Om regelverket for grunnskole og videregående opplæring

Opplæringsloven

Den loven som regulerer grunnskolen og videregående opplæring heter opplæringsloven. Loven gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring i offentlige skoler og i lærebedrifter. Den gjelder også private grunnskoler som ikke mottar statstilskudd og privat hjemmeopplæring i grunnskolen. Loven gjelder dessuten spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og grunnskole- og videregående opplæring for voksne.
Opplæringsloven fastsetter at det som hovedregel er kommunene som er ansvarlige for den offentlige grunnskolen og fylkeskommunene som er ansvarlige for offentlig videregående opplæring.

Loven regulerer retten og plikten til grunnskoleopplæring og retten til videregående opplæring. Loven har regler om blant annet opplæringens omfang og innhold, skoleplassering (gjelder bare for grunnskolen), organisering i klasser/basisgrupper, tilpasset opplæring og spesialundervisning, det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet (omfatter også mobbing), elev-/foreldremedvirkning (herunder rådsorganer), skoleledelse og lærerkompetanse, skyss, fagopplæring i bedrift, klage på mangelfull oppfyllelse av rettigheter og statlig tilsyn med at regelverket blir overholdt.

Forskrift til opplæringsloven

Det er med hjemmel i opplæringsloven fastsatt en forskrift som regulerer nærmere ulike sider ved opplæringen. Forskrift til opplæringsloven inneholder blant annet regler om individuell vurdering, klage på vurdering, sikkerheten til elevene, retten til nødvendig sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning, inntak til videregående opplæring, særlige regler om fagopplæringen og oppfølgingstjenesten.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet er forskrifter til opplæringsloven. I grunnskolen og den videregående opplæringen skal opplæringen være i samsvar med læreplanverket. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfatter den generelle delen av læreplanen, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordelingen. Den videregående opplæringen skal være i samsvar med læreplanverket og tilbudsstrukturen.

Om klage og tilsyn

I grunnskolen har elevene en generell klagerett til fylkesmannen i alle tilfeller der de mener at de ikke får oppfylt sine rettigheter etter lov og forskrift. Fylkesmannen kan fatte avgjørelse med bindende virkning.

Fylkesmannen er også klageinstans for noen områder i videregående opplæring. Det gjelder klager i tilknytning til spesialundervisning, på inntak til videregående opplæring, herunder inntak til et særskilt utdanningsprogram på videregående trinn 1, to års ekstra videregående opplæring, for tap av retten til videregående opplæring og for klager på det fysiske og psykososiale miljøet. For øvrig er det intern fylkeskommunal klageadgang i forhold til andre rettigheter i videregående opplæring.

Opplæringslovens regler om klage finnes i § 15-2. Disse klagereglene blir supplert av klagereglene i forvaltningsloven. En klage skal sendes til det organet som har fattet vedtaket i første instans.

Opplæringsloven § 13-10 fastsetter at kommunen som ansvarlig for grunnskolen og fylkeskommunen som ansvarlig for videregående opplæring, skal ha et forsvarlig system (internkontroll) for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. De skal også ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og for nasjonale kvalitetsvurderinger.
 
Kunnskapsdepartementet skal føre tilsyn med all virksomhet etter opplæringslova (§14-1). Dersom det blir oppdaget forhold som er i strid med opplæringslova eller forskriftene til loven, kan tilsynet gi pålegg om å rette på forholdene. Dette tilsynsansvaret er delegert fra departementet til Utdanningsdirektoratet og videre til fylkesmennene. Tilsyn kan også føres uten at det foreligger noen klage. Fylkesmennene har også fått delegert et veiledningsansvar.

Dersom du har spørsmål om regelverket som berører deg, bør du ta saken opp med skolen/opplæringsstedet du går ved, eller skal begynne ved, eventuelt deretter med skoleadministrasjonen i kommunen for grunnskolen og skoleadministrasjonen i fylkeskommunen for videregående opplæring.

Dersom du mener at du ikke har fått et tilfredsstillende svar fra kommunen eller fylkeskommunen, kan du henvende deg til fylkesmannen. Hvis fylkesmannen mener at en står overfor et tolkingsspørsmål som ikke kan besvares direkte og som krever avklaring på nasjonalt nivå, har fylkesmannen mulighet for å ta saken opp med Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet er et organ direkte underlagt Kunnskapsdepartementet, og direktoratet har fått delegert ansvaret for å gi avklaringer når det er behov for det på nasjonalt nivå.