Samtaler med elever og foreldre
Samtaler er et viktig virkemiddel både for å bli kjent med elevene og for å drøfte hvordan og i hvilken grad den enkelte elev skal involveres i ulike beslutninger og aktiviteter, faglig og på andre områder. Samtalene kan bidra til at elevene opplever å bli sett, verdsatt og respektert, og kan også gi lærerne viktig kunnskap om elevenes interesse og kompetanse på ulike områder. Elevinvolvering kan slik være en viktig motivasjonsfaktor både for faglig og ikke-faglig utvikling.
Forskrift til opplæringsloven § 3-8 gir eleven, lærlingen og lærekandidaten ” rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket”. Hensikten er å gi både elev, lærer muligheten til å samtale om eleven utvikler seg i positiv retning i forhold til andre mål for opplæringen enn de faglige målene, for eksempel når det gjelder sosial kompetanse. Hensikten er også å gi eleven mulighet til å fortelle læreren om og på hvilken måte opplæringen bidrar til elevens ikke-faglige utvikling. Eleven skal altså være involvert i å mene noe om sin egen opplæringssituasjon, og læreren skal justere kursen dersom det framkommer at det er sider ved læringsmiljøet som er uheldige for elevens utvikling. En slik dialog kan foregå både som formelle, planlagte samtaler og som mer uformelle samtaler i undervisningssituasjonen.
Foreldrene har minst to ganger i året rett til en planlagt og strukturert samtale med kontaktlæreren om hvordan eleven arbeider daglig, og elevens kompetanse i fagene. I tillegg skal kontaktlæreren samtale med foreldrene om utviklingen til eleven i lys av opplæringsloven § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling. Eleven kan være med i samtalen med foreldrene. Når eleven har fylt 12 år, har han eller hun rett til å være med i samtalen (§ 3-9).
Elevenes rettigheter
Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at ”alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring”. Hvis elevene mener at de ikke får ivaretatt sine rettigheter kan de selv eller deres foreldre klage og be skolen om å rette opp dette. En slik klage skal behandles som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Opplæringsloven §§11-1a og 11-5a pålegger skolene å opprette skolemiljøutvalg som skal arbeide for et godt skolemiljø. Elever og foreldre skal være representert i utvalgene, og dette gir elever rett til medbestemmelse om viktige forhold som angår skolemiljøet.
Når er elevene involvert i arbeidet?
Opplæringen er ofte lagt opp slik at elevene har en viss medbestemmelse og innflytelse på for eksempel valg av lærestoff, vanskelighetsgrad, oppgavetyper og arbeidsformer. Slik læringsmiljøet i denne sammenhengen er definert, vil ikke dette direkte kunne regnes som involvering i arbeidet med læringsmiljøet.
Skillet mellom hva som bør regnes som arbeid med læringsmiljøet og hva som ikke er det, er imidlertid ikke et skarpt skille. Ut fra elevenes perspektiv vil for eksempel spørsmål om arbeidsformer og samarbeid ofte kunne dreie seg om sosiale forhold som har generell relevans for utvikling av læringsmiljøet. Dersom læreren oppdager slike forhold som trenger bearbeiding og utvikling, må han ta initiativ til og lede slikt arbeid hvor elevene involveres. Gjennom å la elevene få delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling vil læreren kunne få innsikt blant annet i utfordringer knyttet til arbeidsformer og andre forhold som påvirker elevenes lyst og vilje til å lære.
De viktigste forholdene som er aktuelle for involvering av elevene i arbeidet med utvikling av læringsmiljøet, retter seg mot relasjonsbygging elev-lærer og elev-elev, utvikling og håndheving av regler, anti-mobbearbeid og samarbeid hjem-skole.