Vurderte eksamenstekster i norsk 10. trinn

Veiledningen er bygd opp slik:

1. Oppgave
2. Elevtekst
3. Vurderingsskjema for måloppnåelse med vurderingskommentarer

En elevtekst er elevens eiendom. Utdanningsdirektoratet har fått tillatelse til å bruke tekstene i denne veiledningen, og vi takker elevene for positiv respons.

Hvordan veiledningen kan brukes

Den primære målgruppa for veiledningen er sensorer i norsk. Tekstene her er lest av flere sensorer og diskutert på forhåndssensuren. Veiledningen skal kunne brukes som referanse ved sensuren.

Veiledningen kan også brukes som utgangspunkt for felles samtaler og kursopplegg for lærere om vurdering av elevtekster i grunnskolen. Vi anbefaler at lærerne starter med å lese en elevbesvarelse, så diskutere sterke og svake sider ved teksten, før de til slutt ser på vurderingen som ligger vedlagt. Slike faglige diskusjoner er en forutsetning for å opparbeide og utvikle tolkningsfellesskapet og det profesjonelle faglige skjønnet. Faglig skjønn er nødvendig i vurderingen av elevtekster, og i en del tilfeller finnes det gode argumenter for to ulike karakterer. Samarbeid om vurdering er viktig, og veiledningen skal være til hjelp også i lærernes vurderingsarbeid i opplæringen.

Utdanningsdirektoratet anbefaler også at lærerne bruker vurderingsveiledningen sammen med elevene for å vise hvordan de kan svare på ulike oppgaver, og hva som er karakterkravene til eksamen. Lærerne må være bevisste på at dette heftet gir eksempler på sluttvurderingen. Når læreren bruker veiledningen i klasserommet, er det viktig at han/hun har fokus på framovermeldinger til elevene for å kunne gi en god underveisvurdering. Elevene må bli bevisste på hva som er deres forbedringspotensiale ut fra tydelige målformuleringer. Eksempler på ulike former for underveisvurdering og framovermeldinger finner lærerne på nettsiden ”Vurdering for læring”(lenke). Sett i sammenheng med framovermeldinger kan veiledningen være til hjelp for elevenes tekstproduksjon.

Hvilke oppgaver gis til eksamen?

Oppgavene til eksamen er knyttet opp mot noen få av kompetansemålene under ”Skriftlige kompetansemål” etter 10. trinn i norsk. Mange kompetansemål prøves derfor ikke til eksamen, men inngår i underveisvurderingen og standpunktvurderingen. Utdanningsdirektoratet vil med dette understreke at standpunktskarakter og eksamenskarakter ikke er direkte sammenliknbare.

Eksamensoppgavene er tett knyttet opp mot forberedelsesmateriellet og det temaet som er valgt for årets eksamen. Norsklærere må gå gjennom forberedelsesmateriellet med elevene og oppfordre dem til å bruke disse tekstene som inspirasjon og som kilder i egen tekstproduksjon ved eksamen.

Oppgavene skal favne alle elevene, og ingen oppgaver regnes som enklere enn andre. Den såkalte ”plankeoppgaven” finnes ikke. Elevene blir bare spurt konkret om de sjangerne som er nevnt i læreplanen, men de kan også få oppgaver der de blir bedt om å skrive en ”skjønnlitterær tekst” eller en ”sakpreget tekst”. Da vil de kunne velge blant de fleste sjangerne når de skriver på eksamensdagene.

Det profesjonelle skjønnet

Vurderingen av eksamensbesvarelsene bygger på vurderingsforskriften og i tillegg på vurderingsveiledningen i faget slik den er oppsummert i vurderingsmatrisen. Matrisen viser hvordan sensor skal ta hensyn til de ulike delkompetansene som kommer fram i elevens tekst (struktur, språklige virkemidler m.m.). Det er imidlertid det helhetlige inntrykket som danner det viktigste grunnlaget for vurdering og karakter. Vektingen mellom de forskjellige delkompetansene i teksten er ofte en utfordring, og det finnes ikke et fasitsvar på hvordan dette skal gjøres. Den enkelte sensor må her bruke det profesjonelle skjønnet som er utviklet i tolkningsfellesskapet.

Profesjonelt skjønn er ikke det samme som ”magefølelse”, men en vurderingsfaglig kompetanse som bygger på kunnskap om læreplan og forskrift, veiledninger, erfaring og ikke minst på faglige samtaler. Vi oppfordrer alle som vurderer elever i norsk til jevnlig å delta i faglige samtaler i kollegiet. Det å utvikle tolkningsfellesskap er en forutsetning for at elevene skal få en rettferdig og landsgyldig vurdering. Karakteren skal ikke være avhengig av hvilke lærere og sensorer eleven har. Veiledningsheftet er slik sett en skriftlig kilde til å utvikle tolkningsfellesskapet.

Sensor er elevens advokat

I ”Helhetsvurdering av teksten” i vurderingsmatrisen skal sensor oppsummere om teksten ”kommuniserer med mottaker” og om teksten ”er et relevant svar på oppgaven”. Disse to kjennetegnene er delvis overlappende – en tekst som ikke er et relevant svar på oppgaven, har også et kommunikasjonsproblem. Et godt svar skal ha både innhold, struktur og språk som er i samsvar med det oppgaven ber om. Norskfaget har en lang tradisjon for relativt åpne oppgaver, og det er viktig å minne sensor om at de ikke skal legge en rigid tolkning av oppgaven til grunn for vurderingen. Sensor skal alltid lete etter hva eleven mestrer og være elevens ”advokat” i den forstand at han/hun skal ha en positiv vurdererholdning. Det skal være mulig for eleven å svare på sitt nivå. Vurderingsmatrisen reflekterer dette ved å legge vekt på hva eleven kan. Vurdering handler aldri om å telle antall feil.

Det hører med at sensor skal være åpen for det overraskende svaret og belønne elever som har greid å finne sin egen stemme. Mange oppgaver gir mulighet til å velge ulike perspektiver, og eleven skal kunne finne sin egen innfallsvinkel for å svare på oppgaven. I noen tilfeller oppdager sensor at oppgaven ikke er klart nok formulert. Da skal sensor ta hensyn til det i vurderingen.

Utdanningsdirektoratet vil poengtere at tekstlengde ikke er et kjennetegn på måloppnåelse. Korte tekster kan få karakterene 1-6, og lange tekster kan få karakterene 1-6. Hvor lang en tekst bør være, vil variere med oppgave og skribent. Som sensor skal fokuset være: Hvilken kompetanse får eleven vist i denne besvarelsen?