Spørsmål og svar

Ingen resultater skal registreres i Utdanningsdirektoratets sentrale prøveadministrasjonssystem (PAS) eller rapporteres til Utdanningsdirektoratet. Resultatene skal brukes av skolen og lærerne til å få oversikt over elever som trenger ekstra oppfølging. Tolkning av resultater og konkrete forslag til oppfølging i klasserommet er beskrevet i veiledningsmateriellet. Skoleeiere som på eget initiativ pålegger egne skoler å registrere elevresultater i lokale rapporteringssystem, er selv ansvarlig for å bruke resultatene på en måte som fremmer det lokale utviklings- og oppfølgingsarbeidet.

Hvis en elev er syk på prøvegjennomføringsdagen, skal skolene legge til rette for at eleven kan gjøre prøven når han eller hun er tilbake.

Veiledningsmateriellet er passordbeskyttet fordi det vises til oppgavene og svarene. 

Brukernavn og passord er oppgitt i følgebrevet til rektor, og blir sendt til skolenes e-postmottak.

Til veiledningsmateriell

Hovedregelen er at kartleggingsprøver er obligatorisk for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset. Det kan gis fritak for:

• Elever som har spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova og elever  som får særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter og det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven.

Selv om en elev kan ha rett til fritak fra en kartleggingsprøve, vil det i de aller fleste tilfeller være slik at elev og lærer vil ha nytte av en slik kartlegging nettopp fordi den skal brukes som grunnlag for eventuelle pedagogiske tiltak. 

Se mer om hensikten med kartleggingsprøver.

Har du fått for få prøver eller prøver med feil målform kan du etterbestille prøver på
e-post: prover@lundeby.no.

Elever med samisk som førstespråk skal ta kartleggingsprøvene i tallforståelse og regneferdighet 2. trinn og prøvene i leseferdighet 1., 2. og 3. trinn på samisk. Skoler med samiske elever vil få tilsendt kartleggingsprøver på samisk etter de tall som er rapportert i GSI.

Nei, den samme kartleggingsprøven brukes over flere år. Dersom elevene øver på prøven, vil ikke prøven være egnet for å fange opp de svakeste elevene, slik intensjonen med kartleggingsprøver er.

Ja, kartleggingsprøvene og veiledningsmateriellet brukes over flere år. Kartleggingsprøvene egner seg derfor ikke til sammenligning over tid, fordi de samme oppgavene brukes over flere år og er kjent av lærerne.

Kartleggingsprøver tilrettelagt for tegnspråksbrukere kan bestilles fra Møller kompetansesenter:
E-post: moller@statped.no, telefon: 72 59 65 00, faks: 72 59 65 01

Kartleggingsprøver tilrettelagt for punktskriftbrukere kan bestilles fra Tambartun kompetansesenter:
E-post: tambartun@statped.no, telefon: 72 87 93 00, faks: 72 87 06 65

Den frivillige prøven i tallforståelse og regneferdighet for 1. og 3. trinn bestilles ved å sende en e-post til: prover@lundeby.no. Prøven kan bestilles mellom 20. februar og 13. april. E-posten må inneholde følgende:

• Navn på kontaktperson
• Navn på skole
• Postadresse
• Antall elever
• Målform på prøveheftene

Se for øvrig retningslinjer for gjennomføring.

 

Kartleggingsprøven i leseferdighet for 1. trinn har både små bokstaver (minuskler) og store bokstaver (versaler) i samme hefte.

Utdanningsdirektoratet har ikke lagt opp til særskilte retningslinjer når det gjelder behov for tilrettelegging. Eleven skal ha samme tilrettelegging ved kartleggingsprøver som ved andre prøver eller eksamener, det vil for eksempel si at prøvene er tilrettelagt for tegnspråks- og punktskriftsbrukere.

Kartleggingsprøven i leseferdighet for 1. trinn har både små bokstaver (minuskler) og store bokstaver (versaler) i samme hefte.

Ja, kartleggingsprøvene og veiledningsmateriellet brukes over flere år. Kartleggingsprøvene egner seg derfor ikke til sammenligning over tid, fordi de samme oppgavene brukes over flere år og er kjent av lærerne.

Nei, den samme kartleggingsprøven brukes over flere år. Dersom elevene øver på prøven, vil ikke prøven være egnet for å fange opp de svakeste elevene, slik intensjonen med kartleggingsprøver er.

Hovedregelen er at kartleggingsprøver er obligatorisk for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset. Det kan gis fritak for:

Elever som har spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova og elever som får særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter og det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven.

Selv om en elev kan ha rett til fritak fra en kartleggingsprøve, vil det i de aller fleste tilfeller være slik at elev og lærer vil ha nytte av en slik kartlegging nettopp fordi den skal brukes som grunnlag for eventuelle pedagogiske tiltak. 

Se mer om hensikten med kartleggingsprøver under Kartleggingsprover for grunnskolen

Bekymringsgrensen beregnes på bakgrunn av de ca. 20 prosent svakeste elevresultatene på prøven. Dette er basert på prestasjonene til elever fra et representativt utvalg skoler gjort etter førstegangs gjennomføring av prøven. Denne grensen må ikke tolkes absolutt. Det kan bli nødvendig med nærmere oppfølging av elever som presterer både over og under bekymringsgrensen. I noen tilfeller kan elever som presterer like over bekymringsgrensen trenge ekstra oppfølging i en periode. På samme måte kan det vise seg at elever som presterer under bekymringsgrensen ikke behøver videre oppfølging. Prøveresultatene må altså suppleres med det lærerne vet om elevene fra før og hva elevene har fått opplæring i.

Bekymringsgrensen finner du på siden for hver prøve og i retningslinjer for gjennomføring.

Ingen resultater skal registreres i Utdanningsdirektoratets sentrale prøveadministrasjonssystem (PAS) eller rapporteres til Utdanningsdirektoratet. Resultatene skal brukes av skolen og lærerne til å få oversikt over elever som trenger ekstra oppfølging. Tolkning av resultater og konkrete forslag til oppfølging i klasserommet er beskrevet i veiledningsmateriellet. Skoleeiere som på eget initiativ pålegger egne skoler å registrere elevresultater i lokale rapporteringssystem, er selv ansvarlig for å bruke resultatene på en måte som fremmer det lokale utviklings- og forbedringsarbeidet.