Udir-1-2010 Individuell vurdering

Innhold

Vis hele dokumentet på en side

Hovedinnhold

Forrige
Neste

II Undervegsvurdering

§ 3-11. Undervegsvurdering

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.

Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.

Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3-13 og i grunnskolen i samband med samtalen med foreldra etter §§ 20-3 og 20-4.

Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova § 5-1 og § 5-4.

Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova § 5-5 første ledd. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-20 skal ha undervegsvurdering utan karakter på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen så langt planen avvik frå læreplanen for faget.

Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-21 til § 3-24 skal ha undervegsvurdering utan karakter i faget. Grunnlaget for vurdering er kompetansemåla i faget, jf. § 3-3.

Merknad til § 3-11 Undervegsvurdering

Paragraf 3-11 er en styrking av underveisvurdering sammenlignet med tidligere kapittel 3 og 4. Underveisvurdering er et av de sentrale begrepene i kapittel 3.

Paragraf 3-11 første ledd omhandler hensikten med underveisvurdering og de overordnede kvalitetskravene som stilles til underveisvurdering. Paragraf 3-11 første ledd første punktum tilsvarer formuleringen i § 3-2 annet ledd. Det understrekes her at underveisvurdering er et redskap som skal bidra til vurdering for læring. Det stilles i § 3-11 første ledd siste punktum opp et krav om at underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk. Dette innebærer at underveisvurderingen skal være en kontinuerlig del av opplæringen og prege måten opplæringen gjennomføres på. Læreren og instruktøren må sørge for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten får meldinger som kan bidra i læreprosessen slik som det skisseres i første punktum. Systematisk betyr at vurderingsarbeidet må være planmessig, og at vurderingene følges opp og får konsekvenser for den videre opplæringen. Det understrekes også at underveisvurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Se også § 3-16 om kravet til dokumentering av underveisvurderingen.

I § 3-11 annet ledd stilles det krav til hva underveisvurderingen skal inneholde. Det understrekes at dette ikke er et krav til hver eneste lille tilbakemelding som læreren og instruktøren gir, men et mer overordnet krav til underveisvurderingen som gis i løpet av opplæringsåret. Underveisvurderingen skal gis som meldinger til eleven, lærlingen og lærekandidaten. Disse meldingene skal inneholde to komponenter. For det første skal de gi informasjon om elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse vurdert i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fag. For det andre skal meldingene være orientert mot det som skal læres, og gi veiledning om hvordan eleven, lærlingen og lærekandidaten kan øke kompetansen sin i faget. Begge deler er viktig for at underveisvurderingen skal være et redskap for læring og for å tilpasse opplæringen. Lærerne gir i den muntlige dialogen med elevene i opplæringen mye underveisvurdering. Denne muntlige dialogen kan på mange måter dekke kravene til underveisvurdering som vurdering og veiledning som bidrar til læring. Underveisvurderingen kan skje i dialog mellom lærer og den enkelte elev eller mellom læreren og større eller mindre grupper av elever. Å klargjøre vurderingsgrunnlaget i faget og vurderingsgrunnlaget i forbindelse med konkrete oppgaver, for elevgruppen i fellesskap eller trekke frem generelle problemstillinger med utgangspunkt i innleverte oppgaver, vil være en viktig del av opplæringen og underveisvurderingen.

Paragraf 3-11 tredje ledd gir eleven, lærlingen og lærekandidaten rett til en samtale med kontaktlæreren eller instruktøren én gang per halvår. Ansvaret for samtalen er lagt til kontaktlærer og instruktør. I opplæring i bedrift kan opplæringskontorene være til stede i samtalen, men det understrekes at det er instruktøren som har ansvaret for å gjennomføre samtalen, jf § 3-14.14 I opplæring i skole kan læreren gjennomføre samtalen for sitt fag. Dette vil måtte fastsettes av skoleeieren eller rektor, siden kontaktlæreren ikke kan delegere til eller instruere lærere. Temaet for samtalene skal være elevens, lærlingens eller lærekandidatens utvikling i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fagene. Dette innebærer at den samtalen eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til, er en samtale om faglig utvikling, og ikke en samtale om sosial utvikling eller om andre forhold som skolen eller lærebedriften ønsker å drøfte. Kravet til samtale i leddet her gjelder for hele grunnopplæringen – fra 1. årstrinn til og med Vg3. En hensikt med disse samtalene er å gi eleven, lærlingen og lærekandidaten et mer aktivt forhold til egen læring. For videregående opplæring er dette ikke noe nytt; dette var regulert i tidligere § 4-5 annet ledd. Men kravet er nytt for grunnskolen. Kravet er i samsvar med en praksis som mange skoler allerede har i dag. Det stilles ikke opp noe krav i bestemmelsen til samtalens lengde eller form. Det er mulig å finne frem til gode lokale løsninger i forbindelse med samtalen. Det går frem av tredje ledd siste punktum at samtalen kan gjennomføres i forbindelse med halvårsvurderingen etter § 3-13 og/eller sammen med samtalen med foreldre i grunnskolen eller videregående opplæring, jf. §§ 20-3 tredje ledd og 20-4 tredje ledd. Dersom dette gjøres, må kontaktlærer og instruktør kontrollere at alle kravene i de bestemmelsene om underveisvurderingen som kombineres, er oppfylt. Det er for eksempel både sammenfallende og ulike elementer i en halvårsvurdering og en samtale om faglig utvikling.

Paragraf 3-11 fjerde ledd må ses i sammenheng med elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1 og undervisningspersonalets varslingsplikt dersom en elev etter deres vurdering har behov for spesialundervisning. Koblingen mellom varslingsplikten etter opplæringsloven § 5-4 og bestemmelsene i forskriften om vurdering er ny. Imidlertid må det presiseres at det ikke følger noe mer av fjerde ledd enn det som allerede følger av opplæringsloven §§ 5-1 og 5-4. Dette er inntatt i forskriften fordi det er viktig å koble vurderingen av om eleven trenger spesialundervisning, til den systematiske og kontinuerlige underveisvurderingen som læreren gjør. Det er ofte i forbindelse med underveisvurderingen at de første tegnene på at eleven ikke får eller kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kommer til syne. Vurderingen læreren må gjøre etter § 3-11 fjerde ledd handler ikke bare om å sette inn tiltak de første årene, men om å undersøke løpende på alle årstrinn om elevene henger med faglig, for eventuelt å sette inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. For mer om innholdet i undervisningspersonalets varslingsplikt se Utdanningsdirektoratets veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Paragraf 3-11 femte ledd omhandler underveisvurdering for lærekandidater og elever med IOP, jf. opplæringsloven § 5-5. Disse skal ha både underveisvurdering og veiledning som står i forhold til innholdet i IOP’en. Det understrekes at elever i grunnskolen som er fritatt fra vurdering med karakter etter § 3-20, skal ha underveisvurdering uten karakter på grunnlag av målene i IOP’en dersom IOP’en avviker fra læreplanen for faget.

Paragraf 3-11 sjette ledd regulerer underveisvurdering for elever som er fritatt fra vurdering med karakter etter §§ 3-21 til 3-24. Disse elevene skal ha underveisvurdering uten karakter i faget. Et fritak fra vurdering med karakter er ikke et fritak fra vurdering uten karakter. Det er understreket at grunnlaget for vurdering for disse elevene er de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget. Dersom eleven ikke får underveisvurdering uten karakter, er ikke elevens rett til vurdering etter § 3-1 oppfylt.


14. I bedrifter der flere instruktører har ansvar for lærlingen vil det være naturlig at faglig leder gjennomfører samtalen


§ 3-12. Eigenvurdering

Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4.

Merknader til § 3-12 Eigenvurdering

Bestemmelsen er ny. I tidligere §§ 3-4 tredje ledd og 4-5 tredje ledd om vurdering uten karakter var det et punktum om elevens, lærlingens og lærekandidatens egenvurdering. Egenvurdering er gjort til en egen bestemmelse for å signalisere viktigheten av at eleven, lærlingen eller lærekandidaten blir gitt muligheten til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling for å lære mer. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten er en viktig ressurs i vurderingsarbeidet og skal involveres i det. Ved å vurdere eget arbeid og egen fremgang får eleven, lærlingen og lærekandidaten innsikt i hva hun/han skal lære, hva hun/han mestrer, og hvordan hun/han lærer. Egenvurdering er viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisk tenkning. Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen, er viktig for å trene elever, lærlinger og lærekandidater i å styre egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv.

Det er nytt at elevene skal ha mulighet til egenvurdering også ved vurdering med karakter. Det betyr ikke at elever overlates til å sette sine egne karakterer, men at de skal trenes i å forstå hva som forventes av dem for å få de ulike karakterene.

Det er i første punktum tydeliggjort at elevens, lærlingens og lærekandidatens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Egenvurderingen vil være knyttet til elevens, lærlingens og lærekandidatens eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling. Dette er tre litt ulike dimensjoner. Egenvurderingen kan også være en ressurs for læreren og instruktøren i underveisvurderingen og i planleggingen av opplæringen. Et eksempel er at elever, lærlinger og lærekandidater som har et bevisst forhold til hvor de står i faget eller lærefaget, og hvilke læringsbehov de har, gir lærer og instruktør verdifull informasjon slik at opplæringen kan tilpasses best mulig. Det er derfor viktig at læreren og instruktøren legger til rette for at eleven, lærlingen og lærekandidaten får muligheten til egenvurdering. At elevene, lærlingene og lærekandidatene skal bidra i egenvurderingen, kan utledes av aktivitetsplikten slik den følger av opplæringsloven §§ 2-3 og 3-4. Elevens, lærlingens eller lærekandidatens egenvurdering kan også brukes som et redskap i dokumenteringen av underveisvurderingen. Et eksempel kan være å be eleven, lærlingen og lærekandidaten om å skrive et referat fra den forskriftsfestede samtalen, jf. § 3-11 tredje ledd eller på annen måte dokumentere egen kompetanse og læringsbehov. Det kan være mye læring i å beskrive egen kompetanse og egen faglig utvikling. Dette kan også ses i sammenheng med at eleven, lærlingen og lærekandidaten skal være kjent med hva som vektlegges i vurderingen, jf. § 3-1 fjerde ledd. Hvis læreren vurderer å benytte elevens dokumentering i forbindelse med fastsetting av standpunktkarakter eller i forbindelse med en eventuell klage, skal dette avklares med eleven i begynnelsen av skoleåret.

§ 3-13. Halvårsvurdering i fag for elevar

Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget.

Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa.

Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering utan karakter og halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga.

I grunnskolen skal halvårsvurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet, og ved slutten av opplæringsåret på årstrinnet for fag som ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket.

I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. § 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket.

Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-20 til § 3-24 skal ha halvårsvurdering utan karakter. For elevar med fritak frå vurdering med karakter etter § 3-20 skal halvårsvurderinga utan karakter givast på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen så langt denne avvik frå læreplanen for faget.

Rektor har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan rektor be om ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette.

Merknader til § 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevar

Bestemmelsen er ny. Her innføres det et nytt begrep: halvårsvurdering. Halvårsvurdering er en del av underveisvurderingen. Halvårsvurdering innføres som noe nytt på barnetrinnet. På trinn med karakter erstatter begrepet halvårsvurdering begrepet terminkarakter, som tidligere ble brukt i forskriften. Halvårsvurdering er et videre begrep enn terminkarakter og ivaretar bedre hensikten med underveisvurderingen, som har læring i fokus. Tidligere skulle terminkarakteren suppleres med begrunnelse og veiledning. Nå skal det først gjøres en vurdering av elevens kompetanse, og så er karakteren en konsekvens av denne vurderingen. Det skal som før gis veiledning med sikte på faglig utvikling. Halvårsvurdering med og uten karakteren må ses som en helhet.

Paragraf 3-13 første ledd fastsetter hva halvårsvurdering i fag er. Her fastsettes det at halvårsvurderingen i fag er en del av underveisvurderingen. Halvårsvurderingen skal dekke to komponenter. Den skal for det første beskrive elevens kompetanse i faget. Hvordan dette skal gjøres, er det nærmere redegjort for i paragrafen for øvrig. For det andre skal halvårsvurderingen bidra til elevens faglige utvikling. Det er fastsatt i første ledd siste punktum at halvårsvurderingen skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Kravene som fremgår her, innebærer at en halvårsvurdering hvor eleven får en vurdering som utelukkende består av en karakter, vil være forskriftsstridig. Det er opp til skolen hvordan dette organiseres, og halvårsvurderingen bør ses i sammenheng med fagsamtalen etter § 3-11 tredje ledd. Halvårsvurderingen kan gis i samtalen med eleven, jf. § 3-11 tredje ledd. Dersom halvårsvurderingen og samtalen med eleven gjennomføres samtidig, er det viktig å huske at halvårsvurderingen er knyttet til en bestemt tid. På trinn med karakter vil dette innebære at samtaler i så fall må gjennomføres rett før elevene får sine karakterer.

I § 3-13 annet ledd er det fastsatt at det skal gis halvårsvurdering i hele opplæringsløpet. Dette er nytt for 1.–7. årstrinn. Det understrekes at elever på 1.–7. årstrinn ikke skal ha karakter i forbindelse med halvårsvurdering. At det innføres halvårsvurdering fra 1. årstrinn innebærer at det skal gis en systematisk tilbakemelding til eleven hvert halvår i samsvar med kravene i § 3-13 første ledd. Halvårsvurdering fra 1. årstrinn er viktig for at skolene skal ha mulighet til å gi eleven tilpasset opplæring og eventuelt sette inn tiltak tidlig, jf. St.meld. nr 16 (2006-2007) og St.meld. nr. 31 (2007-2008). Man skal likevel ikke vente til halvårsvurderingen eller samtalen(e) med å sette i verk tiltak dersom dette er nødvendig. Det understrekes at det fra 8. årstrinn skal fastsettes en karakter i forbindelse med halvårsvurderingen. Her gjelder egne regler for når i opplæringsperioden halvårsvurderingen skal gjennomføres. Det understrekes at det som hovedregel ikke stilles noe krav til at halvårsvurderingen skal være skriftlig, utover at karakterer i forbindelse med halvårsvurdering fra 8. årstrinn skal dokumenteres skriftlig, jf. § 3-16 første ledd. Det skal for øvrig kunne dokumenteres at vurdering er gitt, jf. § 3-16 annet ledd.

I § 3-13 tredje ledd er halvårsvurderingene fra 8. årstrinn regulert nærmere. Her fremgår det at elever fra 8. årstrinn også skal ha karakterer i forbindelse med halvårsvurdering. Halvårsvurdering fra 8. årstrinn består altså av halvårsvurdering uten og med karakter. Det skal være direkte samsvar mellom disse. Informasjonen om elevens faglige ståsted er grunnlaget og en nødvendig forutsetning for den karakteren som blir satt. Karakteren kan gis litt etter at halvårsvurdering uten karakter er gjennomført, men ikke senere enn at karakteren gjenspeiler den kompetansen som ble beskrevet i halvårsvurderingen. Det understrekes at karakteren som fastsettes i forbindelse med halvårsvurderingen, skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Det innebærer at vurderingen må tilpasses hvor man er i arbeidet med kompetansemålene som er satt på henholdsvis 10. årstrinn i grunnskolen og på hvert årstrinn i videregående opplæring. En elev på 8. årstrinn skal ikke gis en halvårsvurdering basert på sin kompetanse ut fra kompetansemålene på 10. årstrinn slik de er formulert i læreplanen for faget. Eleven skal vurderes etter en operasjonalisering av kompetansemålene på 10. årstrinn, og etter hvor det kan forventes at eleven er på 8. årstrinn.

I § 3-13 fjerde ledd er det regulert når i opplæringen det skal gjennomføres halvårsvurdering på trinn med karakter i grunnskolen. Hovedregelen er at det skal gis halvårsvurdering uten og med karakter midt i opplæringsperioden på alle trinn, og at det med unntak av 10. årstrinn også skal gis halvårsvurdering ved avslutningen av årstrinnet. Barnetrinnet står friere til å bestemme tidspunkt for gjennomføringen av halvårsvurdering, men tidspunktet må fastsettes slik at læreren har et tilstrekkelig grunnlag for å gi en adekvat vurdering. Dersom halvårsvurderingen legges tidlig på høsten kan det mangle et tilstrekkelig grunnlag for å gi en halvårsvurdering. Det vil være mulig å gjennomføre halvårsvurdering også dersom fag organiseres på andre måter enn over et opplæringsår. Paragraf 3-13 fjerde ledd sier at halvårsvurderingen skal gjennomføres midt i ”opplæringsperioden”, ikke i skoleåret. Dersom opplæringen organiseres over kortere tid, skal det gis en halvårsvurdering midt i den perioden som opplæringen er organisert over.

I § 3-13 femte ledd er det fastsatt at elever i videregående skal ha halvårsvurdering midt i opplæringsperioden på hvert årstrinn. I noen fellesfag skal eleven også ha halvårsvurdering ved avslutningen av opplæringsåret. Om det er en standpunktkarakter eller en halvårsvurdering som skal foretas ved avslutningen av det aktuelle årstrinnet, er fastsatt i læreplanen for faget. Eksempelvis skal det i faget norsk på studieforberedende utdanningsprogram gis halvårsvurdering ved avslutningen av faget på Vg1 og Vg2. Standpunktkarakter skal ikke settes før ved avslutningen av faget på Vg3. Dette må ses i sammenheng med § 3-18 første ledd og at det kun er karakterer som skal føres på vitnemålet, som er standpunktkarakterer. Se også § 6-26 om inntak til Vg2 og Vg3, hvor det fremgår at karakteren i halvårsvurderingen i videregående opplæring også skal telle med i poengbergningen ved inntak til Vg2 og Vg3. Det vil også være mulig å gjennomføre halvårsvurdering dersom fag organiseres på andre måter enn over et opplæringsår. Det vises til ordlyden i femte ledd. Her er det sagt at halvårsvurderingen skal gjennomføres midt i ”opplæringsperioden”, ikke i skoleåret. Dersom opplæringen organiseres over kortere tid, skal det gis en halvårsvurdering midt i perioden som opplæringen er organisert over.

Paragraf 3-13 sjette ledd regulerer halvårsvurdering for elever som er fritatt fra vurdering med karakter etter §§ 3-20 til 3-24. Det er i første punktum understreket at elever som har fått innvilget et av de aktuelle fritakene fra vurdering med karakter, skal ha halvårsvurdering uten karakter. Dersom eleven ikke får halvårsvurdering uten karakter, er ikke elevens rett til vurdering etter § 3-1 første ledd oppfylt. I annet punktum er det en særregel for elever i grunnskolen som er fritatt fra vurdering med karakter etter § 3-20. Elevens halvårsvurdering uten karakter skal da gis på bakgrunn av målene i IOP’en, dersom det fremgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning at eleven skal ha avvik fra læreplanen for faget. Det minnes for øvrig om at det eneste faget en elev i videregående opplæring kan få fritak fra vurdering med karakter i på grunnlag av at eleven har et enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, er skriftlig sidemål, jf. § 3-22 annet ledd.

I § 3-13 syvende ledd er rektors ansvar for at lærerne gjennomfører halvårsvurdering, tatt inn. Dette er en videreføring av tidligere forskrift. Dersom rektor er i tvil om reglene for halvårsvurdering er fulgt, kan rektor be om en ny faglig vurdering før karakteren fastsettes. Det er blant annet rektors ansvar å sørge for at det ikke er trukket inn utenforliggende hensyn i vurderingen, jf. § 3-3.

§ 3-14. Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedrift

Halvårsvurdering er ein del av undervegsvurderinga for lærlingar og lærekandidatar. Halvårsvurderinga er utan karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen og lærekandidaten i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. Instruktøren gjennomfører halvårsvurderinga utan karakter.

Merknad til § 3-14 Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedrift

Bestemmelsen er ny og tilsvarer elevers rett til halvårsvurdering uten karakter i fag, jf. § 3-13.

Bestemmelsen fastsetter at lærlinger og lærekandidater som får opplæringen i bedrift, skal ha halvårsvurdering. Dette er en viktig del av underveisvurderingen som disse mottar. Det er instruktøren som skal gi halvårsvurderingen. Der hvor lærlingen eller lærekandidaten har flere instruktører, kan faglig leder gi halvårsvurderingen. Det understrekes at halvårsvurderingen er uten karakter. Halvårsvurderingen inneholder to komponenter. Den skal for det første uttrykke lærlingens eller lærekandidatens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen for opplæring i bedrift. For det andre skal den veilede lærlingen eller lærekandidaten om hvordan hun/han kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurderingen vil være viktig i lærlingens eller lærekandidatens læringsprosess og gir en status samtidig som den bidrar til faglig utvikling. Dette er et tiltak for å gi lærlingen eller lærekandidaten tettere oppfølging. Det er ikke noe i veien for at halvårsvurderingen gjøres sammen med samtalen med lærlingen eller lærekandidaten, jf. § 3-11 tredje ledd, i og med at det ikke stilles opp noen formkrav knyttet til hvordan halvårsvurderingen skal gjøres. Det er ikke eksplisitt regulert i § 3-14 når i opplæringsåret halvårsvurderingen skal gjennomføres. Lærebedriften må selv vurdere når det er hensiktsmessig å gjennomføre halvårsvurdering, men tidspunktet må fastsettes slik at instruktøren har et tilstrekkelig grunnlag for å kunne gi en adekvat vurdering. Her vil tidspunktet for kontraktsinngåelse ha betydning. Lærlingen og lærekandidaten skal ha minimum tre halvårsvurderinger når læretiden er etter normalmodellen (2+2). For yrkesfaglige utdanningsprogram der læretiden i bedrift er lengre enn to år, legges det til minst én halvårsvurdering per ekstra halvår.

Det må kunne dokumenteres at halvårsvurdering er gitt. For mer om dette se merknad til § 3-16. Ansvaret for dokumentering av underveisvurdering påhviler skoleeier, men for opplæring i bedrift vil det i praksis være lærebedriften som gjennomfører dokumenteringen, jf. § 3-1 femte ledd siste punktum. Her vil det være viktig å finne gode lokale løsninger. Det vises før øvrig til Utdanningsdirektoratets materiell for etterutdanning for fag- og yrkesopplæring, se særlig tema 6 ”Vurdering og dokumentasjon”.

§ 3-15. Halvårsvurdering i orden og i åtferd for elevar

Halvårsvurdering i orden og i åtferd er ein del av undervegsvurderinga. Det skal givast halvårsvurdering utan karakter i orden og i åtferd i heile opplæringsløpet.

Frå 8. årstrinnet skal det givast halvårsvurdering også med karakter i orden og i åtferd. Halvårsvurdering med karakter skal fastsetjast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet og ved slutten av opplæringsåret så nær som etter 10. årstrinnet.

I vidaregåande opplæring i skole skal det givast halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. Det skal givast halvårsvurdering med karakter ved slutten av opplæringsåret dersom eleven ikkje avsluttar opplæringa i skole dette opplæringsåret. Når eleven avsluttar opplæringa i skole skal det fastsetjast standpunktkarakter i orden og i åtferd etter § 3-19.

Kontaktlæraren skal gi halvårsvurdering i orden og i åtferd i samarbeid med dei andre lærarane til eleven.

Merknad til § 3-15 Halvårsvurdering i orden og i åtferd for elever

Bestemmelsen er ny. Også når det gjelder vurdering i orden og i oppførsel er begrepet terminkarakter på trinn med karakter erstattet med halvårsvurdering. For mer om begrepsendringen vises det til merknad til § 3-13. Det understrekes at § 3-15 må ses i nær sammenheng med § 3-2 fjerde ledd om formålet med vurdering i orden og i oppførsel, § 3-5 om grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel og § 3-19 om standpunktkarakter i orden og i oppførsel. Det er kun er elever som skal ha halvårsvurdering i orden og oppførsel.

I § 3-15 første ledd er det fastsatt at halvårsvurdering i orden og i oppførsel er en del av underveisvurderingen. Det er videre understreket at det skal gis halvårsvurdering i orden og oppførsel i hele opplæringsløpet. Elever på 1.-7. trinn skal ikke ha karakter i forbindelse med halvårsvurderingen. Kontaktlæreren skal fra 1. årstrinn gi en halvårsvurdering av elevens orden og oppførsel. Halvårsvurderingen skal skje i samsvar med grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel slik dette trekkes opp i § 3-5. Det er ikke sagt noe om hvorvidt halvårsvurderingen skal være skriftlig eller muntlig, men det minnes om at kravene til dokumentering i § 3-16 gjelder. Paragraf 3-15 sier ikke noe om hvem halvårsvurderingen skal fremsettes for, men i tillegg til at halvårsvurderingen gis til eleven, vil det være naturlig at den formidles til foreldrene. Halvårsvurdering kan inkluderes i samtalen med foreldrene, jf. §§ 20-3 tredje ledd og 20-4 tredje ledd. Men det understrekes at foreldrene ikke har krav på en skriftlig halvårsvurdering i orden og oppførsel.

I § 3-15 annet ledd er det fastsatt når halvårsvurdering skal gis. For grunnskolen er det ingen endringer her. Denne reguleringen gjelder for ungdomstrinnet. Det skal gis halvårsvurdering midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinn og ved slutten av opplæringsåret på 8. og 9. årstrinn. Unntaket er 10. årstrinn, hvor det skal gis standpunktkarakterer i orden og i oppførsel, jf. § 3-19. Tidspunktet for halvårsvurdering i orden og oppførsel på barnetrinnet følger reglene for halvårsvurdering i fag slik disse beskrives i merknadene til § 3-13.

I § 3-15 tredje ledd er tidspunktene for halvårsvurdering i orden og oppførsel for videregående opplæring regulert. For videregående opplæring er det endringer fra tidligere rett. Det er nå slik at det kun skal settes standpunktkarakterer når eleven avslutter opplæringen i skole. For elever på studieforberedende utdanningsprogram innebærer dette at det skal settes en standpunktkarakter i orden og i oppførsel ved avslutningen av Vg3. De øvrige karakterene som settes i videregående opplæring på Vg1, Vg2 og midt i opplæringsåret på Vg3, er halvårsvurderinger. For elever på yrkesfaglige utdanningsprogram må det ses på hvilken modell vedkommende følger. Dersom eleven etter to år i skole blir lærling eller lærekandidat på Vg3, skal standpunktkarakterer settes etter Vg2. Dersom vedkommende går ut i lære etter Vg1, settes standpunktkarakter ved avslutningen av Vg1. For dem som følger ordinær Vg3 i skole, settes standpunktkarakteren etter Vg3 som for studieforberedende utdanningsprogram. Det skal gis halvårsvurdering på alle andre tidspunkt. Dersom man er i tvil om eleven får læreplass, settes det en standpunktkarakter etter Vg1 og eventuelt etter Vg2 for lærefag som ordinært har Vg3 i skole. Standpunktkarakteren omdannes eventuelt til halvårsvurdering med karakter dersom vedkommende fortsetter med opplæring i skole på Vg2 og eventuelt Vg3. Denne endringen har sammenheng med at det kun er karakterer som skal føres på vitnemålet, som er å regne som standpunktkarakter, og at det dermed kun er disse som skal regnes som enkeltvedtak, og som utløser klagerett etter forskriften § 5-1.

I fjerde ledd er det fastsatt at det er kontaktlæreren som har ansvaret for å gi halvårsvurdering i orden og i oppførsel. Det understrekes at vurderingen skal gjøres i samarbeid med elevens øvrige lærere. Regelen om at det skal foretas en avstemning blant lærerne, gjelder ikke lenger.

§ 3-16. Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga

Frå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår få halvårsvurdering med karakter i fag og i orden og i åtferd dokumentert skriftleg. Fråvær skal også dokumenterast kvart halvår.

Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt, jf. § 3-11 til § 3-15.

Merknader til § 3-16 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga

Bestemmelsen er ny, men innebærer ikke en endring fra tidligere krav til dokumentering av underveisvurdering. Bestemmelsen samler krav til dokumentering som i tidligere kapittel 3 og 4 var spredt i ulike bestemmelser. Bestemmelsen omhandler krav til dokumentering av både underveisvurdering med karakter og underveisvurdering uten karakter. Det understrekes at denne bestemmelsen omhandler dokumentering, ikke dokumentasjon. Dette har sammenheng med at begrepet dokumentasjon kun skal brukes om den dokumentasjonen som gis for gjennomført opplæring: vitnemål, kompetansebevis, fag- og svennebrev og kompetansebevis for lærekandidater.

Paragraf 3-16 første ledd omhandler kravet til dokumentering av karakterer som fastsettes i forbindelse med halvårsvurdering. Her er det nedfelt et skriftlighetskrav. Elevene skal hvert halvår få dokumentert den karakteren som fastsettes i halvårsvurderingen i fag og i orden og oppførsel, samt fravær. Det er ikke lenger et krav at dette gjøres på et karakterkort eller i en karakterbok, så lenge det skjer skriftlig. Det vises også til § 3-39 annet ledd, hvor det er regulert at karakterer fastsatt i halvårsvurderingene skal føres inn i skoleeiers system.

Paragraf 3-16 annet ledd omhandler andre former for underveisvurdering enn halvårsvurdering med karakter og kravet til dokumentering av disse. Denne regelen bygger på kravet om at det skal kunne dokumenteres at vurdering uten karakter er gitt, jf. tidligere §§ 3-4 annet ledd siste punktum og 4-5 første ledd siste punktum. Her er det et krav om at det skal kunne dokumenteres at underveisvurdering er gitt. Det stilles ikke opp noen ytterligere krav til hva dette innebærer. En tolkning av kravet til dokumentering innebærer i mange tilfeller i praksis et krav til skriftlighet. Dette har sammenheng med at dokumenteringen av hensyn til etterprøvbarhet i mange tilfeller i praksis må være skriftlig. Det kan også tenkes noen andre former for å dokumentere, som lydopptak, videoopptak og liknende. Kombinasjoner av former for dokumentering kan også være aktuelt. Utdanningsdirektoratet understreker at annet ledd ikke innebærer strengere krav til dokumentering enn dem som gjaldt tidligere. Dette innebærer at en avkrysningsliste som viser når vurderingen er gitt til den enkelte elev, er tilstrekkelig etter § 3-16 annet ledd. Utdanningsdirektoratet vil også understreke at det i kravet til dokumentering av at vurdering er gitt, ikke ligger et krav til lange skriftelige utredninger, men til at det kan dokumenteres at eleven, lærlingen og lærekandidaten har fått den underveisvurderingen hun/han har krav på. Hvor mye som skal skriftliggjøres av underveisvurderingen, må avveies i forhold til hva som er nødvendig, hva som er pedagogisk nyttig for elever, lærlinger og lærekandidater, og arbeidsbyrden det innebærer for læreren og instruktøren. Ved en eventuell klage på standpunktkarakter vil det være praktisk å ha noe dokumentering fra underveisvurderinger.

Side 6 av 11

Lukk X

Gi tilbakemelding om denne siden

Takk for hjelpen!

Vi vil gjerne ha din hjelp til å gjøre udir.no bedre. Fant du det du trengte på denne siden? Er den bra eller kan den bli bedre?

Vi kan ikke svare på denne meldingen. Send en e-post til redaksjon@udir.no hvis du har spørsmål.

Avbryt Send