Målet for programmet Kunnskapsløftet – fra ord til handling var å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for elevene gjennom økt fokus på skolen som virksomhet. Det sentrale virkemidlet i programmet var å gi skole og skoleeier mulighet til å hente inn ekstern bistand fra kompetansemiljøer slik at det lokale utviklingsarbeidet blir mer systematisk og kunnskapsbasert. I perioden 2006-2010 har 100 prosjekter, omlag 250 skoler og 40 barnehager i hele Norge deltatt i prosjektet.
Underveis i programmet har vi fått utarbeidet en rekke analyser og rapporter for å få ny kunnskap om skoleutvikling basert på erfaringer i programmet.
Sluttrapport Kunnskapsløftet - fra ord til handling
Store satsinger bør være helhetlige og alltid inkludere organisasjons- og systemperspektivet. En ansvarlig og komtepent skoleledelse og skoleledelse er avgjørende for å få til planlagt endring. Inspirasjon og støtte utenifra er nødvendig fpr å kunne tenke nytt. Lærernes kompetanse og motivasjon er en forutsetning for varig endring. Vurdering og analyse av situasjonen før endringsarbeid settes i gang øker sannsynligheten for at tiltakene fører til målet. Det kreves langsiktighet og utholdenhet. Arbeidet må være forankret hos de viktigste interessentene. Unike tiltak må settes i gang parallellt og det er viktig at staten fortsatt har trykk på behovet for skoleutvikling for både støtte og utfordre skoleeier lokalt.
Les sluttrapporten
Antologi: Skoleutvikling i praksis
"Skoleutvikling i praksis" løfter fram ny kunnskap om utviklingsprosesser i skolen. Antologien er et resultat av arbeidet til faggruppen i Kunnskapsløftet – fra ord til handling, og er et av flere produkter i programmets arbeid med kunnskapsdannelse og spredning.
Antologien består av artikler som henter sin empiri fra skoleutviklingsprosjekter der skole, skoleeier og eksterne kompetansemiljøer har samarbeidet om å endre praksis. Hver artikkel konkretiserer ny lærdom som har oppstått når teori omsettes til praksis og mennesker begynner å tenke og handle annerledes. Alle tekstene handler direkte og indirekte om endringsledelse.
Les første kaptittel her
Les mer om anologien på Universitetsforlagets nettsider
Analyse av skolevurderingsmetodikken i ”Kunnskapsløftet - fra ord til handling”
Imtec har analysert skolevurderingsmetodikken som har vært praktisert i programmet. I analysen gir Imtec anbefalinger knyttet til de fem fasene i metodikken og understreker behovet for en tydelig ansvars- og rolleavklaring mellom skoleeier og skoleledere før oppstart av arbeid med skoleutvikling. De gir også anbefalinger knyttet til bruk av metoden i nasjonalt veilederkorps, samt opplæring i skolevurderingsmetodikken.
Ekstern skolevurdering er et virkemiddel for å komme i gang med skoleutvikling. Kunnskapsløftet – fra ord til handling etablerte i 2006 et samarbeid med Hardanger-Voss regionen, og har sammen videreutviklet deres metodikk for ekstern skolevurdering. Nærmere beskrivelse av metodikken finnes i heftet ”Vurdering for utvikling”
Skolevurderingen i Kunnskapsløftet – fra ord til handling er en vurdering av likemenn. Det vil si at det er skoleledere, lærere med god systemforståelse og skolefaglige ansvarlige som utfører vurderingen. På denne måten oppleves vurderingen som en mellomting mellom tradisjonell ekstern vurdering som ofte forbindes med kontroll, og internvurdering som forbindes med en mer utviklingsorientert vurdering.
Skolevurderingen i Kunnskapsløftet – fra ord til handling er konstruert slik at den har elementer fra både tradisjonen med ekstern skolevurdering og tradisjonen med intern skolebasert vurdering. Metoden tar utgangspunkt i et utviklingsprosjekt skolen selv har definert og forankret. Forutsetningen er at den eksterne vurderingen skal hjelpe skolen i en utvikling den selv har ønsket. Metoden representerer en kombinasjon av de to tradisjonene.
Til analysen
Sammenfatning og analyse av sluttrapporter fra 2007-porteføljen
Rambøll har sammenstilt og analysert rapporter fra 32 av de 47 prosjektene i 2007-porteføljen i en delrapport. I sluttdelrapporten som leveres i mai 2010, behandles de resterende.
Rapporten viser at det er mindre forskjell mellom åpen og veiledet runde i 2007 enn i 2006, og at noen av de mest interessante prosjektene finnes i veiledet runde. Det er ingen entydig sammenheng mellom størrelse på budsjett og et godt resultat. Det ser imidlertid ut til at høy grad av egenfinansiering forekommer oftere i prosjekter med gode resultatet. De gode prosjektene har adressert både organisatorisk endringskapasitet og utvikling av pedagogisk praksis. En grundig oppfølging fra skoleeier er en suksessfaktor.
Sammenstillingen viser at skoleeier har brukt prosjektet til å utvikle skolens evne til å jobbe med systematisk kvalitetsutvikling. Det har vært et bredt spekter av kompetansmiljøer involvert i programmet. Det viser seg, slik Rambøll ser det, at i de tilfellene der miljøene har kommet tett på skolens praksis og elevenes læringsistuasjon, er skolene mest fornøyde.
Svært mange av prosjektene skriver at terskelen for å gjennomføre tilsvarende prosesser senere, er blitt betraktelig lavere.
Til rapporten
Sammenfatning av sluttrapporter fra 2006-porteføljen
MCS:Consult har sammenfattet sluttrapportene fra de 28 prosjektene i Kunnskapsløftet – fra ord til handling som startet opp i 2006. Rapporten viser at de deltakende skolene har utviklet seg mot å bli lærende organisasjoner som i større grad jobber mot felles mål, utvikler delingskultur og systematisk refleksjon i kollegiet. En av hjørnesteinene i programmet, samarbeidet mellom skoler, skoleeier og eksterne kompetansemiljøer, har vært viktig for denne utviklingen. Et sentralt funn er at prosessene på skolene fremstår som irreversibel. Samtidig er det vanskelig å finne klare forbedringer i elevenes læringsutbytte, selv om det er positive indikasjoner på mange skoler.
Avslutningsvis beskriver rapporten ti mulige suksessfaktorer for helhetlig skoleutvikling basert på sluttrapportene fra de 28 prosjektene som inngår i analysen. Rapporten har derfor interesse også ut over programmet Kunnskapsløftet – fra ord til handling.
Til rapporten
Refleksjon rundt endringsprosessen
IMTEC har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utarbeidet et notat om ulike faser i et skoleutviklingsprosjekt fra initiering til varig endring av praksis. Notatet bygger på faglitteratur og erfaringer fra programmet Kunnskapsløftet – fra ord til handling. Notatet er benyttet av prosjektene i programmet, men har overføringsverdi også til andre skoleutviklingsprosjekter. Notatet beskriver også suksesskriterier i utviklingsarbeid både på organisasjons- og individnivå på den enkelte skole, samt på skoleeiernivå.
Til notatet
Evaluering av mobiliseringen til programmet Kunnskapsløftet – fra ord til handling
Rambøll Management har identifisert suksesskriterier og barrierer for å få innvilget søknader til Kunnskapsløftet – fra ord til handling. Rapporten har interesse ut over programmet fordi den sier noen om både skoleeiers rolle i utformingen av gode skoleutviklingsprosjekter og effekten av sentrale myndigheters veiledning for å skape skoleutvikling lokalt.
Rambøll finner at engasjerte og sterke skoleeiere er et viktig suksesskriterium for å utforme gode utviklingsprosjekter. Rapporten viser også at verktøyet Ståstedsanalysen oppleves som godt og nyttig. Sammen med veiledning av søkerne har dette hatt en bevisstgjørende effekt som har bidratt til at søkerne har jobbet mer og bedre med helhetlig skoleutvikling også utenfor programmet.
Til rapporten
Til sammendrag av rapporten
Hvordan rekruttere flere til skoleutvikling?
Släger kommunikasjon har gjennomført en kvalitativ undersøkelse med følgende formål: ”Å avklare hva slags informasjon, og hvordan man skal gjøre denne tilgjengelig, slik at deltakelsen i prosjekter som har skoleutvikling som formål øker.” Resultatene baserer seg på dybdeintervjuer med skoleledere og representanter for skoleeiere. Rapporten kan være interessant for alle som vil spre erfaringer fra skoleutviklingsprosjekter.
Noen av hovedfunnene er at skoleledere og skoleeiere vil ha:
- nøkterne beskrivelser av utviklingsprosjekter uten svulstige suksessformuleringer
- flere ulike beskrivelser av erfaringer og tiltak fra områder de selv ikke har lykkes med
- beskrivelser av hvordan engasjementet kan holdes oppe over tid og hvordan motstand og motgang kan håndteres underveis i et prosjekt
De fleste skolelederne og skoleeierne oppgir at de tar beslutninger knyttet til skoleutvikling i perioden januar til april.
Til rapporten
Analyse av resultatutviklingen i skoler som deltar i programmet Kunnskapsløftet – fra ord til handling
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utviklet et rammeverk for å analysere resultatutviklingen på de skolene som deltar i programmet Kunnskapsløftet – fra ord til handling. Rapporten drøfter hvordan man kvantitativt kan studere effekten av programmet på elevenes læringsutbytte uttrykt ved karakterer. Rammeverket kan også benyttes for andre skoleutviklingsprogrammer.
Rapporten vektlegger to forbehold ved tolkningen resultater:
- Det tar tid før eventuelle effekter av et skoleutviklingsprogram gir utslag i elevresultater.
- Det er metodisk utfordrende å avdekke kausale effekter av denne typen programmer fordi deltakerne ikke er et tilfeldig utvalg.
Rapporten sammenligner også ”utgangsbalansen” for skolene som søkte og de som ikke søkte programmet i 2006 og 2007. ”Utgangsbalansen” er en beskrivelse av resultatutviklingen og andre kjennetegn ved skolene i perioden før de startet utviklingsarbeidet tilknyttet Kunnskapsløftet – fra ord til handling. Det ser ikke ut til at det var systematiske forskjeller i elevresultater mellom skolene som søkte og de som ikke søkte programmet. Dette gjelder søknadsrundene i både 2006 og 2007. Derimot hadde de som søkte i åpen runde i 2006 bedre elevresultater enn de som søkte i veiledet runde. Denne forskjellen mellom åpen og veiledet runde var mindre i 2007.
Til analysen
Til sammendrag av analysen
Evalueringen av programmet Kunnskapsløftet – fra ord til handling
FAFO og Universitetet i Karlstad evaluerer programmet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Det har så langt kommet to delrapporter og sluttrapporten vil være klar i løpet av våren 2010.
Evalueringen beskriver en generell europeisk tendens til at ansvar for kvalitetsutvikling i utdanning desentraliseres og delegeres til skolenivå. Programmet Kunnskapsløftet – fra ord til handling kan forstås som et statlig initiativ for å forsterke og støtte opp om lokal kvalitetsutvikling. En nærstudie av to prosjekter i programmet finner at de deltakende skolene har utviklet seg som lærende organisasjoner, men at prosjektene i liten grad har ført til endring i undervisningen ved skolene. Sluttrapporten fra evalueringen kommer i løpet av våren 2010 og vil inneholde 3 nye casestudier samt en surveyundersøkelse.
Delrapport 1
Den første delrapporten beskriver en generell tendens til at ansvar for kvalitetsutvikling av utdanningen i mange europeiske land desentraliseres og i stor grad delegeres til skolenivå. Rapporten fremhever at satsingen kan fortolkes som et forsøk fra statens side på å forsterke og støtte opp om lokal kvalitetsutvikling i norsk skole.
Videre presenteres ulike dimensjoner som vil være sentrale for utvelgelse av case for den kvalitative delen av evalueringen. Den første dimensjonen som tillegges betydning, er kompetansemiljøets rolle i utviklingsprosjektene. Den andre dimensjonen er deltakerskolenes forutsetninger for systematisk utviklingsarbeid, f.eks. organisering, ledelse og samhandling ved skolene, samt skolenes tidligere utviklingshistorie.
Til rapporten
Delrapport 2
Den andre delrapporten er en nærstudie av to prosjekter i programmet. FAFO/Universitetet i Karlstad finner at skolene i prosjektperioden har utviklet seg som lærende organisasjoner og har nå større evne til å forbedre praksis enn da de gikk inn i programmet. Samtidig har prosjektene som er studert, i liten grad ført til endringer av selve undervisningen ved skolene.
Prosjektene som er studert består til sammen av 11 skoler. Datagrunnlaget er dokumentanalyse og kvalitative intervjuer med rektorer, prosjektgruppe/plangruppe, lærere, elever, representanter for skoleeierne og eksternt kompetansemiljø.
Hovedfunnene i rapporten er som følger:
- Skolene som er studert, har hatt en positiv utvikling som lærende organisasjoner. Grad av utvikling varierer mye mellom skolene, også innenfor det enkelte prosjekt.
- Det er i de fleste tilfeller vanskelig å se at prosjektet har påvirket elevenes læring. Dette kan ha sammenheng med at få av skolene har hatt konkrete mål om å endre praksis i undervisningssituasjoner.
- Kompetansemiljøets innsats synes å ha hatt størst effekt når støtten har vært knyttet til lærernes arbeid i klasserommet.
- Arbeidet med prosjektet har i mange tilfeller kommet sent i gang. De to undersøkte prosjektene er initiert av skoleeier, og skolene har i varierende grad vært med på å utforme prosjektet. Enkeltskolene har derfor måttet bruke en del tid til å forankre og å konkretisere egne mål etter formell prosjektstart.
Til rapporten
Bruk av praksisfortellinger i skoleutvikling - to eksempler
Heftet ”Fra ord til handling i Kunnskapsløftet” inneholder seksten praksisfortellinger om erfaringer hentet fra skoleutviklingsprosjekter i programmet Kunnskapsløftet – fra ord til handling. Heftet inneholder et kapittel som viser to eksempler på hvordan man kan bruke praksisfortellinger både som dokumentasjon av utviklingsarbeid og som utgangspunkt for refleksjon i en gruppe.
Til kapittelet
Til hele heftet "Fra ord til handling i Kunnskapsløftet"
