For at samiske elever skal få en likeverdig opplæring som ivaretar samisk kultur og identitet, er det i en del fag opprettet egne læreplaner for disse elevene. Nordlandsforskning evaluerer hvordan Kunnskapsløftet – samisk innføres i skolene, og om det bidrar til en mer likeverdig opplæring for samiske elever.
- Artikkel
-
Publisert: 09.08.2011
Få endringer med Kunnskapsløftet så langt
Forskerne finner så langt få endringer i opplæringen før og etter innføringen av Kunnskapsløftet - samisk. De viser at skolene fortsatt har for dårlige rammer til å gjennomføre en likeverdig opplæring for de samiske elevene. Det er for tidlig å si om reformen vil fungere i praksis, men utfordringene synes å være større i områdene utenfor det samiske språkområdet.
Geografiske forskjeller gir ulike forutsetninger
Elever som bor i samiske kjerneområder, får bedre støtte fra miljøet utenfor skolen når det gjelder samisk språk og kultur, enn elever utenfor. Elevene i samiske kjerneområder har dermed bedre forutsetninger for å få en likeverdig opplæring. Befolkningen i Finnmark har også bedre kunnskap om samiske elevers rettigheter enn ellers i landet.
Forsinkede læreplaner og manglede læremidler
Læreplaner for fag i Kunnskapsløftet - samisk var forsinket og skapte utfordringer for innføringen på skolene. Etterutdanningstilbudet i de samiske læreplanene kom sent i gang, og forskerne peker på manglende læremidler og ressurser for samiske elever.
Mangel på samiskspråklige lærere
Mange skoler har problemer med å rekruttere lærere som har pedagogisk, faglig og samiskspråklig kompetanse. Det er stor mangel på formelt kvalifiserte lærere, særlig i sørsamisk og lulesamisk.
Les rapportene her
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk - første delrapport
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk - andre delrapport
