Udir-3-2007 Forsøk etter opplæringsloven § 1-4 - delegasjon

Innledning

Dette rundskrivet trer i kraft fra den 22. juni 2007 og erstatter rundskriv F-001-02 fra samme tidspunkt.

Kunnskapsdepartementet har delegert ansvaret for å vurdere søknader etter opplæringsloven § 1-4 til Fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet.

Søknader knyttet til innhold, struktur og elev- og lærlingvurdering i videregående opplæring skal avgjøres av Utdanningsdirektoratet. Alle andre søknader innen videregående opplæring og samtlige søknader som gjelder grunnskoler skal behandles av Fylkesmannen i de respektive fylker.

Som en konsekvens av innføringen av Kunnskapsløftet finner departementet grunn til å stramme inn praksisen vedrørende godkjenning av forsøk etter opplæringsloven § 1-4. Pedagogiske og organisatoriske forsøk kan innvilges der gode grunner taler for det, i tråd med formålet bak bestemmelsen, jf. Inst.O.nr.70 (1997-1998).

I forbindelse med godkjenning av et forsøk kan det stilles vilkår. Rammene for Utdanningsdirektoratets og fylkesmennenes myndighet er beskrevet nedenfor.

Nærmere om § 1-4

I opplæringsloven § 1-4 står det:

"Departementet kan etter søknad frå kommunen eller fylkeskommunen gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk."

Bestemmelsen er knyttet til forsøk og er ikke en ordinær unntakshjemmel. Det innebærer at hjemmelen ikke kan benyttes bare med den begrunnelse at de vanlige reglene ikke passer i den situasjon en står overfor. I begrepet forsøk ligger det at hensikten må være å finne ut hva en selv og andre kan lære ved å prøve ut alternative ordninger på det aktuelle området. På grunnlag av de erfaringer som gjøres, kan det så være aktuelt å endre regelverket.

Det kan heller ikke innvilges permanente avvik etter § 1-4. Denne type avvik må henvises til opplæringslovens dispensasjonshjemler. Eksempler på slike lovhjemler er opplæringsloven §§ 2-3 femte ledd, 9-1 tredje ledd og 11-10.

Forsøkshjemmelen gjelder etter sin ordlyd alle reglene i loven og alle forskriftene gitt med hjemmel i loven. Det må likevel settes opp noen grenser i forhold til enkeltindividers rettigheter og plikter. Unntakshjemmelen i § 1-4 må blant annet avgrenses mot inngrep i den grunnleggende plikten og retten til gratis grunnskoleopplæring. Et slikt inngrep vil trolig være i strid med artikkel 2 i første tilleggsprotokoll til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 4.11.1950 og artikkel 13 i FN-konvensjonen av 16.12.1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Begge konvensjonene er gjort til norsk lov gjennom lov 21.05.1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven).

Vilkårene for å innvilge forsøk etter § 1-4 kan oppsummeres slik:

• Det må foreligge søknad fra kommune eller fylkeskommune.
• Forsøket må være av pedagogisk eller organisatorisk art.
• De mest grunnleggende rettigheter elevene og lærlingene har, er ikke gjenstand for forsøk. Dette gjelder særlig retten til likeverdig og forsvarlig grunnskoleopplæring eller videregående opplæring. Det er for eksempel ikke tillatt med avvik fra lovens kapittel 5 om spesialundervisning eller fra retten og plikten til grunnskoleopplæring eller retten til videregående opplæring, etter henholdsvis §§ 2-1 og 3-1. Rettighetene må også ivaretas for elever som flytter i løpet av skolegangen. Alle elever skal sikres en tilsvarende og likeverdig opplæring, uansett hvor i landet de bor.
• Forsøkene må være tidsavgrenset og må evalueres.

I tillegg har departementet overfor Sivilombudsmannen lagt til grunn at det må være rimelig å anta at forsøket totalt sett vil kunne føre til en opplæring som er bedre for elevene, og dessuten at det ikke er rimelig grunn til å anta at eventuelt negative effekter av forsøket vil føre til uforholdsmessige negative utslag for elevene.

Andre rammer for forsøkene

Forsøk i grunnskolen må tilpasses et rettferdig inntak til videregående opplæring. Dette betyr blant annet at forsøk med fritak fra karakterer krever samtykke fra den enkelte forelder eller elev. Se for øvrig de retningslinjene for forsøk med elevvurdering uten bruk av karakter på ungdomstrinnet som er satt opp i vedlegg til rundskriv F-34-00.
F-34-00 Kvalitetsutvikling i grunnskolen i år 2000 - Forsøk på sentrale områder

Forsøk innen videregående opplæring må tilpasses et rettferdig opptak til høyere utdanning. Forsøk med alternativ karaktersetting krever samtykke fra den enkelte elev. Før eventuell innvilgelse av slike forsøk må Utdanningsdirektoratet ha klarlagt konsekvensene for opptak til høyere utdanning, både for de berørte elevene og i forhold til de andre søkerne til høyere utdanning.

Søknader om forsøk innen videregående opplæring som medfører at elevene eller lærlingene får annen sluttkompetanse enn den som går fram av vedkommende læreplan, skal normalt ikke innvilges. Ved vurdering av forsøk med mindre avvik fra sluttkompetansen innen yrkesfaglige studieretninger skal Utdanningsdirektoratet legge avgjørende vekt på tilrådningen fra faglig råd.

Forsøk med sidemålsundervisning i videregående opplæring skal skje innenfor rammen av at sidemålsundervisning skal finne sted. Dette betyr at elever som deltar i slike forsøk skal få sidemålsopplæring. Hvordan denne opplæringen er lagt opp og mengden av undervisning kan imidlertid variere fra forsøk til forsøk. Videre krever et rettferdig opptak til høyere utdanning at avgangskarakterene i norskfaget i videregående opplæring også gjenspeiler elevens ferdigheter og kunnskaper innen sidemål. Utdanningsdirektoratet kan imidlertid vurdere forsøk med færre karakterer i norskfaget enn etter gjeldende regler. Det er også aktuelt å innvilge forsøk med alternative eksamensformer.

Forsøkene skal ikke innvilges der berørte grupper ved den enkelte skole går imot forsøket. Ved grunnskoler kreves det støtte fra flertallet av berørte foreldre og lærere. Tilsvarende kreves det støtte fra flertallet av berørte elever og lærere ved videregående skoler.

Det skal kreves grundig informasjon til foreldre, elever og lærlinger om konsekvensene av å delta i forsøket, blant annet om betydningen for fremtidige yrkesmuligheter.

Nærmere om saksbehandlingen

Alle søknader om avvik fra lov og forskrift om læreplaner, struktur og vurdering i videregående opplæring skal avgjøres av Utdanningsdirektoratet. Når søknadene gjelder fag- eller fagområder som har læretid i bedrift, skal Utdanningsdirektoratet innhente uttalelse fra relevante faglig råd før søknaden avgjøres.

Alle andre søknader innen videregående opplæring og alle søknader som gjelder grunnskoler avgjøres av Fylkesmannen.

Eksempel: Avvik fra reglene om vurdering etter forskrift til opplæringslova kapittel 4 avgjøres av Utdanningsdirektoratet, mens avvik fra kapittel 3 om vurdering i grunnskolen avgjøres av Fylkesmannen.

Det er fylkeskommunen og kommunen som kan sende søknad om forsøk. Dette er presisert i § 1-4. Den enkelte skole kan ikke sende søknaden direkte til Fylkesmannen eller Utdanningsdirektoratet.

Alle søknader må ha vedlagt protokoll fra drøftinger med lærerorganisasjonene på den enkelte skole og lærerorganisasjonene på kommune- eller fylkesnivå.
Utdanningsdirektoratet viser også til rundskriv F-58-99 og F-34-00 som skal legges grunn ved utarbeiding av søknadene. Det er særlig viktig å merke seg kravet om evaluering og rapportering. Etter at forsøket er gjennomført skal det sendes rapport til Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen i eget fylke. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for den nasjonale evalueringen av forsøkene.

F-58-99 Forsøks- og utviklingsarbeid i grunnskolen og videregående opplæring
F-34-00 Kvalitetsutvikling i grunnskolen i år 2000 - Forsøk på sentrale områder