Hvordan fungerer ansvarsfordelingen mellom de ulike nivåene i innføringen av reformen, og hva innebærer reformen av endringer i styringsmodellen for norsk skole? Dette er spørsmål som forskningsinstituttet NIFU og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo forsøker å besvare i sin evaluering.
- Artikkel
-
Publisert: 09.08.2011
Kunnskapsløftet som systemskifte
Første delrapport (2008) så på reformens intensjoner og sentrale myndigheter med ansvar for implementeringen av den. Innføring av et nytt styringssystem var en av de viktigste endringene i reformen. Oppgaver og myndighet skulle desentraliseres, og ansvarsplasseringen på tvers av nivåer skulle bli tydeligere. Skoleeier skulle få mer frihet og ta mer ansvar. Reformen var basert på tillit til lokal kompetanse og kapasitet. Aktører på det nasjonale forvaltningsnivået hadde imidlertid en uklar oppfatning og vurdering av sammenhengen mellom Kunnskapsløftet som innholds- og strukturreform og Kunnskapsløftet som styringsreform. De sentrale myndighetene hadde ikke tatt et helhetlig grep om Kunnskapsløftet som styringsreform.
Et hierarkisk implementeringsregime
Andre delrapport (data fra 2007) viste at skoleeiere, rektorer og lærere ga uttrykk for at de var underlagt et hierarkisk implementeringsregime. Bare i liten grad var det åpnet for lokale initiativ eller arenaer der sentralt nivå inviterte til forhandlinger og læring som kunne bidra til å definere løsninger. Skoleeierne hadde imidlertid store forventninger til reformen. Det var et positivt implementeringsklima og tiltro til reformens grunnelementer. Det var store forventninger til at reformen vil styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, føre til bedre tilpasset opplæring og øke lærernes frihet i yrkesutøvelsen.
Svake forbindelseslinjer mellom nivåene
Et særlig funn i andre delrapport var uavklarte spenninger mellom på den ene siden politisk og profesjonell styring, og på den andre siden mellom sentral og desentralisert styring av grunnopplæringen. Forbindelseslinjene mellom styringsnivåene ble ikke oppfattet som gode. Sett fra skolenivå kommuniserte verken skoleeiere eller nasjonalt nivå tydelig nok hvordan Kunnskapsløftets elementer var tenkt å virke sammen for å styrke kvaliteten i skolen.
Endringer i skolenes praksis siden 2007
Den tredje delrapporten (data fra 2010) ser på endringer i skolenes praksis siden 2007. Rapporten konkluderer med at en nå ser flere spor av de sentrale elementene i Kunnskapsløftet som innholdsreform. Det er imidlertid stor variasjon mellom skolene. Så langt finner forskerne ingen enhetlig profesjonsforståelse blant ledere og lærere som reflekterer forventningene i Kunnskapsløftet som styringsreform og den nye ansvarsplasseringen. Data fra skolenivået viser fremdeles relativt svake forbindelseslinjer mellom rektor som leder for implementeringen, og lærernes praktisk-pedagogiske arbeid. Rapporten forsterker bildet av en reform preget av spenninger mellom politisk styring og profesjonsstyring, mellom sentralisering og desentralisering.
Les rapportene her
Det nasjonale styringsnivået. Intensjoner, forventninger og vurderinger - første delrapport
Kunnskapsløftet – tung bør å bære? – andre delrapport
Underveis, men i svært ulikt tempo - tredje delrapport
