Udir-4-2009 Rett til inntak til videregående opplæring og utvidet rett til videregående opplæring m.v.

1. Innledning 

Dette rundskrivet omhandler retten til inntak til videregående opplæring og utvidet rett til videregående opplæring i inntil fem år. Rundskrivet tar også for seg de særlige reglene som gjelder i forbindelse med inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn 1. I rundskrivet blir det gitt en oversikt over rettigheter, samt hvilket ansvar som påhviler fylkeskommunen. I tillegg vil en del saksbehandlings- og dokumentasjonsregler bli berørt.

Bakgrunnen for dette rundskrivet er mange henvendelser fra fylkesmennene.

2. Rett til inntak til videregående opplæring

2.1 Innledning

Opplæringsloven § 3-1 har bestemmelser om rett til videregående opplæring. Det går fram av bestemmelsens første ledd at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, etter søknad har rett til tre års heltids videregående opplæring. Retten til videregående opplæring gjelder uansett hvilke kunnskaper eller ferdigheter søkeren har tilegnet seg i løpet av grunnskolen. Også elever som har fått hele sin grunnskoleopplæring i form av trening i grunnleggende ferdigheter har rett til videregående opplæring.

2.2 Ordinært inntak

Søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 første ledd har rett til å komme inn på ett av tre prioriterte utdanningsprogram på videregående trinn 1.

I forskrift til opplæringsloven kapittel 6 er det gitt regler om inntak til videregående opplæring. Paragrafene 6-9 til 6-12 har bestemmelser om vilkår for inntak, og i §§ 6-13 til 6-17 er det gitt bestemmelser om inntaksrekkefølgen for søkere med lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1.

Fylkeskommunene har ikke anledning til å fastsette andre regler for inntak enn de som er fastsatt i forskriften kapittel 6. Dette innebærer bl.a. at eventuelle inntaksreglementer som legger vekt på avstand mellom hjem og skole i forbindelse med inntak ikke vil være gyldige.
Se presisering

Inntak til videregående opplæring er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. § 2 og opplæringsloven § 15–2 tredje ledd. Fylkesmannen kan imidlertid ikke overprøve et vedtak i fylkeskommunen om hvilket utdanningsprogram på videregående trinn 1 eller programområde på videregående trinn 2 og 3, eller hvilken skole en søker skal tas inn på. For slike vedtak gjelder reglene om klageinstans i § 28 i forvaltningsloven. Det betyr at disse vedtakene kan påklages til fylkeskommunen.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsatt som forskrift og er bindende, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 1-1 og 1-3. I videregående opplæring skal alle søkere tas inn til ett av utdanningsprogrammene i tilbudsstrukturen i videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-3. Elevene skal få sin opplæring etter gjeldende læreplaner for det aktuelle utdanningsprogrammet og etter gjeldende fag- og timefordeling, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 1-1 og 1-3. Det innebærer at alle tabellene som er vist i F-12 og vedlegg 1 og 2 har status som forskrift og er rettslig bindende. Det som for øvrig står i F-12 er tolkninger, veiledninger, informasjon med mer, dvs. forhold som ikke i seg selv er bindende for skoleeier og som ikke utløser rettigheter for elevene, men som skal bidra til forståelsen av det som er fastsatt i forskriftsbestemmelsene.

2.3 Spesialundervisning – sakkyndig vurdering

Retten til spesialundervisning etter § 5-1 gjelder elever i videregående opplæring som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Retten gjelder alle typer lærevansker og årsaken til lærevanskene har ikke betydning for denne rettigheten.

Når fylkeskommunen tar stilling til elevens rett til spesialundervisning etter § 5-1, er dette et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. § 2 og opplæringsloven § 15–2.

Før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering, jf. opplæringsloven § 5-3. Fylkeskommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans, jf. opplæringsloven § 5-6. Dersom fylkeskommunens enkeltvedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, stilles det krav til utfyllende begrunnelse, jf. opplæringsloven § 5-3 siste ledd.  

Også elever som har rett til spesialundervisning etter § 5-1 skal som hovedregel gjennomføre opplæringen innenfor gruppen/klassen, jf. opplæringsloven § 8–2.

For ytterligere informasjon om retten til spesialundervisning vises det til rundskriv Udir-1-2007 om ”Hovedprinsippene ved spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp – presisering av enkelte bestemmelser i opplæringsloven”. Utdanningsdirektoratet vil utgi en oppdatert veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring. Begge dokumentene ligger / vil ligge på udir.no.

Selv om en elev ikke blir tatt inn på særskilt grunnlag vil eleven kunne ha rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1, se nærmere under pkt 3.

I forbindelse med særskilt inntaket blir det utarbeidet sakkyndige vurderinger etter forskrift til opplæringsloven kapittel 6. Disse sakkyndige vurderingene kan ikke legges til grunn for enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1.

Det er viktig å merke seg at sakkyndige vurderinger fra grunnskolen ikke kan legges til grunn for et tilbud om spesialundervisning i videregående opplæring. Den kommunale PP-tjenesten har til vanlig ikke tilstrekkelig kjennskap til videregående opplæring til å kunne vurdere hva som skal til for at elevene får et forsvarlig opplæringstilbud. Dette vil også kunne gjelde der PP-tjenesten er felles for grunnskole og videregående opplæring. De sakkyndige vurderinger fra grunnskolene kan bare legges til grunn for et midlertidig vedtak om spesialundervisning i videregående opplæring. Dette vedtaket vil bare gjelde inntil elevene er utredet av PP-tjenesten for videregående opplæring og det er fattet nytt vedtak om spesialundervisning. Dette skal skje så raskt som mulig etter at elevene er tatt inn i videregående opplæring og innenfor rammen av hva som regnes som forsvarlig saksbehandlingstid, jf. fvl. § 11a.

Unntak fra læreplanen og fag- og timefordeling kan bare gjøres for elever med rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1, jf. § 5–5. Utgangspunktet er at også disse elevene skal, så langt det er mulig, ha sin opplæring etter ordinære læreplaner. I tillegg har de rett til det samme timetallet som andre elever.

2.4 Organisering av elevene i grupper

Elevene skal deles inn i grupper/klasser etter behov, jf. opplæringsloven § 8-2. Gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Denne rettigheten må ses i sammenheng med opplæringsloven § 1-3 om tilpasset opplæring. Et av de viktigste målene på om gruppestørrelsen er forsvarlig, er om opplæringen i tilstrekkelig grad er tilpasset de enkelte elevers forutsetninger. Organiseringen i grupper/klasser skal også ivareta elevene sitt behov for sosial tilhørighet.
 
Det følger videre av § 8-2 at organiseringen til vanlig ikke skal skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Begrunnelsen for forbudet er å sikre opplæringen som en møteplass for alle elever uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Slik inndeling må forbeholdes særskilte og begrensede deler av opplæringen og begrunnes i pedagogiske hensyn og i behov hos den aktuelle elevgruppen.  

3. Rett til inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn 1

3.1 Innledning

Opplæringsloven setter rammer for utvelgelsen til de enkelte utdanningsprogram. Søkere som etter kapittel 5 i opplæringsloven har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkyndig vurdering har særlig behov for ett bestemt utdanningsprogram, har rett til dette.

Søkeres rett til inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn 1 er regulert i opplæringsloven § 3-1 sjette ledd. Paragrafens sjette ledd lyder:

Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett av departementet

Hvem som får komme inn på de enkelte utdanningsprogrammenes trinn 1 avgjøres etter kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven. I §§ 6-18 til 6-21 er det fastsatt nærmere regler om hva den sakkyndige vurderingen i disse tilfellene skal inneholde, og vilkårene for inntak.

3.2 Vilkår for inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn 1

Det er forskriften § 6-20 som oppstiller vilkårene for inntak til et særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn 1. For å kunne bli tatt inn til særskilt prioritert utdanningsprogram må søkeren for det første ha rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 første ledd. For det andre må søkeren ha rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1. I tillegg må søkeren ha behov for spesialundervisning pga en eller flere av disse vanskene:

a) sansedefektar og motoriske defektar
b) store lærevanskar
c) emosjonelle eller sosiale problem
d) store samansette funksjonshemmingar
a) andre funksjonshemmingar.

Søkeren har rett til inntak til det særskilte prioriterte utdanningsprogrammet på videregående trinn 1 når han eller hun har valgt på grunnlag og i samsvar med den sakkyndige vurderingen, se dog § 6-21. Fylkeskommunen kan ikke ta inn flere søkere enn de som oppfyller de strenge vilkårene. Det vil være i strid med § 6-13 hvor karakterene danner grunnlaget.

3.3 Sakkyndig vurdering

Forskrift til opplæringsloven § 6-19 har regler om den sakkyndige vurderingen. Denne sakkyndige vurderingen har andre innholdskrav enn en sakkyndig vurdering etter opplæringsloven § 5-3. Det er fylkeskommunens ansvar å se til at det foreligger en sakkyndig vurdering i samsvar med reglene i § 6-19.

Paragraf § 6-19 bestemmer at PP-tjenesten skal sørge for at det foreligger en tilstrekkelig sakkyndig vurdering, jf. forskriften § 6-20. Den sakkyndige vurderingen skal vurdere følgende:

a) behovet som søkjaren har for spesialundervisning
b) problema som ligg til grunn for søknaden
c) føresetnader og moglegheiter som søkjaren har for å meistre dei utdanningsprogramma på vidaregåande trinn 1 han eller ho har søkt, og grunngivinga for at den sakkunnige tilrår det særskilte prioriterte utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1.
d) vurdering av om søkjaren eventuelt har føresetnader for å meistre andre utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 enn det utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 som han eller ho har ført opp sitt primære val
e) opplysningar om tidlegare tiltak og behov for tiltak i vidaregåande opplæring
f) utviklingsmoglegheitene for søkjaren i det særskilte prioriterte utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 som han eller ho har valt og
g) om ein reknar med at det kan bli behov for opplæring utover 3 år etter opplæringslova § 3-1 femte ledd.

Søkere som fyller vilkårene har rett til inntak på ett bestemt utdanningsprogram. Det innebærer at søkeren bare kan mestre ett utdanningsprogram. Det må derfor fremgå av den sakkyndige vurderingen hvilket utdanningsprogram på videregående trinn 1 søkeren kan mestre. Dette må forstås slik at den aktuelle søker bare er i stand til å mestre akkurat dette utdanningsprogrammet. Tilrådingen i den sakkyndige vurderingen vil være et viktig grunnlag for fylkeskommunen når det skal avgjøres hvilket utdanningsprogram søkeren skal tas inn til.

Det går fram av forskriften § 6-18 at det er PP-tjenesten som er sakkyndig instans også i forhold til disse sakkyndige vurderingene.

Det er ikke avgjørende hvilken PP-tjeneste (kommunal/fylkeskommunal) som utarbeider denne sakkyndige vurderingen, men det er et fylkeskommunalt ansvar å se til at det er gjort og at innholdskravene i § 6-19 er oppfylt.

3.4 Saksbehandlingsregler

Inntak til særskilt utdanningsprogram på videregående trinn 1 er et enkeltvedtak, jf forskriften § 6-6 og kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. § 2 og opplæringsloven § 15–2.

3.5 Hvilket utdanningsprogram søkeren kan tas inn til

Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsatt som forskrift og er bindende, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 1-1 og 1-3. I videregående opplæring skal alle søkere tas inn til et av utdanningsprogrammene i tilbudsstrukturen i videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-3. Elevene skal få sin opplæring etter gjeldende læreplaner for det aktuelle utdanningsprogrammet og etter gjeldende fag- og timefordeling, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 1-1 og 1-3. Det innebærer at alle tabellene som er vist i F-12 og vedlegg 1 og 2 har status som forskrift og er rettslig bindende. Det som for øvrig står i F-12 er tolkninger, veiledninger, informasjon med mer, dvs. forhold som ikke i seg selv er bindende for skoleeier og som ikke utløser rettigheter for elevene, men som skal bidra til forståelsen av det som er fastsatt i forskriftsbestemmelsene.

Også søkere til særskilt utdanningsprogram skal tas inn til et utdanningsprogram i den ordinære tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Selv om fylkeskommunene bruker ulike fagkoder betyr ikke dette at fylkeskommunen har adgang til å fatte vedtak om inntak etter opplæringsloven til andre tilbud enn de fastsatte utdanningsprogrammene. Dette innebærer at inntak til et Alternativ opplæringsprogram/kurs ikke er tillatt. Fylkeskommunen kan ikke gjøre avvik fra den ordinære opplæringen uten å ha hjemmel for det i lov eller forskrift. Når søkeren er tatt inn til et utdanningsprogram på videregående trinn 1 har han/hun rett til det timetallet som gjelder for det aktuelle utdanningsprogrammet og skal få opplæring etter gjeldende læreplaner.

Unntak fra læreplanen og fag- og timefordeling kan bare gjøres for elever med rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1, jf. § 5–5. Utgangspunktet er at også disse elevene skal, så langt det er mulig, ha sin opplæring etter ordinære læreplaner. I tillegg har de rett til det samme timetallet som andre elever.

4. Rett til videregående opplæring i inntil fem år etter sakkyndig vurdering

Elever med rett til spesialundervisning har lovfestet rett til heltidsopplæring i inntil to år ekstra dersom eleven trenger det for å nå opplæringsmålene, jf. opplæringsloven § 3-1 femte ledd. Retten til utvidet tid gjelder også elever med rett til opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven § 3-9 og elever som har rett til opplæring i punktskrift etter opplæringsloven § 3-10. For disse elevgruppene gjelder ikke kravet om å oppfylle vilkårene for spesialundervisning.

I Ot. prp. nr. 44 (1999-2000) kapittel 8 heter det i merknadene til endringene i § 3-1:

Ordlyden er her endra slik at elevar på nærmare vilkår får rett til vidaregåande opplæring i inntil to år i tillegg til dei tre åra eleven har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1 første leddet. Vilkåra er for det første at eleven har rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5, for det andre at den sakkunnige vurderinga konkluderer med at eleven vil ha utbytte av å få utvida tid til vidaregåande opplæring.

Vilkårene for slik utvidet rett (med unntak for elever med rett etter §§ 3-9 og 3-10) er for det første at eleven har rett til spesialundervisning og at det foreligger en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov for opplæring utover tre år, jf. opplæringsloven kapittel 5. For det andre må eleven ha behov for mer tid i videregående opplæring. Dette behovet skal vurderes i forhold til de opplæringsmålene som er fastsatt for den enkelte eleven, blant annet i den individuelle opplæringsplanen etter § 5-5. Kravet er at eleven må ha utbytte av mer videregående opplæring. Den sakkyndige vurderingen må derfor vurdere og ta stilling til om eleven vil ha utbytte av utvidet tid for å nå opplæringsmålet. Opplæringsmålet trenger ikke være full kompetanse. Retten gjelder heltidsopplæring i inntil to år ekstra.

Ved behandling av søknad om utvidet rett er det PP-tjenesten i fylkeskommunen som er sakkyndig instans og det er fylkeskommunen som skal fatte enkeltvedtak, jf opplæringsloven § 3-1.

Et eventuelt avslag på søknad om et fjerde og/eller femte år er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. § 2 og opplæringsloven § 15–2. Et eventuelt avslag kan ikke begrunnes med at funksjonsnivået er for lavt, men må eventuelt basere seg på at eleven ikke vil ha utbytte av videre opplæring

5. Rett til dokumentasjon av videregående opplæring

Når det gjelder rett til dokumentasjon går det fram av forskrift til opplæringsloven § 4-30 at alle som har gjennomgått videregående opplæring etter opplæringsloven, har rett til å få opplæringen dokumentert.

Retten til dokumentasjon omfatter:

• rett til vitnemål, jf. opplæringsloven §§ 4-31, 4-32 og 4-63
• rett til førstegangsvitnemål, jf. opplæringsloven § 4-31a
• rett til kompetansebevis, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 4-33 og 4-63
• rett til fag- og svennebrev, jf. forskrift til opplæringsloven § 4-62.

For øvrig vises det til opplæringsloven og forskrifter gitt med hjemmel i opplæringsloven.