LS-56-2001 Eksempeloppgåver matematikk 2MX (AA6514) og matematikk 2MZ (AA6534)

Eksamen

Vi viser til generell informasjon om eksamen i rundskriv LS-49-2001.

Eksempeloppgåver

Som vedlegg følgjer eksempel på skriftlege eksamensoppgåver etter dei nye læreplanane i 2MX og 2MZ. Føremålet har vore å lage fullstendige eksamenssett. Vi understrekar at forslaga ikkje er meinte å skulle dekkje alle måla i læreplanane.

Sidan eksamensforslaga inneber endringar samanlikna med tidlegare, ønskjer vi å grunngi desse endringane. Vidare håper vi dette kan føre til dialog med fagmiljøa i matematikk, for på den måten å utvikle eksamen vidare.

I avsnitt 1.2 i læreplanen: ”Matematikk i skolen” står det: ”... også i skolefaget matematikk må vi finne en balanse mellom bruk av anvendelser på den ene siden og teori, metoder og regneteknikk på den andre...”

Arbeidsgruppa som har laga eksempeloppgåvene, er oppteken av å lage heile sett som kan balansere dei mange kryssande omsyna:

• behovet for å meistre løysingsstrategiar, både med vanleg rekneteknikk og med lommereknar 
• opne problemstillingar 
• bruk av matematikk i praktiske situasjonar 
• førebuing til vidare studium 
• rekruttering til matematikkfaget

Struktur

Strukturen av eksamenssetta for 2MX og 2MZ er i utgangspunktet foreslått tredelt:

• Ein del mindre oppgåver.
• Større oppgåver med matematikk brukt på praktiske og teoretiske  problemstillingar.
• Oppgåve spesielt knytt til førebuingsdelen. Eit førebuingsark blir delt ut 1 - 2 dagar før eksamen. Oppgåva vil vere meir open og undersøkjande.

Det kan vere alternative val i alle oppgåvetypane, både på nivå og på tema.

Tid til refleksjon og fordjuping

Ved å innføre førebuingstid vonar vi at elevane får høve til å fordjupe seg i ei problemstilling, gjerne saman med medelevar. Det som skal vurderast med karakter, skal presterast individuelt i ein eksamenssituasjon.

Differensiering

Med valalternativ og førebuingstid meiner vi det ligg til rette for at ulike elevgrupper kan få vist kva dei kan i faget.

Utvida kunnskapsomgrep

Vi vonar at den foreslåtte strukturen kan utfordre lærarar og elevar til å arbeide med matematikkfaget med variert metodebruk. Vi viser her spesielt til mål 2 i læreplanen.

Hjelpemiddel ved eksamen

Vi viser til Rundskriv LS-49-2001 med informasjon om m.a. formelsamling og elevbok.

Vurderingskriterium og språkbruk i eksamensoppgåver i matematikk

Kriterium for vurdering er omtalte i eksamenssetta. Utdrag av Informasjon SUE/Vg-98-036 om språkbruk i eksamensoppgåver i matematikk er vedlagd.

Når det gjeld ulike sider ved vurdering og sensur, ber vi også om tilbakemeldingar på informasjonen på side 3 i eksamenssetta.

Sensorane skal avgjere ”grad av måloppnåing”. Sjølv om dette omgrepet i det heile er eit uttrykk for kor ”godt” oppgåvesvaret er, er det viktig å minne om at eit læringsmål kan nåast på ulike nivå: reproduksjon, bruk av kunnskap og analyse/vurdering. Strukturen i eksempeloppgåvene legg opp til å grovdele settet i ulike taksonomiske nivå, men ikkje slik at all reproduksjon er i første del, bruk av kunnskap i andre del og analyse/vurdering er i tredje del.

Vi tek gjerne imot innspel og kommentarar til eksempeloppgåvene. Læringssenteret ønskjer kontakt med matematikklærarar, og vil gjerne vite kva som er bra og kva som kan gjerast betre. For at debatten skal løpe mest mogleg fritt, kan innspel og kommentarar sendast direkte til desse representantane for arbeidsgruppa:

Memund Daltveit, Fana gymnas memund@online.no
Inge Grythe, Malakoff v.g. skole (Moss) ingeg@malakoff.vgs.no

eller til

Læringssenteret ls@ls.no

Venleg helsing