Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Snarveier

Til oppsummering

1.  Innledning

Kunnskapsdepartementet har gitt direktoratet i oppdrag å utarbeide en veileder om hvordan regelverket skal forstås når det gjelder minoritetsspråklige elevers opplæringssituasjon. Veilederen tar utgangspunkt i de ulike regelverkene som er omtalt i en rapport utarbeidet av Rambøll Management: ”Kartlegging av strukturelle rammebetingelser for opplæring av minoritetsspråklig ungdom med kort botid i Norge”.

Veilederen er inndelt i tre hovedavsnitt etter alder; elever i alderen 6-16 år, unge/voksne 16-24 år og voksne som er fylt 25 år. Med deltakere menes i denne sammenheng voksne over 25 år.

Relevante bestemmelser og retningslinjer som danner rammer for elevenes og deltakernes opplæring er omhandlet, herunder bestemmelser og retningslinjer som gjelder grunnskole og videregående opplæring, samt opplæring for voksne. Dette gjelder hvilke rettigheter og plikter elevene og deltakerne har til opplæring, men også hvilke støtteordninger som kan legge grunnlag for elevenes og deltakernes opplæring. Veilederen tar for seg relevante bestemmelser i opplæringsloven, barnevernloven, introduksjonsloven, bostøtteregelverket og Lånekassens regelverk, samt tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i ordinære mottak.

Veilederen er utarbeidet i samarbeid med Lånekassen, Husbanken, Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

2. Elever i alderen 6-16 år 

2.1 Opplæringsloven

Elever i aldersgruppen 6-16 år er i grunnskolealder og vil som hovedregel ha rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1, så fremt de ikke allerede har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1 første ledd. Det siste kan særlig være aktuelt for elever som har fylt 15 eller 16 år.

Hovedregelen er at alle barn og unge som oppholder seg i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven § 2-1. Opplæringsloven § 2-1 andre ledd lyder som følger:
”Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader.[…]”

Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringsloven).

At barn og unge i grunnskolealder har en opplæringsplikt innebærer at disse ikke kan velge om de vil gjennomføre grunnskoleopplæring. Bestemmelsen gir også barn og unge i grunnskolealder en rett til en offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med opplæringsloven og tilhørende forskrifter. Grunnskoleopplæringen skal normalt starte det året barnet fyller 6 år og varer til eleven har fullført det tiende skoleåret, jf. § 2–1 tredje og fjerde ledd.

Retten til grunnskoleopplæring gjelder fra det tidspunkt det er sannsynlig at barnet eller den unge skal oppholde seg i Norge i lengre tid enn tre måneder. Denne regelen kan ha praktisk betydning for barn av asylsøkere som venter på å få avgjort søknaden sin. Dersom det er sannsynlig at det vil bli gitt oppholdstillatelse eller at det vil ta lengre tid enn tre måneder å få svar på søknaden, vil søkerens barn ha rett til grunnskoleopplæring etter de samme reglene som gjelder for andre barn og unge .

Det har ingen betydning for retten til grunnskoleopplæring om oppholdet i landet er ulovlig. Det er tilstrekkelig at barnet eller ungdommen faktisk har oppholdssted i Norge. Det er likevel en forutsetning at barn og unge som er i kirkeasyl må gå på vanlig skole. Det kan altså ikke kreves at kommunen skal tilby opplæring i kirken .

Plikten til grunnskoleopplæring inntrer når barnet eller ungdommen har oppholdt seg i Norge i tre måneder. Den kan ivaretas gjennom offentlig grunnskoleopplæring eller gjennom annen tilsvarende opplæring. Det følger av opplæringsloven § 2-1 andre ledd at departementet kan frita elever fra denne plikten i særlige tilfeller. Denne myndigheten er delegert til Fylkesmannen i hvert fylke. . Fritak kan blant annet kan være aktuelt når det er klart at oppholdet bare vil vare kort tid utover tre måneder . I slike tilfeller vil det være liten hensikt i å sette i gang opplæring.  

Det er som hovedregel kommunen der barnet eller den unge er bosatt som skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven § 13-1. For barn og unge i asylmottak påligger ansvaret kommunen der asylmottaket ligger.

Når det gjelder opplæringsansvaret for barn og unge i omsorgssentre, jf. pkt. 2.2 og 3.2 nedenfor, viser vi til Utdanningsdirektoratets brev av 8. juli 2009:
Ansvar for enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssenter

I Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir–5-08 er det nærmere redegjort for regler i opplæringsloven som er sentrale for barn og unge i asylmottak. De bestemmelsene vil også kunne være av spesiell interesse for minoritetsspråklige barn og unge generelt.

Det understrekes at de øvrige bestemmelsene i opplæringsloven gjelder tilsvarende for minoritetsspråklige barn og unge som for andre elever i grunnskoleopplæringen, herunder retten til særskilt språkopplæring, tilpasset opplæring, spesialundervisning, organisering av elevene i grupper og rett til å gå på den nærmeste skolen.

Rundskriv Udir-5-2008 - Rett til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak

Kommunene kan ha rett til tilskudd for grunnskoleopplæring av barn og unge asylsøkere i grunnskolealder som har rettigheter etter § 2 -1 i opplæringsloven og ungdom i alderen 16-18 år som ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole, og som bor i asylmottak eller i omsorgssentre.

Nærmere informasjon om tilskuddsordningen

2.2 Barnevernloven

Barnevernloven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, Videre skal loven bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket. Dette følger av barnevernloven §§ 1–1 og 1–2.

Lov om barneverntjenester (barnevernloven).

Særlig om enslige mindreårige asylsøkere:

Statlig regionalt barnevern fikk fra desember 2007 ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) under 15 år i perioden fra ankomst til landet og frem til bosetting. Når EMA bosettes i en kommune er det noe ulik praksis med hensyn til hvilken kommunal myndighet som har ansvaret. Det varierer mellom barnevern, flyktningekontor og sosialkontor.

EMA under 15 år kommer direkte til et statlig omsorgssenter for barn etter registrering hos politiets utlendingsmyndighet. På omsorgssenteret eller barneverninstitusjonen starter barna i løpet av kort tid med skole (barneskole eller ungdomsskole) på full tid.

EMA mellom 15 og 18 år vil etter registrering hos politiets utlendingsmyndighet og registrering på Tanum transittmottak overføres til Hvalstad mottak for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år. Etter gjennomført asylintervju og eventuell aldersundersøkelse, plasseres de i et av fem regionale mottak for EMA i påvente av behandling av asylsaken.

Det kommunale barnevern har etter loven plikt til å undersøke den enkelte EMAs situasjon på mottaket, på omsorgssenteret og etter bosetting i kommune dersom det kommer en bekymringsmelding på barnet/ungdommen. Er ikke forholdene forsvarlig i henhold til barnevernloven, kan det kommunale barnevern fatte vedtak om alternativ plassering og en eventuell omsorgsovertagelse .,

Se Ot. prp. nr. 28 (2007-2008) om endringer i barnevernloven.

2.3 Annet regelverk

Barn og unge i aldersgruppen 6-16 år har ingen rettigheter etter introduksjonsloven.

Introduksjonsloven på Lovdata.

Alle husstander som består av voksenperson over 18 år og barn under 18 år kan søke om bostøtte. Det samme gjelder husstander der søker er under 18 år og bor sammen med eget barn.

Husbanken har lagt ut informasjon om bostøtte.

Det følger av opplæringsloven § 2-15 at elevene har rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Elever i grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1 har ikke rett til lån eller stipend gjennom Lånekassen.

3. Unge/voksne i alderen 16-24 år

3.1 Opplæringsloven

I dette kapittelet omhandles minoritetsspråklige unge/voksne i alderen 16-24 år og som er over grunnskolealder. De har ikke rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1.

Disse unge/voksne kan ha rett til 

• videregående opplæring etter opplæringsloven kapittel 3,”ungdomsretten”.
• grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A-1, eventuelt § 4A–2.

I tillegg åpner opplæringsloven § 3–1 tiende ledd for at ”Ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter paragrafen her kan, etter søknad og når det ligg føre særlege grunnar, i staden få vidaregåande opplæring etter § 4A-3.”, dvs. at ungdom også kan få videregående opplæring i tilbud særskilt organisert for voksne, se pkt. 4.1.2 og Kunnskapsdepartementets rundskriv om endringene i kapittel 4A.

Dette kan være aktuelt dersom ungdommen har behov for spesiell tilrettelegging av opplæringen, for eksempel på grunn av omsorg for barn.

Kommunen kan søke om tilskudd til grunnskoleopplæring for ungdom i alderen 16-18 år dersom de oppfyller vilkårene for å få grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A-1, eventuelt § 4A-2.

Nærmere informasjon om tilskuddsordningen.

3.1.1 Inntak til videregående opplæring

Etter opplæringsloven § 3-1 første ledd første punktum er det et vilkår for rett til videregående opplæring at man har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring.

I henhold til forskrift til opplæringsloven § 6-10 er vilkårene for inntak til Vg1 (videregående trinn 1) at søkeren fyller ett av følgende vilkår:

a) har gjennomgått norsk grunnskole
b) har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole
c) er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd
d) har tilsvarende realkompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-27.

I tillegg stiller forskrift til opplæringsloven § 6-9 noen generelle vilkår for inntak til videregående opplæring. Det er et vilkår at søkeren har lovlig opphold i landet. Søkere som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse har ikke rett til inntak til videregående opplæring. Fylkeskommunen kan likevel ta inn mindreårige asylsøkere til videregående opplæring mens de venter på vedtak om oppholdstillatelse. Dersom disse ikke får oppholdstillatelse, har de ikke rett til å fullføre skoleåret.

a) ”har gjennomgått norsk grunnskole”
Gjennomgått norsk grunnskole vil si at eleven er skrevet ut av norsk grunnskole og har fått vitnemål. Alle elever har krav på vitnemål når de blir skrevet ut av grunnskolen, jf forskrift til opplæringsloven § 3-27. Elevene skal ha vitnemål uavhengig av om det er tilstrekkelig grunnlag for å sette karakterer i enkelte fag eller ikke. Retten til videregående opplæring gjelder derfor uansett hvilke ferdigheter søkeren har tilegnet seg når han/hun blir skrevet ut fra grunnskolen.

 
Det skal ikke gis vurdering med karakter når eleven følger læreplan i grunnleggende norsk. Dette er også berørt i ”Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk” s. 56:
”At det ikke gis vurdering med karakter, vil ikke ha noen praktisk betydning for elever på barnetrinnet. Men det betyr at elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring ikke vil få karakter i norsk så lenge de følger læreplan i grunnleggende norsk. For elever som starter i norsk skole sent på ungdomstrinnet, kan det derfor bli vanskelig å dokumentere sluttkompetanse i norsk etter 10. årstrinn. Disse elevene må da søkes inn i videregående opplæring uten formell vurdering i norsk. Manglende karakter skal likevel ikke være noe hinder for inntak i videregående opplæring. Det avgjørende er at eleven har gjennomført grunnskolen eller tilsvarende, jf. § 3-1 første ledd”.

b) ”har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet med minst 9 år eller har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole”
Vilkår for inntak til videregående opplæring er at søkeren har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1 første ledd første punktum. I forskrift til opplæringsloven § 6-10 er dette nærmere presisert til blant annet ”har gjennomgått utdanning tilsvarende norsk grunnskole med minst 9 år” eller ”har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole”, jf. første ledd bokstav b.

”tilsvarende norsk grunnskole med minst 9 år”
Med ”tilsvarende norsk grunnskole” menes utenlandsk opplæring tilsvarende norsk grunnskole. Dette innebærer at en ungdom med vitnemål på at vedkommende har fullført grunnskole i hjemlandet med minst 9 år, eller som kan sannsynliggjøre dette, har rett til inntak i videregående opplæring. 

Mange minoritetsspråklige søkere kommer til Norge uten å kunne legge fram dokumentasjon på utdanning. Når ungdommene søker inntak til videregående opplæring må det i disse tilfellene gjøres en helhetsvurdering. Utdanningsdirektoratet mener det først og fremst er rimelig å legge vekt på en kombinasjon av opplysninger gitt av søker, søkerens alder og grunnskoleopplæringen i søkerens hjemland. Et viktig moment vil kunne være om det er obligatorisk grunnskole i søkerens hjemland.

Informasjon om dette kan eventuelt søkes hos det aktuelle landets ambassade, NOKUT eller andre.
Se NOKUTs nettsider.

Kan man med stor grad av sannsynlighet anta at søker har gjennomgått grunnskolen i sitt hjemland og slike opplysninger er i overensstemmelse med søkerens alder, finner direktoratet at det er god grunn til å legge avgjørende vekt på en slik sammenheng.

”kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole”
En del minoritetsspråklige ungdommer kommer til Norge med lite eller ingen skolegang fra hjemlandet. I slike tilfeller må fylkeskommunen som et ledd i sakens opplysning vurdere om ungdommen har ”kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole”.

Utdanningsdirektoratet mener fylkeskommunen bør foreta en kartlegging av ungdommens nivå etter kompetansemålene i de samme fagene som voksne vil måtte bestå etter opplæringsloven § 4A-1 for å få rett til videregående opplæring. Det fremgår av forskrift til opplæringsloven § 3-33 første ledd hvilke fag som er relevante i denne sammenheng: norsk, engelsk og matematikk og to av fagene matematikk muntlig, naturfag, samfunnsfag og RLE. Det vil imidlertid ikke være aktuelt å kreve at disse søkerne har kompetanse i norsk i forbindelse med inntaket, siden utenlandsk utdanning vil aldri dekke dette. Elever med annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen. Rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-12 gjelder ikke for ungdom som får opplæring etter opplæringsloven § 4A-3.
 
 
Dersom fylkeskommunen i det enkelte tilfellet finner det hensiktsmessig, kan den for eksempel bruke de verktøyene voksenopplæringen benytter når de utfører kartlegging av kunnskaper og ferdigheter hos søkerne.

NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) har også utarbeidet slikt kartleggingsverktøy.
Les mer om kartleggingsverktøyene.

c) ”er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd”
Det følger av opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd at kommunen, etter sakkyndig vurdering og med samtykke fra foresatte, kan frita en elev helt eller delvis fra opplæringsplikten når hensynet til eleven tilsier det. Det er bare i helt spesielle tilfeller at denne fritaksbestemmelsen kan benyttes. Bestemmelsen vil først og fremst være aktuell når gjennomføringen av opplæringsplikten vil virke urimelig overfor eleven. Dette vil særlig kunne være aktuelt for elever med funksjonshemninger og elever som er særlig skoleflinke. Det understrekes at elever som har vanskeligheter med å følge normal undervisning skal forsøkes hjulpet gjennom tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 1-3 og kapittel 5, samt bestemmelser om blant annet særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige. Se for øvrig Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir-5-2008 om rett til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak. Mer informasjon om rundskrivet ligger under pkt. 2.1.

Udir-5-2008 - Rett til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak

Elever som skrives ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd vil ikke ha fullført grunnskolen, og de vil derfor ha rett til å fullføre denne opplæringen på et senere tidspunkt, jf. Ot.prp. nr. 46 (1997-98) s. 153. Dersom disse elevene ikke ønsker å benytte seg av denne retten vil de likevel ha rett til inntak til videregående opplæring på grunnlag av vedtak om helt eller delvis fritak fra opplæringsplikten etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd.

d) ”har tilsvarende realkompetanse”, jf. § 6-27
Det går fram av forskrift til opplæringsloven § 6-27 at fylkeskommunen har plikt til å sørge for at søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A-3 får vurdert sin realkompetanse. Denne kompetansen skal kunne danne grunnlag for søknad om inntak til videregående opplæring, jf. forskriften § 6-10. Når man vurderer realkompetansen vil det avgjørende være den kunnskap og de ferdigheter som må til for å følge opplæringen i videregående skole, jf. kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

3.1.2 Ansvar for videregående opplæring og saksbehandlingen

I følge opplæringsloven § 13-3 skal fylkeskommunen oppfylle retten til videregående opplæring etter denne loven for alle som er bosatt i fylkeskommunen. Dette innebærer at det er fylkeskommunen som har ansvaret for inntaket til videregående opplæring, for realkompetansevurdering etter forskriften § 6-27 og for at elever får oppfylt sine rettigheter i tråd med opplæringsloven med forskrifter.

Et vedtak om inntak til videregående opplæring er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Dette vedtaket fattes av fylkeskommunen, jf. opplæringsloven § 3-1 og forskrift til opplæringsloven kapittel 6. Av forvaltningsloven § 17 fremgår det at det forvaltningsorgan som skal fatte vedtak i saken har plikt til å utrede saken best mulig før vedtak fattes. Fylkeskommunen er ansvarlig for å innhente tilstrekkelig dokumentasjon/informasjon for å kunne foreta en forsvarlig vurdering og derved komme frem til en konklusjon om søkere oppfyller vilkårene for inntak til videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-10. Dette innebærer blant annet at fylkeskommunen er ansvarlig for at det blir gjort en kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomgått norsk grunnskole eller tilsvarende. Det er ikke noe i veien for at fylkeskommunen i forbindelse med en slik kartlegging kjøper tjenester av for eksempel kommunen.
I forvaltningsloven §§ 24 og 25 stilles det krav om at et enkeltvedtak skal begrunnes. Dette innebærer bl.a. at fylkeskommunen som hovedregel må vise til de regler vedtaket bygger på samt de faktiske forhold og de hovedhensyn som er lagt til grunn for vedtaket.

Det følger av opplæringsloven § 15-2 at departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak til videregående opplæring. Denne myndigheten er delegert videre til fylkesmennene, jf. delegasjonsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet av 4. juli 2007 og brev fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene av 13. september 2007.

Det er ungdommens bostedskommune som har ansvar for å kartlegge ferdighetene til ungdommer som ikke har søkt inntak til videregående opplæring, jf. opplæringsloven §§ 4A-1 og 4A-4. Se nærmere om dette under pkt. 3.1.4 nedenfor. Bostedskommunen er også ansvarlig for å dekke kostnadene i den forbindelse, jf. opplæringsloven §§ 13-1 og 13-10.

3.1.3 Videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Minoritetsspråklig ungdom har den samme retten til videregående opplæring som alle andre som er tatt inn til videregående opplæring.

I rundskriv Udir-7-09 er det nærmere redegjort for regler i opplæringsloven som er sentrale for minoritetsspråklig ungdom. Dette gjelder særlig regler om særskilt språkopplæring, tilpasset opplæring, organisering av elevene i grupper, spesialundervisning og rett til utvidet tid i videregående opplæring.

Udir-7-2009 - Rett til videregående for minoritetsspråklig ungdom 

3.1.4. Minoritetsspråklig ungdom som ikke er tatt inn til videregående opplæring

Dersom minoritetsspråklig ungdom ikke har rett til videregående opplæring, vil ungdommen likevel kunne ha rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven § 4A-1, eventuelt også § 4A-2 (Rett til spesialundervisning på grunnskolens område). Denne retten omfatter alle unge og voksne fra 16 år som trenger grunnskoleopplæring uansett årsak. Som hovedregel skal opplæringen omfatte de fagene ungdommen trenger for å få vitnemål for fullført grunnskole. Hvilke fag dette er følger av forskrift til opplæringsloven § 3-33 første og annet ledd. Opplæringen skal tilpasses ungdommens situasjon og språklig tilrettelegging vil være noe som kan inngå i opplæringstilbudet. Dette innebærer at opplæringsloven § 2-8 ikke vil få anvendelse for ungdommer som får opplæring etter opplæringsloven § 4A-1.

Det går fram av opplæringsloven § 4A-4 at det er kommunen som skal oppfylle rettighetene etter §§ 4A-1 og 4A-2. Når det gjelder saksbehandlingsregler, vises det til forvaltningsloven. Se nærmere pkt. 3.1.2 ovenfor.

3.2 Barnevernloven

Barnevernloven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal loven bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket. Dette følger av barnevernloven §§ 1–1 og 1–2.

Lov om barneverntjenester (barnevernloven) på Lovdata

Særlig om enslige mindreårige asylsøkere

Enslige, mindreårige asylsøkere (EMA) mellom 15 og 18 år vil etter registrering hos politiets utlendingsmyndighet og registrering på Tanum transittmottak overføres til Hvalstad mottak for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år. Etter gjennomført asylintervju og eventuell aldersundersøkelse, plasseres de i et av fem regionale mottak for EMA i påvente av behandling av asylsaken.

Det kommunale barnevern har etter loven plikt til å undersøke den enkelte EMAs situasjon på mottaket, på omsorgssenteret og etter bosetting i kommune dersom det kommer en bekymringsmelding på barnet/ungdommen. Er ikke forholdene forsvarlig i henhold til barnevernloven, kan det kommunale barnevern fatte vedtak om alternativ plassering og en eventuell omsorgsovertagelse.

Særlig om tilbud etter fylte 18 år:

Etter barnevernloven § 1-3 annet ledd, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak inntil barnet har fylt 23 år. Det er en forutsetning at barnet samtykker, se også § 4-24 tredje ledd.

Se Ot. prp. nr. 28 (2007-2008) om endringer i barnevernloven.

3.3 Introduksjonsloven

Introduksjonsloven gir regler om introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Introduksjonsprogrammet varer inntil 2-år, og er et kvalifiseringsløp for en definert gruppe nyankomne innvandrere forutsatt at det foreligger behov for ”grunnleggende kvalifisering”. Hvem som tilhører denne gruppen er regulert i lovens § 2. Formålet med ordningen er å bidra til at den enkelte får individuelt tilpassede tiltak for å bidra til overgang til det ordinære utdannings- eller yrkesliv. Et helt sentralt element i et introduksjonsprogram er god opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 

Introduksjonsloven regulerer også opplæring i norsk og samfunnskunnskap for en langt større gruppe enn de nyankomne innvandrerne som ved behov har plikt til å delta på introduksjonsprogram. Hvem denne gruppen er blir regulert i lovens § 17. Som hovedregel har alle utlendinger med bosettingstillatelse plikt til å delta på 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap som vilkår for å kunne søke slik tillatelse. Alle som er omfattet av personkretsen i lovens § 2 er også omfattet av definisjonen i § 17. Det betyr at deltakere på introduksjonsprogram også plikter å delta på opplæring i norsk og samfunnskunnskap.  Den ytre rammen for opplæring etter introduksjonsloven er 3000 timer innen 5 år fra første bosetting i landet.

Plikten til opplæring gjelder personer mellom 16 og 55 år. De fleste som omfattes av dette regelverket har rett til å få opplæringen gratis i den kommunen de er bosatt. Arbeidsinnvandrere (spesialister og personer med særlige kvalifikasjoner) må bekoste denne opplæringen selv. Formålet med ordningen er å sikre at alle som kan få varig opphold i landet får grunnleggende kunnskaper i norsk og det norske samfunnsliv. For tilfeller at en person har opparbeidet seg tilstrekkelige kunnskaper i norsk, for eksempel gjennom det ordinære utdanningssystem, kan det søkes fritak fra å delta på opplæring etter introduksjonsloven. Nærmere regler om fritak er tatt inn i forskriften gitt med hjemmel i introduksjonsloven.

Kommunes utgifter til introduksjonsprogram dekkes gjennom det statlige integreringstilskuddet. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap finansieres med det statlige per capitatilskuddet som er regulert i Inkluderings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) rundskriv 05/09.

Om norskopplæring for asylsøkere på mottak, med rundskriv 05/09.

Mer om introduksjonsloven:

Introduksjonsloven på Lovdata.
Brosjyre med informasjon om introduksjonsprogram.
KRDs rundskriv H-20/05 om introduksjonsloven.

3.4 Tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i ordinære mottak

1. september 2007 ble det gjeninnført norskopplæring for asylsøkere på mottak.  Fra og med 1. januar 2009 ble det innført en ny tilskuddsordning til støtte for denne norskopplæringen. Formålet er å gjøre oppholdet på mottaket mer meningsfullt og bidra til at norsk kan brukes som felles språk på mottaket. For asylsøkere som får innvilget opphold i Norge vil denne opplæringen danne et grunnlag for videre læring. Tilskuddsordningen reguleres i IMDis rundskriv 05/09.

Målgruppen er asylsøkere over 18 år som bor i ordinære mottak og som ikke omfattes av Dublin-prosedyren – såkalte ”dublinere”. Dette innebærer at asylsøkere i transittmottak ikke omfattes av ordningen med unntak av asylsøkere som holdes tilbake i transittmottak av helsemessige grunner (utredning eller behandling). For tiden gjelder dette Løren transitt-mottak i Oslo. Asylsøkere som ikke omfattes av Dublin-prosedyren, og som har fått alternativ mottaksplassering, det vil si at de er tildelt bosted utenfor et asylmottak, omfattes også av tilskuddet.

Asylsøkere som har en utdanning fra hjemlandet som tilsvarer norsk grunnskole eller mer, kan få inntil 850 timer opplæring. Søkere som har liten eller ingen utdanning fra før kan få inntil 3000 timer opplæring. Asylsøkere over 18 år kan tilbys inntil 250 timer opplæring i norsk. Denne opplæringen, som blir gitt på asylmottak, kommer i tillegg til den opplæring i norsk og samfunnskunnskap den enkelte får rett og plikt til etter introduksjonsloven.

Om norskopplæring for asylsøkere på mottak, med rundskriv 05/09.
Informasjon om rett og plikt til norskopplæring.

3.5 Bostøtteregelverket

Personer over 18 år som er deltaker på introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere kan motta bostøtte. I tillegg vil alle husstander som består av voksenperson over 18 år og barn under 18 år kunne søke. Husstander der søker er under 18 år og bor sammen med eget barn kan også motta bostøtte. Ved flytting til en ny bolig vil mottakeren av bostøtte måtte søke bostøtte på nytt.

Husbankens informasjon om bostøtte.

3.6 Lånekassens regelverk

Lånekassen kan gi støtte til livsopphold ved både offentlige og private skoler, samt skolepenger ved private skoler. I Lånekassens regelverk er hovedregelen at søkeren må være norsk statsborger. Utenlandske statsborgere som har lovlig opphold i Norge, og som tar utdanning i Norge, kan likevel få utdanningsstøtte. Dette forutsetter at vedkommende har tilknytning til Norge gjennom ekteskap/slektskap eller arbeid/utdanning, har asyl, beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag eller er EØS-borger som er arbeidstaker i Norge eller dennes familiemedlemmer. Dermed vil innvandrere med kort botid kunne tenkes å ha rett til støtte fra Lånekassen for å finansiere sin utdanning, forutsatt at de har gyldig opphold i landet, samt opptak i en støtteberettiget utdanning, primært enten videregående eller høyere utdanning. I tillegg må de pt. fylle et av unntakskravene i §§ 2-2 og 2-3 i Lånekassens forskrifter om tildeling av støtte 2009-2010.

Utenlandske statsborgere med asyl i Norge som tar videregående opplæring eller grunnskoleopplæring for voksne har rett til støtte til livsopphold som flyktningstipend gjennom Lånekassen i inntil tre år dersom de starter utdanningen innen tre år etter at de kom til Norge. Stipendet kan gis i to år dersom de starter utdanningen innen fire år etter at de kom til Norge, og et år dersom de starter utdanningen innen fem år etter at de kom til Norge. Beløpet gis i sin helhet som stipend og ikke lån, med unntak av lån til å dekke skolepenger.

Lånekassen gir ikke bare støtte til videregående eller høyere utdanning, jf forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2009-2010 § 4-1. Man kan også søke støtte til grunnskoleopplæring for voksne, kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen som forberedelse til opptak i videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 og fagskoleutdanning. Lånekassen har to forskjellige støtteordninger: En for videregående opplæring som eleven har rett til etter opplæringslova § 3-1, og en for all annen utdanning.

Det følger av opplæringsloven § 3-1 niende ledd at opplæringen i offentlig videregående skole eller i lærebedrift er gratis. Det er gjort unntak fra dette prinsippet når det gjelder personlig utstyr og lignende. Når det gjelder sistnevnte vises det til det ikke-behovsprøvde stipendet til nødvendig utstyr (utstyrsstipendet) som tildeles gjennom Lånekassen og forskrift til opplæringsloven § 19–6. Paragraf 19–6 lyder som følger:

§ 19-6. Økonomisk ansvar for utgifter til nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr 

Frå 1. august 2007 skal skoleeigar halde elevar på vidaregåande trinn 2 med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Frå 1. august 2008 gjeld ansvaret for elevar på vidaregåande trinn 3 og frå 1. august 2009 gjeld ansvaret elevar på vidaregåande trinn 1.

Dersom skoleeigar organiserer opplæringa på ein måte som krev at elevane må ha berbar pc, kan skolen krevje ein årleg eigendel frå eleven for å dekkje delar av kostnaden for pc-en. Eigendelen kan ikkje setjast høgare enn den lågaste stipendsatsen i det årlege ikkje-behovsprøvde læremiddelstipendet. Etter vidaregåande skole skal eleven få behalde pc-en. 

Elevar som ikkje fullfører opplæringa skal få tilbod om å kjøpe pc-en. Samla betaling kan ikkje overstige tre gonger den lågaste stipendsatsen i det årlege ikkje-behovsprøvde læremiddelstipendet berekna på avbrotstidspunktet.

Elever som tar eksamen i videregående opplæring som privatist er ikke omfattet av gratisprinsippet, jf. § 3–1 niende ledd. Privatister kan derfor avkreves avgift i forbindelse med avvikling av eksamen.

Lånekassens hjemmesider:
www.lanekassen.no

4. Voksne som har fylt 25 år

4.1 Opplæringsloven

Voksne i alderen 25 år og oppover vil kunne ha rett til grunnskoleopplæring for voksne, jf. opplæringsloven § 4A-1 dersom de trenger slik opplæring og de øvrige vilkårene er oppfylte. Voksne som har fullført grunnskolen kan ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A-3. Det kan ikke stilles krav om norskkunnskaper/norskferdigheter for å få rett til opplæring etter opplæringsloven §§ 4A-1 og 4A-3 og forarbeidene til bestemmelsene .

4.1.1 Grunnskoleopplæring for voksne

Opplæringsloven § 4A-1 første ledd lyder: ”Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Retten omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast den enkelte.”

Rettighetene etter § 4A-1 omfatter blant annet voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet grunnskoleopplæring, og voksne som tidligere har fått et mangelfullt grunnskoletilbud. I tillegg omfatter bestemmelsen alle andre voksne som trenger grunnskoleopplæring, uansett årsak. Dette omfatter også voksne som tidligere har fullført grunnskolen, men som likevel trenger grunnskoleopplæring.

Voksne som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 4A-2. Voksne som har behov for særskilt opplæring i norsk har rett til slik opplæring etter opplæringsloven § 4A-2.

Nyankomne minoritetsspråklige har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven. Formålet med ordningen er å bidra til at den enkelte får individuelt tilpassede tiltak for å bidra til overgang til det ordinære utdannings- eller yrkesliv. Et helt sentralt element i et introduksjonsprogram er god opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. nedenfor vedrørende rett og plikt etter introduksjonsloven pkt. 4.3. 

4.1.2 Videregående opplæring for voksne

Opplæringsloven § 4A–3 første ledd første og andre punktum lyder: ”Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne frå og med det året dei fyller 25 år”.

Utgangspunktet er at voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, vil etter søknad ha rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år. Lovendringen, som innførte 25 års grensen, trådte i kraft 1. august 2008 og innebærer at voksenretten etter § 4A-3 inntrer når man ikke lenger har rett til videregående opplæring som ungdom etter opplæringsloven § 3-1. Ungdomsretten etter § 3-1 må tas ut innen utgangen av det året man fyller 24 år. Se også § 3-1 tiende ledd, jf. pkt. 3.1.

Den voksnes rett avhenger av to forhold. For det første at man har fullført grunnskoleopplæring og for det andre at man ikke har fullført videregående opplæring.

I forskrift til opplæringsloven §§ 6-27 og 6-28 er det gitt bestemmelser om inntak og rangering av voksne med og uten rett til videregående opplæring. Hovedregelen er at voksne skal tas inn på opplæringstilbud særskilt organisert for dem, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–28 første ledd. Det er i forskrift til opplæringsloven § 6–28 fjerde ledd tatt inn regler om rangering av voksne med rett i tilfeller hvor det er begrenset antall plasser. Dette unntaket vil i hovedsak komme til anvendelse i forbindelse med små fag. I disse tilfellene har fylkeskommunen en plikt til å tilby videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A–3 også elevene som rangeres nederst, jf. § 4A–4. Det vil ikke være mulig å avvise den voksnes rett til opplæring fordi det ikke er plasser. Fylkeskommunen må snarest mulig gi tilbud til søkere med rett.

Ved inntak til opplæring særskilt organisert for voksne vil søkere med rett gå foran søkere uten rett. Dette følger av § 6–28 tredje ledd. Se også forskrift til opplæringsloven § 6–28 siste ledd for rangering av søkere uten rett dersom det er begrenset antall plasser.

Voksne kan også søke om inntak til videregående opplæring for ungdom, men vil da
prioriteres etter ungdom med rett etter opplæringsloven § 3–1, jf. forskrift til
opplæringsloven § 6–28 annet ledd. De vanlige regler om inntak i kapittel 6 i forskriften kommer da til anvendelse.
 
Retten til særskilt opplæring i norsk, jf. opplæringsloven § 3-12, gjelder ikke for voksne som får videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A-3. Begrunnelsen for dette er at opplæringen skal være tilpasset behovene til den enkelte deltaker.
 
Det går fram av opplæringsloven § 4A-3 femte ledd at voksne som har rett til videregående opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin og til kompetansebevis.
Se mer om dette i Ot.prp nr. 25 (2002-03).

I rundskriv Udir–2-08 er det nærmere redegjort for reglene i opplæringsloven om videregående opplæring for voksne.

Udir-2-2008 - Forståelsen av gjeldende regelverk om voksnes rett til videregående opplæring.

4.2. Barnevernloven

Voksne som har fylt 25 år har ingen rettigheter etter barnevernloven.

4.3 Introduksjonsloven

Introduksjonsloven gir regler om introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Introduksjonsprogrammet varer inntil 2-år, og er et kvalifiseringsløp for en definert gruppe nyankomne innvandrere forutsatt at det foreligger behov for ”grunnleggende kvalifisering”. Hvem som tilhører denne gruppen er regulert i lovens § 2. Formålet med ordningen er å bidra til at den enkelte får individuelt tilpassede tiltak for å bidra til overgang til det ordinære utdannings- eller yrkesliv. Et helt sentralt element i et introduksjonsprogram er god opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 

Introduksjonsloven regulerer også opplæring i norsk og samfunnskunnskap for en langt større gruppe enn de nyankomne innvandrerne som ved behov har plikt til å delta på introduksjonsprogram. Hvem denne gruppen er blir regulert i lovens § 17. Som hovedregel har alle utlendinger med bosettingstillatelse plikt til å delta på 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap som vilkår for å kunne søke slik tillatelse. Alle som er omfattet av personkretsen i lovens § 2 er også omfattet av definisjonen i § 17. Det betyr at deltakere på introduksjonsprogram også plikter å delta på opplæring i norsk og samfunnskunnskap.  Den ytre rammen for opplæring etter introduksjonsloven er 3000 timer innen 5 år fra første bosetting i landet.

Plikten til opplæring gjelder personer mellom 16 og 55 år. De fleste som omfattes av dette regelverket har rett til å få opplæringen gratis i den kommunen de er bosatt. Arbeidsinnvandrere (spesialister og personer med særlige kvalifikasjoner) må bekoste denne opplæringen selv. Formålet med ordningen er å sikre at alle som kan få varig opphold i landet får grunnleggende kunnskaper i norsk og det norske samfunnsliv. For tilfeller at en person har opparbeidet seg tilstrekkelige kunnskaper i norsk, for eksempel gjennom det ordinære utdanningssystem, kan det søkes fritak fra å delta på opplæring etter introduksjonsloven. Nærmere regler om fritak er tatt inn i forskriften gitt med hjemmel i introduksjonsloven.

Kommunes utgifter til introduksjonsprogram dekkes gjennom det statlige integreringstilskuddet. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap finansieres med det statlige per capitatilskuddet som er regulert i Inkluderings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) rundskriv 05/09.

Om norskopplæring for asylsøkere på mottak, med rundskriv 05/09.

Mer om introduksjonsloven:

Introduksjonsloven på Lovdata.
Brosjyre med informasjon om introduksjonsprogram.
KRDs rundskriv H-20/05 om introduksjonsloven.

4.4 Tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i ordinære mottak

1. september 2007 ble det gjeninnført norskopplæring for asylsøkere på mottak.  Fra og med 1. januar 2009 ble det innført en ny tilskuddsordning til støtte for denne norskopplæringen. Formålet er å gjøre oppholdet på mottaket mer meningsfullt og bidra til at norsk kan brukes som felles språk på mottaket. For asylsøkere som får innvilget opphold i Norge vil denne opplæringen danne et grunnlag for videre læring. Tilskuddsordningen reguleres i IMDis rundskriv 05/09.

Målgruppen er asylsøkere over 18 år som bor i ordinære mottak og som ikke omfattes av Dublin-prosedyren – såkalte ”dublinere”. Dette innebærer at asylsøkere i transittmottak ikke omfattes av ordningen med unntak av asylsøkere som holdes tilbake i transittmottak av helsemessige grunner (utredning eller behandling). For tiden gjelder dette Løren transitt-mottak i Oslo. Asylsøkere som ikke omfattes av Dublin-prosedyren, og som har fått alternativ mottaksplassering, det vil si at de er tildelt bosted utenfor et asylmottak, omfattes også av tilskuddet.

Asylsøkere som har en utdanning fra hjemlandet som tilsvarer norsk grunnskole eller mer, kan få inntil 850 timer opplæring. Søkere som har liten eller ingen utdanning fra før kan få inntil 3000 timer opplæring. Asylsøkere over 18 år kan tilbys inntil 250 timer opplæring i norsk. Denne opplæringen, som blir gitt på asylmottak, kommer i tillegg til den opplæring i norsk og samfunnskunnskap den enkelte får rett og plikt til etter introduksjonsloven.

Om norskopplæring for asylsøkere på mottak, med rundskriv 05/09.
Informasjon om rett og plikt til norskopplæring.

4.5 Bostøtteregelverket

Personer over 18 år som er deltaker på introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere kan motta bostøtte. I tillegg vil alle husstander som består av voksenperson over 18 år og barn under 18 år kunne søke. Ved flytting til en ny bolig vil mottakeren av bostøtte måtte søke bostøtte på nytt.

Husbankens informasjon om bostøtte.

4.6 Lånekassens regelverk

Lånekassen kan gi støtte til livsopphold ved både offentlige og private skoler, samt skolepenger ved private skoler. I Lånekassens regelverk er hovedregelen at søkeren må være norsk statsborger. Utenlandske statsborgere som har lovlig opphold i Norge, og som tar utdanning i Norge, kan likevel få utdanningsstøtte. Dette forutsetter at vedkommende har tilknytning til Norge gjennom ekteskap/slektskap eller arbeid/utdanning, har asyl, beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag eller er EØS-borger som er arbeidstaker i Norge eller dennes familiemedlemmer. Dermed vil innvandrere med kort botid kunne tenkes å ha rett til støtte fra Lånekassen for å finansiere sin utdanning, forutsatt at de har gyldig opphold i landet, samt opptak i en støtteberettiget utdanning, primært enten videregående eller høyere utdanning. I tillegg må de fylle et av unntakskravene i §§ 2-2 og 2-3 i Lånekassens forskrifter om tildeling av støtte 2009-2010.

Utenlandske statsborgere med asyl i Norge som tar videregående opplæring eller grunnskoleopplæring for voksne har rett til støtte til livsopphold som flyktningstipend gjennom Lånekassen i inntil tre år dersom de starter utdanningen innen tre år etter at de kom til Norge. Stipendet kan gis i to år dersom de starter utdanningen innen fire år etter at de kom til Norge, og et år dersom de starter utdanningen innen fem år etter at de kom til Norge. Beløpet gis i sin helhet som stipend og ikke lån, med unntak av lån til å dekke skolepenger.

Lånekassen gir ikke bare støtte til videregående eller høyere utdanning, jf forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2009-2010 § 4-1. Man kan også søke støtte til grunnskoleopplæring for voksne, kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen som forberedelse til opptak i videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 og fagskoleutdanning. Lånekassen har to forskjellige støtteordninger: En for videregående opplæring som eleven har rett til etter opplæringslova § 3-1, og en for all annen utdanning.

Voksne som får videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A-3 kan velge å få opplæringen som elev i ordinær videregående skole. Den voksne vil da ha samme rettigheter som elever, se forskrift til opplæringsloven § 19-6 om økonomisk ansvar for utgifter til nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr, jf. også pkt. 3.6.

Lånekassens hjemmesider:
www.lanekassen.no

5. Oppsummering