Effekter av strategien
På et overordnet nivå viser evalueringen at det å tildele midler direkte til skoleeier, som det sentrale grepet i strategien, har ført til:
- Bedre samarbeid mellom skoleeiere og høyskoler
- Mer relevante og praksisnære tiltak
- Mer bevisst og systematisk arbeid med kompetanseutvikling på skole- og skoleeiernivå.
Deltakelsen i utdannings- og opplæringstiltak har ikke økt vesentlig som følge av strategien. Dette betegner Fafo som bemerkelsesverdig, ettersom det har vært en betydelig økning av statlige midler til kompetanseutvikling. Skoleeierne har heller ikke redusert bruken av egne midler til slike tiltak.
Mer uformell læring enn videreutdanning
Evalueringen tyder på at det er mindre vekt på videreutdanning og mer vekt på uformelle lærings¬prosesser og læring gjennom andre aktiviteter. Videre finner Fafo at videreutdanning i stor grad initieres av den enkelte lærer selv og gjennomføres på toppen av full stilling. Kurs og annen opplæring initieres og finansieres ofte av arbeidsgiver, og foregår innenfor arbeidstiden. Skoleledelse har vært et prioritert område, og det har vært en kraftig økning i videreutdanningsdeltakelsen blant rektorer i strategiperioden.
Forankring har vært en utfordring
Forankring av arbeidet har vært en gjennomgående utfordring i hele strategiperioden. Lærerne har i liten grad vært involvert i prosessen med å definere kompetansebehov og velge tiltak. Faren med dette er at det ikke skapes konsensus om behov og at tiltakene ikke svarer på de opplevde behovene. Likevel oppleves tilbudene av de fleste som relevante.
Mer systematisk og bevisst
Skoler og skoleeiere har også fått et mer bevisst forhold til hva de skal drive kompetanseutvikling i. Mange steder jobber skoleeiere og skoleledelsen mer systematisk med dette enn før, og kompetanseutviklingen er i større grad blitt et kollektivt anliggende. Det at strategien tildeler midler til skoleeierne har i følge Fafo bidratt til denne utviklingen.
Bedre samarbeid
Samarbeidet mellom høyskolene og skole- og skoleeiersiden har blitt klart styrket, og har økt i omfang. Man har fått en sterkere forståelse av hverandres behov og kompetanse. Samarbeidet har bidratt til å gjøre tilbudene mer praksisnære og relevante. Høyskolene opplever at erfaringene styrker grunnutdanningen av lærere.
Strategien synes i en viss grad å ha styrket sammenhengen mellom utdannings- og opplæringsaktiviteter og praksisendringer, men effekten avhenger av om tilbudene er tilrettelagt for lærere. Videreutdanningstilbud har en ”merverdi” framfor kurs, forutsatt at denne er særskilt tilpasset for lærere. For øvrig opplever lærere i grunnskolen effekter i langt større grad enn lærere i videregående skole.
Fag- og yrkesopplæringen
Når det gjelder instruktører og faglige ledere er det ingen økning i andelen som har deltatt i videreutdanning eller kurs, men en endring i sammensetningen av tilbud. Det har skjedd en dreining fra generell opplæring til mer bransje- og bedriftsspesifikk opplæring.
Det ser også ut til å ha vært en positiv utvikling i perioden når det gjelder opplevd relevans og læringseffekter av gjennomførte tiltak for instruktørene. Praktiske hjelpemidler som opplærings¬boka ser også ut til å ha stor betydning for at endringer i læreplaner implementeres.
