1. INNLEDNING
Utdanningsdirektoratet vil med dette rundskrivet minne om at alle skoler har plikt til å ha ordensreglement. Vi vil også orientere om framgangsmåten ved utarbeidelsen av reglementet, samt gi noen eksempler på hva som kan fastsettes i reglementet når det gjelder innholdet, og eksempler på refsingstiltak. Vi ber om at skoleeier sørger for distribusjon til sine skoler.
Alle skoler skal ha et ordensreglement
Skoleeier (kommuner og fylkeskommuner) har plikt til å sørge for at det blir fastsatt et ordensreglement for den enkelte grunnskole og den enkelte videregående skole, jf opplæringsloven §§ 2–9 og 3–7. Disse bestemmelsene i opplæringsloven gir også rammene for hva skolene kan ha regler om i sine ordensreglement. Se punkt 2.
Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring (opplæringsloven § 9a–1). Skolen må sette seg konkrete mål for det fysiske og psykososiale miljøet og arbeide systematisk og planmessig for å nå dem (opplæringsloven § 9a–4). Skolen må også ha klare rutiner for hvordan problemer som for eksempel mobbing skal avdekkes og håndteres. For å følge opp dette er det viktig at skolene blant annet har et ordensreglement som er klart og tydelig med hensyn til hva som er akseptabel oppførsel i skolesamfunnet.
Betydningen av å ha ordensreglement og at det håndheves
Arbeidet med å utvikle, iverksette og håndheve regler har ikke primært til hensikt å disiplinere og kontrollere elevene, men bør inngå som et viktig element i utviklingen av sosiale ferdigheter og bygging av positive relasjoner mellom elevene og mellom lærerne og elevene. Reglene skal bidra til trygge rammer i læringsmiljøet.
Mangel på klarhet, forutsigbarhet og konsistens i skolens bruk av regler kan føre til økt problematferd. Et uklart verdigrunnlag og manglende bevisstgjøring i lærerpersonalet er en viktig årsak til at regler ikke følges opp, at konsekvensene blir uklare og håndhevelsen uteblir.
En effektiv strategi for et godt og trygt skolemiljø er at hele skolesamfunnet samler seg om noen viktige prinsipper for bruk av regler. Disse prinsippene kan anvendes og tilpasses på skole-, klasse- og individnivå.
Noen prinsipper for utarbeidelse og bruk av regler:
1. Involvering av elevene og foreldrene
Direktoratet vil understreke betydningen av at både elever og foreldre, lærere og skoleledere deltar i utformingen av reglementet.
Å involvere elevene i utvikling av reglene øker deres motivasjon for å følge dem. Det må brukes tid på å involvere elevene i forståelsen og bruken av regler. I tillegg er det naturlig å bruke de råds- og møtestrukturer som eksisterer på skole- og klassenivå til denne prosessen (eks. elevråd, klassemøte, foreldremøte). Gjennom en slik tilnærming vil elevene få et eierforhold til reglene, i større grad følge dem og akseptere konsekvensene ved regelbrudd.
Foreldrene må aktivt trekkes inn i prosessen med utforming av skoleregler og klasseregler og ikke bare orienteres om dem. I en direkte dialog med hjemmet vil bruk av regler og konsekvenser bidra til å ansvarliggjøre elevene, involvere foreldrene i skolens arbeid, styrke forståelsen mellom skole og hjem og øke både skolens og hjemmenes muligheter til å bygge trygge relasjoner med barn og unge.
2. Regler bør være positivt formulert og anvise ønsket atferd
Reglene bør fokusere på en positiv forventning om ønsket atferd. Dette fordi det vil føre til at det er ønsket atferd som får oppmerksomhet og ikke negativ atferd. Det må heller ikke i regelutformingen stilles urealistiske krav til elevenes atferd.
3. Regler må være spesifikke, korte og klare
Det er viktig at reglene er konkrete og spesifikke. Det må ikke være tvil om hva som forventes av eleven. Elevene må forstå hva de betyr og hva som er hensikten med dem. Korte og konkrete regler gir også læreren bedre mulighet til å rose spesifikk ønsket atferd når elevene følger reglene.
4. Det må knyttes klare konsekvenser til regelbrudd
Direktoratet vil understreke betydningen av at ordensreglementet håndheves, og at det etableres klare rutiner for å følge opp brudd på regelverket.
Manglende konsekvenser ved regelbrudd vil føre til at regelen ikke lenger har noen betydning. Ved regelbrudd må elevene på forhånd være kjent med konsekvensene. Det bør være en sammenheng mellom regelbruddet og konsekvensen og konsekvensene bør komme så nært opp til regelbruddet i tid som mulig. Konsekvenser for regelbrudd bør være lette å administrere og iverksette. Dessuten må konsekvensene aldri være krenkende eller til skade for elevene.
Formell framgangsmåte ved utarbeidelse av ordensreglement
Ordensreglementet er en forskrift, jf. opplæringsloven §§ 2-9 og 3-8. Kommunen/fylkeskommunen kan vedta en forskrift om ordensreglement som er felles for alle skolene. En annen mulighet er at kommunen/fylkeskommunen fastsetter noen fellesregler for alle skolene, og at den enkelte skole deretter gir utfyllende forskrifter om de øvrige delene av ordensreglementet.
Det er heller ikke nødvendig at kommunestyret selv eller de sentrale organene i fylkeskommunen vedtar forskrift om ordensreglementet. Myndighet til å fastsette ordensreglement kan delegeres på vanlig måte, for eksempel til rektor, samarbeidsutvalget i grunnskolen eller skoleutvalget i videregående skole, eller annet styre for den enkelte skole.
Ordensreglementet er en forskrift etter forvaltningsloven § 2. Det betyr at berørte institusjoner eller organisasjoner skal gis anledning til å uttale seg før forskriften vedtas, endres eller oppheves, jf forvaltningsloven § 37. Forskriften må oppfylle kravene i forvaltningsloven § 38. Forskriften må opplyse om forskriftens hjemmel og hvem som har vedtatt forskriften. Forskriften må også betegnes som ”forskrift.” Forskrift om ordensreglement er unntatt fra kravet om kunngjøring i Norsk Lovtidend etter forvaltningsloven § 38 første ledd bokstav d. Opplæringsloven krever i stedet at ordensreglement gjøres kjent for elevene og foreldrene, f. eks. ved utdeling til alle elevene og brev hjem til foreldrene.
Staten må sørge for at det fastsettes ordensreglement for statlige grunnskoler opprettet etter opplæringsloven § 13–1 tredje ledd, og for statlige videregående skoler etter opplæringsloven § 13–3 sjette ledd.
2. INNHOLDET I ORDENSREGLEMENTET
Det framgår av opplæringsloven §§ 2–9 og 3–7 at reglementet skal gi regler om rettighetene og pliktene til elevene så langt de ikke er fastsatte i lov eller på annen måte. Reglementet skal inneholde regler om oppførsel, regler om hvilke tiltak som skal brukes mot elever som bryter reglementet (sanksjoner), og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles (saksbehandlingsregler).
Dersom det i ordensreglementet også er inntatt regler som følger av lov eller forskrift, skal det henvises til dette.
Skolene skal sørge for et godt lærings- og arbeidsmiljø for elevene ved skolen. Det er derfor viktig at ordensreglementet gir klare regler for orden og ønsket oppførsel ved skolen. Ordensreglementet skal også ha klare regler om prosedyre og konsekvenser hvis de fastsatte reglene brytes.
Regler om generell orden og oppførsel
Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ordensreglementet bør inneholde regler som tar sikte på å fremme samarbeid, engasjement, trivsel, respekt og medansvar for alle i skolesamfunnet. Det vil si regler om hvilke samværsformer man ønsker å ha på skolen.
Eksempler på regler for orden og oppførsel kan være:
- Vis hensyn og respekt for andre
- Hold arbeidsro i timene og vis respekt for undervisningen
- Møt presis til timer og avtaler
- Hold skolens område rent og ryddig
- Ta godt vare på alt som tilhører skolen, både ute og inne, og stell pent med skolebøker og annet undervisningsmateriell
- Banning, slåssing og forstyrrelse av andres lek er å vise manglende respekt og hensyn
I tillegg bør det være regler om følgende:
- Uønsket og /eller ulovlig atferd: Dette kan for eksempel være hærverk, vold, mobbing, rasistiske utsagn og handlinger, seksuell trakassering, sjikane på grunn av religion eller livssyn etc.
- Besittelse av ulovlige gjenstander: Dette vil for eksempel gjelde våpen og farlige gjenstander. I tillegg vil det gjelde for gjenstander som kan benyttes til å utøve skade på andre, dersom det ikke framstår som sannsynlig at gjenstanden skal benyttes til andre formål.
- Bruk og oppbevaring av rusmidler: For rusmidler skal det her være en nulltoleranse både for bruk og besittelse. For grunnskolen vises også til opplæringsloven § 9-5.
- Røyking: Her vil det for eksempel kunne være regler om røykeforbud på skolen og i nærområde.
- Fusk: Det vil for eksempel være regler om konsekvenser av fusk og forsøk på fusk ved prøver. Når det gjelder fusk ved eksamen i videregående opplæring er dette allerede regulert i forskrift til opplæringsloven § 4-57. For grunnskolens vedkommende må dette pr i dag tas inn i reglementet. Utdanningsdirektoratet vil i forbindelse med revisjon av forskriften foreslå at dette også reguleres her når det gjelder grunnskolen.
- Fravær: Her kan det for eksempel være regler om hva som regnes som ugyldig fravær og rutiner i forbindelse med gyldig fravær som sykdom, velferdspermisjoner, studiearbeid etc.
- Internett: Det vil her for eksempel kunne være regler om internettbruk og konsekvens ved brudd på disse.
- Lokale forhold: Som eksempel her nevnes bruk av mobiltelefon og sykkel til og fra skolen.
Tiltak ved brudd på skolens ordensreglement
Det må knyttes klare sanksjoner til regelbrudd. Alle refsingstiltakene må også være hjemlet i ordensreglementet. Reglementet må derfor ha regler om hvilke tiltak som skal kunne benyttes når reglene brytes. Tiltakene må imidlertid være innenfor rammene av det som kan fastsettes med hjemmel i opplæringsloven §§ 2–9 og 3–7. Tiltakene som skal kunne benyttes må stå i rimelig forhold til regelbruddet, og tiltakene bør komme så nær regelbruddet i tid som mulig.
Det er også bare den eleven eller de elevene som har gjort seg skyldig i reglementsbrudd som kan refses. Kollektiv avstraffelse er ikke tillatt.
Fysisk refsing skal ikke finne sted, jf opplæringsloven §§ 2–9 og 3–7. Loven forbyr også annen krenkende behandling. Det betyr at lærerne ikke kan straffe elevene på en nedverdigende måte.
Det er viktig at reglementet håndheves når det brytes. Manglende konsekvenser ved regelbrudd fører til at regelen ikke har noen betydning. Elevene må på forhånd være kjent med konsekvensene ved regelbrudd.
Eksempel på sanksjoner:
- Muntlig/skriftlig advarsel fra lærer
- Muntlig/skriftlig advarsel fra rektor
- Kontakt med hjemmet og involvering av foresatte
- Tilstedeværelse på skolen før eller etter skoletid i forbindelse med samtaler med lærer/rektor og/eller utføring av pålagte oppgaver
- Nedsatt karakter i orden og oppførsel
- Beslag av ulovlige gjenstander
- Pålegg om oppgaver for å rette opp skade de har påført skolens eiendom eller eiendeler (rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging o.l.)
- Erstatningsansvar
- Bortvisning fra gruppen for resten av timen/arbeidsperioden eller resten av dagen etter rektors avgjørelse
- Bortvisning fra skolen for lengre tid enn resten av skoledagen
- Midlertidig eller permanent klassebytte
- Bortvisning i videregående skole fra resten av kurset
- Tap av retten til videregående opplæring for elever som går i videregående opplæring
- Beslagleggelse av ulovlige gjenstander
- Anmeldelse av straffbare forhold
Nærmere om enkelte av sanksjonene
Bortvisning
Bortvisning fra undervisningen for enkelttimer og dager er regulert i opplæringsloven §§ 2–10 og 3-8. Tiltaket kan bare benyttes når det er fastsatt i skolereglementet. Loven krever også at regelbruddet er alvorlig, eller at eleven har brutt reglementet flere ganger. Det er også et vilkår for bortvisning at skolen har vurdert å bruke andre tiltak eller reaksjoner overfor eleven. Elever på 1.-7. årstrinn kan vises bort for enkelttimer eller resten av dagen. Elever på 8. – 10. årstrinn kan bortvises inntil tre dager (opplæringsloven § 2–10) og elever i videregående skole inntil fem dager (opplæringsloven § 3–8). Det er kun rektor som kan ta avgjørelsen om bortvisning, og myndigheten kan ikke delegeres.
Tap av retten til videregående opplæring
En meget sterk reaksjon i videregående opplæring er at en elev kan bortvises fra resten av kurset, og i helt spesielle tilfelle tape retten til videregående opplæring, opplæringsloven § 3–8
Erstatningsansvar
Det kan fastsettes i ordensreglementet at
- Eleven kan gis anledning til å utbedre skadene selv dersom dette anses hensiktsmessig.
- Elever som utøver hærverk kan pålegges å rydde opp etter seg/utbedre skader som er forvoldt når opprydningen består i arbeid eleven har forutsetning for å klare, og arbeidet står i rimelig forhold til overtredelsen.
- I tillegg til å bli ilagt sanksjoner etter reglementet her, bør det vises til at eleven også kan bli erstatningsansvarlig etter erstatningsrettslige regler. Foresatte er erstatningsansvarlige etter skadeerstatningslovens § 1–2 for inntil kr. 5.000.
Beslagleggelse av gjenstander
Når ordensreglementet har regler om besittelse av farlige/ulovlige gjenstander, skal det fastsettes i ordensreglementet hvordan dette skal håndteres. Dette kan for eksempel være:
- Ulovlige/farlige gjenstander kan beslaglegges
- Beslaglagte gjenstander kan overleveres til eleven etter skoletid
- Ulovlige gjenstander overleveres politiet
- Ulovlige rusmidler skal overlates til politiet
- Dersom skolen har regler for bruk av mobiltelefon og elevene bryter disse reglene, kan telefonen beslaglegges.
Straffbare forhold på skolens område
Alle typer straffbare forhold som skjer på skolens område bør meldes til politiet ved skolens rektor. Politiet må deretter på selvstendig grunnlag finne ut om vilkårene for strafferettslig forfølging, eventuelt ransaking og beslag er tilstede.
Dette kan nedfelles i skolereglementet, gjerne med opplisting av konkrete straffbare forhold.
Saksbehandlingsregler ved sanksjoner
Ordensreglementet skal ha regler om fremgangsmåten når saker om brudd på reglementet skal behandles (saksbehandlingsregler).
Før det blir tatt avgjørelse om refsing, blant annet om bortvisning, skal eleven ha anledning til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen, jf opplæringsloven §§ 2–9 og 3–7. Denne uttaleretten gjelder i forhold til alle typer refsingstiltak, og eleven har rett til å uttale seg direkte til den som skal fatte beslutningen om refsing.
De mest alvorlige refsingstiltakene vil innebære at det blir fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Avgjørelse om bortvisning for en eller flere dager, samt bortvisning for resten av et kurs eller tap av rett til videregående opplæring, er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2, og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kap III – VI gjelder.