Kommunal voksenopplæring

Utdanningsdirektoratet kan ikke uttale seg om innholdet i introduksjonsloven. Spørsmål knyttet til tolkningen av introduksjonsloven må rettes til Arbeids- og inkluderingsdepartement ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

Første spørsmål er om det etter opplæringsloven kapittel 4A er krav om opprettelse av råd og utvalg for grunn- og videregående opplæring særlig organisert for voksne, slik som for eksempel samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg og elevråd.
 
Som hovedregel er det ikke krav om opprettelse av råd og utvalg i forbindelse med opplæring særlig organisert for voksne. Reglene i lovens kapittel 4A er ment å gi en fullstendig regulering av opplæring spesielt organisert for voksne. Dette betyr at kravene i lovens kapittel 11 om Organ for brukarmedverknad i skolen ikke gjelder  for opplæring gitt etter lovens kapittel 4A. Lovens oppbygning er imidlertid ikke til hinder for at deltakere i opplæring særlig organisert for voksne gis flere rettigheter enn kravet er etter lovens kapittel 4A.

Medlemmene i Interesseorganisasjonen for kommunal Voksenopplæring (IKVO) tilbyr opplæring for voksne både etter opplæringsloven eller introduksjonsloven. Dere har derfor spørsmål til om en av lovene har forrang foran den andre og hvordan man skal forholde seg til bortvising og utvising av elever og til elevvurdering.

Det er slik at opplæringsloven og introduksjonsloven gir eleven/deltakeren forskjellige rettigheter og plikter i forbindelse med opplæringen. Som eksempel til illustrasjon kan bortvising etter opplæringsloven få betydning for ordenskarakteren, mens fravær etter introduksjonsloven kan får betydning for elevens/deltakerens økonomiske støtte. Det er derfor svært viktig at den som gjennomfører opplæringen er klar over hvilken lov eleven/deltakeren får opplæring med bakgrunn i. I utgangspunktet er det slik at elever/deltakere først skal få undervisning i norsk og samfunnskunnskap på bakgrunn av særskilt læreplan for norsk og samfunnsfag for nyankomne, med hjemmel i introduksjonsloven. Etter at denne undervisningen er gjennomført skal det være mulig for de som ønsker det å delta i grunnopplæring eller videregående opplæring for voksne, undervisning gitt med hjemmel i opplæringslovens kapittel 4A med dertil tilhørende forskrifter.

Ut ifra dette er det slik at opplæringsloven og introduksjonsloven ikke kommer i motstrid med hverandre fordi lovene ikke har sammenfallende virkeområde. Som nevnt må den som tilbyr og gjennomfører opplæringen sørge for å vite om eleven/deltakeren mottar undervisning med hjemmel i opplæringsloven eller introduksjonsloven.

Dere har også spørsmål til hvilke regler som gjelder for bortvising av deltakere i den kommunale voksenopplæringen.

Som nevnt kan Utdanningsdirektoratet ikke uttale seg om innholdet i introduksjonsloven.
Bortvising av deltakere i opplæring for voksne er regulert i § 4A-9:

”Når ein elev eller deltakar vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev eller deltakar alvorleg forsømmer pliktene sine, kan kommunen/fylkeskommunen vise eleven/deltakaren bort frå resten av det kurset eleven/deltakaren er teken inn på. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av kurset kan fylkeskommunen også vedta at eleven/deltakaren skal misse retten til vidaregåande opplæring etter § 4A-3.

Kommunen/fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å gjere vedtak etter denne paragrafen om bortvising eller tap av retten til opplæring.

Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak.”

Som dere ser av første ledd første punktum er det slik at deltakere i grunnskoleopplæring for voksne kan vises bort fra resten av kurset. Bestemmelsen gir ikke hjemmel for bortvising i kun tre dager, slik som i den ordinære grunnskoleopplæringen (8.-10, årstrinn), se opplæringslova § 2-10. Som nevnt i siste ledd kan bortvisning først skje når andre refsingstiltak er vurdert. Bortvising er et enkeltvedtak og reglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse. Fylkesmannen er iht. delegasjon klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen, jf. opplæringslova § 15-2 første ledd. Denne bestemmelsen gjelder også opplæring spesielt organisert for voksne, jf. opplæringslova § 4A-10.
 
Videre har IKVO spørsmål til hvilke regler som gjelder for elevvurdering i den kommunale voksenopplæringen.

Også her vil det være et spørsmål om deltakeren får undervising etter opplæringsloven eller introduksjonsloven. Blir undervising gitt etter reglene i opplæringslovens kapittel 4A, har deltakeren rett på vurdering i henhold til kapittel 4 i forskrift til opplæringsloven.