Eksamen 2009 og 2010 - erfaringer og vurderinger

Våren 2009 ble det for første gang gjennomført eksamen etter Kunnskapsløftet i grunnskolen og på alle trinn i videregående opplæring. Videre ble det gjennomført eksamen i alle fag for privatister etter Reform 94. Logistikkmessig ble eksamen avviklet uten problemer fra direktoratets side. Trykking, pakking og forsendelse av eksamensoppgaver og besvarelser forløp som normalt. I grunnskolen var det 60 430 elever som avla eksamen, fordelt på norsk, samisk, engelsk og matematikk. I grunnopplæringen for voksne var det 1027 kandidater som avla eksamen i norsk, matematikk og engelsk. I videregående opplæring ble det avlagt 157 355 eksamener. Det var påmeldte kandidater i totalt 485 ulike eksamenskoder av ca 1200 mulige. Det var laget eksamensoppgaver til alle koder.

Prøveadministrasjonssystemet (PAS), prøvegjennomføringssystemet (PGS) og IKT-basert eksamen

Alle fylkesmenn, skoleeiere og skoler er tilknyttet PAS. Via dette systemet blir alle kandidater påmeldt til eksamen. Fylkesmennene oppnevner sensorene, i alt 2837 våren 2009, og sensorene registrerer eksamenskarakterene i PAS.

Eksamensoppgavene blir lastet opp i PAS og er tilgjengelig for skolene 24 timer før eksamen. Våren 2009 ble også alle eksamensoppgaver trykket og sendt ut til alle skoler for å avhjelpe logistikkmessige problemer på skolene, som for eksempel manglende tilgang på datamaskiner.

I 2009 ble det for første gang åpnet for at alle skoler kunne avlegge IKT-basert eksamen gjennom PGS. Det vil si at elevene logger seg på PGS med brukernavn og passord, laster ned eksamensoppgaven og leverer besvarelsen digitalt i PGS. Over 68 000 besvarelser ble levert på denne måten, det vil si om lag 30 prosent av totalt antall eksamensbesvarelser. Toppbelastning var fredag 22. mai under eksamen i norsk hovedmål i videregående skole, hvor det ble levert 19 027 IKT-baserte besvarelser. Systemet fungerte svært godt og tilbakemeldingen både fra elever, skoler og sensorer er overveiende positive. For sensorene er dette spesielt tidsbesparende fordi begge sensorer kan få tilgang til besvarelsene samtidig, slik at sensurarbeidet kan begynne tidligere enn før.

Direktoratet forventer at flere skoler vil gjennomføre IKT-basert eksamen i 2010. For ikke å skape unødig stress i eksamensgjennomføringen mener direktoratet at det vil være hensiktsmessig å trykke eksamensoppgaver i de største fagene til og med 2011. Det vil blant annet være nødvendig å trykke eksamensoppgaver i realfag inkludert matematikk. Per i dag er det ikke en tilfredsstillende løsning tilgjengelig i PAS for gjennomføring av del 1 av den todelte eksamen på grunn av begrensning i tilgang på hjelpemidler. IKT-basert eksamen i matematikk vil også bli svært krevende for elevene i del 2 av eksamen med hensyn til antall digitale verktøy som da må brukes og tidsbruken for disse.

Direktoratet mener det ikke bør settes et endelig tidspunkt for obligatorisk bruk av IKT-basert eksamen fordi det er en for stor risiko for at mange elever kan bli rammet av lokale tekniske utfordringer. Vi mener det uansett må kunne tillates å levere eksamensbesvarelser på papir fordi det alltid vil kunne oppstå tekniske utfordringer, men målet er at omfanget av papirbesvarelser skal reduseres betydelig. Direktoratet vil derfor innføre IKT-basert eksamen som normalordning for de aller fleste fag fra våren 2012.

Digitalt forberedelsesmateriell i grunnskolen

I grunnskolen og grunnopplæringen for voksne blir nå forberedelsesmateriellet til eksamen gjennomført digitalt. Det digitale forberedelsesmateriellet blir utarbeidet for å utnytte mulighetene ny webteknologi gir. Mens tidligere års løsninger har hatt tilfeller av ytelsesproblemer var dette problemfritt i år. På det meste var det over 80 000 sidevisninger av dette materiellet på en enkelt dag.

Etterbruk av det digitale forberedelsesmateriellet er mer utfordrende enn etterbruk av papirmateriell. Skolene har lang tradisjon for å bruke tidligere gitte eksamensoppgaver med forberedelsesmateriell i opplæringen og til å forberede elevene til eksamen. Tidligere kunne skolen bestille oppgaver og teksthefter (forberedelsesmateriell) fra bestillingstorget. Dette lar seg ikke gjøre med det digitale forberedelsesmateriellet. Å publisere disse åpent på Utdanningsdirektoratets hjemmesider vil være kostbart fordi det benyttes rettighetsbelagt materiale. Det er likevel viktig at skolene har mulighet til å benytte forberedelsesmateriellet i undervisningen og eksamensforberedelsene. Utdanningsdirektoratet vil derfor sammen med Kopinor arbeide for å finne en løsning som gjør det mulig å tilgjengeliggjøre dette materialet for bruk etter at eksamen er gjennomført, uten at det vil bli altfor kostbart.

Bruk av hjelpemidler til eksamen i Kunnskapsløftet

Til eksamen i Kunnskapsløftet er alle hjelpemidler tillatt på hele eller deler av eksamen. Utdanningsdirektoratet har lagt noen begrensinger i tilgangen til hjelpemidler under eksamen med utgangspunkt i forskrift til Opplæringslova § 3-31. For å sikre at det er elevens egen kompetanse som prøves er det ikke tillatt med internett eller andre hjelpemidler som tillater kommunikasjon. For norsk og fremmedspråk er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Ved eksamensgjennomføringen våren 2009 har det vært mindre diskusjon enn tidligere om tilgangen til alle hjelpemidler, jf. medieanalysen.

Vi ser av tilbakemeldingene fra sensorene at det er stor variasjon mellom elever og skoler i hvor godt de behersker kildebruk. Direktoratet vil derfor tydeliggjøre omtalen av bruk av kilder i vurderingsveiledningene til sentralt gitt skriftlig eksamen.

Utprøving av plagiatprogrammet Ephorus

Ved eksamensgjennomføringen våren 2009 ble det gjort et begrenset forsøk med plagiatkontroll som et verktøy for sensorer i noen utvalgte fag i videregående opplæring. Sensorene i forsøket ble bedt om å gi tilbakemelding om sine erfaringer. Dette forsøket ble gjort på en standardløsning uten direkte integrasjon mot PAS/PGS. Sensorenes tilbakemelding viser relativt stor, men noe varierende tilfredshet med dette verktøyet, og de fleste ønsker å ha plagiatkontroll som et supplement i sensurarbeidet. En stor del av sensorene er kjent med plagiatkontroll fra arbeid på egen skole. Sensorene har ulike erfaringer med verktøyet, og dette avspeiler seg i ulike ønsker for hvordan plagiatkontroll bør benyttes under sensuren.

Bakgrunnen for at Utdanningsdirektoratet ønsker å tilby plagiatkontroll er at kandidatene ved sentralt gitt skriftlig eksamen har tilgang til alle hjelpemidler unntatt Internett, kommunikasjon og oversettelsesprogrammer. Utdanningsdirektoratet understreker at plagiatkontroll skal være et verktøy til hjelp i de tilfeller sensor er i tvil om en besvarelse inneholder mye kopiert tekst. Det er ikke intensjonen at sensor skal sende alle besvarelser til plagiatkontroll.

Det er igangsatt et arbeid med integrasjon mellom Ephorus og PAS slik at sensorene har tilgang på bestilling av plagiatkontroll og lesing av rapport fra denne fra sitt registreringsbilde i PAS.

Sensorene vil få opplæring i hvordan dette skal benyttes gjennom blant annet sensorskolering og vurderingsveiledninger. Sistnevnte dokument rettes også mot elever og lærer som gjennom veiledningene for de ulike fag gjøres kjent med at plagiatkontroll benyttes til å kontrollere eksamensbesvarelser hvor man er i tvil om arbeidet er elevens eget.

Sensorskolering og vurderingsveiledninger

Et viktig element knyttet til gjennomføring av eksamen etter Kunnskapsløftet er skolering av sensorer. Våren 2009 ble det tilbudt skoleringer for alle sensorer som skulle sensurere besvarelser i eksamen i Kunnskapsløftet. En gjennomgang av årets sensorrapporter viser at dette er et tiltak som vurderes som positivt. Gjennomgående omtales dette som et viktig tiltak for å heve sensorenes vurderingskompetanse og å sikre elevene en mest mulig lik vurdering over hele landet.

Til alle eksamener i Kunnskapsløftet er det utarbeidet vurderingsveiledninger. Vurderingsveiledningene forutsettes kjent av elever og lærere før eksamen, og skal fungere som et vurderingsverktøy for sensorene. Hensikten er å etablere en felles forståelse hos lærere, elever og sensorer av hvordan sentralt gitt eksamen vurderes i de ulike fag, og av hvilken kompetanse som kreves for å oppnå de ulike karakterene på eksamen. I noen fag utarbeides det i tillegg oppgavespesifikke sensorveiledninger som publiseres på eksamensdagen.

Utdanningsdirektoratet vil arbeide med å videreutvikle og styrke innholdet i sensorskoleringen og vurderingsveiledningene før eksamensgjennomføringen våren 2010.

Evaluering av ny todelt eksamensmodell i matematikk og realfag

I Kunnskapsløftet har eksamen i matematikk og realfag en modell for hjelpemiddelbruk hvor del 1 gjennomføres uten hjelpemidler, jf. tidligere vedtak om to mulige modeller ved sentralt gitt skriftlig eksamen. Våren 2009 har den todelte eksamensmodellen i matematikk vært gjenstand for en ekstern evaluering. Evalueringen har blitt gjennomført med en kvantitativ og en kvalitativ del. Den kvantitative delen av evalueringen er gjennomført som en spørreundersøkelse blant et utvalg elever og lærere, samt alle sensorer i matematikk på grunnskolen og matematikk programfag på Vg2. Den kvantitative undersøkelsen er gjennomført av Rambøll Management. Videre er det gjennomført en kvalitativ vurdering de nevnte eksamenene av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo. Rambøll Management har hatt hovedansvaret for å sammenstille rapportene fra de to miljøene.

Hovedfunnene er:

• Elever, lærere og sensorer på begge trinn er overveiende positive til todelt eksamensmodell
• Et flertall lærere og sensorer mener todelt eksamensmodell i MAT 0010 og REA3022 bidrar til å styrke både undervisningen og elevenes matematikkompetanse
• Rundt 40 pst av lærere i MAT0010 og i REA3022 oppgir at eksamensmodellen har endret måten de underviser på
• Elevene opplever at de var godt forberedt til eksamen i MAT0010 og REA3022
• Todelt eksamen ser ut til å ha fungert tilfredsstillende, etter elever, lærere og sensorers vurdering
• Krav til forkunnskaper som ble forutsatt i del 1 av eksamen vurderes som rimelige
• Det har gått greit organisatorisk sett å skifte mellom del 1 og del 2 av eksamen
• Elevene har hatt nok tid til å besvare oppgavene både i del 1 og i del 2
• Eksamen ble ikke opplevd som spesielt vanskelig av elevene
• Bruk av hjelpemidler domineres av elevenes egne notater, lærebok, regelbok, enkel kalkulator og skolens PC med regneark/ Excel

Flere lærere og sensorer har gitt utfyllende kommentarer til innholdet i eksamensoppgavene, blant annet kommentert vektlegging av ulike delområder i matematikk. Utdanningsdirektoratet videreformidler alle resultater fra evalueringen til nemndene som har ansvar for å utarbeide eksamen. Vår vurdering er at resultatene fra evalueringen gir en overveiende positiv tilbakemelding på både eksamensordningen og på hvordan selve oppgavene har fungert. De faglige innspillene som fremkommer vil bli vurdert av eksamensnemndene i forbindelse med utarbeidelse av fremtidige eksamensoppgaver. Rambølls rapport er vedlagt dette brevet.

Medieanalyse av eksamen våren 2009

I forbindelse med eksamensgjennomføringen våren 2009 ble medieovervåkningsbyrået Retriever også i år engasjert for å gjøre en medieanalyse av eksamen. For å kunne sammenligne årets mediedekning av eksamen med fjorårets, ble analysen gjennomført i samme periode, fra 15. april til 30. juni. Nytt av året er at det også ble gjennomført en analyse av sosiale medier for å se hvilken omtale blogger og mikroblogger hadde om eksamen i gjennomføringsperioden.

Totalt 632 medieoppslag omhandlet eller nevnte eksamensgjennomføringen i grunnskole eller videregående skole. Blant disse var det 13 positive oppslag, 474 nøytrale og 145 negative oppslag. Av de totalt 632 medieoppslagene, ble Utdanningsdirektoratet omtalt eller nevnt i 286 – altså i 45 prosent av omtalen. Av de 286 oppslagene der direktoratet er nevnt, er 3 positive, 197 nøytrale og 86 negative.

Viktigste funn i årets medieanalyse:

• Mediedekningen av eksamen våren 2009 er langt mindre negativ enn i fjor, og det er generelt færre medieoppslag.
• Årets mediedekning inneholder debatt, men den er langt mer dempet enn i 2008.
• Det har vært en del debatt rundt bruk av PC ved eksamen, og særlig en del negativ omtale fordi det oppleves som urettferdig at ikke alle elever får bruke PC.
• Det har vært en del negative oppslag knyttet til ulik praksis ved gjennomføring av lokal gitt muntlig eksamen.
• Elevene som avla eksamen i samfunnsvitenskapelig matematikk hadde dårlige resultater, og dette skapte en del støy og kritikk av oppgavene.
• Fordi Høyres landsmøte og FpU har vedtatt å kjempe for å flytte eksamen slik at den ikke blir forstyrret av russetiden, har denne problematikken hatt noe medieomtale.
• Aftenposten og NRK Radio dekker eksamen bredt, i likhet med andre skole-, og utdanningstemaer.
• Elevene selv er til stede i samfunnsdebatten, og får prege nyhetsdekningen med sine innspill.

Evaluering av eksamen våren 2010

Eksamen i norsk er eneste obligatoriske eksamen for alle elever i videregående opplæring på studieforberedende utdanningsprogram, med ca. 35 000 eksaminander hver vår. Med innføringen av Kunnskapsløftet er eksamensformen i norsk endret betraktelig. Først og fremst er det nå kun hovedmålet som er obligatorisk eksamen, mens norsk sidemål er blitt et trekkfag. Videre er det ikke lenger forberedelsesdag til eksamen samt at det er nå alterneres mellom ulike oppgavetyper (kortsvars- og langsvarsoppgaver), i motsetning til tidligere hvor elevene kun ble bedt om å skrive én sammenhengende tekst. Med Kunnskapsløftet ble også læreplanen i norsk som 2. språk for språklige minoriteter fjernet, disse elevene avlegger nå eksamen i norsk etter ordinær læreplan.

På bakgrunn av disse endringene vil Utdanningsdirektoratet derfor gjennomføre en evaluering av eksamen i norsk i videregående opplæring våren 2010.

Kartlegging av lokalt gitt muntlig eksamen

Retningslinjer for lokal muntlig eksamen er gitt i forskrift til opplæringsloven, §§3-29 og 3-30. Disse retningslinjene er relativt generelle og åpner for ulike lokale løsninger.

Utdanningsdirektoratet har fått en del henvendelser om at denne formen for eksamen gjennomføres på en slik måte at det oppstår diskusjoner om rettferdigheten i måten elevene prøves på. Dette er særlig knyttet til hvor lang forberedelsestid elevene har til rådighet, og hvor spesifikke oppgaver de blir gitt i forberedelsestiden. Vi får også tilbakemeldinger om tilfeller der det kan være tvil om det er elevenes arbeid på eksamen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-25, eller hva de har produsert i forberedelsestiden (for eksempel PowerPoint-presentasjoner og lignende) som faktisk vurderes. Dette bildet bekreftes i medieanalysen.

I den nye vurderingsforskriften er det understreket at forberedelsestiden ikke skal inngå i vurderingen samt at det er den eksterne sensoren som avgjør dersom det er uenighet om hva kandidaten skal eksamineres i og/eller ved uenighet om karakteren. Utdanningsdirektoratet vil i 2010 gjennomføre en kartlegging i noen kommuner for å etablere en mer systematisk oversikt over hvordan lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen praktiseres.

Kartlegging av fag- og svenneprøver

På bakgrunn av rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert fag- og svenneprøver vil det våren 2010 bli gjennomført en evaluering av fag- og svenneprøver i noen utvalgte yrkesfag. Evaluering av disse prøvene vil kreve en annen utforming enn den som brukes ved evalueringen av sentralt gitt skriftlig eksamen. Utdanningsdirektoratet vil komme tilbake til opplegg for evalueringen.