Udir-5-2008 Rett til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak

1. Innledning 

Dette rundskrivet omhandler retten til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak. Videre gis det en oversikt over enkelte rettigheter i opplæringsloven som er særlig relevante for denne gruppen elever.

Bakgrunnen for dette rundskrivet er at Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å ”sende ut et rundskriv til kommunene hvor retten til grunnskoleopplæring for barn i asylmottak presiseres”, kfr.  deloppdrag 1 oppdragsbrev 38-08 datert 22.09.08.

2.  Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Hovedregelen er at alle barn og unge som oppholder seg i Norge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven § 2-1 andre ledd. Barn og unge i asylmottak har altså den samme retten til grunnskoleopplæring som andre barn og unge i Norge.

Opplæringsloven § 2-1 andre ledd lyder som følger:

”Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader.”

At barn i grunnskolealder både har en opplæringsrett og opplæringsplikt innebærer at disse ikke kan velge om de vil gjennomføre grunnskoleopplæring. Bestemmelsen gir rett til en offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med opplæringsloven og tilhørende forskrifter. Grunnskoleopplæringen skal normalt starte det året barnet fyller 6 år og varer til eleven har fullført det tiende skoleåret.

Retten til grunnskoleopplæring gjelder fra det tidspunkt det er sannsynlig at barnet eller den unge skal oppholde seg i Norge i lengre tid enn tre måneder. Denne regelen kan ha praktisk betydning for barn av asylsøkere som venter på å få avgjort søknaden sin. Dersom det er sannsynlig at det vil bli gitt oppholdstillatelse eller at det vil ta lengre tid enn tre måneder å få svar på søknaden, vil søkerens barn ha rett til grunnskoleopplæring etter de samme reglene som gjelder for andre barn, jf. Ot.prp. nr. 46 (1997-98) s. 153.

Plikten til grunnskoleopplæring inntrer når barnet/ungdommen har oppholdt seg i Norge i tre måneder.

Det har ingen betydning for retten til grunnskoleopplæring om oppholdet i landet er ulovlig. Det er tilstrekkelig at barnet/ungdommen faktisk har oppholdssted i Norge. Det er likevel en forutsetning at barn som er i kirkeasyl må gå på vanlig skole. Det kan altså ikke kreves at kommunen skal tilby opplæring i kirken, jf. Ot.prp. nr. 46 (1997-98) s. 153.

Det er kommunen der asylmottaket ligger som skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven § 13-1.

Det gis et særskilt tilskudd til grunnskoleopplæring av barn og unge i statlige asylmottak. Mottakere av tilskuddet er kommuner med statlige asylmottak. Målet med tilskuddsordningen er å bidra med finansiering slik at barn og unge i grunnskolealder i statlige asylmottak får grunnskoleopplæring så snart som mulig etter at de ha kommet til landet.

3. Rettigheter som er særlig aktuelle for barn og unge i asylmottak

Nedenfor er det gitt en oversikt over enkelte bestemmelser i opplæringsloven som det er grunn til å være særlig oppmerksom på når det gjelder barn og unge i asylmottak.

Skolen

I opplæringsloven § 8-1 første ledd er det fastsatt at alle elever har rett til å gå på den nærmeste grunnskolen – også kalt nærhetsprinsippet. Hvilken skole dette er avgjøres først og fremst ut fra geografiske forhold, se Ot.prp. nr. 46 s. 51-52 og 178 og NOU 1995:18 s. 133.

Denne rettigheten gjelder også for grunnskoleelever som bor i asylmottak.

Kommunens avgjørelse om hvilken skole eleven skal gå på er enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 2 og opplæringsloven § 15–2.

Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter

Det følger av opplæringsloven § 2-8 første ledd at elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Formålet med bestemmelsen er at eleven skal bli god nok i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Bestemmelsen krever en individuell vurdering av den enkelte elevs behov. Opplæringen skal tilbys ved den skolen eleven går på.

Om nødvendig har elever med annet morsmål enn norsk og samisk også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Hver enkelt elev må vurderes individuelt i forhold til om slik opplæring anses som nødvendig. Det avgjørende for denne vurderingen vil være om eleven har behov for slik opplæring for å bli i stand til å følge opplæringen ved skolen. Morsmålsopplæringen kan tilbys ved en annen skole enn den eleven vanligvis går på, jf. opplæringsloven § 2–8 andre ledd. Tospråklig fagopplæring skal tilbys ved den skolen der barnet/den unge er elev.

Når kommunen tar stilling til elevens rett til særskilt språkopplæring etter § 2-8, er dette et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. § 2 og opplæringsloven § 15–2.

Det vises for øvrig til læreplaner i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, læreplan i morsmål for språklige minoriteter og veiledning i språkkompetanse i grunnleggende norsk utgitt av Utdanningsdirektoratet.

Kartleggingsverktøy og veileder til læreplaner for minoritetsspråklige

Tilpasset opplæring

I opplæringsloven § 1-3 fremgår det at ”opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven […]”. I dette ligger at skolen plikter å tilpasse opplæringen slik at hver enkelt elev kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

I St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen stod igjen side 76 fremgår det ”Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med nasjonalt fastsatte kompetansemål.”

I prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet fremgår følgende: ”Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organiseringen av og intensiteten i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål”.

Organisering av elevene i grupper

Elevene skal deles inn i grupper/klasser etter behov, jf. opplæringsloven § 8-2. Gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Denne rettigheten må ses i sammenheng med opplæringsloven § 1-3 om tilpasset opplæring. Et av de viktigste målene på om gruppestørrelsen er forsvarlig er om opplæringen i tilstrekkelig grad er tilpasset de enkelte elevers forutsetninger. Organiseringen i grupper/klasser skal ivareta elevene sitt behov for sosial tilhørighet.
 
Det følger videre av § 8-2 at organiseringen til vanlig ikke skal skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Begrunnelsen for forbudet er å sikre opplæringen som en møteplass for alle elever uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Slik inndeling må forbeholdes særskilte og begrensede deler av opplæringen og begrunnes i pedagogiske hensyn og i behov hos den aktuelle elevgruppen.

Spesialundervisning

Retten til spesialundervisning etter § 5-1 gjelder elever i grunnskolen som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.  Retten gjelder alle typer lærevansker og årsaken til lærevanskene har ikke betydning for denne rettigheten.

Når kommunen tar stilling til elevens rett til spesialundervisning etter § 5-1, er dette et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. § 2 og opplæringsloven § 15–2.

Før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering, jf opplæringsloven § 5-3. Kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans, jf. opplæringsloven § 5-6. Dersom kommunens enkeltvedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, stilles det krav til utfyllende begrunnelse, jf. opplæringsloven § 5-3 siste ledd.  

Også elever som har rett til spesialundervisning etter § 5-1 skal som hovedregel gjennomføre opplæringen innenfor rammen av nærskolen i gruppen/klassen, jf. opplæringsloven §§ 8–1 og 8–2.

For ytterligere informasjon om retten til spesialundervisning vises det  til rundskriv Udir-1-2007 om ”Hovedprinsippene ved spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp – presisering av enkelte bestemmelser i opplæringsloven” og veilederen om ”Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - Veileder til opplæringsloven" utgitt av Utdanningsdirektoratet (revidert utgave 2007).

Til rundskriv Udir-1-2007
Til veilederen om spesialundervisning

For øvrig vises det til opplæringsloven og forskrifter gitt med hjemmel i opplæringsloven.