette spørsmål til utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i sitt fylke.

  • Elever som blir syke under prøvegjennomføring

    Hvis en elev blir syk under nasjonale prøver og ikke klarer å gjennomføre, lukk nettleseren ved å trykke på krysset øverst i høyre hjørne. Elevens svar blir da lagret i systemet i inntil seks dager. Når eleven er tilbake, kan han eller hun logge seg inn med samme brukernavn og passord og et nytt dagspassord og fullføre prøven. 

    Elever som er syke på prøvedagen

    Elever som er syke på prøvedagen eller blir syke under nasjonale prøver, skal gjennomføre prøven når de er tilbake på skolen.

    Registrere fritak og fravær i PAS

  • Læreren vurderer og registrerer

    Leseprøven gjennomføres på papir. Det er lærerens oppgave å vurdere prøvene og registrere resultatene i PAS. 

    Vurderingsveiledning i PAS

    På slutten av prøvedagen publiserer vi en vurderingsveiledning i PAS. På de åpne oppgavene må lærer bruke vurderingsveiledningen for å avgjøre om eleven har gitt et svar som kan få poeng eller ikke. På flervalgsoppgavene taster lærer inn svarene i PAS. Poengene beregnes automatisk.

    For at vurderingen skal bli rettferdig for elevene, må lærer følge vurderingsveiledningen som kommer på slutten av prøvedagen. 

    Logg inn i PAS

    Registrering av resultater i brukerveiledningen for PAS

Følge opp

  • Analyserapport i PAS

    Når prøveperioden er avsluttet, er skolens resultater tilgjengelig i analyserapporten i PAS. Elevenes besvarelser på de elektroniske prøvene er tilgjengelige i elevmonitor i PGS - nasjonale prøver. 

    Analyserapporten viser resultatene for skolen din, elevgruppene som har gjennomført prøven, og hver enkelt elev. Du kan sammenligne resultatene med nasjonalt nivå, og se andel elever i prosent på hvert mestringsnivå. Resultatene for eleven viser hvor på mestringsnivået resultatet er, hvilke oppgaver som hører til hvert mestringsnivå og hvilke oppgaver eleven mestrer.

    Demoversjon av analyserapporten 

    Publisering i Skoleporten

    I november og desember blir alle resultatene på nasjonalt nivå, fylkesnivå, kommunenivå og på skolenivå offentliggjort i Skoleporten

    Det er mulig for skolene å starte arbeidet med å planlegge oppfølgingen av nasjonale prøver så snart de foreløpige resultatene kommer i PAS, men resultatene kan måtte justeres når de endelige tallene offentliggjøres.

    Ny skala og måling av utvikling over tid

    Fra 2014 ble resultatene publisert på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og standardavvik på 10. Med den nye skalaen får læreren, skolen og kommunen mer presis informasjon om elevenes ferdigheter enn tidligere. Resultatene blir i tillegg publisert som andel elever på hvert mestringsnivå.

    Fra og med 2014 er grensene for hvert av nivåene faste for prøvene i engelsk og regning. Dette er mulig fordi resultatene hvert år blir satt på samme skala. Resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk kan fra i år derfor brukes som grunnlag for å måle utvikling over tid. Det innebærer at vi på sikt kan se om resultatene blir bedre. Til nå har skoler og skoleeiere bare kunnet sammenligne egne resultater med andres fra samme år. Foreløpig er det bare mulig å sammenligne resultatene fra i år med de fra i fjor. Først etter noen år er det mulig å se eventuelle trender.

    Hvordan setter vi resultater fra ulike prøver og år på samme skala?

    Elevenes poengsummer kan ikke sammenliknes direkte mellom ulike prøver. Det vil alltid være forskjeller i vanskegrad på prøvene, siden oppgavene er forskjellige. Vi trenger derfor en felles skala som beskriver samme ferdighet hos eleven med samme tall, selv om resultatene er fra ulike prøver og år.

    For å få til dette lenker vi prøvene sammen ved hjelp av såkalte ankeroppgaver. Det vil si at vi etablerer en sammenheng mellom to prøver som i utgangspunktet er forskjellige. Til dette arbeidet bruker vi en IRT-modell. IRT (Item Response Theory) er den mest brukte metoden for å utvikle skalaer for tester og til å beskrive elevers ferdigheter på ulike nivåer. Deretter regnes elevenes resultater om til skalapoeng. Da vet vi at samme poengsum (antall skalapoeng) beskriver samme ferdighet, uavhengig av hvilken prøve eleven tok. IRT-analysen gir oss også bedre informasjon om elevenes resultater, noe som gjør at vi kan forbedre verktøyene for oppfølging. 

  • Vurdering, oppfølging og videre læring

    Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og deler av faget engelsk. Dette formålet blir bestemmende for hvordan du planlegger og følger opp arbeidet med prøvene.  Måten du vurderer elevene og gir tilbakemeldinger og veiledning underveis får betydning for elevenes læring. I forskrift til opplæringsloven trekkes fire prinsipper frem for at vurdering skal bidra til elevers læring og utvikling:

    • Elevene forstår hva som er forventet av dem.
    • Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet.
    • Elevene får råd om hvordan de kan forberede seg.
    • Elevene er involvert i eget læringsarbeid og vurdering.

    Disse prinsipper er viktig å tenke over når du skal planlegge gjennomføring av prøvene og når du skal bruke resultatene i oppfølgingen av elevene og i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring.

    Avklaring av forventninger

    Prøveresultatene er en viktig kilde til informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og i faget engelsk. Resultatene skal ikke brukes til å sette karakterer, men gi et grunnlag for å vurdere elevenes ståsted innenfor de områder som måles i prøvene. Denne informasjonen er nødvendig når lærere skal planlegge og justere opplæringen og når de skal veilede og støtte elevene underveis i læringsprosessen. I all vurdering som gjøres underveis i opplæringen, er det viktig at elevene kan føle seg trygge på at hensikten med den vurderingen de får underveis er å hjelpe dem til forbedre seg.  Det skal være rom for å prøve og feile, og det skal oppleves som trygt å fortelle hva man trenger støtte til og hva man trenger å lære bedre. 

    Media bruker ofte resultatene fra nasjonale prøver til å sammenligne skoler, selv om dette ikke er hensikten med prøvene. Derfor er det spesielt viktig at lærer formidler til elever og foresatte hva som er hensikten med prøven og hva den måler. Fortell elevene at prøveresultatene skal være en hjelp for lærere til å tilpasse opplæringen.

    Tilbakemeldinger, veiledning og støtte

    Mange elever mister motivasjonen hvis de får tilbakemeldinger om hva de ikke kan og hva de ikke får til. Når resultatene på prøvene foreligger, er det derfor viktig at elevene får vite hva de mestrer og at de få råd og veiledning om hva de kan gjøre for å videreutvikle sine ferdigheter. Tilbakemeldinger underveis i læringsprosessen er viktig for elevenes motivasjon og læring. Informasjonen du får ved å bruke analyserapporten i PAS, kan gi deg nyttig informasjon om hvilke oppgaver elevene dine mestrer og hvilke områder de trenger å arbeide mer med. Fordi resultatene kun gir et begrenset bilde av elevenes ferdigheter og kompetanse, er det viktig at du ser dem i sammenheng med det du ellers vet om elevene dine. Foreldre bør også få tilbakemeldinger slik at de får mulighet til å delta i oppfølgingen.

    Involvering og elevmedvirkning

    Resultatene er nyttig for elevene først når de blir involvert i oppfølgingsarbeidet. Involvering forutsetter at eleven forstår hva prøven måler, hva som er hensikten med prøven og at de får god nok veiledning og støtte etter gjennomføringen. Når elever involveres i vurderingsarbeidet blir de mer klar over hva som skal læres og hvordan de lærer. Samtidig kan de ved hjelp av egenvurdering få et bilde av hvor de står i forhold til målene de skal nå.

    Det å stille elevene spørsmål om hva de tror de har fått til, og hva de bør øve mer på, kan bidra til at de reflekterer over egen mestring. Analyserapporten i PAS kan være et godt utgangspunkt for slike samtaler med enkeltelever og klassen som helhet. Etter at resultatene er gjennomgått, kan det være nyttig å la elevene være med på å reflektere over svarene sine med medelever, og planlegge hva de kan gjøre for å forbedre seg. Elevene må bli bevisste på hvordan og hvorfor de lærer ved å stille spørsmålet hvordan vet jeg at jeg er god.

    Elevenes egenvurderinger kan gi deg viktig informasjon om hva de synes er vanskelig, og hva de må arbeide mer med. Egenvurdering bidrar også til at elevene får et mer bevisst forhold til egne ferdigheter og egen kompetanse. Slik at de forstår hva de skal lære og hva som er forventet.

    Praktiske tips og råd etter gjennomføring

    Lag utskrifter av analyserapportene til elevgruppen din og til dine enkeltelever. Se etter styrker og svakheter hos elevgruppen og hos de enkelte elevene.

    Tenk over hvordan du kan bruke denne informasjonen til å

    • tilpasse egen undervisning
    • gi tilbakemeldinger til elevene 
    • hjelpe elevene med å forbedre seg 
    • bekrefte eller avkrefte andre funn  
    • involvere elevene i resultatene
    • følge opp de ulike elevene med ulikt behov
    Arbeid med resultatene som en del av vurdering for læring

    Når resultater fra prøver brukes som grunnlag for å hjelpe elevene videre, kan vi si at det er en del av det vi kaller for vurdering for læring. På udir.no/vfl kan du finne eksempler og nyttige filmer som du kan bruke i vurderingsarbeidet. 

  • Vi publiserer egne lærerveiledninger i hvordan man følger opp resultatene i lesing, regning og engelsk. Veiledningene vil inneholde praksiseksempler og forslag til hvordan man kan følge opp elever på ulike mestringsnivå. 

    Lærerveiledningene publiseres i PAS ved gjennomføring.

  • Ta hensyn til lokale forhold

    Når skolen analyserer prøveresultatene, er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, blant annet lokalt læreplanarbeid, satsingsområder eller kjennetegn ved det enkelte årskullet eller den enkelte elevgruppen.

    Spesielt ved små skoler og i små kommuner kan noen få elever som presterer veldig svakt eller veldig sterkt, gi store utslag på resultatene.

    Spørsmål til diskusjon i kollegiet 
    • Hvordan skal jeg informere elevene om hensikten med prøven?
    • Hvordan skal jeg bruke resultatene for å kunne gi tilbakemeldinger som fremmer videre læring?
    • Hvordan kan elevene være med og vurdere sitt eget arbeid? 
    • Ser vi noen tendenser i resultatene for vår skole?
    • Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver?
    • Indikerer resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for mer kartlegging?
    • Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med?
    • Har vi en felles tilnærming til de grunnleggende ferdighetene?
    • Har vi satt av fellestid til å samarbeide på tvers av fag om de grunnleggende ferdighetene? 
     

     

  • Utviklingsarbeid og prioriteringer

    Som skoleier kan du bruke informasjonen fra prøvene til å gjøre prioriteringer og starte nødvendig utviklingsarbeid for skoler i din kommune. Du får også informasjon om enkeltskoler som kan trenge ekstra hjelp. 

    Analyser resultatene i samarbeid med skolene

    Analysene av en kommunes resultater må gjøres i samarbeid med skolene, for det er de som kjenner til detaljene i resultatene.

    Prøveresultatene må alltid sees i sammenheng med annen informasjon om kommunen, skolen og elevgrunnlaget.

     
  • Rett til innsyn i resultater

    Offentleglova krever at Utdanningsdirektoratet gir ut resultater på skolenivå ved forespørsel, så lenge man sørger for at enkeltelevers resultater ikke kan identifiseres, direkte eller indirekte. Derfor kan skoleresultater bli presentert på Skoleporten og i media. Skoler og kommuner kan også selv velge å offentliggjøre skoleresultatene, men må da sørge for at enkeltelevers resultater ikke kan identifiseres, verken direkte eller indirekte. 

    Skoleeiers rett til innsyn

    Den enkelte skoleeier har innsynsrett i alle resultater fra nasjonale prøver for egne skoler, også resultater som er unntatt offentlighet. Med skoleeier mener vi kommunale organ eller folkevalgte i kommunen som har relevant tilknytning til skoleverket. Det er dessuten et krav at skoleeier må ha behov for tilgang til resultatene. Eventuell innsynsrett må også kunne forankres i formålet med nasjonale prøver.

    Skolens rett til innsyn

    Skoleledere og lærere kan hente ut rapporter fra PAS, både på elev-, gruppe- og skolenivå.

    Samarbeidsutvalget/driftsstyret ved grunnskoler har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Utdanningsdirektoratet vurderer det slik at resultater fra nasjonale prøver er en sak som gjelder skolen, og utvalget må kunne ha innsynsrett i resultater som er unntatt offentlighet. Elevrepresentantene skal imidlertid ikke være tilstede når resultatene (som er omfattet av taushetsplikten) blir framlagt for samarbeidsutvalget. Foreldrerådet/FAU kan ikke få se resultater som er unntatt offentlighet.

    Private skolers rett til innsyn

    Her betraktes styret som skoleeier. Daglig leder og lærere har adgang til resultater som er unntatt offentlighet. De private skolene har ikke et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet/FAU på private skoler kan ikke få se resultater som er unntatt offentlighet.

    Arkivering av resultatene

    Elevresultatene blir lagret i PAS i tolv måneder etter gjennomføringen. Dersom skolen har behov for resultatene i mer enn ett år etter prøvegjennomføringen, må skolen selv arkivere disse. Skolene kan selv bestemme om elevenes besvarelser skal arkiveres, sendes med elevene hjem eller makuleres etter at det pedagogiske arbeidet med prøven er avsluttet.

    Skolene kan ikke publisere oppgaver, tekster eller illustrasjoner fra prøvene fordi prøvene inneholder rettighetsbeskyttet materiell.