Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo undersøker sammenhengen mellom intensjonene i reformen og hvilke virkemidler som er valgt for å nå intensjonene. Forskerne har blant annet analysert styringsdokumentene og læreplanverket for Kunnskapsløftet og vurdert om de er utformet på en måte som gir sammenheng og konsistens i reformen.
- Artikkel
-
Publisert: 09.08.2011
Liten støtte fra staten tidlig i reformen
Forskerne viste at det var liten støtte til skoleeierne fra nasjonalt hold i den første fasen av reformimplementeringen. De lokale dokumentene var i stor grad gjentakelser av tekst fra sentrale styringsdokumenter, og de sentrale og lokale dokumentene var lite konkrete på
- hvorfor det var nødvendig å endre praksis
- hvordan den nye praksisen skulle være
- hva de ønskede endringene skulle gå ut på
Erfaringsdeling som sentralt virkemiddel
Det viktigste virkemidlet tidlig i implementeringen ser ut til å ha vært erfaringsdeling lokalt. Dette virkemidlet ga utdanningsmyndighetene lite styring og kontroll over implementeringen.
Manglende sammenheng mellom generell del og læreplaner for fag
Forskerne peker på et konsistensproblem mellom kunnskapssynet i læreplanverkets generelle del og læreplanene for fag. Dette innebærer at læreplanreformen som helhet framstår som tvetydig. Kunnskapsløftet skulle være et svar på de nye utfordringene i kunnskapssamfunnet. De nye læreplanene svarer på utfordringene ved å bryte ned skillet mellom teoretiske og praktiske fag, og de har fokus på ”kompetanse” i fag. Når den generelle delen i læreplanverket (LK06) skiller mellom teoretiske og praktiske fag, mener forskerne at det gis utdanningspolitiske signaler som ikke nødvendigvis er i samsvar med læreplanforståelsen i de enkelte læreplaner for fag.
Uklare kompetansemål i læreplanene
PFI finner at en del av kompetansemålene i læreplaner for fag er uklart formulert og kan bli tolket i ulike retninger. Dette kan gi utfordringer for vurderingsarbeidet. PFI viser også at målformuleringene er uklare når det gjelder progresjonen i opplæringen.
Skoleeierne har fanget opp sentrale intensjoner i reformen
I den andre delrapporten viser PFI at mange skoleeiere har en oppfatning av reformen som gjenspeiler sentrale intensjoner i styringsdokumentene. Flertallet av skoleeierne er enige i at resultatorientering og fokus på elevenes læring har verdi for norsk skole. Kun et fåtall av skoleeierne oppfatter at kompetansemålene i stor grad er tydelige.
Behov for felles læreplanspråk
I sluttrapporten analyserer forskerne veiledningen i lokalt læreplanarbeid og veiledningene til læreplanen i norsk, samfunnsfag og matematikk som Utdanningsdirektoratet utarbeidet i 2009. Intensjonen med veiledningene var å utvikle et felles læreplanspråk til støtte for det lokale læreplanarbeidet.
Ifølge forskerne viser de utvalgte veiledningene bare i varierende grad hvordan dette læreplanspråket kan brukes i lokalt planleggingsarbeid i fagene. Det kommer ikke tydelig fram hva som ligger i betegnelsen ”lokalt arbeid med læreplaner”.
LK06 representerer en kontinuitet fra tidligere læreplaner
Analysene i dette prosjektet viser at fagstrukturen i LK06 og det skolefaglige innholdet i fagene gjør at læreplanene følger samme spor som i tidligere reformer. I tillegg påpeker forskerne at læreplanene åpner for ulike tolkningsmuligheter, og at de kan tilpasses til etablerte praksiser i skolen.
På bakgrunn av analysene konkluderer forskerne med at det er inkonsistenser i læreplanverket, særlig mellom generell del og læreplaner for fag. Når det gjelder struktureringen av innholdet i fagene, representerer LK06 en kontinuitet selv om målsystemet representerer et brudd med en innholdsorientert læreplantradisjon.
Les rapportene her
Sentrale styringssignaler og lokale strategidokumenter - første delrapport
Intensjoner og forutsetninger i Kunnskapsløftet - andre delrapport
Kunnskapsløftets forutsetninger - sluttrapport
