Ofte stilte spørsmål om private skoler

Noen fylker besvarer slike saker på telefon og vil ha minst mulig byråkrati.

Dersom eleven innvilges et ekstra år eller foretar omvalg må dette nedfelles skriftlig. Dette er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette både av hensyn til den enkelte elev og fylkeskommunens/privatskolens mulighet til å kunne dokumentere hva eleven faktisk har fått.

Se også informasjon om rett til utvidet tid i private videregående skoler på Udir.no.

Bakgrunn:

En elev på ett av årene i videregående skole kan av forskjellige grunner komme til å avbryte utdanningen i løpet av et skoleår. Etter hvor lang tid på det aktuelle trinnet, er det slik at det defineres som at eleven har brukt det ene av de 3 årenes opplæringsrett? De har jo også en rett til å fullføre innen en 5-årsramme. Er det evt bare hjemfylket til eleven som kan gi endelig svar på dette og aksepterer direktoratet at hjemfylkene har svært forskjellig praksis her?

Svar:

Det kan ikke oppstilles en dato for når i skoleåret en kan si at eleven har brukt et år av retten sin. Dette er en individuell og skjønnsmessig vurdering som må gjøres konkret for den enkelte eleven. Det er elevens hjemfylke som må gjøre denne vurderingen. Her vil alle sakene basere seg på individuelle vurderinger og det er vanskelig å fastsette en praksis her. Det kan ikke oppstilles en felles frist som er 1.oktober eller 1. november eller liknende. Se for øvrig pkt. 3 i rundskriv Udir-2-2008.

Bakgrunn:

En person som ikke har fullført videregående skole og som er over 25 år har rett til å fullføre. En slik person søker inntak til privat videregående skole, men har fullført noen av fagene på det årstrinnet vedkommende søker. Likevel mangler noen av fagene.
Skal denne søkeren tas inn på bare de fagene han/ hun mangler (som deltidselev), eller kan vedkommende være heltidselev på det aktuelle årstrinnet? Dette er veldig aktuelt for de som er blitt eldre. Er det forskjell på retten de har dersom de fagene de har eksamen i er "gamle" (før Kunnskapsløftet, eller endog før Reform 94)?

Svar:

Eleven må realkompetansevurderes og tas inn som deltidselev, jf. privatskoleloven § 3-1 andre ledd. Den enkelte har bare rett til opplæring i det han/hun mangler for å få sluttkompetanse.

Bakgrunn:

Det kan problematiseres hva som menes med fullført. De som har fulgt undervisningen i bare ett eller to år har ikke fullført, men en problemstilling kan være: Hva med de som har fulgt undervisningen i tre år, men som har "ikke-vurdering" i ett eller flere fag.

1. En 21 åring søker til privat vgs og har gått tre år i vgs men har "ikke-vurdert" i noen av fagene, og ønsker seg inn på privat vgs eller for den del offentlig skole for å fullføre. Har vedkommende brukt opp retten sin, eller kan vedkommende tas inn – før vedkommende fyller 25 år?
2. Hva betyr fullført i forhold til retten til inntak?
3. Må eleven i tilfelle være deltidselev (ta de fagene eleven mangler), eller kan han/hun være heltidselev (ta noen fag om igjen)?

Svar:

Vedkommende har brukt opp retten sin forutsatt at han/hun har fått opplæring i tre år. Man har rett til å fullføre, ikke bestå. Se for øvrig punkt 3 i rundskriv Udir-2-2008. Det vises for øvrig til svar på spørsmål 3.

Bakgrunn:

En voksen med rett, eller en voksen uten rett på de skolene som i følge forskriften til privatskoleloven § 11-1 har "voksenkvote", oppdager etter 1 år at han/hun har valgt feil og ønsker omvalg.

1. Omfatter voksenretten omvalgsmulighet?

Nei, voksne har ingen rett til omvalg. Se for øvrig rundskriv Udir-2-2008 for mer om dette.

2. Hvor lenge må en skole vente på realkompetansevurderingen fra fylkene? Hvis fylket har hatt noen uker på seg og skolen starter opp?

Se saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven.

Generelle spørsmål om tilsyn skal rettes til Fylkesmannen i det fylket skolen hører inn under.

Dersom skoler som Utdanningsdirektoratet har ført tilsyn med har spørsmål om det aktuelle tilsynet, skal henvendelsen imidlertid rettes direkte til Utdanningsdirektoratet v/tilsynsavdelingen.

Tilsynsrapporter er i all hovedsak offentlige dokumenter. Rapporter fra tilsyn som Utdanningsdirektoratet har gjennomført publiseres på direktoratets hjemmeside.

Rapporter fra tilsyn som er gjennomført før 1. august 2009, er i noe varierende grad publisert på de enkelte fylkesmennenes hjemmesider.

Til tilsynsrapportene på udir.no

Tilsyn kan åpnes enten på bakgrunn av:

• systematisk utvelgelse foretatt på bakgrunn av kriterier fastsatt av Utdanningsdirektoratet, eller
• konkrete varslinger fra fylkesmenn, elever, foresatte, ansatte ved skolen eller andre om mulige ulovlige eller kritikkverdige forhold på skolen.

Nei, Utdanningsdirektoratet er pålagt å føre tilsyn med de private skolene, og åpning av tilsyn er således ikke et enkeltvedtak som det kan klages over.

I forbindelse med åpningen av tilsynet vil skolen imidlertid også pålegges å oversende en rekke nærmere angitte dokumenter, og dette pålegget kan påklages.

Tilsynet åpnes ved at skolen v/styreleder mottar et åpningsbrev med informasjon om tilsynstema og pålegg om oversendelse av dokumentasjon. I de fleste tilfeller består tilsynet av (a) dokumentgjennomgang og (b) intervju av styremedlemmer og/eller ansatte på skolen. I noen tilfeller kan det dessuten være aktuelt å intervjue elever og/eller foresatte.

Så snart innsendt dokumentasjon er gjennomgått og eventuelle intervjuer avviklet, utarbeider Utdanningsdirektoratet en foreløpig tilsynsrapport som skolen får anledning til å uttale seg om innen en nærmere angitt frist. Etter utløpet av denne fristen får skolen tilsendt den endelige rapporten med eventuelle pålegg om retting. Disse påleggene kan påklages til Kunnskapsdepartementet.

• Vertskommunen gir uttalelse før Utdanningsdirektoratet gjør vedtak ut fra søknad om godkjenning av ny grunnskole og ved driftsendringer.
• Vertskommunen godkjenner lokaler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Gjelder både private grunnskoler og private videregående skoler.
• Vertskommunen godkjenner lokaler etter plan- og bygningsloven og ut fra brannvernbestemmelser. Gjelder både private grunnskoler og private videregående skoler.
• PP–tjenesten i vertskommunen skal hjelpe de private skolene i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge forholdene bedre til rette for elever med særlige behov.
• Vertskommunen har ansvar for å gjennomføre helsetjeneste ved alle private skoler etter lov/forskrift om helsetjenester i kommunene. Kommunen dekker utgifter ved private skoler som for offentlige skoler.
• Vertskommunen har rett til å oppnevne en representant i styret for private grunnskoler. Denne kan være til stede på styremøter for å si sin mening og få denne tilført protokollen (ikke stemmerett).

Ja, jf. brev fra Utdanningsdirektoratet av 29.05.2008 (ref. 07/2971) til fylkesmennene med kopi til privatskoleorganisasjonene.

Til brevet

Hjemfylke er den fylkeskommune som har ansvar etter § 13-3 (der eleven er bosatt), jf. privatskoleloven § 1-3.

• Hjemfylket skal ha melding om inntak av elever i videregående private skoler.
• Den private videregående skolen skal melde fra til hjemfylket om behov for læreplass når eleven er tatt inn på videregående trinn 2 (Vg 2).
• Ved omvalg for elever i private videregående skoler, gjør hjemfylket vedtak.
• Hjemfylket skal vurdere realkompetansen til en voksen søker før han eller hun kan tas inn som elev ved en privat videregående skole.
• Hjemfylket kartlegger, gjør vedtak og dekker utgiftene til nødvendig morsmålopplæring, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring for elever i private videregående skoler.
• Hjemfylket sørger for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering, gjør vedtak om spesialundervisning og dekker utgiftene til slik opplæring for elever i private videregående skoler.
• Retten til skoleskyss for elever i private videregående skoler gjelder som for elever i offentlige videregående skoler, men retten gjelder bare innenfor den fylkeskommunegrensa der eleven bor. 
• Hjemfylket gjør vedtak om skyss og dekker utgiftene etter reglene i opplæringsloven § 13–4 for elever i private videregående skoler.
• Hjemfylket gjør vedtak ved tap av retten til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3–1 og ved bortvising fra resten av det kurset eleven i privat videregående skole er tatt inn på.

Hjemkommune er den kommune som har ansvaret etter opplæringsloven § 13-1 (elevens bostedskommune), jf.  privatskoleloven § 1–3. Fylkeskommuner kan unntaksvis ha et ansvar for grunnskoleelever, jf. opplæringsloven §13-2

• Hjemkommunen skal få melding om inntak av elever i private grunnskoler.
• Hjemkommunen skal få melding når elev i privat grunnskole over lengre tid ikke møter frem til undervisning uten lovlig grunn.
• Hjemkommunen skal godkjenne (hvert år i april/mai) det antall elever/elevlister oppgitt av private grunnskoler som får sin opplæring i private skoler (dette er elevtall som danner grunnlag for utbetaling til private skoler) og som er grunnlag for trekk i hjemkommunens rammeoverføringer.
• Hjemkommunen skal gjøre vedtak når det er behov for å flytte en elev fra en privat skole til en offentlig skole i hjemkommunen (ut fra hensyn til andre elever).
• Hjemkommunen gjør vedtak om tidligere eller utsatt skolestart for elever i private grunnskoler.
• Hjemkommunen gjør vedtak om helt eller delvis fritak fra opplæringsplikten for elever i private grunnskoler. Hjemkommunen kan også fatte vedtak om et ekstra år i grunnskolen etter søknaden fra elevens foresatte.
• Hjemkommunen kartlegger, gjør vedtak og dekker utgiftene til nødvendig morsmålopplæring, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring for elever i private grunnskoler.
• Hjemkommunen sørger for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering, gjør vedtak om spesialundervisning og dekker utgiftene til slik opplæring for elever i private grunnskoler.
• Retten til skyss for elever i private grunnskoler gjelder som for offentlige grunnskoler men bare innenfor kommunegrensen der eleven bor.
  - Hjemkommunen gjør vedtak ved særlig farlig eller vanskelig skolevei under 2/4 km og om reisefølge og tilsyn for elever i private grunnskoler.
  - Hjemfylkeskommunen gjør vedtak om skyss for elever med skolevei over 2/4 km, funksjonshemmede og midlertidig skadet elev for elever i private grunnskoler.

Videregående skoler skal sende inn elevtall 1. april og 1. oktober hvert år.

Grunnskoler skal sende inn elevtall per 1. oktober hvert år.

Videregående skoler skal sende inn elevtallsprognose 1. april og 1. oktober hvert år.

Grunnskoler skal sende inn elevtallsprognose 1. april hvert år.

Dersom faktisk elevtall avviker vesentlig fra elevtallsprognosen som er meldt inn, skal skolen umiddelbart melde fra til Utdanningsdirektoratet. Dersom skolen er i tvil om hva som er et ”vesentlig avvik”, må den ta kontakt med direktoratet for en vurdering.

Direktoratet vil eventuelt justere videre utbetalinger, alternativt kreve tilbake for mye utbetalt statstilskudd.

De elevene som skal telles er de som er elever på tidspunktene/datoene for rapporteringen. Dersom en elev har sluttet før rapporteringstidspunktet, skal vedkommende elev ikke telles med som tilskuddsberettiget i elevtallsrapporteringen.

Elevtallsoppgave og særattestasjon fra revisor skal sendes samlet til Utdanningsdirektoratet, postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo.

Finn fagkoder her eller finn læreplan og se hvilke fagkoder som gjelder for hver enkelt læreplan.

Programområdekoder finner du opp til høyre på hver enkelt programområdeside. For å komme til programområdesidene kan du enten gå via utdanningsprogram eller søke etter programområder på siden "Finn utdanningsprogram".

Skoler kan kun tilby programområder som de er godkjent for.

Statstilskuddet blir utbetalt for gjeldende måned innen den 10. i hver måned. Hvis den 10. faller på helg eller helligdag, blir tilskuddet utbetalt siste virkedag før dette.

Statstilskuddet blir utbetalt når skolen har oppfylt de vilkårene Utdanningsdirektoratet har stilt i vedtaket om godkjenning av skolen. Dersom skolen har oppfylt alle vilkårene innen 15. juni, vil første utbetaling av tilskudd være 10. juli det året skolen skal starte opp.

Dersom vilkårene ikke er oppfylt innen 15. juni, vil tilskudd bli beregnet fra den 1. i måneden etter at vilkårene er oppfylt. Tilskuddet vil bli utbetalt den 10. denne måneden.

Nei, skolen får tilskudd til frukt og grønt som egen utbetaling.

Tilskudd til frukt og grønt utbetales med et a-kontobeløp i august på bakgrunn i skolens prognosetall for høsten. Det blir foretatt avregning av dette etter elevtellingen 01.10. Tilskudd for våren blir utbetalt i januar.

Ungdomsskoler og kombinerte grunnskoler har plikt til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker. Det gis tilskudd til gratis frukt og grønt til alle grunnskoler med ungdomstrinn (8.-10. trinn), og grunnskoler med både barne- og ungdomstrinn (1.-10. trinn). Det gis ikke tilskudd til gratis frukt og grønt til rene barneskoler (1.-7. trinn).

Private videregående skoler for funksjonshemmede. Satsene for disse skolene er ikke  basert KOSTRA-tall og inneholder derfor ikke utgifter til gratis læremidler.

Etter privatskoleloven er frist for rapportering av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning 1. juni. Skoler som i tillegg driver annen virksomhet, som skolefritidsordning, internat, utleie av tjenestebolig ved internatet og tilrettelegging i forbindelse med godkjente samarbeidsprosjekt med utenlandske skoler, skal også sende inn avdelingsregnskap.

Rapportering skjer til Utdanningsdirektoratet, postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo.

For ordens skyld presiseres det at regnskapet også må sendes til Regnskapsregisteret innen de frister som fremgår av regnskapsloven.

Kommunal- og regionaldepartementet foretar trekk i rammetilskuddet til de kommunene/fylkeskommunene som har elever i private skoler med rett til tilskudd etter privatskoleloven. Skolens innrapporterte tilhørighet per elev danner grunnlag for beregning av trekk per kommune og fylke.

Dette meldes skriftlig til Utdanningsdirektoratet, postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo.

Melding om endring av bankkontonummer for utbetaling av statstilskudd skal alltid følges av dokumentasjon som bekrefter tilhørighet mellom nytt kontonummer og det organisasjonsnummer skolen er gitt godkjenning under.

Avhengig av om det er en grunnskole eller videregående skole skal elevens hjemkommune eller hjemfylke ha melding om inntak og utmelding av elever. Opplysninger om navn og adresse på eleven, dato for opptak og slutt og hjemsted skal være med i meldingen.

Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet skal ikke ha melding om inntak eller utmelding av enkeltelever.

Nei. Ingen skoler godkjent etter privatskoleloven kan arrangere eksamen for privatister. Privatister må henvises til fylkeskommunen, se forskrift til opplæringsloven §§ 3-10 og 3-27.

All registrering av frammøte og fravær skal skolen ta vare på i minst 10 år etter utgangen av det skoleåret det gjelder. Det er ikke krav om at skolen arkiverer egenmeldinger om fravær etter at det er registrert av skolen.

Dokumentasjon vedrørende sykdom attestert av lege, og organisert eller selvstendig studiearbeid skal skolen ta vare på i minst 10 år etter utgangen av det skoleåret det gjelder.

Det er elevens hjemkommune/hjemfylke som er ansvarlig for å utarbeide sakkyndig vurdering, fatte vedtak om spesialundervisning og dekke utgiftene til slik opplæring.

Skolen skal iverksette vedtaket, herunder utarbeide individuell opplæringsplan.

Nei, men skolen kan ta inntil 15 % av tilskuddsgrunnlaget i skolepenger fra elevene.

Det er styret som fastsetter størrelsen på skolepengene.

Skolen kan beregne skolepenger med utgangspunkt i barnetrinnsatsen for elevene på barnetrinnet og den tilsvarende satsen for ungdomstrinnet for elever på ungdomsskolen. Den høyeste satsen kan brukes på begge hovedtrinnene.

Ja. Skolene kan i tillegg til de 15 % ta et beløp for dekning av husleie eller kapitalkostnader. Gjeldende beløp er inntil kr 3 400 per år for elever i grunnskolen og inntil kr 4 500 per år i videregående skole. Dette vil også være en del av de totale skolepengene.

Inntil 10 % av det mottatte statstilskuddet kan overføres fra et regnskapsår til det neste.

Forutsetningen er blant annet at regnskapet viser overskudd, og at elevene har fått opplæring i samsvar med gjeldende regler og forutsetninger for godkjenningen.

Styret kan vedta å avsette inntil 15 % av det mottatte statstilskuddet til investeringsfond. Forutsetningen er blant annet at regnskapet viser overskudd, og at elevene har fått opplæring i samsvar med gjeldende regler og forutsetninger for godkjenningen.

Med virkning fra 9. november 2009 har elever i grunnskoler rett til fritak fra opplæring i skriftlig sidemål dersom elevene
a) får særskilt språkopplæring etter privatskoleloven
b) får opplæring i samisk som førstespråk eller andrespråk
c) har finsk som andrespråk
d) får opplæring i tegnspråk som førstespråk

Retten til fritak fra opplæring gjelder kun for elever i grunnskolen.

Elevene har ikke rett til tegnspråkopplæring, finskopplæring og samiskopplæring. Skolene kan likevel velge å ha samisk som undervisningsspråk. Skolene kan også tilby opplæring i samisk, tegnspråk og finsk dersom de har læreplaner som er godkjent etter privatskolelova § 2-3.

Daglig leder kan etter søknad gi fritak fra opplæring i fag som inngår i fagfordelingen dersom eleven tidligere har bestått det samme faget eller har bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i faget.

Daglig leder kan også etter søknad gi fritak fra opplæring i den praktiske delen av kompetansemålene i faget kroppsøving, dersom uttalelse fra lege dokumenterer at opplæringen er til skade for eleven, og at tilpasset opplæring ikke er mulig.

Elever som får fritak fra opplæring må omregnes til deltidselever, jf. økonomiforskrift til privatskolelova § 13 fjerde ledd.

Spørsmål om regelverket skal rettes til Fylkesmannen i det fylket skolen hører hjemme.

Ja, alle kravene i privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i privatskoleloven og forutsetninger for godkjenningen må være oppfylt ved oppstart.

Det er bl.a. verdt å merke seg at Utdanningsdirektoratet skal utstede en særskilt driftstillatelse før skolen kan starte opp.

Fylkesmannen godkjenner skoleanlegget (undervisningslokale, andre lokaler som brukes av elevene og uteareal). Før skolen søker om denne godkjenningen, må skolen ha innhentet følgende kommunale godkjenninger og legge disse ved søknaden til Fylkesmannen:

1. Godkjenning fra Helsevernetaten eller tilsvarende myndighet, jf. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 
2. Branntilsynsrapport fra brannvesenet eller tilsvarende myndighet.
3. Godkjenning/brukstillatelse/ferdigattest fra kommunen, jf. plan- og bygningsloven

Lenker:

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
Plan- og bygningsloven

Ja, alle skoleanlegg skal være godkjent av Fylkesmannen før de kan tas i bruk av elevene.

Godkjenningen faller bort dersom en skole ikke starter opp innen 3 år etter godkjenningen blir gitt.

Godkjenningen faller bort dersom skolen legges ned.

Nei, da regnes som skolen som nedlagt.

Søknaden om godkjenning av ny skole eller driftsendring ved eksisterende skole, gjøres via søknadsskjema som finnes på Utdanningsdirektoratet sine nettsider.

Søknadsfristen er 1. april hvert år. Søker vil da få avgjort sin søknad innen 1. april året etter, forutsatt at søknad er fullstendig og all etterspurt dokumentasjon er vedlagt.

Det er utarbeidet en veileder til søknadsskjemaet, og det anbefales at søkeren setter seg godt inn i veilederen før søknadsskjemaet fylles ut.

Søkere som sender inn sin søknad etter fristen kan ikke forvente å få svar innen 1. april året etter.

Til søknadsskjema og veileder

Ja. En skole må starte opp drift etter privatskoleloven i løpet av tre år fra godkjenningstidspunktet.

Nei, alle søknader skal likebehandles. Søknadsfrist og behandlingstid er fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Søknader mottatt innen fristen 1. april, skal ha vedtak i saken før 1. april året etter. Dette forutsetter at søknadene er fullstendige når de sendes til Utdanningsdirektoratet.

Søknaden må være fullstendig når den sendes til Utdanningsdirektoratet. Søkere som ikke sender inn all den dokumentasjonen som kreves, kan ikke regne med at søknaden er ferdigbehandlet innen 1. april året etter.

Nei, det er Utdanningsdirektoratet som avgjør søknaden. Utdanningsdirektoratet ber vertskommune/vertsfylkeskommune om å gi en uttalelse om etableringen av skolen. Kommunen/fylkeskommunen uttaler seg bl.a. om hvordan ny skole passer inn i eksisterende skolestruktur. En slik uttalelse vil være en del av den helhetlige vurderingen av søknaden.

Ja, søknadsfristen 1. april gjelder både for små og store endringer. Dersom skolen søker innen fristen, fattes vedtak i saken innen 1. april året etter. Søknader som sendes inn etter fristen, blir behandlet fortløpende, men det kan ikke garanteres svar innen 1. april neste år. Søknader om endring av organisasjonsform eller eierskifte behandles fortløpende.

Ja. Skolen må sende inn søknad, og man kan ikke overdra driften før Utdanningsdirektoratet har godkjent endringen.

Ja. Dersom en grunnskole skal flytte til en annen kommune eller en videregående skole skal flytte til annen fylkeskommune, må skolen søke om dette via søknadsskjemaet. Dette har sammenheng med at den nye vertskommunen/vertsfylket skal få uttale seg om etableringen av skolen. Lokalene skolen ønsker å flytte til må godkjennes av Fylkesmannen før de tas i bruk.

Dersom skolen flytter innenfor vertskommunen/vertsfylkeskommunen, kreves ikke søknad til Utdanningsdirektoratet. De nye lokalene skal imidlertid godkjennes av Fylkesmannen før de tas i bruk. Melding om ny adresse skal sendes til Utdanningsdirektoratet vedlagt kopi av Fylkesmannens godkjenning av lokalene.

Til søknadsskjemaet

Skolen må på søknadstidspunktet være registrert i Enhetsregisteret eller et tilsvarende register. Skolen må altså være et eget rettssubjekt, men det stilles ikke krav til organisasjonsform. En privat skole kan for eksempel være en forening, en stiftelse eller et aksjeselskap.

Det avhenger av hvilket grunnlag skolen skal drives etter:

• Norske skoler i utlandet og skoler som skal drive særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, må følge den læreplanen som til enhver tid gjelder for norske, offentlige skoler. Det samme kan skoler som tilbyr særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede gjøre.
• Religiøse skoler eller skoler som skal drive etter anerkjent pedagogisk retning, må ha læreplaner som er jevngode med de offentlige læreplanene. I tillegg skal skolens verdigrunnlag være synliggjort i læreplanene.
• Internasjonale skoler følger internasjonale, og ikke nasjonale læreplaner. Skolene må sertifiseres av den organisasjonen som har utarbeidet læreplanen.

En montessoriskole må ha et undervisningspersonale som, i tillegg til godkjent lærerutdanning, har tilstrekkelig spesialkompetanse innen montessoripedagogikk. Det betyr at en andel av lærerstaben må ha kompetanse innen dette feltet, for eksempel i form av videre- eller etterutdanning.

Ja.

Før det blir gitt godkjenning må skolen dokumentere at den har en innskuddskapital som tilsvarer minstekravet i aksjeloven. Bekreftelse fra bank på innbetalt innskuddskapital skal legges ved søknaden. Bankgaranti er ikke tilstrekkelig i denne sammenheng.

Dersom en skole har mindre enn 15 elever tre skoleår etter hverandre, faller godkjenningen bort. For skoler i utlandet er det tilsvarende minimumskravet 10 elever.

Budsjettet skal vise hvordan driften skal finansieres og hvilke kostnader som vil påløpe det året skolen starter opp og frem til fullt utbygd skole.

Med dette menes et budsjett for et helt regnskapsår med det maksimale elevtallet som skolen søker om godkjenning for.

Nei, ikke hvis dette elevtallet er lavere enn det skolen søker om godkjenning for.

Sist publiserte satser på Utdanningsdirektoratet sine nettsider skal legges til grunn.

Ja.

Vertskommunene (det vil si den kommunen hvor den private skolen ligger) har ansvaret for 

• gjennomføring av alle lokale eksamener 
• trekking av fag og elever til sentralt gitt eksamen 
• praktisk gjennomføring av sentralt gitt eksamen

Mer om eksamen på udir.no