Vurderte eksamensbesvarelser i norsk på Vg3

Kapittel 1 tar for seg kortsvaret spesielt og har fem eksempler på kortsvar med ulike mestringsnivå. I de følgende kapitlene finner du en rekke eksempler på komplette besvarelser, sortert etter hvilken oppgavetype eller sjanger langsvaret har. Noen av kapitlene har flere ulike svar på samme oppgave, slik at man kan sammenlikne elevsvar som viser ulik grad av måloppnåelse. 

En elevtekst er opphavspersonens eiendom. Utdanningsdirektoratet har fått tillatelse til å bruke tekstene i denne veiledningen, og takker elevene for positiv respons. I tillegg til en rekke erfarne sensorer har Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking deltatt i utarbeidingen av veiledningen.

Struktur

Hvert eksempel blir presentert i en rammetekst med en kort karakteristikk av elevteksten. Derfra kan du klikke deg til

• oppgaven (uten tekstvedlegg)
• elevteksten uten kommentar
• skjemaet med kjennetegn på måloppnåelse
• elevteksten med merknader som viser hva som er spesielt verdt å legge merke til

Denne veiledningen har relativt mye kommentartekst til hvert eksempel. Hensikten er ikke å si at sensorene må skrive like mye, men å vise hva man skal legge vekt på i vurderingen. Sensor skal bruke vurderingsskjemaet og skrive så mye som han/hun trenger for å begrunne karakterforslaget sitt.

Hvordan veiledningen kan brukes

Den primære målgruppen for veiledningen er sensorer i norsk skriftlig. Vurderingene her er lest av flere sensorer, og noen av tekstene har vært gjennom klagebehandling. Veiledningen skal kunne brukes som referanse ved sensuren.

Veiledningen kan videre brukes som utgangspunkt for felles samtaler og kursopplegg for lærere om hvordan man vurderer elevtekster på Vg3-nivå. Lærerne kan starte med å lese elevsvarene uten merknader og  diskutere sterke og svake sider ved tekstene. Slike diskusjoner er en forutsetning for å opparbeide tolkingsfellesskap. Faglig skjønn er nødvendig i vurderingen av elevtekster, og i en del tilfeller finnes det gode argumenter for mer enn én karakter. Veiledningen skal være til hjelp i lærernes vurderingsarbeid.

Det er også fullt mulig å bruke eksemplene sammen med elevene for å vise hvordan man kan svare på ulike oppgaver og hva som er karakterkravene til eksamen. Mange av eksempeltekstene kan egne seg godt i skriveopplæringen. Men underveisvurdering krever en annen type tilbakemelding til elevene, noe vi ikke gir eksempler på her. Kommentarene i underveisvurderingen skal i større grad peke på hva som er forbedringspotensialet i tekstene.

Hva er faglighet i norsk?

Begrep som "faglighet" og "norskfaglig kompetanse" blir brukt på litt ulike måter i ulike sammenhenger. Her bruker vi disse begrepene om den samlete kompetansen som læreplanen krever. Det vil si at skrivekompetanse, lesekompetanse, muntlig kompetanse og digital kompetanse inngår i den norskfaglige kompetansen, slik den kommer til uttrykk i læreplanen. Faglighet dekker altså både fagkunnskap, forstått som kunnskap om faglige emner, formidlingsevne og tekstforståelse.

Elevene viser fagkunnskap i norsk skriftlig ved å skrive om norskfaglige emner, men også ved å skrive i samsvar med en oppgitt sjanger og ved å bruke fagspråk i tolkinger og analyseoppgaver. De viser skrivekompetanse ved å gi teksten god struktur, bruke språklige virkemidler og skrive korrekt, og de viser lesekompetanse ved å vise at de forstår og kan bruke tekster. Alt dette er norskfaglig kompetanse.

Hvilke oppgaver gis til skriftlig eksamen?

Eksamen i norsk bygger på hovedområdene Skriftlige tekster, Sammensatte tekster og Språk og kultur i læreplanen.  Vurderingsveiledningen for eksamen gir deg informasjon om hvordan eksamen er lagt opp og hva som er kravene til kortsvar og langsvar.

Oppgavesettene dekker bredden i læreplanen så langt det er mulig innenfor tidsrammen til eksamen. Eleven skal vise skrivekompetanse, tekstforståelse og kunnskap om norskfaglige emner. Når oppgavesettet har en kortsvaroppgave, blir eleven der bedt om å skrive om et norskfaglig emne. Da kan langsvaroppgavene åpne for friere sjangrer som kåseri eller novelle.

I og med at oppgavene er knyttet til tekstvedlegg, er eksamen i norsk en prøve i både lese- og skrivekompetanse. Oppgavene fordrer at elevene har en god forståelse av de tekstvedleggene som hører med til oppgaven. Den brede tekstkompetansen som dette krever, hører med til den helheten som skal vurderes.

Tekstvedleggene kan brukes i en type “paraplyoppgave”, der eleven blir bedt om å bruke et utvalg av tekstvedleggene i svaret sitt. I andre oppgavetyper skal eleven knytte svaret sitt til én av tekstene på den måten oppgaveinstruksen ber om. Selv om noen av tekstvedleggene kan være kjente for eleven fra før, skal det ikke være mulig å bare gjengi noe man har skrevet tidligere. Teksten skal enten brukes i et komparativt perspektiv, i forhold til en eller flere andre tekster, eller den skal brukes i forhold til en spesiell instruks.

Eksamen er en spesiell skrivesituasjon. Den skal være forutsigelig i den forstand at elevene skal kunne vite hva som blir forventet og forberede seg på det. Derfor er oppgavene som blir gitt, relativt like fra år til år.

Fra 2011 får hver oppgave en veiledende kommentar. Kommentarene bygger på de generelle kjennetegnene på måloppnåelse til eksamen, og forutsetter at de er kjent for eleven. Hensikten med kommentarene er å gi eksaminander og sensor kortfattet informasjon om hva som forventes i hver oppgave. Kjennetegnene på måloppnåelse er ikke endret, og sensorene skal vurdere besvarelsene på samme måte som tidligere.

Underveisvurdering og sluttvurdering

Noen kompetansemål kan ikke prøves til eksamen, men må inngå i underveisvurderingen og standpunktkarakteren. Det gjelder for eksempel produksjon av sammensatte tekster, andre tidkrevende skriveoppgaver og refleksjon over egen skriving. Læreplanen forutsetter altså at elevene skriver mer varierte tekster underveis i opplæringen enn de som er gjengitt her. Derfor er ikke denne veiledningen representativ for skriveopplæringen i sin helhet, bare for eksamen og eksamensforberedende skriving.

Underveisvurderingen skal fremme læring gjennom gode faglige tilbakemeldinger. Eleven skal få hjelp i det konkrete læringsarbeidet gjennom tydelige målformuleringer og læringskrav.

Sluttvurderingen, både standpunkt- og eksamensvurdering, skal gi informasjon om hvilket nivå eleven har nådd i faget. Sluttvurdering skal være basert på kjente retningslinjer for hva en god prestasjon er.

Eksempel på ulike former for underveisvurdering finner du på nettsida Vurdering for læring.

Du finner en veiledning til andre sider ved læreplanen i norsk her: http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Norsk/Veiledning-til-lareplan-i-norsk/

Det profesjonelle skjønnet

Vurderingen av eksamensbesvarelser i norsk skriftlig bygger på karakterforskriften og vurderingsveiledningen i faget. Vurderingsveiledningen viser hvordan sensor skal ta hensyn til ulike sider ved elevteksten: struktur, språklige virkemidler, formelle ferdigheter, forståelse og bruk av vedlagte tekster og faglig innhold fra hovedområdet Språk og kultur. Disse sidene eller dimensjonene kan vi kalle delkompetanser. Både delkompetanser og helhet i en eksamensbesvarelse skal vurderes.

Når sensorer diskuterer elevtekster, handler det ofte om hvor stor vekt man legger på de ulike delkompetansene. Det fins ingen enkle oppskrifter, fordi tekstene kan være svært ulike. Ofte er det samsvar mellom for eksempel språklige ferdigheter og fagkunnskap, men noen elevtekster har sterke og svake sider som peker i ulike retninger. Da må det i tillegg være et profesjonelt skjønn med i arbeidet med vurderingen. Det innebærer at sensor ser både helhet og delkompetanser og gir en samlet vurdering av eksamensbesvarelsen.

Profesjonelt skjønn er ikke det samme som "magefølelse", men en vurderingsfaglig kompetanse som bygger på kunnskap om læreplan og forskrift, veiledninger, erfaring og ikke minst faglige samtaler. De faglige samtalene er avgjørende for at man skal kunne opparbeide felles holdninger, det vil si tolkingsfellesskap. Tolkingsfellesskapet er på sin side en forutsetning for at elevene skal få en rettferdig vurdering. Karakteren du får som elev, skal ikke være avhengig av hvilke lærere og sensorer du har.

Veiledningen med kjennetegn på måloppnåelse ligger til grunn for vurderingen. Matrisen med kjennetegn har en oppsummerende rad med stikkord "Hovedinntrykk", der sensor skal oppsummere om teksten er et relevant svar på oppgaven og om den kommuniserer godt med mottaker. Disse to kjennetegnene er delvis overlappende – en tekst som ikke er et relevant svar på oppgaven, har også et kommunikasjonsproblem. Et godt svar skal ha både innhold, struktur og språk som er i samsvar med det oppgaven ber om. Men norskfaget har en lang tradisjon for relativt åpne oppgaver, og det er viktig å minne om at sensor ikke skal legge en rigid tolking av oppgaven til grunn for vurderingen. Sensor skal vurdere helheten i elevens tekst, og se hva eleven mestrer. Se mer om dette i avsnittet "Sensor som elevens advokat".

Sensor som elevens advokat

Det hører med til sensors profesjonelle skjønn også å være åpen for det overraskende svaret og belønne elever som har greid å finne sin egen stemme. Mange oppgaver gir mulighet til å velge ulike perspektiv, og eleven skal kunne finne sin egen innfallsvinkel for å  svare på oppgaven. Sensor må være åpen for ulike løsninger og synspunkter. I noen tilfeller oppdager sensor at oppgaven ikke er klart nok formulert, eller at tekstvedleggene byr på utfordringer som ikke er forutsett. Da skal sensor ta hensyn til det i vurderingen.

Sensor skal være elevens ”advokat” i den forstand at han/ hun skal ha en positiv vurdererholdning og se etter det eleven faktisk mestrer. Det skal være mulig for eleven å svare på oppgaven på sitt nivå. Kjennetegnmatrisen reflekterer dette ved å legge vekt på hva eleven kan.