Spørsmål og svar

Stortinget vedtok 14. juni 2010 lovforslaget fra regjeringen om å lovfeste plikt til leksehjelp på 1.-4. årstrinn med virkning fra 1. august 2010. Bestemmelsene om leksehjelp fremgår av opplæringsloven § 13-7a og privatskoleloven § 7-1e. Kommuner og private skoler har en plikt til å tilby gratis leksehjelp til elever på 1.-4. årstrinn. Deltakelse på leksehjelpen skal være frivillig for eleven, men eleven skal ha rett til å delta.

Kunnskapsdepartementet vedtok 30. juni 2010 et nytt kapittel 1A i forskrift til opplæringsloven og et nytt kapittel 2B i forskrift til privatskoleloven gjeldende fra 1. august 2010. Forskriften finnes her: http://www.udir.no/upload/Lov_regelverk/Forskriftsendringer_leksehjelp_%20juni_%202010.pdf

Utdanningsdirektoratet gir i rundskriv Udir-6-2010 informasjon om bakgrunn for og forståelse av regelverket for leksehjelpen:
http://www.udir.no/upload/Rundskriv/2010/Udir-6-2010-leksehjelp.pdf

På Utdanningsdirektoratets nettsider finner du rapporter fra utprøving av leksehjelp samt et sammendrag av suksesskriterier:
http://www.udir.no/Artikler/_Satsingsomrader/Leksehjelp/

Kommunen bestemmer, men delegerer ofte ansvaret til rektor ved den enkelte skole. Ifølge opplæringsloven § 11-1 har også skolens samarbeidsutvalg rett til å uttale seg om organiseringen av leksehjelpen. Det vil også være naturlig at elevrådet og foreldrerådet/foreldrerådets arbeidsutvalg er med i prosessene. Skolens ansatte har medvirkning gjennom avtaleverket.

Kommunen og skolen skal legge til rette for at alle elever i 1.-4. klasse skal ha et reelt leksehjelptilbud, og dermed har man noen steder valgt å utsette skoleskyssen. Skolen må etter nærmere avtale med foreldrene føre forsvarlig tilsyn med skysselever som ikke deltar i leksehjelpen. Disse elevene har ikke rett til et pedagogisk opplegg eller alternativt aktiviseringstilbud i ventetiden. Dette gjelder uavhengig av om leksehjelpen skjer i SFO-tiden eller skoletiden; på morgenen, midt i skoledagen eller etter skoletid.

I kravet til forsvarlig tilsyn ligger det at tilsynet i praksis må være forsvarlig i forhold til risikoen for at skade eller ulykke kan skje, se forskrift til opplæringsloven § 12-1.

Det er kommunestyret som hvert år fastsetter satser for foreldrebetalingen på SFO
(indeksregulert). Der hvor leksehjelpen gis i SFO-tiden, skal alle elever ha gratis tilgang til leksehjelpen, enten de deltar i SFO eller ikke. Dersom SFO-prisen fortsatt er den samme kan dette være en feil, men det må også tas høyde for at satsene for foreldrebetalingen kan ha økt.

Skolen kan ikke pålegge foreldrene å høre leseleksa, men god kommunikasjon og samhandling mellom hjem og skole vil alltid være en viktig faktor.

Gjennom tilbudet om støtte i leksear¬beid skal elevene gis mulighet for faglig utvikling og progresjon. Skole og SFO samarbeider om organiseringen av lekse¬hjelpstilbudet og skal sikre at tilbudet når alle elevene, og gis til de som ønsker det.

Formålet med leksehjelpen er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, opplevelse av mestring, gode rammer for selvstendig arbeid samt å medvirke til utjevning av sosiale forskjeller i opplæringen.

Dette er et spørsmål som må løses i dialog mellom skolen og eleven. Skolen kan bidra med ekstraoppgaver og fordypning, og eleven selv kan søke lesestoff og arbeidsoppgaver i bibliotek og læremiddelsamlinger. Hjelp til arbeid med lekser kan også bety at elevene kan fordype seg i ulike temaer og fagområder. Leksemetodikken skolen benytter, bl.a. gjennom periodiserte og differensierte lekser, vil vanligvis være løsningen på dette problemet.

Forskning viser at skoler og lærere som gir lekser, har bedre resultater.

Utdanningsdirektoratet har iverksatt evaluering av leksehjelpen bl.a. for å måle effekten av leksehjelpen på læringsresultater og sosial utjevning.

For at skolene skal kunne tilby en forutsigbar løsning, både når det gjelder å disponere personell og ivareta elevenes trygghet, er det naturlig at skolene vil ha en oversikt over hvor mange som vil delta innenfor en viss tidsperiode, f.eks. et halvt år av gangen. I mange tilfeller vil nok dette skje i form av et påmeldingsskjema der man krysser av for om man vil at sitt barn skal delta i leksehjelpen. Ettersom dette er en frivillig ordning, er det ingen som pålegger eleven å fortsette mot sin vilje, men av hensyn til at det ovennevnte vil det være en stor fordel for alle parter at dette blir overholdt.

Ja, det kan man. Dersom det er krav til fellesfag i fremmedspråk på elevens utdanningsprogram, må han ta et fremmedspråk som fellesfag i tillegg. 

Fremmedspråk programfag kan også velges innen prosjekt til fordypning i Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram.

I utdanningsprogrammet for musikk, dans drama og utdanningsprogrammet for idrettsfag kan fremmedspråk som programfag også velges på Vg1.

En elev har tatt fremmedspråket spansk på ungdomsskolen, men velger fransk i videregående opplæring som obligatorisk fremmedspråk. Hvor mange år fransk må eleven ha i videregående opplæring for å oppfylle kravet til obligatorisk fremmedspråk?

Svar:

Denne eleven skal ha to år med fransk i videregående opplæring for å oppfylle kravet til obligatorisk fremmedspråk. Alle elever som har hatt fremmedspråk på ungdomstrinnet, behøver bare to års opplæring i fremmedspråk i videregående skole for å oppfylle kravet til obligatorisk fremmedspråk.

Hvilke overgangsordninger gjelder fra L97 til videregående opplæring for dem som har hatt fremmedspråk i grunnskolen? Hva gjelder for dem som ikke har hatt fremmedspråk?

Svar:

Forskrift til opplæringsloven § 24-3 omhandler overgangsordninger for dem som har hatt fremmedspråk.

Forskrift til opplæringsloven § 24-4 omhandler overgangsordninger for dem som ikke har hatt fremmedspråk.

Ja, disse elevene er unntatt fra krav om fremmedspråk og språklig fordypning, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-9.

Elever som får opplæring i finsk som andrespråk, norsk tegnspråk, eller særskilt språkopplæring etter bestemmelser i forskrift til opplæringsloven § 2-8 kan etter søknad bli fritatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning.

Elever som er unntatt fra fra kravet om opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning skal få forsterket opplæring i engelsk, norsk, samisk eller et annet språk som eleven har et grunnlag i, jf § 1-9 i forskrift til opplæringsloven.

I § 1-8 fjerde ledd i forskrift til opplæringsloven står at

”Elevar som har hatt opplæring i framandspråk eller språkleg fordjupning, har ikkje rett til å halde fram med opplæring i det framandspråket eller den språklege fordjupinga dei har begynt på, dersom dei skifter skole. Skoleeigaren bør likevel, så langt det er mogleg, leggje til rette for at elevane kan halde fram med opplæring i det språket dei har begynt på.”

I pkt. 1 i rundskriv F-03-2006 Innføring av Kunnskapsløftet – om fremmedspråk står:
”Når en elev har valgt enten fremmedspråk eller fordypning i norsk eller engelsk, skal eleven normalt ha faget på hele ungdomstrinnet. I løpet av 1. semester på 8. trinn kan elevene i samråd med skolen ha mulighet til å gjøre omvalg. Når særlige hensyn tilsier det, kan skoleeier innvilge overgang på et senere tidspunkt. Uansett når i løpet av ungdomstrinnet omvalget gjennomføres, skal eleven ved slutten av 10. årstrinn bare vurderes i det nye faget og i forhold til fastsatte kompetansemål etter 10. årstrinn i læreplanene for dette.”

Kan man for eksempel kombinere elevgrupper som har tysk nivå I eller II som programfag (140 + 140 timer) med elevgrupper som har tysk nivå I eller II som fellesfag (112 + 112 timer)?

Svar:

Dette dreier seg om tilrettelegging av opplæringen som er et lokalt ansvar. Elevene i de to gruppene tar opplæring på samme nivå, men med ulikt timetall fordi den ene elevgruppen følger læreplan for fellesfag, mens den andre for programfag. Dersom man kombinerer opplæringen for disse to elevgruppene skal det gis opplæring i forhold til det timetallet som er fastsatt i fag- og timefordelingen/læreplanen for faget for hver av de to elevgruppene.

Denne retten gjelder kun for grunnskolen.

I videregående opplæring må elever som har opplæring etter én av disse læreplanene, men som likevel ønsker fremmedspråk, ta dette utenfor timerammen.

Se rundskriv F-012-2008.

Nei, dansk og svensk regnes ikke som fremmedspråk. Dette står i LS-rundskriv 26-2003.

Læreplan for fremmedspråk i LK06, sier ingenting om hvilke språkfag som faller inn under denne. Hvilke språk berøres av læreplan i fremmedspråk LK06?

Svar:

I rundskriv F-03-2008 står at fremmedspråk er alle språk som det ikke er eller blir laget egen læreplan for. Ut fra dette omfatter for eksempel ikke læreplanen i fremmedspråk faget engelsk.

I forskrift til opplæringsloven § 1-8 andre ledd står følgende om hvilke språk som kan tilbys i grunnskolen:

”skoleeigaren skal tilby opplæring i framandspråk i minst eitt av dei fire språka tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i framandspråk på nivå I ved kvar skole. I tillegg kan det vere tilbod om andre språk, også ikkje-europeiske, etter same læreplanen. Skoleeigaren bestemmer kva for frammandspråk elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast.”

Læreplanene i fremmedspråk som programfag og som fellesfag er delt inn i nivåer fra I til III. Nivåene er de samme enten det dreier seg om fellesfag eller programfag.
Hvilken læreplan som skal følges avhenger av om eleven har et fremmedspråk i grunnskolen og bygger videre på det eller om hun velger et nytt språk på begynnernivå.

Forskrift til opplæringsloven § 1.10, rundskrivene F-03-2006 og F-12-2006 fastsetter kravene til fremmedspråk i grunnskolen og videregående opplæring.

Strukturskissen viser de ulike krav og muligheter som finnes til fremmedspråk som fellesfag og programfag.

I følge rundskriv F-18-07 (30.11.07) Sammenslåing av programområdet for Språkfag og programområdet for Samfunnsfag og økonomi, vil det nye programområde for språk, samfunnsfag og økonomi følge de ordinære reglene for valg av programfag nedfelt i rundskriv F-12-06.

Det vil si at en elev vil kunne velge samfunnsfaglig engelsk i tillegg til engelskspråklig litteratur og kultur på Vg3 etter fullført internasjonal engelsk, forutsatt at han eller hun til sammen har to ulike programfag à 280 timer innen eget programområde, der hvert programfag omfatter to programfagenheter à 140 timer.

Samfunnsfaglig engelsk vil da kunne inngå som ett av de to programfagene à 140 timer som eleven kan velge fritt innenfor studieforberedende utdanningsprogram.

Et konkret løp innen programområde for språk, samfunnsfag og økonomi vil derfor kunne se slik ut fra og med skoleåret 2008-2009:

Programfag fra eget fagområde: 560 timer

Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram: 280 timer

A Samfunnsfaglig engelsk - 140 timer (eget programområde)
B Informasjonsteknologi 1 - 140 timer (annet programområde: realfag)

Dette reguleres i forskrift til opplæringsloven § 14-3 Krav for tilsetting i den videregående skolen, der det framgår at den som skal tilsettes skal fylle et av kravene i § 14-3 a eller b avhengig av om tilsettingen gjelder undervisningsstilling i allmenne fag eller i yrkesfag.

Den som tilsetter avgjør hva som er relevant utdanning i det enkelte tilfelle.

De to programfagene samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur bygger på programfaget internasjonal engelsk. Man må derfor ta internasjonel engelsk før man kan ta de to andre programfagene.

Karaktersettingen blir som i Reform 94 og settes etter et helhetsinntrykk. Det samme gjelder fremmedspråk.

Ja, minimumskravet til generell studiekompetanse er 224 timer som skal omfatte fellesfaget i matematikk på 140 timer (1P eller 1T) og i tillegg enten 84 timer felles programfag (2P eller 2T) eller programfag i matematikk (S1 eler R1).

Studieforberedende utdanningsprogram

Det er obligatorisk med minst 224 timer matematikk på studieforberedende utdanningsprogram. Alle elever må ha fellesfaget matematikk på Vg1 (140 timer). I tillegg må eleven ha minst 84 timer matematikk på Vg2. Eleven kan på Vg2 velge mellom matematikk programfag (S1 eller R1) eller fellesfag (2T eller 2P).

Alle programfagene i matematikk tilhører programområde for realfag.

Yrkesfaglige utdanningsprogram

For elever på yrkesfaglige utdanningsprogram er det obligatorisk med 84 timer fellesfag i matematikk på Vg1. For å oppfylle kravet til generell studiekompetanse, må eleven ha minimum 224 timer matematikk.

Fagstruktur for sentralt gitt eksamen i fellesfag og programfag i matematikk i videregående opplæring etter LK06 

Oversikt over fagkoder, struktur og innføringstakt 

Tabellen viser uketimer omregnet til timer per år: 

Timer per år á 60 minutter	84	140
Uketimer á 45 minutter	3	5

En elev får karakteren 1 i standpunkt i fellesfaget matematikk etter Vg1. Eleven fortsetter ikke med fellesfaget på Vg2, men velger i stedet programfag matematikk på Vg2. Må eleven avlegge særskilt eksamen i hele fellesfaget i matematikk (Vg1 + Vg2)?

Svar:

Nei, eleven har rett til særskilt eksamen i fellesfaget matematikk 1P/1T etter Vg1.

Kan en elev som har fullført og bestått fellesfaget matematikk (5 uketimer) etter læreplan i Reform94, få godkjent dette som fellesfaget i matematikk på et vitnemål som skal gi generell studiekompetanse etter Kunnskapsløftet?

Svar:

En elev/privatist som har et vitnemål etter Kunnskapsløftet, må ha minst 8 timer matematikk for å oppnå studiekompetanse.

Programfaget matematikk for realfag (R1) bygger på fellesfaget matematikk Vg1T (teoretisk) fra Vg1. Matematikk Vg1P (praktisk) fra Vg1 gir ikke det teoretiske grunnlaget som er nødvendig for å starte med matematikk for realfag (R1) på Vg2. Likevel er det formelt sett mulig for elever som har tatt matematikk Vg1P (praktisk) på Vg1 å starte med programfaget matematikk for realfag (R1) på Vg2, men det forutsetter at eleven selv tar et ansvar for å opparbeide en tilstrekkelig faglig kompetanse som er nødvendig for å starte med programfaget.

Ja, elever som tar fellesfaget matematikk Vg1T kan velge enten programfaget matematikk for samfunnsfag (S1) eller programfaget matematikk for realfag (R1) på Vg2. I læreplanen matematikk for realfag (R1) står det at programfaget bygger på fellesfaget matematikk Gg1T (teoretisk). Men i læreplanen matematikk for samfunnsfag (S1) står det ikke noe om hva læreplanen bygger på. For å kunne velge matematikk S1 er det tilstrekkelig med matematikk Vg1P (praktisk), men det vil likevel være en fordel å velge matematikk Vg1T (teoretisk).

Dersom en elev ønsker å bruke prosjekt til fordypning på Vg1 til å ta flere timer i matematikk for å få generell studiekompetanse, må eleven ta totalt 224 timer matematikk.

Eleven har da to muligheter: Enten å velge hele fellesfaget matematikk på 224 timer i Vg1 etter en ordinær yrkesfaglig modell med én standpunktkarakter i fellesfaget matematikk (84 timer) og én standpunktkarakter i påbygging til generell studiekompetanse (140 timer). Den andre muligheten er å velge den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg1 og 84 timer på Vg2 og én standpunktkarakter.

Det er viktig å legge merke til at en elev som velger 140 timer matematikk på Vg1, må fortsette med matematikk på Vg2* og ta minst 84 timer matematikk.

*Rundskriv F-12-2006 Innføring av Kunnskapsløftet

Nei, faget kroppsøving skal vurderes etter kompetansemålene i læreplanen på linje med alle andre fag.

Når det står i læreplanen et fag bygger på et annet fag (for eksempel kjemi 2 bygger på kjemi), så betyr det at en elev normalt bør ta kjemi 1 før kjemi 2. Dette hindrer likevel ikke at en elev som har høy kompetanse i kjemi, kan starte med kjemi 2 uten først å ha tatt kjemi 1. Om en elev har den nødvendige kompetansen til å starte direkte på øverste nivå i faget, må vurderes av rektor og faglærer i det enkelte tilfelle.

Kravet om fordypning i to fag over to år innenfor et gitt programområde vil også gjelde i dette tilfellet (280+280 årstimer).

Kan en elev i videregående som etter søknad får innvilget omvalg, få fritak for fag som eleven har fullført tidligere, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-12, eller skal eleven ved omvalg ta alle fagene i henhold til fag- og timefordeling.

Svar:

Regelverket oppstiller ingen begrensninger i forhold til muligheten for å få fritak etter forskrift til opplæringsloven § 1-12 ved omvalg, jf. opplæringsloven § 3-1 fjerde ledd. Vi legger derfor til grunn at rektor kan gi fritak iht. forskriften § 1-12 også for elever som får innvilget omvalg etter opplæringsloven § 3-1.

Dette vil i så fall innebære at eleven har et vitnemål som går over fire år.

Svar:

Forskrift til opplæringsloven § 3-43 fjerde ledd bokstav d) gjør unntak fra kravet om bestått videregående opplæring innenfor normal tid dersom det er innvilget omvalg etter opplæringsloven § 3-1 fjerde ledd. Dette innebærer at eleven vil kunne få utstedt førstegangsvitnemål selv om vedkommende har brukt fire år på den videregående opplæringen. Det er ikke fastsatt noen begrensninger i retten til å få utstedt førstegangsvitnemål etter forskriften § 3-43 fjerde ledd bokstav d). Det antas ikke å ha vært forskriftsgivers intensjon at elever ikke kan få utstedt førstegangsvitnemål dersom de får innvilget fritak etter forskriften § 1-12.

Reglene om førstegangsvitnemål har som formål å motivere elevene til raskest mulig progresjon i opplæringen. Dette formålet vil ikke svekkes ved at elever får fritak for tidligere opplæring etter forskriften § 1-12.

Direktoratet legger derfor til grunn at elever som oppfyller vilkårene etter forskrift til opplæringsloven § 3-43 fjerde ledd bokstav d) kan få fritak for tidligere opplæring etter forskriften § 1-12 og likevel kunne få utstedt førstegangsvitnemål.

Ja, forutsatt at videregående opplæring er bestått.

Ja, elever kan velge om karakterer i fag som går utover minstekravene til fagsammensetning i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (rundskriv Udir-8-2009) skal føres på et førstegangsvitnemål, så lenge kravene til fagsammensetning er oppfylt. En forutsetning er at eleven ikke er trukket ut til eksamen i faget.

Elever som avlegger særskilt eller utsatt eksamen etter normal opplæringstid har rett til førstegangsvitnemål, så fremt videregående opplæring derved er bestått. Dette gjelder imidlertid ikke for elever som avlegger ny eksamen etter normal opplæringstid.

Det følger av forskriften § 3-38 siste ledd at dersom dokumentasjon går tapt, skal det skrives ut ny dokumentasjon som er så identisk som råd er, men at dokumentasjonen ikke skal tilbakedateres.

Det vil derfor fortsatt være mulig å få utstedt vitnemål etter Reform 94 etter våren 2010 dersom det nye vitnemålet kun er en erstatning for et vitnemål som har gått tapt.

Forskriften § 24-6 må tolkes slik at regelen om at vitnemål i Reform 94 ikke kan utstedes etter våren 2010 kun gjelder der nytt vitnemål skal utstedes grunnet materielle endringer.

Etter R94 kunne man få uttelling for alle valgfag ved opptak til høyere utdanning. Valgfag er ikke videreført i LK06 og våren 2010 er siste mulighet for å ta eksamen i valgfag som privatist. Noen privatister tar eksamen i valgfag, og ønsker å få dette konvertert til et vitnemål i LK06. Da fremstår valgfag som uspesifisert programfag. Kan elever få konvertert et ubegrenset antall valgfag fra R94 til LK06?

Svar:

Det følger av forskrift til opplæringsloven §§ 24-5 og 24-6 at Læreplanverket for Kunnskapsløftet nå er innført på alle trinn i videregående opplæring. Dette innebærer at elevene skal følge dette læreplanverket dersom det ikke er gjort unntak fra dette.

Det følger av § 24-6 at det er adgang til å forbedre karakterer og komplettere utdanningen etter en overgangsordning med siste mulighet til å avlegge eksamen i Reform 94 våren 2010. Det er ikke fastsatt flere unntak fra regelen om at Læreplanverket for Kunnskapsløftet nå skal følges.

Dette innebærer at elever/privatister som skal ha vitnemål i henhold til Læreplanverket for Kunnskapsløftet kun kan få påført vitnemålet karakterer tatt i Reform 94 dersom

• eksamenen ble avlagt i et fag eleven trengte for å oppfylle kravene for å få vitnemål etter Reform 94 eller
• dersom eleven/privatisten hadde fått vurdering i faget tidligere og ønsket å forbedre karakteren i faget.

Det vil derfor ikke være anledning til å avlegge nye eksamener i fag i Reform 94 av andre grunner enn de her anførte.

Dersom eleven/privatisten har avlagt eksamener i tråd med disse reglene, vil eksamenskarakteren kunne påføres et vitnemål etter Reform 94 frem til og med våren 2010. Karakteren kan også påføres et vitnemål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, såfremt faget kan konverteres til Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 24-9 siste ledd.

Dersom eksamener i Reform 94 er avlagt i strid med disse reglene, foreligger det ikke hjemmel for å påføre eksamenskarakteren på et vitnemål, verken i Reform 94 eller i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Skal elever som har vitnemål etter R94, men skal forbedre karakterer ha nytt vitnemål etter LK06, og dermed få konvertert alle fag fra R94-vitnemålet til vitnemål i LK06? Eller kan man fortsatt skrive ut vitnemål etter R94 i slike tilfeller?

Svar:

Det fremgår av forskrift til opplæringsloven § 24-6 siste ledd at siste mulighet til å få utferdiget vitnemål fra Reform 94 er våren 2010. Dette er også siste mulighet for å forbedre karakterer i fag i Reform 94.

Dersom elever forbedrer karakterer i fag i Reform 94 våren 2010, kan det fortsatt skrives ut vitnemål etter Reform 94. Skolen må vurdere om det vil være mest hensiktsmessig å utstede vitnemål etter Reform 94 eller Kunnskapsløftet, jf. forskriften § 24-11.

Etter våren 2010 vil det kun være mulig å få utstedt vitnemål etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Er ikke det vanligste løpet for påbyggingskurs 2 år på skole + 2 år i lære + påbyggingskurs? Dette betyr vel at siste eksamen i Reform 94 skal være våren 2011 hvis eleven skal få anledning til å forbedre karakteren tre ganger?

Svar:

VKII allmennfaglig påbygging bygger på grunnkurs og VKI i yrkesfaglige studieretninger, ikke på fag-/svennebrev, jf. tilbudsstrukturen fastsatt i rundskriv LS-02-2004. Derfor blir siste eksamen på påbyggingskurset er våren 2010.

Formgiving er en del av det faglige tilbudet i utdanningsprogram for studiespesialisering, derfor er det egne bestemmelser for fagsammensetning innen dette utdannings¬programmet. Idrettsfag og musikk, dans og drama er egne utdanningsprogram. Det er ikke laget overgangsordninger fra et utdanningsprogram til et annet utdanningsprogram, men det er muligheter for omvalg ut fra § 3-1 i opplæringsloven: ”Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår.”

Det er likevel ikke noe formelt hinder for at elever fra utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama kan bli tatt inn som elever på Vg2 programområde for studiespesialisering dersom skoleeier finner at dett er mulig.

Økonomi og informasjonsbehandling er ikke videreført i Kunnskapsløftet. Elever som ikke har bestått økonomi og informasjonsbehandling innen siste avholdte eksamen våren 2008, kan innen våren 2010 få vitnemål etter Reform 94 ved å ta 140 årstimer programfag i LK06 eller studieretningsfag i Reform 94.

Programfaget/studieretningsfaget må være et samfunns-, økonomi- eller informasjonsteknologifag som kan relateres til læreplanen i økonomi og informasjonsbehandling.

Programfaget føres på vitnemålet med følgende merknad:
"Erstatter AA1010 Øk. og inf. behandl."

Hvis skolen eleven flytter fra har opplæring i et fag på 10. trinn, mens skolen eleven flytter til har avsluttet opplæringen i dette faget på 9. trinn, betyr det at eleven ikke får opplæring i faget. Da kan eleven heller ikke få vurdering i faget. 

Siden eleven verken får opplæring eller vurdering i faget, kan han eller hun heller ikke få standpunktkarakterer. Dermed skal dere føre fagmerknad FAM01 vitnemålet.

Faget skal ikke regnes med i poenginntak til videregående. I rubrikken for standpunktkarakteren føres en stiplet linje. Dere skal ikke legge ved noen vitnemålsmerknad.

Skal elever som har vitnemål etter R94, men skal forbedre karakterer ha nytt vitnemål etter LK06, og dermed få konvertert alle fag fra R94-vitnemålet til vitnemål i LK06? Eller kan man fortsatt skrive ut vitnemål etter R94 i slike tilfeller?

Svar:

Det fremgår av forskrift til opplæringsloven § 24-6 siste ledd at siste mulighet til å få utferdiget vitnemål fra Reform 94 er våren 2010. Dette er også siste mulighet for å forbedre karakterer i fag i Reform 94.

Dersom elever forbedrer karakterer i fag i Reform 94 våren 2010, kan det fortsatt skrives ut vitnemål etter Reform 94. Skolen må vurdere om det vil være mest hensiktsmessig å utstede vitnemål etter Reform 94 eller Kunnskapsløftet, jf. forskriften § 24-11.

Etter våren 2010 vil det kun være mulig å få utstedt vitnemål etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Det følger av forskriften § 3-38 siste ledd at dersom dokumentasjon går tapt, skal det skrives ut ny dokumentasjon som er så identisk som råd er, men at dokumentasjonen ikke skal tilbakedateres.

Det vil derfor fortsatt være mulig å få utstedt vitnemål etter Reform 94 etter våren 2010 dersom det nye vitnemålet kun er en erstatning for et vitnemål som har gått tapt.

Forskriften § 24-6 må tolkes slik at regelen om at vitnemål i Reform 94 ikke kan utstedes etter våren 2010 kun gjelder der nytt vitnemål skal utstedes grunnet materielle endringer.

Personen mangler matematikk fra grunnkurs i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag (Reform-94) og ønsker å følge undervisningen som delkurselev i matematikk Vg1P (Kunnskapsløftet). 

Svar

Nei, 140 timer matematikk fellesfag på Vg1 er ikke tilstrekkelig. Dette fellesfaget må kombineres med minst 84 timer matematikk.  I Kunnskapsløftet er kravet 224 timer matematikk for å få generell studiekompetanse.

Kan en elev som har fullført og bestått fellesfaget matematikk (5 uketimer/140 årstimer) etter læreplan i Reform94, få godkjent dette som fellesfaget i matematikk på et vitnemål som skal gi generell studiekompetanse etter Kunnskapsløftet?

Svar

Nei, en elev/privatist som har et vitnemål etter Kunnskapsløftet, må ha minst 8 timer (224 timer) matematikk for å oppnå studiekompetanse.

Paragrafene i den nye forskriften samsvarer ikke med paragrafene i den gamle forskriften. Når det på kompetansebevis/vitnemål henvises til paragrafer i forskriften, hvordan skal det synliggjøres om det er den gamle eller nye forskriften det henvises til?

Svar:

Det skal henvises til den aktuelle paragrafen i den forskriften som gjelder på det tidspunktet dokumentasjonen skrives ut. Vitnemål og kompetansebevis som skrives ut etter 1. august 2006, henviser derfor til paragrafene i den nye forskriften.

En elev har brukt prosjekt til fordypning/Vg1 til å ta fellesfagene matematikk (56 timer) og naturfag (84 timer) frå Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Eleven har da tatt 140 timer matematikk og naturfag.

Når prosjekt til fordypning på Vg1 og/eller  Vg2 benyttes til å komplettere fellesfag ved å hente kompetansemål frå Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, føres dette på vitnemål og kompetansebevis med fagkoden for hele faget med fagmerknad Jf. vedlegg. I vedlegget opplyses at utvidet omfang i forhold til ordinær fag- og timefordeling er hentet frå prosjekt til fordypning.

Når prosjekt til fordypning på Vg1 og/eller  Vg2 benyttes til å komplettere fellesfag ved å hente kompetansemål frå Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, føres dette på vitnemål og kompetansebevis med fagkoden for hele faget med fagmerknad Jf. vedlegg. I vedlegget opplyses at utvidet omfang i forhold til ordinær fag- og timefordeling er hentet frå prosjekt til fordypning.

Den det gjelder må enten tilfredsstille kravene til vitnemål i Reform 94 eller i Kunnskapsløftet. En kan på et vitnemål fra Kunnskapsløftet få kreditert fag fra Reform 94 og omvendt, men en kan ikke blande fagkoder og fagnavn fra de forskjellige reformene, jf. § 24-11 i forskrift til opplæringsloven. På vitnemålet, f.eks. fra Reform 94 kan en derfor bare føre ”gamle” fagnavn og fagkoder, men i merknadsrubrikken for de aktuelle fagene vil det så stå at faget er tatt med læreplan i Kunnskapsløftet. Detaljene rundt dette kommer seinere.

Vil høyere utdanning vil ta imot disse vitnemålene

All dokumentasjon som er skrevet ut i henhold til regelverket i videregående opplæring, vil aksepteres av dem som behandler søknader om opptak til høyere utdanning. Opptaksorganene er godt kjent med regelverket i videregående opplæring.

En elev som i Vg3 får opplæring i grunnleggende norsk og ikke har oppnådd kompetanse som gir grunnlag for vurdering etter læreplanen i norsk, har ikke oppfylt kravene til vitnemål i henhold til forskrift til opplæringsloven § 4-31.

Det er etablert flere ordninger til hjelp for minoritetsspråklige elever slik at de skal kunne bestå norskfaget, jf. rundskriv F-012-08 pkt. 3.3.1.1 og 3.3.1.2. Det er også adgang for rektor til å frita elever fra vurdering i norsk sidemål dersom vilkårene i forskriftens § 4-11 er oppfylte.

Dersom eleven ikke har bestått faget på tross av disse tilretteleggingene, oppfylles ikke kravet til vitnemål for bestått videregående opplæring.

Det følger av forskrift til opplæringsloven § 24-8 at elever som har hatt avbrudd i opplæringen, og som har rett til opplæring etter opplæringsloven § 3-1, må følge det læreplanverket som gjelder på det tidspunktet de fortsetter opplæringen.

Dersom elevene ønsker vitnemål som gir studiekompetanse, må de oppfylle de minimumskrav som stilles til beståtte standpunktkarakterer i fag, beståtte eksamenskarakterer samt de krav som stilles til fag- og timesammensetning i gjeldende læreplanverk, jf. forskrift til opplæringsloven § 4-31. Dersom overgangen mellom læreplanverkene medfører at elevene ikke oppfyller disse kravene, må elevene eventuelt dokumentere kompetanse i de manglende fagene ved å ta eksamen i disse fagene som privatist, jf. forskrift til opplæringsloven § 4-14.

Fag fra Reform 94 som er videreført som ekvivalente fag i Kunnskapsløftet, føres med fagkode og fagbetegnelse for Reform 94. Når studieretningsfag i Reform 94 erstattes med programfag i Kunnskapsløftet og disse har flere årstimer, føres overskytende årstimer med kode for uspesifisert programfag (VF0100, VF0200, VF0300) og fagmerknad ”Bestått fag LK06 <FAGKODE>” på vitnemål og kompetansebevis for Reform 94.

Jf. Brev frå Utdanningsdirektoratet til fylkesmenn, fylkeskommuner og videregående skoler av 20.11. 2007 om føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring, pkt. 2.1.13