Underveisrapport om felles nasjonalt tilsyn høsten 2010 og våren 2011

Vi presiserer at resultatene er basert på de foreløpige rapportene som fylkesmennene har oversendt tilsynsobjektene. De foreløpige rapportene inneholder varsel om pålegg og det er som regel ikke store endringer som gjøres til den endelige rapporten.  

Elevenes psykososiale miljø er tema for tilsynet

Temaet for det felles nasjonale tilsynet i 2010 og 2011 er skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Dette er regulert i kapittel 9a i opplæringsloven. Tilsynet er gjennomført på og med skolene i de enkelte kommunene, men det er kommunene som skoleeier som blir ansvarliggjort for lovbrudd og har ansvar for at påleggene blir korrigert.    

Formålet med det felles nasjonale tilsynet er å bidra til at

• skoleeiere og skoleledere driver et forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø (forebyggende arbeid)
• skoleeier og skoleledere sørger for at de ansatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om (skolens individuelt rettede arbeid)
• skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøet (brukermedvirkning)

Tilsynstemaet er delt i fire kategorier:

1. Forebyggende arbeid
2. Skolens individuelt rettede arbeid, §9a-3 andre ledd
3. Skolens individuelt rettede arbeid, § 9a-3 tredje ledd
4. Brukermedvirkning

Et godt psykososialt miljø er et vesentlig virkemiddel for å oppnå målet i opplæringsloven § 1-1. Mangler ved skolemiljøet fører til mistrivsel blant elevene og dette har direkte betydning for elevenes skolehverdag. Til tross for at målet for tilsynet alltid vil være å øke regeletterlevelsen, må vi legge til grunn at elever kan oppleve et dårlig psykososialt miljø selv om skoleeier og skoleledelsen har fulgt opp sine lovmessige plikter.  

Tilsynet om elevenes psykososiale miljø skal gjennomføres i tre perioder. Dette betyr at det ennå er for tidlig å konkludere med hva som er tilstanden i skolesektoren, men vi har likevel noen indikasjoner.   

Hvor mange har det blitt ført tilsyn med?

Fylkesmennene har hittil gjennomført to perioder med felles nasjonalt tilsyn.  Det er i alt ført tilsyn med 106 kommuner og fylkeskommuner. Herunder har 229 grunn- og videregående skoler vært kontrollert i tilsynet. I løpet av de to første periodene med tilsyn er det ilagt i alt 583 pålegg av 916 mulige pålegg. Les mer om pålegg på side 5 i rapporten som er vedlagt.   

Høsten 2010 ble det ilagt 235 pålegg av 396 mulige og våren 2011 ble det ilagt 348 pålegg av 520 mulige. I denne sammenheng må det legges til at det ble gjennomført flere tilsyn våren 2011 enn høsten 2010.  

På de grunnskolene som har vært gjenstand for tilsyn våren 2011 er det totalt 30 985 elever. Totalt er det 599 663 elever i offentlig grunnskole. Dette betyr at tilsynet til nå har dekket skolene til 5,2 prosent av elevene på grunnskolenivå. Når det gjelder de videregående skolene har tilsynet til nå omfattet 8774 elever. Totalt er det 178 166 elever på offentlige videregående skoler i skoleåret 2010-2011. Dette innebærer at tilsynet har dekket skolene til 4,9 prosent av de videregående skoleelevene.  

På de grunnskolene som var gjenstand for tilsyn høsten 2010 var det til sammen 24 120 elever.  

Dette betyr at det felles nasjonale tilsynet til nå har omfattet skolen til 55 105 elever, det vil si 9,2 prosent av elevene, på grunnskolenivå skoleåret 2010-2011.  

Hva er hovedinntrykket?

Forebyggende arbeid

Ved gjennomføringen av tilsynet våren 2011 ble det gitt 7 prosent færre pålegg under denne kategorien enn ved tilsynet høsten 2010. Se figur 3 og 4 på side 5 og 6 i rapporten som er vedlagt.  

Våren 2011 indikerer de foreløpige tilsynsrapportene at de fleste lovbruddene er knyttet til kravet om at planen og rutinene skal evalueres av skolen. Resultatene så langt tyder også på at ledelsen er involvert i den daglige gjennomføringen av det systematiske arbeidet på de aller fleste skolene i tilsynet. 

Høsten 2010 indikerte resultatene at skolene er på vei til å skaffe seg de nødvendige planer og rutiner. Likevel ser vi at det er nødvendig med et løft både for å bedre planene og ikke minst for å gjennomføre dem i praksis. Dette er en krevende og stor utfordring for skolene, men avgjørende for at arbeidet som allerede er gjort skal få størst mulig verdi for den enkelte elev. Funnene viser at de aller fleste av de kontrollerte skolene har skriftliggjorte planer og rutiner for hvordan de skal arbeide med skolemiljøet, men en mindre andel av skolene har sørget for at planer og rutiner blir evaluert og revidert kontinuerlig. Det er viktig å fremheve at en viktig del av det forebyggende arbeidet nettopp er å evaluere planer og rutiner for at disse til enhver tid er tilpasset skolens utfordringer.  

Skolens individrettede arbeid

Ved gjennomføringen av tilsynet våren 2011 ble det gitt 11 prosent flere pålegg under denne kategorien enn ved tilsynet høsten 2010.  

Våren 2011 indikerer de foreløpige tilsynsrapportene at de fleste lovbruddene er knyttet til krav til rutiner for å fatte enkeltvedtak om tiltak knyttet til elevers rettigheter og plikter. Det kommer også frem at det er mangelfull informasjon om elever og foreldres rett til enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen.  

Høsten 2010 indikerte resultatene at skolene må legge ytterligere vekt på det individrettede arbeidet. Det er skoleledelsen og de ansatte ved skolen som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Tilsynet viser imidlertid at skolene må forbedre rutinene knyttet til å håndtere krenkende atferd som oppstår i skolehverdagen. Særlig viser tilsynet at det ikke fattes enkeltvedtak etter opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd, at de vedtakene som fattes ikke angir hvilke tiltak som skal settes i verk og at det er til dels store mangler i begrunnelsene.  

Dette innebærer en manglende oppfyllelse av elevenes krav til rettssikkerhet.  

Brukermedvirkning

Ved tilsynsgjennomføringen våren 2011 ble det gitt 4 prosent færre pålegg under denne kategorien enn hva tilfellet var høsten 2010.   

Våren 2011 indikerer de foreløpige tilsynsrapportene at de fleste lovbruddene er knyttet til kravet om å holde råd og utvalg orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Videre viser resultatene at alle de kontrollerte skolene har opprettet elevråd.   

Høsten 2010 indikerer resultatene at de aller fleste skolene har opprettet de råd og utvalg som opplæringsloven pålegger dem. Det er også indikasjoner på manglende involvering av foreldre og elever i de lovpålagte rådene og utvalgene. Tilsynet viser at ikke alle rådene og utvalgene som er opprettet gis en reell mulighet til å uttale seg om saker som vedrører skolemiljøarbeidet. Funnene viser også at skolene i liten grad har klare kriterier for hva som anses vesentlig for skolemiljøet og som det dermed skal informeres om til de ulike rådene og utvalgene. Dette innebærer risiko for at rådene og utvalgene ikke behandler relevante saker.  

Les mer om funn, omfang og metode i rapporten som er vedlagt.