Endringer i regelverket om vurdering

Hovedinnhold

Her finner du en oversikt over endringene i vurderingsforskriften. De fleste endringene gjelder fra dette skoleåret. Fraværsgrense i videregående opplæring blir innført fra skoleåret 2016-2017.

  • Artikkel
  • Publisert: 19.06.2015
  • Sist endret: 08.04.2016

Les mer

Kunnskapsdepartementet fastsatte 18. juni 2015 en rekke endringer om vurdering i forskrift til opplæringsloven og forskrift til friskoleloven. Fra 1. august 2015 gjelder derfor noen nye regler for vurdering.

Noen av endringene er justeringer som skal gjøre regelverket enklere å forstå, mens andre er faktiske endringer. Forskriftsteksten baserer seg i stor grad på forslagene og merknadene som var på høring våren 2015.

Mens de aller fleste endringene trer i kraft fra 1. august 2015, blir fraværsgrensen i videregående skole først innført 1. august 2016. Vi har publisert et rundskriv om fraværsgrensen. 

Her skriver vi om de viktigste endringene, og viser til andre små endringer i regelverket. Alle endringene i forskriftsteksten ligger på Lovdata.

Endringene og merknadene gjelder tilsvarende bestemmelser i opplæringsloven kapittel 4 om voksne og i forskrift til friskoleloven kapittel 3 så langt de passer.

2. Hva er de viktigste endringene?

Her får du en oversikt over de viktigste endringene som trer i kraft 1. august 2015, og en veiledning om hvordan de nye reglene skal forstås.

De viktigste endringene fra skoleåret 2015-2016

  • En ny bestemmelse beskriver sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer (ny § 3-16).
  • Kravet om at det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt, er fjernet (tidligere § 3-16).
  • En ny bestemmelse om sammenhengen mellom sluttvurdering og elevstatus, som sier at elever på ungdomstrinnet som tar fag i videregående, og elever som tar omvalg, kan ta fag på nytt uten å måtte melde seg opp som privatister. På vitnemålet skal den siste karakteren føres hvis den er 2 eller bedre (ny § 3-17a og endring av § 3-46).
  • Tidspunktet for når standpunktkarakter i fag med lokalt gitt eksamen må være satt, er endret (endring av § 3-18).
  • En ny bestemmelse fastsetter tidspunktet for eksamen og konsekvenser av å komme for sent til eksamen (ny § 3-28 a).
  • Presisering av hvem som kan skrive ut vitnemål, og av at det er den skolen eller fylkeskommunen som kan skrive ut vitnemål, som kan frita elever fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål (endring av § 3-22 og endring av § 3-42)
  • Setningen om at læreren og instruktøren skal legge til rette for at han eller hun får et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen, strykes (endring av § 3-3).

2.1. Ny bestemmelse om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter

Det har kommet en ny bestemmelse i § 3-16.

Hensikten med bestemmelsen er å tydeliggjøre sammenhengen mellom underveisvurderingen og standpunktkarakteren, og motivere elevene til jevn innsats gjennom skoleåret. Den nye bestemmelsen gjør det klart at den kompetansen eleven viser i løpet av opplæringen, er en del av grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren i fag skal fastsettes.

Elevene skal ha mulighet til å prøve og feile underveis, men det kan også gjennomføres avsluttende vurderinger i løpet av skoleåret som har betydning for standpunktkarakteren. Derfor er det viktig at eleven tidlig i opplæringen får vite hva som vil inngå i grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren settes. 

Prinsippet om at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin fram til standpunktkarakteren fastsettes, har vært kilde til mange spørsmål og misforståelser. Enkelte elever har brukt dette som argument for å få nye sjanser, selv om de ikke har deltatt aktivt eller har valgt å utebli fra deler av opplæringen. Det er også blitt oppfattet som at all informasjon om elevens kompetanse må samles inn mot slutten av opplæringen.

Den nye bestemmelsen skal derfor tydeliggjøre at eleven har et ansvar for å være tilstede, delta aktivt og underveis vise kompetanse som har betydning for standpunktkarakteren. Formuleringen inntil standpunktkarakteren fastsettes (som tidligere sto i § 3-18) er endret til gjennom opplæringstiden i faget.

Det har også tidligere vært mulig å vektlegge avsluttende vurderinger som er gjort i løpet av skoleåret, men regelverket har på dette punktet vært forstått og praktisert ulikt. Hvorvidt ny § 3-16 oppfattes som en realitetsendring eller ikke, vil derfor avhenge av hvordan regelverket har vært praktisert lokalt.

Selv om det har vært avsluttende vurderinger underveis i opplæringen, skal læreren gjøre en totalvurdering av elevens kompetanse ved fastsettelsen av standpunktkarakteren. Det betyr ikke at læreren må vurdere eleven i alle kompetansemålene rett før standpunktkarakteren fastsettes, men at læreren skal bruke sitt faglige skjønn til å gjøre en samlet vurdering av elevens kompetanse ut fra kompetansemålene i læreplanen for faget. Læreren kan derfor ikke legge sammen karakterer fra underveisvurderingen og gi en standpunktkarakter som er et matematisk gjennomsnitt av disse karakterene.

2.2 Ikke lenger krav om å dokumentere at underveisvurdering er gitt

Kravet om at det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt, er fjernet. Kravet lå tidligere i § 3-16 annet ledd.

Bakgrunnen for opphevelsen er at bestemmelsen ikke var nødvendig, og at den skapte ekstra byråkrati for skolene. Bestemmelsen hadde kun en kontrollfunksjon, som innebar at det var tilstrekkelig å krysse av for at underveisvurdering var gitt. Mange oppfattet imidlertid dette som et krav om en skriftlig utredning av elevenes måloppnåelse.

Selv om det tidligere kravet i § 3-16 annet ledd er opphevet, må skolene fremdeles ha et forsvarlig system og kunne dokumentere vurderingsarbeidet. I en klage på standpunktkarakter er kravet til dokumentasjon annerledes enn det som sto i tidligere § 3-16. I en klagesak skal faglæreren gi en uttalelse om hvordan karakteren er fastsatt, og rektor skal gi en uttalelse om skolens saksbehandling.

Det ligger innenfor skoleeiers styringsrett å kreve mer skriftlig dokumentasjon av underveisvurdering enn det som følger av forskriften. I vurderingen av hvor mye av underveisvurderingen som skal gjøres skriftlig, bør lærernes tidsbruk og elevenes læring være viktige hensyn.

Kravet om dokumentering av fravær hvert halvår, som sto i § 3-16 første ledd, er flyttet til § 3-39 femte ledd.

2.3. Ny bestemmelse om elevstatus, omvalg og forsering

Det har kommet en ny bestemmelse i § 3-17a som skal tydeliggjøre forholdet mellom sluttvurdering og elevstatus i et fag.

Hovedregelen er at en sluttvurdering skal følge en elev fram til kompetansebevis og vitnemål. Dette står i første setning i den nye bestemmelsen. En elev som har bestått et fag (fått karakteren 2 eller bedre), og fått sluttvurdering i faget, kan ikke bli elev i faget på nytt. Dersom eleven vil forbedre karakteren sin, må han eller hun ta privatisteksamen. Tidligere standpunkt- og eksamenskarakterer faller bort, og det er bare karakteren fra privatisteksamen som skal føres, jf. § 3- 46 sjette ledd. Dersom en person kun har sluttvurdering som privatist i et fag, kan han eller hun bli tatt inn som elev i faget senere.

Ved inntak kan fylkeskommunen ta inn elever som har fått karakteren 1 eller IV i et fag, dersom de har ledig kapasitet. Reglene for dette står i forskrift til opplæringsloven §§ 6-27 og 6-39.

Det er to unntak fra hovedregelen - for elever som forserer, og for elever som tar omvalg.

  1. Elever som forserer (tar fag på videregående nivå mens de går på ungdomstrinnet), har rett til å ta faget på nytt som elev i videregående opplæring. Dersom eleven ikke ønsker å ta faget på nytt som elev, kan han eller hun søke om å få faget godkjent. Reglene for godkjenning av tidligere bestått opplæring er i § 1-16. Når eleven senere starter i videregående opplæring, vil han eller hun få status som heltidselev, uansett om eleven har fått godkjent ett eller flere fag fra det utdanningsprogrammet eleven er tatt inn på.

  2. Elever som har tatt omvalg (bytter til et nytt utdanningsprogram eller programområde), har rett til å ta fellesfag på nytt som elev. Dersom eleven ikke ønsker å ta faget på nytt som elev, kan han eller hun beholde tidligere sluttvurdering og få faget godkjent. Reglene for godkjenning av tidligere bestått opplæring er i § 1-16.

Dersom eleven ønsker å ta faget på nytt som elev, skal eleven følge ordinær opplæring i faget. Eleven må derfor før skoleåret begynner, bestemme om han eller hun ønsker å ta faget på nytt som elev.

Elever som tar faget på nytt som elev, får den siste karakteren på vitnemålet så lenge den er 2 eller bedre (altså bestått). Dette kommer fram av en ny setning i § 3-46. Det betyr at dersom den siste karakteren er 1 eller IV, skal skolen føre den første karakteren på vitnemålet eller kompetansebeviset. I alle andre tilfeller er det den siste karakteren som føres.

2.4 Tidspunktet for når standpunktkarakter må være satt

Reglene for når standpunktkarakter må være satt ved lokalt gitt eksamen i § 3-18 er endret. Nå er det bare standpunktkarakterer i fag som elever på trinnet trekkes ut i, som må settes før skolen gjennomfører den første lokalt gitte eksamen på trinnet. I fag der ingen elever på trinnet trekkes ut, kan standpunktkarakterer settes senere. Hensikten er å gi større lokal frihet, at eksamensresultatet i faget ikke skal påvirke standpunktkarakteren, og å holde lenger på elevens motivasjon til økt innsats i flere fag.

2.5 Eksamenstidspunkt og konsekvenser av å komme for sent til eksamen

Vi har lagt til en ny bestemmelse om tidspunkt for gjennomføring av sentralt gitt eksamen, § 3-28a. Eksamen skal starte klokka 09.00 norsk tid, og avsluttes etter fem timer om ikke annet er oppgitt.

Elever og privatister som kommer for sent, men før kl. 10, får ta eksamen. De skal uansett ikke få ta igjen tapt tid.

Kommer det noen etter kl. 10, får de ikke ta eksamen.

Som hovedregel får ingen forlate eksamenslokalet før kl. 10. Skolen må vurdere hvert enkelt unntak. Særlig to hensyn er viktige i en slik vurdering. Det er hensynet til eleven eller privatistens helse, og hensynet til en sikker eksamensgjennomføring. Regelen betyr ikke at de som tar eksamen ikke kan gå på toalettet, også før kl. 10.

2.6 Ansvar for å skrive ut vitnemål og fatte vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål

Vi har presisert at det er den skolen eller fylkeskommunen som har ansvar for å skrive ut vitnemålet i videregående opplæring etter § 3-42, som også skal fatte vedtaket om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål . Dette er gjort i § 3-22.

Vi har også presisert hvem som skal skrive ut vitnemål til privatister som ikke tidligere har fått vitnemål i § 3-42. Den fylkeskommunen som sist ga personen videregående opplæring som førte fram til en standpunktkarakter, skal også skrive ut vitnemålet. Andre fylkeskommuner kan ikke utstede vitnemål. Fylkeskommunen kan delegere denne oppgaven til en skole.

Dersom en person kun har vært privatist, og ikke har mottatt en eneste standpunktkarakter som elev i videregående opplæring, er det den fylkeskommunen han eller hun er bosatt i, som har ansvar for å skrive ut vitnemål.

Dette gjelder også for privatister som sist fikk standpunktkarakter ved en skole godkjent etter friskoleloven, men som ikke fullførte opplæringen der, og som heller ikke har fullført opplæringen ved en annen skole.

I tillegg er det noen små språklige endringer i § 3-42.

2.7 Opphevelse av setningen om at læreren og instruktøren skal legge til rette for å få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag

Det har stått at læreren og instruktøren skal legge til rette for at han eller hun får tilstrekkelig grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten, slik at den retten de har til vurdering, blir oppfylt i § 3-3. Denne setningen oppheves.

Regelen har blitt oppfattet som uklar og har ført til at noen lærere har strukket seg så langt at alle elever som mangler vurderingsgrunnlag, blir tilbudt ekstra muligheter til å bli vurdert uavhengig av fraværsgrunn. Dette er ikke i tråd med intensjonen i regelverket. Hensikten med å fjerne setningen er å tydeliggjøre den plikten elevene, lærlingen og lærekandidaten har til å delta aktivt i opplæringen.

Dette innebærer ikke at læreren ikke har ansvar for å skaffe vurderingsgrunnlag. Det kommer klart fram at eleven har rett til vurdering, at han eller hun skal gjøres kjent med grunnlaget for vurdering, og at skoleeier har ansvar for at retten til vurdering oppfylles av § 3-1. At det er læreren som skal foreta selve vurderingen av eleven, kommer fram av § 3-3 tredje ledd første punktum.

3. Andre endringer

Det er også gjort andre små endringer i regelverket. Dette er både språklige og strukturelle endringer. Blant annet har vi fjernet unødvendige henvisninger til andre deler av regelverket. Her er en oversikt over endringene i de ulike paragrafene på Lovdata.no.

Generelle regler

  • § 3-2 om formålet med vurdering, oppheves andre og tredje ledd fordi formålet med underveis- og sluttvurdering gjentas i §§ 3-11 og 3-17. Første setning i femte ledd oppheves fordi den er overflødig, mens femte ledd andre setning omformuleres og tas inn i ny § 3-16.
  • § 3-3 om grunnlaget for vurdering er uttrykket «dei samla» tatt ut fordi setningen gjelder både underveisvurdering og sluttvurdering. Grunnlaget for standpunktkarakterer i fag skal fremdeles baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser den kompetansen eleven har i faget ut fra kompetansemålene i faget. I tillegg har vi ryddet i språket. Se også punkt 2.7.
  • Siste del av første setning i § 3-7 om varsling er fjernet. Dette kommer av at regelen om varsling også skal gjelde for fraværsgrenser. Mer informasjon kommer.
  • Det er lagt til «vidaregåande opplæring» i § 3-10 om privatister, for å presisere at privatistordningen bare gjelder videregående opplæring og ikke for grunnskolen. Siste ledd oppheves fordi det da blir overflødig.

Underveisvurdering

  • Små presiseringer er gjort i § 3-11 om underveisvurdering. Det er blant annet presisert hva som gjelder kun for fag, og hva som også gjelder for orden og oppførsel. Henvisning til opphevd ledd i § 3-2 er fjernet.
  • Formålet med egenvurdering, som er refleksjon og bevissthet om egen læring, er lagt til i § 3-12, og henvisningen til §§ 2-3 og 3-4 i opplæringsloven er tatt ut.
  • § 3-13 om halvårsvurdering i fag har vi ryddet i språket, presisert at halvårsvurdering uten karakter kan være skriftlig og/eller muntlig og flyttet inn at halvårsvurdering med karakter skal gis skriftlig fra tidligere § 3-16.
  • § 3-15 om halvårsvurdering i orden og oppførsel har vi ryddet i språket og satt inn at halvårsvurdering med karakter skal gis skriftlig.

Sluttvurdering

Fritak

Eksamen

  • § 3-30a gjaldt kun muntlig eksamen høsten 2013, og er derfor opphevet.
  • § 3-35 om utsatt eksamen lister vi ikke lenger opp de ulike typer eksamener. Både dokumentert fravær ved ordinær, særskilt og ny eksamen er omfattet av bestemmelsen. Selv om det ikke tidligere har stått i bestemmelsen, vil også de som har dokumentert fravær ved utsatt eksamen og går opp til første etterfølgende eksamen, ha rett til utsatt eksamen. Vi har også flyttet og omformulert vilkårene for at fravær regnes som dokumentert.
  • § 3-37 om annullering av eksamen er det kun små språklige endringer.

Dokumentasjon

  • § 3-43 om førstegangsvitnemål er det gjort språklige endringer for å presisere at «normal tid» kan bli utvidet til fem år både dersom eleven har fått innvilget søknad om ekstra opplæringstid eller omvalg, og dersom det dokumenteres skriftlig at eleven har vært fraværende i en lengre periode pga. en av grunnene nevnt i paragrafen.