Hopp rett til veiledningen til punkt i søknadsskjemaet:

2. Skolens navn og geografiske plassering
3. Opplysninger om skolen
4. Skolens adresse og kontaktperson
5. Oppstartstidspunkt
6. Elevtall
7. Utdanningens innhold
8. Inntak
9. Elevene
10. Skolens personale
11. Styring og offentlig tilskudd

Innledning

Søkere bør gå gjennom artikkelen Les dette før du søker om godkjenning av ny privatskole! og i tillegg gjøre seg kjent med det mest sentrale regelverket for private skoler.
Til sentralt regelverk for private skoler

I veiledningen henvises det til det mest sentrale regelverket under Aktuelt regelverk på enkeltpunkt.

For øvrig kan Fylkesmannen svare på spørsmål og gi råd og veiledning i søknadsprosessen. Informasjon om fylkesmannsembetene finnes på http://www.fylkesmannen.no

Utfylling av søknadsskjemaet

Nummereringen av punktene i denne veiledningen tilsvarer nummereringen i det elektroniske søknadsskjemaet. I søknadsskjemaet er det under hvert punkt lenket til relevant del av veiledningen.

Alle vedleggene til søknadsskjemaet må nummereres.

2. Skolens navn og geografiske plassering

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven § 2-1 første ledd
Skolens navn er navn på rettssubjektet slik det er registrert i Enhetsregisteret eller tilsvarende register. Utdanningsdirektoratet benytter navn på rettssubjektet i all kommunikasjon med søker/skolen.

Oppgi hvilken kommune eller fylkeskommune skolen skal ligge i. Dette er fordi vertskommunen for grunnskoler og vertsfylkeskommunen for videregående skoler har rett til å uttale seg om privatskoleetableringen.

3. Opplysninger om skolen

Registrering, skolens eierskaps- og organisasjonsform

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven §§ 2–2 andre ledd, 5-1 og 5-2, Ot.prp. nr. 37 (2006–2007) kapittel 19.
Skolen må være registrert i Enhetsregisteret eller tilsvarende register. Søker om godkjenning av skole etter privatskoleloven må være et rettssubjekt, for eksempel en forening, en stiftelse eller et aksjeselskap. Dette skal sikre at det er klart hvem som er økonomisk og juridisk ansvarlig for skolen, blant annet for bruken av statstilskuddet.

Registreringen vil vise hvem som utgjør styret ved skolen, daglig leder, revisor mv. Utdanningsdirektoratet kan godkjenne annen registrering enn registrering i Enhetsregisteret forutsatt at denne gir tilsvarende notoritet. Søkeren må også legge ved bekreftelse på at skolen har innskuddskapital på minimum 30 000 kr. Søker må bekrefte dette i et eget vedlegg.

Statutter, vedtekter eller lignende dokumentasjon skal legges ved søknaden i eget vedlegg.

Annen virksomhet

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven §§ 2–2 første ledd og 6-3, Økonomiforskrift til privatskoleloven § 2
Oppgi om skolen skal drive internat, skolefritidsordning, utleie av tjenestebosteder ved internatet og/eller tilrettelegging i forbindelse med godkjente samarbeidsprosjekt med utenlandske skoler og/eller annen virksomhet enn den som nevnes her. Dette må det søkes godkjenning om, se nedenfor. Ikke kryss av dersom dette drives av et annet rettssubjekt enn skolen.

Skolen kan i utgangspunktet ikke drive annen virksomhet enn skole under det registrerte rettssubjektet. Unntak gjelder for virksomheten nevnt over.
 
Dersom skolen ønsker å drive annen virksomhet enn den som oppgis ovenfor, må du søke spesielt om det. Det er et krav at denne virksomheten må være nært tilknyttet skolevirksomheten og kun utgjøre en mindre del av den totale virksomheten. Skolevirksomhet etter privatskoleloven skal være hovedvirksomhet. Eksempler på slik annen virksomhet er gartneri, oppdrett og annen praksisopplæring. Styret må søke Utdanningsdirektoratet om godkjenning for organisering av annen virksomhet under skolen. Dette gjøres i eget vedlegg.

Dersom annen virksomhet ikke er nært tilknyttet og en mindre del av virksomheten, må virksomheten organiseres under et eget rettssubjekt.

Formålet med bestemmelsen er å unngå at det skjer en form for fellesforvaltning av det offentlige tilskuddet innenfor et rettssubjekt som driver med flere typer virksomhet. Bestemmelsen skal være med på å sikre at statstilskudd og skolepenger fra elevene kommer elevene til gode.

Drift av internat, SFO, utleie av tjenestebosteder ved internatet, tilrettelegging i forbindelse med godkjente samarbeidsprosjekt med utenlandske skoler og eventuell annen nært tilknyttet virksomhet, skal ikke regnes som en del av skolevirksomheten. Det skal utarbeides separate budsjett for hver av disse virksomhetene. Les mer om dette under punkt 11.

4. Skolens adresse og kontaktperson

5. Oppstartstidspunkt

6. Elevtall

Generelt

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven §§ 2-1 første ledd og 2-3 første ledd
Utdanningsdirektoratet fastsetter et øvre elevtall for skolen i godkjenningen. Oppgi det maksimale antallet elever skolen søker godkjenning for. Dette oppgis i totalkolonnen for Elevtall/elever fullt utbygd skole i tabellene i søknadsskjemaet.

Søker må i eget vedlegg redegjøre for grunnlaget for elevtallsprognosen for oppstartsåret og det maksimale antallet elever det søkes om godkjenning for.

Direktoratet sender søknaden om privatskoleetablering til vertskommunen eller vertsfylket for uttalelse. Hvor mange elever skolen skal ha, kan være viktig for kommunens eller fylkeskommunens vurdering av privatskoleetableringen.

Dersom en privat skole har færre enn 15 elever (10 elever for norske skoler i utlandet) tre skoleår i sammenheng, bortfaller godkjenningen. I særskilte tilfeller kan skoler søke om unntak fra kravet.

Grunnskoler

Dersom søker ønsker å starte med maksimalt elevtall det første året, fyller søkeren bare ut raden for fullt utbygd i tabellen. Grunnskoler vil ikke få godkjent elevtall per årstrinn, men for hele løpet de søker om.  Selv om det ikke vil bli satt begrensninger på elevtallet innenfor det enkelte årstrinn, ber vi om at søkeren oppgir det planlagte antall elever på hvert årstrinn.

Videregående skoler

Dersom skolen ønsker å starte med maksimalt elevtall det første året, fyller søkeren bare ut raden for fullt utbygd i tabellen. For videregående skoler godkjennes maksimalt elevtall på utdanningsprogram, og ikke på årstrinn eller det enkelte programområde. Vi forventer likevel en relativt jevn fordeling mellom årstrinnene. Selv om maksimalt elevtall kun settes for hvert utdanningsprogram, ber vi om at søkeren oppgir det planlagte antall elever på hvert programområde.

Eksempel på utfylling: 

Utdanningsprogram	Programområde	Elever 2010-11	Elever 2011-12	Elever 2012-13	Elever fullt utbygd skole
Utdanningsprogram for helse- og sosialfag	Helse- og sosialfag Vg1	15	30	45	60
Utdanningsprogram for helse- og sosialfag	Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2	0	15	30	60
Utdanningsprogram for studiespesialisering	Studiespesialisering uten formgivningsfag Vg1	60	60	60	60
Utdanningsprogram for studiespesialisering	Studiespesialisering uten formgivningsfag Vg2	0	60	60	60
Utdanningsprogram for studiespesialisering	Studiespesialisering uten formgivningsfag Vg3	0	0	60	60

7. Utdanningens innhold

Skolens grunnlag

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven §§ 2-1 andre ledd og 2-3, Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) kapittel 8

Skolen må drive virksomheten sin på et særskilt grunnlag for å kunne bli godkjent. Dette innebærer at skolen må dokumentere at den har et særskilt grunnlag.

• For skoler som skal drives på religiøst grunnlag skal verdigrunnlaget synliggjøres i stiftelsesdokumentene og i læreplanene skolen skal følge. 
• For skoler som skal drive på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, skal det være en helhetlig sammenheng i skolens pedagogiske virksomhet. Opplæringen må bygge på et sammenhengende idé- og verdigrunnlag synliggjort i skolens læreplaner.
• Skoler som driver på internasjonalt grunnlag må følge en internasjonal læreplan, for eksempel en IBO-godkjent plan.
• Skoler som driver særskilt tilrettelagt videregående opplæring med toppidrett skal følge utdanningsprogram for idrettsfag, under dette det valgfrie programfaget toppidrett 1,2 og 3, eller utdanningsprogram for studiespesialisering med tillegg av fem uketimer toppidrett etter egen plan. 
• Andre skoler enn de som er nevnt over må følge Kunnskapsløftets læreplaner fullt ut.

For internasjonale skoler, religiøse skoler og skoler som driver etter en anerkjent pedagogisk retning er det altså et krav om at læreplanene ikke er identiske med den offentlige skolens læreplaner.

Skolens læreplan

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven §§ 1-1, 2-3 og 3-4, Forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4, Opplæringsloven § 2-1 og 3-4, Forskrift til opplæringsloven kapittel 1

Skolens læreplaner må være godkjent av Utdanningsdirektoratet. Søker må oppgi om skolen skal følge: 

1. Kunnskapsløftets læreplan
2. Kunnskapsløftets læreplan med egne tillegg og/eller alternativ fag- og timefordeling
3. Alternativ, tidligere godkjent læreplan
4. Alternativ læreplan som ikke tidligere er godkjent

Dersom søker krysser av for punkt 2 må oversikt over tilleggene til og endringene fra Kunnskapsløftets læreplaner legges ved søknaden. Om søker ønsker å benytte en alternativ læreplan som ikke tidligere er godkjent (4), må denne i sin helhet legges ved søknaden. Private skoler har anledning til å gjennomføre opplæringen i tråd med sitt syn og sin overbevisning så lenge det informeres om andre syn og norsk lovgivning på området.

Skoler som ønsker en annen profil enn den offentlige skolen, for eksempel et religiøst eller faglig-pedagogisk særpreg, må utarbeide og få godkjent egne læreplaner. Alternative læreplaner og alternativ fag- og timefordeling må sikre elevene jevngod opplæring. Med dette menes at opplæringen i innhold og nivå skal gi de kunnskapene og ferdighetene som den offentlige skolen skal formidle. Hensikten er at elevene skal få en opplæring som gir et minst like godt grunnlag for forståelse og valgfrihet i forhold til senere utdanning og yrkesvalg.

Det er en overordnet forutsetning at skolens opplæring legges opp slik at den motvirker fordommer og diskriminering, og fremmer gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulik levemåte.

Når skolen ønsker å utarbeide egen læreplan gjelder følgende føringer.

1. Søker må synliggjøre og begrunne alle endringer og tillegg i forhold til offentlige læreplaner, og dokumentere at skolen alt i alt tilbyr jevngod opplæring. Endringer, dvs. både slettinger og tillegg i forhold til offentlige læreplaner, integreres og markeres tydelig (for eksempel med spor endringer/fargekode) i læreplanen/e for fag. Begrunnelsene for de ønskede endringer skal legges ved i et eget dokument. I dette dokumentet skal det også beskrives hvilke fag i den offentlige læreplanen som søkers alternative fag kan sammenlignes med.
2. Det skal foreligge fullstendige læreplanverk/læreplaner for fag som skolen ønsker å benytte som alternativ. For å være fullstendig må læreplanen omfatte:
   a) Generell del og prinsipper for grunnopplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet/Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk eller annen tilsvarende plan.
   b) Læreplaner for fag. Læreplanene for det enkelte faget må inneholde en omtale av formålet med faget, hvordan en skal forstå de grunnleggende ferdighetene, kompetansemål i faget, hovedområdene i læreplanene for fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk, og spesielle forhold knyttet til vurdering.
   c) Fullstendig fag- og timefordeling som omfatter alle fag i opplæringstilbudene som skolen ønsker å tilby (se Nærmere om fag- og timefordelingen under)
   d) Omtale av hvilke vurderingsordninger og dokumentasjon (vitnemål) skolen skal bruke
3. Det forutsettes at skoler som har elever på alle årstrinn i grunnskolen organiseres i et 10-årig løp med barnetrinn og ungdomstrinn, slik offentlig skole er organisert.
4. Kompetansemål skal som hovedregel beholdes på de samme hovedtrinnene (1.-4. årstrinn, 5.-7. årstrinn, 8.-10.årstrinn, Vg1, Vg2 og Vg3) som i læreplanene for Kunnskapsløftet.

Dersom skolen ikke skal følge kapittel 3 i forskrift til privatskoleloven om vurdering og vitnemål, må det gå frem av læreplanen hva slags vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal benytte.

Nærmere om fag- og timefordelingen

Læreplanverket for Kunnskapsløftet har bindende regler om fag- og timefordeling, se Udir-8-2010 Kunnskapsløftet.

Søker har anledning til å flytte timer mellom fag slik at en kan styrke fag som er særlig viktig i forhold til skolens formål, men dette kan ikke gjøres på en måte som gjør at kompetansemål ikke nås.

Dersom søker ønsker en alternativ fag- og timefordeling, må dette synliggjøres i en oversiktelig tabell tilsvarende tabell 1 på side 7 i vedlegg til Udir-8-2009:
Fag- og timefordelingen i grunnopplæring (pdf)

Det samlede timetallet kan ikke være lavere enn det samlede årstimetallet etter Kunnskapsløftet, men det kan være høyere. Fag- og timefordelingen i Kunnskapsløftet er oppgitt i 60-minutters enheter, og søker må dermed også oppgi det samlede årstimetallet i 60 minutters enheter i sin søknad.

8. Inntak

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven § 3-1
Inntaksreglementet skal vedlegges søknaden.

Skolen skal ha hele landet som inntaksområde, og være åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler. Det foreligger ingen rett til inntak i privatskoler, men skolen må ta inn elever så langt den har kapasitet. Bestemmelsen innebærer også at en privatskole ikke kan stille krav utover de krav som stilles ved inntak i offentlige skoler. Søkere bør lese rundskrivet om inntak av elever ved private skoler med rett til statstilskudd før inntaksreglementet utarbeides.
Til rundskriv Udir-5-2010 Om inntak av elever ved private skoler med rett til statstilskudd

9. Elevene

Ulykkesforsikring

Aktuelt regelverk: Forskrift til privatskoleloven kapittel 7A
Alle skoler godkjent etter privatskoleloven plikter å sørge for ulykkesforsikring for elevene. Ulykkesforsikringen må være tegnet i et selskap som har løyve etter forsikringsloven, og gi dekning for nødvendige utgifter til behandling og erstatning ved død eller varig medisinsk invaliditet, i den grad slike ytelser ikke er dekket etter folketrygdloven eller yrkesskadeforsikringsloven.

Ordensreglement

Aktuelt lovverk: Privatskoleloven §§ 3–9 og 3-10
Skolen skal ha et ordensreglement som beskriver elevenes rettigheter og plikter. Styret ved skolen fastsetter skolens ordensreglement. Ordensreglementet skal legges ved søknad om godkjenning i eget vedlegg.
 
Reglementet skal minst inneholde:

1. Regler om elevenes rettigheter og plikter
2. Aktuelle tiltak mot regelbrudd: Skolen har ikke anledning til å benytte andre refsingstiltak enn de som er uttrykkelig nevnt i reglementet. Ut fra hensynet til forutberegnlighet og rettssikkerhet skal reglementet beskrive de tiltakene som skolen kan bruke dersom elevene bryter reglementet. Et eksempel på en type refsingstiltak er bortvisning. Se mer om dette nedenfor.
3. Hvilken fremgangsmåte skolen vil bruke når refsingstiltak skal settes i verk: Reglementet må blant annet omtale elevens rett til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen. Bestemmelsen må praktiseres ulikt avhengig av om det er tale om mer alvorlige regelbrudd og refsingstiltak eller mindre alvorlige forhold. Regelen krever derfor ingen prosedyrer før det f.eks. gis en muntlig irettesetting fra læreren. Men det er en forutsetning at hovedprinsippet om retten for eleven til å forklare seg er sikret gjennom den utvekslingen av synspunkter og påstander som ofte finner sted før en muntlig irettesettelse.

10. Skolens personale

Faglig, pedagogisk og administrativ ledelse

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven §§ 4-1 og 4-2 første ledd
Skolen skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Bestemmelsen er ikke til hinder for at den faglige, pedagogiske og administrative ledelsen blir delt mellom flere personer så lenge dette er forsvarlig. Skolen kan likevel bare ha én daglig leder. I søknadsskjemaet bes det om bekreftelse på dette.

Den daglige lederen skal ha det daglige ansvaret, slik at både foreldrene og offentlige myndigheter vet hvem de skal kontakte i ulike sammenhenger, men vedkommende trenger ikke å inneha alle de tre funksjonene (faglig, pedagogisk og administrativ ledelse). Dersom daglig leder ikke skal inneha alle tre funksjoner, skal organiseringen av skolens faglige, pedagogiske og administrative ledelse beskrives i et eget vedlegg til søknaden.

Dersom daglig leder skal ha det faglige og pedagogiske ansvaret, må daglig leder ha pedagogisk kompetanse. Dersom søker ønsker å stille andre krav til daglig leders kompetanse enn de som fremkommer av privatskoleloven, skal dette fremgå i et eget vedlegg.

Daglig leder har avgjørelsesmyndighet når det gjelder bortvisning av elever. Daglig leder har også rett til å være til stede på møter i styret, til å si sin mening og få denne tilført protokollen. Les mer om dette under punkt 11.

Kompetansekrav for undervisningspersonalet  

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven § 4–2, Opplæringsloven § 10-1, Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) kapittel 8
Undervisningspersonalet ved privatskoler skal ha kompetanse i samsvar med opplæringsloven § 10–1 med tilhørende forskrift. Skolen kan stille tilleggskrav utover dette. Faste tilleggskrav for ulike typer skoler følger av lov og forskrift.

• Skoler som skal drive på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, må ha et undervisningspersonale som i tillegg til godkjent lærerutdanning eller godkjente alternative kompetansekrav, har tilstrekkelig spesialkompetanse knyttet til den anerkjente pedagogiske retningen, for eksempel steinerhøgskole eller videreutdanning innen montessoripedagogikk.
• Skoler godkjent på religiøst grunnlag kan stille tilleggsvilkår for ansettelse i tråd med gjeldende arbeidsrettslige regler, men dette forutsetter at lov- og forskriftsfestede kompetansekrav for undervisningspersonal er oppfylt.
• For skoler som driver særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, må undervisningspersonalet – i tillegg til å tilfredsstille kompetansekravene i privatskoleloven § 4-2 – inneha spisskompetanse i idretten/idrettene skolen tilbyr.

Utdanningsdirektoratet kan godkjenne alternative kompetansekrav ved enkelte typer privatskoler. Dersom skolen stiller alternative kompetansekrav eller krav til tilleggskompetanse til undervisningspersonalet, skal dette dokumenteres i et eget vedlegg til søknaden.

Dersom det ikke er tilgang på personell som fyller kravene til kompetanse, kan skolene benytte midlertidige ansettelser. Undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene kan ikke få fast ansettelse, og kan maksimalt tilsettes for et skoleår av gangen. Det presiseres at dette ikke betyr at skolen på denne måten kan omgå kravet til spesialkompetanse ved skoler som skal drive på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, siden dette kravet er bundet opp mot skolens godkjenningsgrunnlag.

Utdanningsdirektoratet skal godkjenne den samlede lærerkompetansen ved skolen innen 15. juni det året skolen skal starte opp. Slik godkjenning er en forutsetning for oppstart av skoledrift og for utbetaling av statstilskuddet.

Se også Udir-10-2010 - Kompetansekrav til undervisningspersonalet i montessoriskoler - retningslinjer

Forholdet til arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven

Privatskoler kan ønske å stille egne krav til personalet, for å kunne drive virksomheten i samsvar med sitt formål og egenart. Arbeidsmiljøloven §§ 13-3 og 13-4 og diskrimineringsloven §§ 4 og 7 gjelder også ved tilsetting i privatskoler. Dersom skolen ønsker å stille egne krav til sitt personale, er det en forutsetning at kravene er i samsvar med de nevnte bestemmelsene.
Til arbeidsmiljøloven
Til diskrimineringsloven

Lønns- og arbeidsvilkår

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven § 4–4
Undervisningspersonalet har rett til lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende undervisningspersonalet i offentlige skoler. Søker bes om å bekrefte dette i søknadsskjemaet. Dette er likevel ikke til hinder for at de tilsatte frivillig godtar andre vilkår. Skolene vil i alle tilfelle være bundet av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Det er bare undervisningspersonalet som har rett til lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende offentlige skoler. For ledelsen kan styret fastsette andre lønns- og arbeidsvilkår. Dette henger sammen med at privatskolene kan ha en daglig leder som ikke har godkjent lærerutdanning. I den grad ledelsen ved skolen underviser, vil vedkommende ha krav på lønns- og arbeidsvilkår som det øvrige undervisningspersonalet.

11. Styring og offentlig tilskudd

Styrings- og rådsorgan

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven §§ 5-, 5-2 og 5-3
Søker må bekrefte at skolens styre er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er drevet etter. Det betyr at dersom skolen er opprettet som en stiftelse, er det stiftelseslovens regler om styre som gjelder, for aksjeselskap gjelder aksjelovens regler etc.

Reglene i privatskoleloven om hvem som har møte- og talerett i styremøter kommer i tillegg til dette. Bestemmelsene gir minstekrav om hvem som skal ha møterett til styremøtene og hvem som skal ha rett til å si meningen sin og få denne tilført protokollen. Dette er representanter for
 
a) vertskommune/vertsfylkeskommune
b) ev. elevråd
c) ev. foreldreråd
d) undervisningspersonalet
e) andre ansatte
f) daglig leder ved skolen

Dersom det søkes om dispensasjon i forhold til kravene om møte- og talerett, skal dette begrunnes i et eget vedlegg til søknaden. Det gis ingen regler om hvem som skal være styremedlemmer.

Styreoppgaver og -ansvar

Styreoppgaver og -ansvar etter privatskoleloven vil bli supplert av det styreansvaret som følger av annet regelverk, f.eks. stiftelsesloven. Søker skal bekrefte at en er kjent med styrets oppgaver etter privatskoleloven. Oppgavene omfatter

• å se til at elever i opplæringspliktig alder som blir tatt inn ved skolen får oppfylt retten til grunnskoleopplæring, og melde fra til foreldrene og hjemkommunen til elever som over lengre tid ikke møter frem til undervisningen uten lovlig grunn
• å fastsette størrelsen på skolepengene
• å vedta budsjett og regnskap for skolen
• å fastsette inntaks- og ordensreglement for skolen
• å fremme saker om flytting og bortvisning
• å ha ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning
• å se til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode
• å se til at offentlige krav og forutsetninger for virksomheten blir oppfylt
• å sørge for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten. Styret skal ha et system som gir undervisningspersonale, skoleledere og personale med særoppgaver ved skolen anledning til nødvendig kompetanseutvikling
• å tilsette daglig leder

Styret skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i gjeldende lover og forskrifter, og vilkårene for godkjenningen, blir oppfylt.

Søker skal også bekrefte at en er kjent med reglene om elevråd. Disse omfatter blant annet at grunnskoler skal ha et elevråd for årstrinnene 5-10 med representanter for elevene. Antallet fastsettes av skolen. Videregående skoler skal ha et elevråd med minst fem medlemmer med varamedlemmer. Elevrådet skal velges av elevene ved skriftlig avstemming, og skal fremme elevenes fellesinteresser og arbeide for å skape et godt lærings- og skolemiljø.

Budsjett, regnskap, revisjon, mv.

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven §§ 6-1, 6-2, 6-3 og 7-1, Økonomiforskrift til privatskoleloven
En søknad om godkjenning etter privatskoleloven må inneholde et realistisk budsjett som viser hvordan driften skal finansieres, og hvilke kostnader skolen har oppstartsåret og frem til fullt utbygd skole.

Søkere anbefales å benytte budsjettmalen som finnes på Utdanningsdirektoratets hjemmesider.
Til budsjettmalen

Dersom skolen skal drive internat, SFO, utleie av tjenestebosteder ved internatet og/eller tilrettelegging i forbindelse med godkjente samarbeidsprosjekt med utenlandske skoler som er tilknyttet den enkelte skolen, må søknaden også inneholde fullstendige, realistiske og separate budsjett for denne driften.

Skolen plikter å følge økonomiforskrift til privatskoleloven. Det er utarbeidet et kommentarbrev til økonomiforskriften, som skal være til hjelp i utformingen av budsjett og regnskap.
Til Kommentarar til økonomiforskrift til privatskolelova

Skolepenger

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven § 6-2, Forskrift til privatskoleloven § 10-1
Skolen kan kreve skolepenger. Det er styret som fastsetter størrelsen på skolepengene. Skolepengene kan utgjøre inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. I tillegg kan grunnskoler ta inntil 3400 kr i året og videregående skoler ta inntil 4500 kr i året til dekning av husleie eller kapitalkostnader.

Privatskoler som mottar offentlige tilskudd som fullt ut dekker driftsutgiftene, dvs. skoler for funksjonshemmede som får tilskudd etter privatskoleloven § 6–1 fjerde ledd, kan ikke kreve skolepenger av elevene.

Privatskoleloven åpner for moderasjonsordninger, for eksempel søskenmoderasjon, uten at dette trenger å gå utover skolens samlede inntekter. Elever uten moderasjon vil dermed kunne ha skolepenger som er høyere enn 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Skolepengene for elever uten moderasjonsordning må likevel ikke bli urimelig høye.

Når størrelsen på skolepengene fastsettes, må styret legge betydelig vekt på bestemmelsene i privatskoleloven om at skolen skal stå åpen for alle ved fastsettelsen av skolepengene, også for de uten noen form for moderasjon.

Dersom styret ønsker å kreve høyere skolepenger enn det privatskoleloven åpner for, må skolen i forkant søke Utdanningsdirektoratet om særskilt godkjenning. Det kan kun innvilges tidsbegrensede unntak. Dette må begrunnes i eget vedlegg til søknaden. 

Skoleanlegg

Søker bes om kort å beskrive hvilke planer skolen har for skoleanlegg, blant annet om søker har planer om å eie skoleanleggene selv eller om det evt. skal leies anlegg til skoledrift og da fra hvem. Søker bes også om å oppgi skoleanleggets beliggenhet i bydel/kommunen/fylket. Dette er forhold som er av relevans for vertskommunens eller vertsfylkets uttalelse om privatskoleetableringen.