Udir-11-2005 Tolkning av opplæringsloven §2-5 fjerde ledd

1. Innledning

Ved Ot.prp. 67 (2002-2003) og Innst. O. nr. 126 (2002-2003) ble reglene om klassedeling i opplæringsloven opphevet. Hovedformålet var å øke det lokale handlingsrommet. Opplæringsloven § 8-2 første ledd ble endret og begrepet gruppe innført. Endringen av reglene om klassedeling førte også til justeringer av de bestemmelsene i loven som bygget på klassebegrepet.

I den sammenhengen ble ordlyden i § 2-5 fjerde leddet endret ved at klassebegrepet ble erstattet med elevgruppe. Bestemmelsen lyder i dag: ”Når minst ti elevar på eitt av klassetrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til å tilhøre ei eiga elevgruppe. Retten gjeld så lenge det er minst seks elevar igjen i denne gruppa. Når elevane er spreidde på fleire skolar i kommunen, vedtek foreldra med vanleg fleirtal kva skole tilbodet skal givast ved.”

I forbindelse med denne endringen har det oppstått spørsmål om hvordan bestemmelsen skal tolkes når det gjelder hvor langt retten til undervisning i egne målformgrupper går. Saken har også blitt satt på spissen i forbindelse med en kjennelse i Sandnes tingrett som slo fast at kommunen ikke kunne blande ulike språkgrupper i annet enn praktisk-estetiske eller liknende fag. Lagmannsrettens kjennelse ble stadfestet av Høyesteretts kjæremålsutvalg 21. juni 2005. På bakgrunn av dette har Noregs Mållag, Nynorsklaget, samt flere fylkesmenn bedt om at Utdanningsdirektoratet klargjør elevenes rettigheter når det gjelder å få opplæring i egen målgruppe.

2. Ordlyden

Etter ordlyden i opplæringsloven § 2-5 fjerde ledd har elevene som ønsker skriftlig opplæring på et annet hovedmål enn det kommunen har vedtatt, ”rett til å tilhøre ei eiga elevgruppe”.  Ordlyden før endringen av opplæringsloven § 2-5 fjerde ledd, var i det vesentligste sammenfallende med den nåværende – med unntak av at gruppetilhørigheten var knyttet til klassebegrepet. Retten til særskilt målformgruppe innebærer at elevene får opplæring i egen gruppe som har annet skriftlig hovedmål enn de andre gruppene ved skolen. Den skriftlige opplæringen skal gjennomføres på gruppens målform, og elevene skal benytte denne målformen i sine skriftlige arbeider. Retten til å tilhøre egen gruppe/klasse har vært oppfattet og praktisert som en rettighet for den enkelte.

3. Forarbeid

I høringsforslaget fra departementet med lovendringer i forbindelse med større lokal handlefrihet i opplæringa, ble det ikke foreslått vesentlige endringer i selve retten etter § 2-5 fjerde ledd. Det uttales i Ot.prp. nr 67 (2002-2003) ”Om større lokal handlefridom i grunnopplæring” på side 17: ”Føresegna vart likevel foreslått modifisert, for å ta omsyn til at klasseomgrepet blir oppheva og til den større lokale handlefridommen. I staden for å knyte retten til eigen klasse vart det foreslått at retten blir knytt til ei eiga elevgruppe. I forslaget vart det også lagt til grunn at føresegna ikkje skal vere til hinder for at elevar med ulike hovudmål får opplæring saman, når dette ikkje bryt med formålet med føresegna:

 «I mange av de arbeidsformene som nå benyttes i skolen, vil elever kunne arbeide sammen i team og høre de samme foredragene uten at forskjeller i hovedmål har noen betydning. Dagens regler åpner også for felles undervisning i visse tilfeller. Det vises her til forarbeida til den gjeldende § 2-5, 4. ledd der det framgår at dette blant annet kan være aktuelt i praktisk-estetiske fag.»”

I Innst. O. nr. 126 (2002-2003) s. 5 sa flertallet i komiteen seg også enig i at retten til å tilhøre egen elevgruppe ”… ikke er til hinder for at elever med ulike hovedmål får opplæring sammen når dette ikke bryter med formålet knyttet til målform.”

I forarbeidet til den tidligere § 2-5, fjerde ledd i opplæringsloven, Ot.prp. nr. 46 (1997-98) s. 68, heter det: ”Vidare vil departementet presisere at dei særskilde klassane for anna målform også er omfatta av regelen om at særskilde delar av opplæringa skal kunne organiserast på annan måte enn i den fast organiserte klassen, sjå kapittel 13. Dette vil mellom anna kunne vere aktuelt i praktisk-estetiske fag der omsynet bak regelen om særskilt målformklasse ikkje i same grad gjer seg gjeldande. Om ein har elevane samla i desse timane, skal elevane ha lærebøker og anna skriftleg materiale på eige målform”.

Også tidligere når elevene med annet hovedmål hadde rett til egen klasse, var det åpent for at deler av undervisningen kunne organiseres på annen måte. Dette innebar at den særskilte målformklassen kunne slås sammen med andre klasser i deler av undervisningen der hensynet bak regelen om særskilt målformklasse ikke i samme grad gjorde seg gjeldende. Praktisk-estetiske fag er gitt som eksempel på fag der dette kan være aktuelt. Det har ikke vært meningen å snevre inn muligheten til å organisere opplæringen i tilsvarende situasjoner. 

Norskopplæringen skjer i alle fag der elevene leser og skriver. Derfor er praktisk-estetiske fag fremhevet som eksempel på fag der grupper med ulike hovedmål kan blandes fordi det ikke bryter med formålet.

Dette innebærer at den særskilte målformgruppen kan få opplæring sammen med andre elevgrupper når dette ikke bryter med formålet med bestemmelsen.

4. Formålet

Fastsettelse av skriftlig opplæringsmål for en skole innebærer at det blir skapt et språkmiljø for den målform som er valgt, noe som er en viktig faktor i forhold til å beherske en målform på en god måte.  I NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring s. 237 heter det: ”Dagens regler om klassedeling med sikte på opplæring på den målform som er i mindretall ved en skole, bygger på viktige språkpolitiske hensyn, på pedagogiske hensyn og på demokratiske hensyn.” Utvalget foreslo derfor at gjeldende regler skulle videreføres.

Etter direktoratets vurdering vil derfor formålet med bestemmelsen være at elever som ønsker en annen målform enn den kommunen har valgt på lik linje med de øvrige elevene ved skolen, også skal få opplæring i sitt eget språkmiljø. Dette for å skape en felles språkidentitet og oppfylle det pedagogiske aspektet sett i lys av å kunne beherske denne målformen på en god måte.

5. Direktoratets vurdering

Av ovenstående kan trekkes følgende konklusjon: 

• Det er ikke skjedd noen innskrenkning i elevenes rett til å få undervisning i særskilt målformgruppe
• Elevene fra den særskilte målformgruppa kan blandes med andre grupper når dette ikke strider mot formålet bak reglene
• Praktisk-estetiske fag er gitt som et eksempel på fag der det kan være aktuelt å blande elever med forskjellig målform

Direktoratet mener man på bakgrunn av forarbeidene ikke kan sette noen absolutte regler/grenser i forhold til  hvilke fag elevene har rett til å få opplæring i egen målgruppe og når man kan blande med andre elever.

Hovedregelen skal være at i skriftlige fag og fag med stor grad av skriftlighet har elevene rett til å være i egen målgruppe. Unntak fra dette kan for eksempel være der det er aktiviteter i faget hvor det ikke strider mot formålet med regelen i § 2-5 fjerde ledd om å ha elevene samlet. Dette kan for eksempel gjelde enkelte prosjektarbeid, temadager, opplæring av muntlig/visuell karakter som film, utstillinger, foredrag o.l. I disse tilfellene vil det normalt foreligge en pedagogisk begrunnelse for en annen organisering. Direktoratet vil her presisere at en slik organisering ikke setter til side elevenes rett til å få den skriftlige opplæringen på egen målform. Det innebærer at også i de timene elevene fra den særskilte målformgruppen er blandet med andre elever, har elevene rett til å få skriftlig materiale på deres egen målform.

Samtidig vil det være en praktisk unntaksregel, at i fag med stor grad av praktisk/muntlig opplæring, kan elevene være i språkblandede grupper. Unntak fra dette vil imidlertid være dersom deler av undervisningen har stor grad av skriftlighet. I slike tilfelle vil retten til å være i egen målgruppe gjøre seg gjeldende.

Dette innebærer at hvis det skal gjøres unntak fra hovedreglen om opplæring i egen gruppe, må dette vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle i hvert enkelt fag. Vurderingskriteriene vil da være om formålet med regelen likevel blir ivaretatt.

Retten til å få opplæring i egen målgruppe må ikke gå på bekostning av muligheten til å delta i skolens felles aktiviteter for elevene i den særskilte målgruppa. Det er også viktig at disse elevene ikke blir isolert faglig og sosialt fra de andre elevene. Dette er også forhold som må ligge til grunn ved vurderingen om når elevene kan blandes. Den særskilte målgruppa må beholde sin identitet samtidig som pedagogiske og sosiale hensyn ivaretas.