Karakterstatistikken 2004

Grunnskolen

For avgangselevene fra grunnskolen i 2004 er det små endringer i elevenes karakterer fra år til år. Forskjeller etter foreldrenes utdanningsnivå, kjønn og innvandringsbakgrunn er fortsatt fremtredende, slik det også var i 2002 og 2003. Gjennomsnittlig oppnådde grunnskolepoeng (summen av elevenes karakterer i 11 fag) har steget fra 43,2 til 43,9 fra 2002 til 2004. Dette skyldes at karakternivået har steget med 0,1 karakterpoeng i en rekke fag. Det er imidlertid for tidlig å si om en så liten økning i karakternivået i enkeltfag skyldes tilfeldig variasjon eller er et tegn på at karakternivået øker.

Det er en tett sammenheng mellom standpunktkarakterene og karakterene til avgangsprøvene i grunnskolen. For fagene engelsk, norsk hovedmål og matematikk får mellom 40 og 60 prosent (varierende fra fag til fag) samme karakter. Forskjellene mellom karakterer til avgangsprøven og standpunktkarakterer varierer lite med elevenes sosial bakgrunn, kjønn og innvandringsbakgrunn. Derimot er det visse systematiske forskjeller mellom skoler i karaktersettingen i standpunkt i forhold til hva elevene oppnår til avgangsprøven. 

Videregående skole

I 2004 foreligger for første gang en nasjonal statistikk for videregående skole fra VIGO som inkluderer karakterer i alle fag for alle elever, også dem som ikke er bestått. Tidligere år har man hatt bare individdata fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) som grunnlag for karakterstatistikken for videregående opplæring. I NVB er bare de som har fullført og bestått alle fag i et treårig løp, inkludert. Utdanningsdirektoratet benytter nå bare statistikken fra VIGO som grunnlag for analyser av elevenes karakterer. Elevenes gjennomsnittskarakterer er langt lavere nå som det foreligger en fullskalastatistikk, og de er ikke sammenliknbare med gjennomsnittskarakterene fra NVB. NVB – statistikken legges imidlertid også ut som en service til de skoleledere og andre interesserte som ønsker å sammenligne årets resultater med tidligere år.

Det er mer variasjon i elevenes karakterer til eksamen i videregående skolen fra år til år, enn det er til avgangsprøvene i grunnskolen. Særlig i engelsk og matematikk på grunnkurs i videregående opplæring er det en god del variasjon i karakterene ved sentral sensur i årene 2001 til 2004. Forskjellene mellom karakterene i standpunkt og ved sentral sensur i videregående opplæring er dessuten større enn den er i grunnskolen. I fagene engelsk og matematikk får mellom 30 og 50 prosent samme karakter.

Elevenes karakterer fra grunnskolen bidrar sterkt til å belyse variasjonen i karakterer i den videregående skolen, vesentlig mer enn tilsvarende analyser som har kontrollert for bare et sett av familiebakgrunnsvariabler. I de fleste fagene får mellom 40 og 50 prosent av elevene samme karakterer i videregående opplæring som de fikk i grunnskolen. Det er imidlertid en interessant forskjell mellom yrkesfaglige og allmennfaglige studieretninger. På de yrkesfaglige studieretningene er avvikene fordelt nesten symmetrisk, det vil si at omtrent like mange går opp som ned. For noen fag er det noen flere som går opp. Når vi derimot ser på allmennfaglige studieretninger, er det klart flere som får dårligere karakterer i videregående opplæring enn de fikk i grunnskolen, enn som får bedre karakterer. Men det er verdt å merke seg, at selv om en kontrollerer for elevenes grunnskolekarakterer, bidrar fortsatt elevenes hjemmebakgrunn fortsatt som forklaring på forskjeller i elevenes karakterer i videregående skole. Påvirkningen fra elevenes hjemmebakgrunn på karakterene deres i videregående opplæring er imidlertid mye mindre isolert sett. Det kommer av at sammenhengen mellom elevenes sosiale bakgrunn og deres karakterer i grunnskolen er sterk.