Hva var intensjonene?
På begynnelsen av 2000-tallet viste internasjonale undersøkelser at norske elever hadde for dårlige faglige resultater sammenlignet med andre land. Mange brukte for lang tid eller sluttet i videregående opplæring, og opplæringen ble i for liten grad tilpasset elevenes behov. Det var bred politisk enighet om reformen Kunnskapsløftet, som ble innført i skolene fra 2006.
Reformen skulle blant annet
- styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing, skriving, regning, digital kompetanse og muntlige ferdigheter
- gjennom nye læreplaner gi tydelige mål for hva elevene skulle lære
- gi økt lokal frihet til selv å bestemme arbeidsformer, læremidler og organisering av opplæringen
Nå har tre av forskningsmiljøene levert sine sluttrapporter:
Sammenhengen mellom undervisning og læring, Nordlandsforskning
Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i reformimplementeringen, NIFU og ILS
Sosial ulikhet i Kunnskapsløftet, NOVA
Dette har reformen lykkes med
I de tre rapportene ser forskerne på hvordan arbeidet med reformen har foregått, og hvilke resultater den har gitt så langt. Noe har vært vellykket, og noe burde vært gjort annerledes.
Kommunene og skolene er i stor grad fortsatt enige i intensjonene i reformen, og de støtter opp om hovedinnholdet i Kunnskapsløftet. Vi ser også en markant endring hos lærerne som nå tenker mer på hva elevene skal lære enn på hva elevene skal gjøre. Oppslutningen og oppmerksomheten om grunnleggende ferdigheter har økt både i grunnskolen og i den videregående skolen.
Skolene mener styringen av skolesektoren har blitt tydeligere. Vi i Utdanningsdirektoratet ser tegn på at kommunene de siste årene har tatt sterkere grep om opplæringsfeltet, og at de har blitt mer bevisste på sitt ansvar som skoleeiere. Aktive skoleeiere er en viktig forutsetning for at barn og unge skal få den utdanningen de har krav på.
Kunnskapsløftet har endret lærernes vurderingspraksis. De setter i større grad tydelige mål for undervisningen, og de sier selv at Kunnskapsløftet har forbedret måten de vurderer elevene på. Internasjonale studier har vist at god vurderingspraksis er en av de mest effektive måtene å gi elevene bedre opplæring på.
Hva kunne vært gjort annerledes?
Kunnskapsløftet var en krevende reform for alle nivåer. Evalueringen viser at skolene og kommunene hadde ulike forutsetninger for å gjennomføre reformen. Nasjonale utdanningsmyndigheter utviklet ikke en helhetlig implementeringsstrategi, og skoleeiere og skoler fikk særlig i starten av reformen for lite informasjon om hvordan de skulle arbeide med lokale læreplaner og vurdering.
De første delrapportene i evalueringen gav tydelige tilbakemeldinger om kompetansebehov på alle nivåer fra skoleeiere til lærere. Dette førte til at nasjonale utdanningsmyndigheter tok i bruk nye virkemidler i reformen. Vi lagde veiledninger til læreplanene, og det ble satset målrettet på etter- og videreutdanning og kompetansebygging hos skoleeiere. Dette arbeidet pågår fortsatt, blant annet gjennom skolebasert kompetanseutvikling og videreutdanningstilbud for lærere og skoleledere.
Veien videre
Kunnskapsløftet er ingen statisk reform, men en reform som blir endret underveis. Vi har fulgt innføringen av reformen gjennom et omfattende forskningsprogram, og reformen er justert i tråd med tilbakemeldingene fra skolene. Selv om den nå har virket i seks år, vil det ta flere år før vi kan si at intensjonene i Kunnskapsløftet er realisert. Erfaringer fra tidligere reformer viser at endring tar tid.
På bakgrunn av punktene over vil det være viktig å bygge videre på den tilslutningen Kunnskapsløftet har fått i sektoren. Det vil fortsatt være behov for kompetanseutvikling for skoleledere og lærere.
Skoleeierne mener de har fått større tilgang til resultater og data fra skolene gjennom nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS). Samtidig sier de at arbeidet med å forankre og involvere skolene i kvalitetsvurderingsarbeidet er utfordrende. Skoleeierne melder også om et behov for økt kompetanse og kapasitet for å kunne analysere og sammenstille resultater og indikatorer.
Rapporten fra NOVA viser at det fortsatt er slik at elever fra ressurssterke hjem gjør det bedre på skolen enn elever fra ressurssvake hjem. Selv om Norge i internasjonal sammenheng har små sosiale forskjeller mellom elevene, ser vi en tendens til at forskjellene øker. Skolen alene kan ikke motvirke denne utviklingen, men vi vet at gode skoler er gode for alle elever. Et viktig tiltak blir å øke oppmerksomheten om varierte undervisningsformer som støtter elevens læring. Dette forutsetter en videre satsing på grunnleggende ferdigheter, vurdering og tilpasset opplæring for slik å bidra til at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte utfordringene i kunnskapssamfunnet.
