Veiledning til søknadsskjemaet – Voksenopplæringsloven kap. 4 – Diverse skoler

Nummereringen av punktene i denne veiledningen tilsvarer nummereringen i det elektroniske søknadsskjemaet. I søknadsskjemaet er det under hvert punkt lenket til relevant del av veiledningen.

Hopp rett til veildningen til punkt i søknadsskjemaet:

1. Skolens navn og geografiske plassering
2. Opplysninger om skolen
3. Skolens adresse og kontaktperson
4. Oppstartstidspunkt
5. Elevtall
6. Utdanningens innhold
7. Inntak
8. Orden
9. Undervisningspersonale
10. Styring og offentlige tilskudd 
11. Behov for skolen

1. Skolens navn og geografiske plassering

Skolens navn er navn på rettssubjektet slik det er registrert i Enhetsregisteret eller tilsvarende register. Utdanningsdirektoratet benytter navn på rettssubjektet i all kommunikasjon med søker/skolen.

2. Opplysninger om skolen

Registrering, skolens eierskaps- og organisasjonsform

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven §§ 2–2 andre ledd, 5-1 og 5-2, Ot.prp. nr. 37 (2006–2007) kapittel 19. (Henvist fra Voksenopplæringsloven § 24)
Skolen må være registrert i Enhetsregisteret eller tilsvarende register. Søker om godkjenning av skole etter voksenopplæringsloven kap. 4 må være et rettssubjekt, for eksempel en forening, en stiftelse eller et aksjeselskap. Dette skal sikre at det er klart hvem som er økonomisk og juridisk ansvarlig for skolen, blant annet for bruken av statstilskuddet.

Registreringen vil vise hvem som utgjør styret ved skolen, daglig leder, revisor mv. Utdanningsdirektoratet kan godkjenne annen registrering enn registrering i Enhetsregisteret forutsatt at denne gir tilsvarende notoritet. Søkeren må også legge ved bekreftelse på at skolen har innskuddskapital på minimum 30 000 kr. Søker må bekrefte dette i et eget vedlegg.

Statutter, vedtekter eller lignende dokumentasjon skal legges ved søknaden i eget vedlegg.

Annen virksomhet

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven §§ 2–2 første ledd (Henvist fra voksenopplæringsloven § 24), Voksenopplæringsloven § 23, Forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4 § 5
Oppgi om skolen skal drive internat, utleie av tjenestebosteder ved internatet og/eller annen virksomhet enn den som nevnes her. Dette må det søkes godkjenning om, se nedenfor. Ikke kryss av dersom dette drives av et annet rettssubjekt enn skolen.

Skolen kan i utgangspunktet ikke drive annen virksomhet enn skole under det registrerte rettssubjektet. Unntak gjelder for virksomheten nevnt over.
 
Dersom skolen ønsker å drive annen virksomhet enn den som oppgis ovenfor, må du søke spesielt om det. Det er et krav at denne virksomheten må være nært tilknyttet skolevirksomheten og kun utgjøre en mindre del av den totale virksomheten. Skolevirksomhet etter voksenopplæringsloven kap. 4 skal være hovedvirksomhet. Styret må søke Utdanningsdirektoratet om godkjenning for organisering av annen virksomhet under skolen. Dette gjøres i eget vedlegg.

Dersom annen virksomhet ikke er nært tilknyttet og en mindre del av virksomheten, må virksomheten organiseres under et eget rettssubjekt.

Formålet med bestemmelsen er å unngå at det skjer en form for fellesforvaltning av det offentlige tilskuddet innenfor et rettssubjekt som driver med flere typer virksomhet. Bestemmelsen skal være med på å sikre at statstilskudd og skolepenger fra elevene kommer elevene til gode.

Drift av internat, utleie av tjenestebosteder ved internatet og eventuell annen nært tilknyttet virksomhet, skal ikke regnes som en del av skolevirksomheten. Det skal utarbeides separate budsjett for hver av disse virksomhetene. Les mer om dette under punkt 11.

3. Skolens adresse og kontaktperson

4. Oppstartstidspunkt

5. Elevtall

Aktuelt regelverk: Voksenopplæringsloven §§ 17 andre ledd og 24
Utdanningsdirektoratet fastsetter et øvre elevtall for skolen i godkjenningen. Oppgi det maksimale antallet elever skolen søker godkjenning for. Dette oppgis i totalkolonnen for elevtall i tabellen i søknadsskjemaet.

Søker må i eget vedlegg redegjøre for grunnlaget for elevtallsprognosen.

Dersom en skole har færre enn 10 elever tre skoleår i sammenheng, bortfaller godkjenningen.

6. Utdanningens innhold

Skolens læreplan

Aktuelt regelverk: Voksenopplæringsloven § 18

Skolene må utarbeide læreplaner for alle fag/kurs skolen ønsker å tilby. Alle disse læreplanene må vurderes av Utdanningsdirektoratet. 

For at Utdanningsdirektoratet skal kunne vurdere søknader fra skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4 vil det bli stilt krav både til struktur og innhold/kvalitet i innsendte læreplaner. Planene må inneholde:

• Formål med opplæringen ved skolen
• Hovedmål for de ulike kurstilbudene
• Hovedmål, og om nødvendig delmål, for de ulike fag i hvert kurstilbud
• Mål for eventuelle praksisperioder/utplasseringsperioder
• Fag- og timefordeling for de ulike kurs med innholdsforklaring
• Beskrivelse av hvordan målene skal nås på hvert enkelt kurs gjennom beskrivelse av arbeidsmåter og organisering av opplæringen
• Redegjørelse for læreroppfølging i praksisperioder/utplasseringsperioder og skolens ansvar for elevene i slike perioder
• Beskrivelse av hvilken kompetanse elevene skal nå etter endt opplæring
• Oversikt over aktuelle læremidler
• Redegjørelse for elevvurdering ved beskrivelse av hva som skal vurderes, hvordan vurderingen skal skje, hvorfor vurderingen finner sted og hvordan vurderingen skal uttrykkes (f.eks. i form av en karakterskala)
• Redegjørelse for hva slags vitnemål elevene får etter endt opplæring

I tillegg må den enkelte skolen beskrive sitt helhetlige arbeid for å nå målene i skolens undervisningsplan samt vise hvordan kravene i voksenopplæringslovens formålsparagraf gjenspeiles i skolens mål og arbeid. I tillegg til dette kommer de krav som går fram av loven med hensyn til organisering, tilpasset opplæring, brukermedvirkning, lærerkompetanse, økonomiske forhold o.l.

Videre påpekes det at kurs av kortere varighet enn et halvt skoleår godkjennes ikke og utløser ikke statstilskudd. På kurs av varighet over et halvt skoleår må omfanget av undervisningen være minst et halvt skoleår før kurset kan godkjennes og utløse tilskudd. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at i den offentlige skolen er lengden på et skoleår fastsatt til et visst antall undervisningstimer for elevene. Dersom en godkjent skole etter denne loven har kortere skoleår enn de offentlige skolene, skal tilskuddet avkortes forholdsmessig. For kurstilbud ved diverse skoler der elevene utplasseres utenfor skolen i lengre perioder enn samlet tre uker pr. skoleår, godkjennes halvparten av utplasseringstiden som undervisning og dermed som grunnlag for tilskudd. Forutsetningen er at utplasseringen inngår i en helhetlig opplæringsplan for elevene, at elevene følges kontinuerlig opp av lærerne under utplasseringen og at lærerne står for den helhetlige avsluttende vurderingen av elevene.

Undervisningsspråk

Aktuelt regelverk: Voksenopplæringsloven § 18

Opplæringen skal være på norsk eller samisk, men dersom særlige grunner tilsier det kan en skole, helt eller delvis, få godkjent et annet undervisningsspråk. Dette krever en særskilt begrunnet søknad.

7. Inntak

Aktuelt regelverk: Voksenopplæringsloven § 19
Inntaksreglementet skal vedlegges søknaden.

Skolene skal ha hele landet som inntaksområde. Reglementet skal vise prioriteringen av søkere, dersom søkningen til skolen er større enn skolens kapasitet. Skolen kan i reglementet sette vilkår for inntak til skolen. Prioriteringsreglene og vilkårene må være saklig begrunnet. Avgjørelse om inntak skal være enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

8. Orden

Aktuelt lovverk: Privatskoleloven § 3–9 (Henvist til i voksenopplæringsloven § 24) og voksenopplæringsloven § 22
Skolen skal ha et ordensreglement som beskriver elevenes rettigheter og plikter. Styret ved skolen fastsetter skolens ordensreglement. Ordensreglementet skal legges ved søknad om godkjenning i eget vedlegg.
 
Reglementet skal minst inneholde:

1. Regler om elevenes rettigheter og plikter
2. Aktuelle tiltak mot regelbrudd: Skolen har ikke anledning til å benytte andre refsingstiltak enn de som er uttrykkelig nevnt i reglementet. Ut fra hensynet til forutberegnlighet og rettssikkerhet skal reglementet beskrive de tiltakene som skolen kan bruke dersom elevene bryter reglementet. Et eksempel på en type refsingstiltak er bortvisning. Her gjelder kravene i voksenopplæringsloven § 22.
3. Hvilken fremgangsmåte skolen vil bruke når refsingstiltak skal settes i verk: Reglementet må blant annet omtale elevens rett til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen. Bestemmelsen må praktiseres ulikt avhengig av om det er tale om mer alvorlige regelbrudd og refsingstiltak eller mindre alvorlige forhold. Regelen krever derfor ingen prosedyrer før det f.eks. gis en muntlig irettesetting fra læreren. Men det er en forutsetning at hovedprinsippet om retten for eleven til å forklare seg er sikret gjennom den utvekslingen av synspunkter og påstander som ofte finner sted før en muntlig irettesettelse.

9. Undervisningspersonale

Styret fastsetter krav til kompetanse, med mindre departementet i det enkelte tilfellet fastsetter noe annet. Dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene etter første ledd, kan andre ansettes midlertidig.

Arbeidsmiljøloven §§ 13-3 og 13-4 og diskrimineringsloven §§ 4 og 7 gjelder også ved tilsetting her.
Til arbeidsmiljøloven⁷
Til diskrimineringsloven⁸

10. Styring og offentlig tilskudd

Styrings- og rådsorgan

Aktuelt regelverk: Privatskoleloven §§ 5-1, med unntak av bokstavene a og c, 5-2, med unntak av bokstavene a og e, og 5-3, med unntak av første ledd første og annet punktum (Henvist til i voksenopplæringsloven § 24)
Søker må bekrefte at skolens styre er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er drevet etter. Det betyr at dersom skolen er opprettet som en stiftelse, er det stiftelseslovens regler om styre som gjelder, for aksjeselskap gjelder aksjelovens regler etc.

Reglene i privatskoleloven om hvem som har møte- og talerett i styremøter kommer i tillegg til dette. Bestemmelsene gir minstekrav om hvem som skal ha møterett til styremøtene og hvem som skal ha rett til å si meningen sin og få denne tilført protokollen. Dette er for diverse skoler representanter for
 
b) ev. elevråd
c) ev. foreldreråd
d) undervisningspersonalet
f) daglig leder ved skolen

Dersom det søkes om dispensasjon fra kravene om møte- og talerett, skal dette begrunnes i et eget vedlegg til søknaden. Det gis ingen regler om hvem som skal være styremedlemmer.

Styreoppgaver og -ansvar

Styreoppgaver og -ansvar for diverse skoler vil bli supplert av det styreansvaret som følger av annet regelverk, f.eks. stiftelsesloven⁹. Søker skal bekrefte at en er kjent med styrets oppgaver etter privatskoleloven. Oppgavene omfatter

• å fastsette størrelsen på skolepengene
• å vedta budsjett og regnskap for skolen
• å fastsette inntaks- og ordensreglement for skolen
• å ha ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning
• å se til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode
• å se til at offentlige krav og forutsetninger for virksomheten blir oppfylt
• å sørge for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten. Styret skal ha et system som gir undervisningspersonale, skoleledere og personale med særoppgaver ved skolen anledning til nødvendig kompetanseutvikling
• å tilsette daglig leder

Styret skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i gjeldende lover og forskrifter, og vilkårene for godkjenningen, blir oppfylt.

Søker skal også bekrefte at en er kjent med reglene om elevråd. Diverse skoler skal ha et elevråd med minst fem medlemmer med varamedlemmer. Elevrådet skal velges av elevene ved skriftlig avstemming, og skal fremme elevenes fellesinteresser og arbeide for å skape et godt lærings- og skolemiljø.

Budsjett, regnskap, revisjon, mv.

Aktuelt regelverk: Voksenopplæringsloven § 23, Privatskoleloven § 7-1 (Henvist til i voksenopplæringsloven § 24), Forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4
En søknad om godkjenning etter voksenopplæringsloven kap. 4 må inneholde et realistisk budsjett som viser hvordan driften skal finansieres, og hvilke kostnader skolen har oppstartsåret og frem til fullt utbygd skole.

Søkere anbefales å benytte budsjettmalen som finnes på Utdanningsdirektoratets hjemmesider.
Til budsjettmalen¹⁰

Dersom skolen skal drive internat eller utleie av tjenestebosteder ved internatet, må søknaden også inneholde fullstendige og realistiske separate budsjett for denne driften.

Skolepenger

Aktuelt regelverk: Voksenopplæringsloven § 23, Forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4 § 4
Skolen kan kreve skolepenger. Det er styret som fastsetter størrelsen på skolepengene. Skolepengene kan utgjøre inntil 25 prosent av tilskuddsgrunnlaget. I tillegg kan skolene ta inntil 4500 kr i året til dekning av husleie eller kapitalkostnader. Skolene kan også ta betaling av elevene for studieturer og prosjekter som er en del av læreplanen godkjent av departementet. Betalingen må være kjent for søkerne på søknadstidspunktet.

Dersom styret ønsker å kreve høyere skolepenger enn det privatskoleloven åpner for, må skolen i forkant søke Utdanningsdirektoratet om særskilt godkjenning. Det kan kun innvilges tidsbegrensede unntak. Dette må begrunnes i eget vedlegg til søknaden. 

Skoleanlegg

Søker bes om kort å beskrive hvilke planer skolen har for skoleanlegg, blant annet om søker har planer om å eie skoleanleggene selv eller om det evt. skal leies anlegg til skoledrift og da fra hvem.

11. Behov for skolen

Bakgrunnen for at vi etterspør disse opplysningene, er at Kunnskapsdepartementet i brev datert 16. februar 2011 har gitt visse føringer for behandlingen av søknader etter voksenopplæringsloven kap. 4. Dette medfører en forvaltningspraksis der momentene nevnt i dette punktet skal være med i den skjønnsmessige vurderingen. Departementet fremhever i sitt brev at ”…godkjenningsbestemmelsen i voksenopplæringsloven § 17 annet ledd første punktum er en ”kan”-bestemmelse som gir anvisning på en samlet skjønnsmessig vurdering.” Videre påpeker departementet at bestemmelsen ikke innebærer en rett til godkjenning, og at det forutsettes ”…en noe strammere godkjenningspraksis etter kap. 4 i voksenopplæringsloven enn hva som var tilfelle etter opphevede kap. 6A i privatskoleloven.”

Brevet fra Kunnskapsdepartementet finner du her.