Rektorutdanningen - historikk

Sentrale funn om skoleledelse i Fafos rapport:

• Skoleledelse har vært et prioritert område, og deltakelse i videreutdanning blant rektorer har økt kraftig i strategiperioden
• Mens skillet mellom etterutdanning og videreutdanning er vesentlig for mange lærere, framstår dette skillet som mindre viktig for skoleledere. Likevel har det blant rektorer vært en massiv økning av deltakelse i utdanning som gir formell kompetanse
• Skolelederopplæring som gir formell kompetanse, har i klart større grad utviklet rektorene som skoleledere enn annen skolelederopplæring. Spesielt gjelder dette rektorer som har deltatt i videreutdanningstiltak i pedagogisk ledelse
• Tett samarbeid mellom skoleeier/skoler og tilbydere ser ut til å gi mer praksisnære og relevante tilbud, og styrker også grunnutdanningen av lærere
• Tilbud og opplæringsaktiviteter som er spesielt tilrettelagt for lærere, har større effekt på lærernes praksis enn mer generelle tilbud
• Kursdeltakelse fører oftere til individuelle praksisendringer i grunnskolen enn i videregående opplæring
• Mange skoleeiere og skoleledere arbeider mer systematisk og målrettet med kompetanseutvikling nå enn tidligere 
• Kompetanseutvikling er i større grad blitt et kollektivt anliggende. Tildeling av midler til skoleeierne har ifølge Fafo bidratt til denne utviklingen

Til sluttrapport strategi for kompetanseutvikling

Rektorutdanningen startet i 2009

De første kullene startet høsten 2009, med fire tilbydere: ILS ved Universitetet i Oslo, Handelshøgskolen BI, AFF i samarbeid med NHH og Universitet i Bergen. Fra høsten 2010 er det valgt ut to nye tilbudere: Høgskolen i Oslo og NTNU.  

Utfordringer beskrevet i Stortingsmelding 31 (2007 -2008)

Det primære utgangspunktet for opplæringstilbudet for rektorer har vært de utfordringer skolen står overfor. Mange av disse utfordringene ble beskrevet i St.meld. 31 (2007-2008) og i OECD- rapporten ”Improving School Leadership – Policy and Practice” (OECD 2008).

Målgruppen for opplæringen er først og fremst rektorer. Derfor har også rektorenes og andre skolelederes egen opplevelse av behov, erfaringer og kompetanseutfordringer vært en viktig basis for innholdet i opplæringen.

Kunnskapsbaserte kompetansekrav

Arbeidet med å beskrive kompetansekrav til skoleledere har vært kunnskapsbasert. Det betyr at vi i så stor grad som mulig har basert oss på tilgjengelig kunnskap.  Mye av denne kunnskapen er imidlertid ikke forskningsbasert, fordi det finnes lite forskning om skoleledelse i Norge, og fordi det er forsket lite på mange av de viktigste temaene innenfor ledelsesfeltet. Spørsmål om konflikthåndtering, makt og effektiv ledelse av endringsprosesser er eksempler på dette. Det betyr at vi også har sett til

• andre sektorer, ikke bare til utdanningssektoren
• utlandet, ikke bare til Norge
• fagområdene ledelse og organisasjon i stort, som er omfattende og tverrfaglige felt med relativt lange fagtradisjoner, og ikke bare til feltet skoleledelse

Opplæringen skal bidra til at rektorene tar ansvar for både ledelse og styring, og skal gjøre faglig ledelse, personalledelse og administrasjon til et integrert hele.
Definisjon av ledelse

Opplæringen baserer seg på en definisjon av ledelse som er omtrent slik: Ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater. En leder er også ansvarlig for at resultatene oppnås på en god måte, at medarbeiderne har et godt og utviklende arbeidsmiljø, og at enheten er rustet til å oppnå gode resultater også i framtiden. En leder er per definisjon ansvarlig for alt som skjer innenfor egen enhet, og har i den forstand en arbeidsgiverrolle. I tillegg til ansvaret for sin egen enhet har alle ledere et medansvar for helheten i organisasjonen.

Å ha ansvaret betyr ikke at lederen skal gjøre alt selv. Ledelse utøves først og fremst gjennom andre. Lederen delegerer oppgaver og myndighet, men ansvaret kan ikke delegeres. Dette betyr ikke at medarbeidere er uten ansvar. Men det innebærer at lederen aldri fritas for sitt ansvar.

Ledelse utøves av mange, og ikke bare av de som sitter i lederstillinger og gjør lederoppgaver og ivaretar ledelsesfunksjoner. Men det formelle resultatansvaret er knyttet til bestemte personer i formelle lederstillinger.

Å utøve ledelse

Opplæringen skal bidra til at skolelederne blir bedre til å utøve ledelse i den praktiske hverdag. Kompetanse for skoleledere består av tre elementer: Kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Den kunnskapsmessige/akademiske/kognitive siden er vesentlig. Men ledelse er per definisjon en type handlinger. Ferdigheter i ledelse er derfor viktigere enn kunnskap om ledelse. Men det henger selvsagt sammen. Skoleledere trenger både lederopplæring/lederstudier (innlæring av kunnskaper), ledertrening (oppøvelse av ferdigheter) og lederutvikling (bearbeiding av holdninger).

Ledelse av kunnskapsorganisasjoner

En skole er en kunnskapsorganisasjon med strenge krav til faglighet. Faglige spørsmål blir viet stor oppmerksomhet på alle nivåer. En rektors evne til å lede læringsprosesser er avgjørende. I en slik situasjon blir det viktig både å være en god leder og en tilstrekkelig god fagperson til at man kan gjøre egne faglige vurderinger, samt spille på fagpersoner internt og eksternt. Som regel vil det være slik at den enkelte lærer har høyere faglig kompetanse enn rektor. Det krever blant annet at rektor har tilstrekkelig legitimitet. Dette stiller krav til både leder og medarbeidere.

Det kan ofte være vanskeligere å lede en kunnskapsorganisasjon enn andre typer organisasjoner, blant annet fordi kunnskapsmedarbeidere gjerne er selvstendige og uavhengige, kraftfulle, kompetente og svært faglig orientert. Dette stiller store krav til ledelse av en skole.

Ledelse i offentlig sektor

Offentlig sektor er kjennetegnet ved en ”kompleks bunnlinje”, og ledere i det offentlige arbeider for å nå mål som kan være motstridende. Ledere i offentlig sektor skal ofte balansere en rekke ulike hensyn opp mot hverandre. Det dreier seg blant annet om realisering av politisk definerte mål, hensyn overfor brukere, åpenhet og innsyn i beslutningsprosesser, forutsigbarhet, faglig skjønn, likebehandling og kostnadseffektivitet ved bruk av offentlige midler.

En leder i en offentlig virksomhet er forpliktet til å oppnå resultater innenfor rammer som folkevalgte har vedtatt. Videre er det nødvendig at arbeidet utføres i samsvar med sentrale normer, verdier og prinsipper i vårt samfunn. En rektor har derfor også et ”samfunnsoppdrag”, i tillegg til å sørge for den daglige ledelsen av den enkelte skole.

Skoleeiers rolle

Opplæringen må koples tett til skoleeier. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at man alltid har tilstrekkelig gode skoleledere. Dette initiativet fra staten gir skoleeiere ressurser, kompetanse og hjelp til å sørge for god og relevant kompetanseutvikling for skoleledere. Staten ønsker først og fremst å yte støtte og hjelp til skoleeierne. Det vil være avgjørende at lederopplæringen ikke undergraver kommunenes eieransvar, og at stat og kommune samarbeider godt.