Blir barnet ditt mobbet?

Hovedinnhold

Her finner du informasjon om hvilke rettigheter barnet ditt har, hvordan du bør ta kontakt med skolen for å få bedret situasjonen og hvordan du går frem hvis du vil klage.

VELG STEG

Elevenes rettigheter

  • Alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det står i opplæringsloven § 9a-1.

    Det betyr blant annet at elevene ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger, verken fra medelever eller lærere. Krenkende ord og handlinger kan for eksempel være mobbing, vold, rasisme og utestenging, eller enkeltstående utsagn om utseende eller funksjonshemninger.

  • Det er elevens individuelle opplevelse av miljøet som avgjør om det er godt nok. Verken rektor, lærere eller andre elever kan vite bedre enn barnet ditt hvordan det har det på skolen. Rektor, lærere eller medelever skal ikke bagatellisere det eleven opplever. Rektor kan for eksempel ikke vise til at det generelt er lite mobbing på skolen. Hvis eleven opplever at noe er ubehagelig og krenkende, skal skolen ta det på alvor.

  • Skolen må arbeide aktivt, kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene. Skolen skal ha skriftlige planer for skolemiljøet. Planene skal si noe om hvordan skolen arbeider for å forebygge, avdekke, forhindre og håndtere krenkende atferd. 

    Kommunen, som eier grunnskolene, og fylkeskommunen, som eier de videregående skolene, har et spesielt ansvar for at kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt.

  • De ansatte på skolen har plikt til å gripe inn hvis de har kunnskap om eller mistenker at en elev har blitt eller blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.  

    De ansatte skal undersøke saken og varsle rektor. Skolen må ha rutiner for når og hvordan varslingen skal skje. Ansatte skal undersøke saken så fort som mulig. De skal ikke vente og se det an.

    Skolens ansatte skal gripe inn direkte dersom det er nødvendig og mulig. Det betyr for eksempel at de skal stanse uønskede handlinger så raskt som mulig, slik at elevene ikke blir skadet, eller skadene blir så små som mulig.

    Eksempler på hendelser kan være en kontormedarbeider som ser at en elev blir slått eller plaget, eller en lærer som hører en elev si noe negativt om for eksempel en annen elevs utseende eller bakgrunn. 

  • Rektor har plikt til å sørge for at alle sakene det varsles om, følges opp. Rektor skal ta ansatte som varsler på alvor og har plikt til å undersøke saken nærmere. Ledelsen har ansvar for å sette inn tiltak slik at eleven får et godt fysisk og psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Rektor skal informere deg som forelder om hva som blir gjort.

Hjelp til å kontakte skolen

  • Skolen skal lytte til deg hvis du mener at barnet ditt ikke har det bra på skolen.

    Du kan be om tiltak både skriftlig og muntlig, men vi anbefaler at du gjør det skriftlig. Det gjør at du i ettertid kan vise til hva du har bedt om. Du kan be om tiltak per e-post, brev eller på annen måte.

    Hvis du er usikker på hvordan du vil formulere deg, kan du gjerne bruke malene våre:

    Du kan kontakte skolen alene eller sammen med andre. For eksempel kan du og barnet ditt sammen be om tiltak, eller flere foreldre kan be om tiltak sammen.

    Foreldrerådet, FAU, samarbeidsutvalget eller skolemiljøutvalget kan også be om at skolen setter i verk tiltak hvis det gjelder en gruppe elever.

    Du som forelder har ikke ansvaret for å foreslå de beste løsningene, men du kan be om tiltak du tror vil fungere. Du kan også be skolen sette i gang tiltak som de mener er passende, og spørre skolen om hva som blir gjort for å løse problemet. 

     

  • Hvis du tar kontakt med skolen og ber om tiltak, skal skolen snarest mulig behandle henvendelsen. Skolen skal undersøke saken og sørge for at den er best mulig opplyst. Deretter skal skolen fatte et enkeltvedtak.

    Enkeltvedtaket skal si noe om hvilke tiltak skolen vil sette i verk, og en begrunnelse for tiltakene. Vedtaket skal som hovedregel være skriftlig, og må inneholde opplysninger om muligheten din til å klage, og fristen for det.  

    Henvendelsen unntas offentlighet hvis den inneholder informasjon om noens personlige forhold. At henvendelsen er unntatt offentlighet betyr at skolen bare kan fortelle om saken til de som må vite om saken for å bidra til å løse den. Skolen kan be om hjelp fra PP-tjenesten eller andre med fagkunnskap for å få satt i gang gode tiltak.

Slik klager du

  • Du som forelder har rett til å klage hvis
    • du ikke er fornøyd med tiltakene eller innholdet i enkeltvedtaket
    • skolen ikke gjennomfører de tiltakene som er tatt inn i enkeltvedtaket
    • skolen ikke fatter et enkeltvedtak om tiltak selv om du har bedt om det
    • skolen ikke fatter et enkeltvedtak innen rimelig tid
    • skolen ikke tar henvendelsen din på alvor
    • saksbehandlingen tar lang tid
    • det er andre saksbehandlingsfeil
    Klagefrist
    Du må klage innen tre uker etter at du har fått enkeltvedtaket, hvis det er innholdet i vedtaket du klager på. Hvis du ikke har fått et enkeltvedtak innen rimelig tid, kan du også klage, og skolen har en plikt til å behandle klagen din.
  • Det er få krav til hvordan du skal utforme klagen, men det er en del ting du bør være klar over:

    • Skolen har plikt til å veilede deg, og skal eventuelt hjelpe deg med å utforme klagen hvis du har behov for det.
    • Klagen bør være skriftlig og være underskrevet av deg.
    • Det er en fordel at du nevner det enkeltvedtaket du har fått fra skolen.
    • Det er lurt at du begrunner hvorfor du ikke er fornøyd med de tiltakene skolen har tatt inn i enkeltvedtaket.
    • Det kan være en fordel om du tar med i klagen hvilke tiltak du ønsker, og hvorfor du tror disse tiltakene vil fungere bedre.

    Hvis du er usikker på hvordan du skal klage, kan du gjerne bruke malen vår:

  • Du skal sende klagen til skolen, ved rektor. Hvis skolen gir deg medhold og endrer enkeltvedtaket, slutter saken der. Hvis skolen ikke vil gjøre noen endringer, er det skolen som skal sende saken videre til Fylkesmannen.

    Fylkesmannen har myndighet til å avgjøre om elevens rett etter opplæringsloven kapittel 9a er oppfylt eller ikke. Hvis Fylkesmannen finner ut at elevens rett ikke er oppfylt, kan Fylkesmannen pålegge skolen å sette inn nødvendige tiltak med en gang.