Høring om ulykkesforsikring for elever i grunn- og videregående skoler

Til rundskrivet om ulykkesforsikring

1. Bakgrunn

Elever i offentlig grunnskole og videregående skole, samt barn i skolefritidsordningen (SFO), er i dag yrkesskadedekket etter folketrygdloven § 13-10. Yrkesskade- forsikringsloven gjelder for elever som er yrkesutplasserte og derfor regnes som arbeidstakere.

Dette tosporete systemet dekker etter mange skoleeieres syn ikke i tilstrekkelig grad alminnelige aktiviteter i skolehverdagen og det tegnes derfor forsikring for elevene. Det antas i dag at over 80% av elevene allerede er ulykkesforsikret av skoleeier gjennom kollektive forsikringar.

På bakgrunn av behovet for betre dekning av ulykkesskader for elever, samt for å skape like rettigheter for alle elever uavhengig av bosted og skole fremmet Kunnskapsdepartementet et forslag om å innføre en obligatorisk ulykkesforsikring for elever i Ot.prp.nr.41 (2006-2007).

Stortinget vedtok i 7. juni 2007 å innføre plikt for kommune, fylkeskommune og private skoleeiere å sørge for ulykkesforsikring for elever etter opplæringslova og privatskolelova. Endringene trer i kraft 1. juli 2008.

Forsikringen skal gi elevene dekning for utgifter ved skadebehandling og medisinsk invaliditet for ulykkestilfeller som inntreffer i skoletiden eller ved skolerelaterte aktiviteter. Eksistensgrunnlaget for forsikringen ligger i at det er ønskelig å dekke aktiviteter som pr. i dag ikke dekkes og å gi bedre dekning enn eksisterende lovbestemte ordninger.

Ot.prp.nr.41 (2006-2007) og brev fra Kunnskapsdepartementet av 23.05.2007 har gitt blant annet følgende føringer for arbeidet:

1. Alle elever skal sikres like rettigheter til ulykkesdekning uavhengig av bosted
2. Dekningsnivået skal ikke være lavere enn gjeldende regler om yrkesskader i folketrygdloven, men bør være på et nivå som samsvarer med det som ellers er vanlig i samfunnet
3. Forskriften bør inneholde krav til dekningsnivå og -omfang, minimumsbeløp og mekanismer for regulering av forsikringssummene
4. Skolevei bør inkluderes i forsikringsordningen
5. Skoleeier skal gis mulighet til selvassuranse under forutsetning av at minimumsvilkårene fastsatt i forskriftsform ikkje fravikes
6. Det skal tas hensyn til kommunenes eventuelle ekstrakostnader ved utarbeidelse av forslag til minimumskrav
7. Sykdommer tas ikke med i forsikringsordningen
8. Voksne elever, barn i barnehage, barn i skolefritidsordning, voksne som får grunnopplæring i fengsel og elever i andre skoleslag tas ikke med i forsikringsordningen

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet høringsutkastet i dialog med en arbeidsgruppe bestående av følgende deltakere: Kommunenes Sentralforbund, privatskoleorganisasjonene, Finansnæringens Hovedorganisasjon og Professor Hans Jacob Bull ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

2. Forslag til ulykkesforsikring for elever

Forslaget til ulykkesforsikring tar utgangspunkt i at elevene skal ha dekning for alle aktiviteter som skjer i skolens regi. I tillegg inkluderes aktiviteter som står i nær tilknytning til skolehverdagen som for eksempel skolevei, Operasjon dagsverk og lignende.

Kravene er utformet som et ufravikelig minimumsnivå for skoleeier. Det er således full adgang til å tegne forsikringer som gir bedre dekning enn det som følger av forskriftens minimumskrav.

Skoleeiernes plikt til å sørge for ulykkesforsikring for elevene er ikke en ansvarsforsikring, men gjelder uavhengig av om skoleeier kan klandres for ulykken.

Forsikringsplikten håndheves av fylkesmannen som tilsynsmyndighet som kan gi pålegg om retting etter opplæringslova § 14-1 og privatskolelova § 7-2a .

Forsikringen skal dekke nødvendige utgifter i forbindelse med behandling av ulykkesrelatert skade, samt tap av livskvalitet ved medisinsk invaliditet. Tapt inntekt dekkes ikke. Nivå og omfang på dekningen er i samsvar med de mest kjøpte frivillige kollektivforsikringer i dagens marked.

Forsikringen er sekundær i forhold til de dekningsmuligheter som tilbys gjennom folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. Dersom et ulykkestilfelle gir rett på refusjon for behandlingsutgifter etter nevnte ordninger, skal denne dekning først uttømmes før det foreligger et relevant krav etter minimumsvilkårene for forsikringsplikten. Ved medisinsk invaliditet dekker imidlertid både skoleeiers forsikring, folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven parallelt.

Utkastet til minimumsvilkår er anslått til å koste det samme som den mest kjøpte forsikringen for elever i dagens marked med kroner 27. pr. elev. Dette innebærer en samlet kostnad for kommuner og fylkeskommuner på ca. 22 millioner kroner.

Samtlige elever i videregårende skole er forsikret i dag. Det antas at 15% av elevene i kommunale skoler ikke er forsikret og minimumsvilkårene vil dermed representere en samlet merutgift for skoleeier på ca. 2,5 millioner kroner. I tillegg kommer de skoleeiere som må øke omfanget på sin forsikring opp til minimumsnivået.

Et grunnleggende krav til oppfyllelse av plikten er at forsikringen tegnes i et forsikringsselskap som er godkjent etter forsikringsloven. Dette kravet skal sikre at elevene får de samme rettigheter i forbindelse med et forsikringsoppgjør som andre forsikringstakere og vil dessuten sikre at det er tilstrekkelig kapitaldekning for eventuell utbetaling.

Ovennevnte er ikke i veien for at forsikringsplikten oppfylles som selvassurandør gjennom etablering av eget forsikringsselskap med tillatelse etter forsikringsloven.

Utdanningsdirektoratet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at skoleeier står som selvassurandør i stedet for å tegne en ordinær forsikring. Det innebærer at skoleeier må forestå eventuelle utbetalinger gjennom egen organisering og av egen kapital. Forutsetningen for å kunne innvilge slik tillatelse er at denne alternative organiseringen av elevens rettigheter etter forskriften er like god som etter gjeldende regelverk for forsikringsselskaper og forsikringsavtaler. Høringsinstansene bes særlig om å uttale seg om dette forslaget i forskriftens § 2.

Dette innebærer at selvassuranse normalt ikke vil være et enklere alternativ enn ordinær forsikring. Det vil imidlertid kunne være aktuelt for de store skoleeierne og eventuelt etablering av større enheter gjennom interkommunalt samarbeid. Oslo kommune har organisert sin ulykkesforsikring for elever gjennom et eget forsikringsselskap.

3. Nærmere om enkelte hovedelementer i forslaget

Generelt om minimumsvilkårenes rekkevidde

Utdanningsdirektoratet har valgt å beskrive skoleeiers plikt til å sørge for ulykkesforsikring for elevene gjennom fastsettelse av minimumsvilkår. Hensikten med dette er å sørge for likeverdige rettigheter for elevene opptil et bestemt nivå.  Forskriften begrenser ikke skoleeiernes mulighet til å gi elevene en bedre forsikring enn dette.

Bestemmelsene som definerer minimumsvilkårene gjenspeiler ikke krav til alle deler av en forsikring. Minimumsvilkårene utfylles av eksisterende reguleringer for forsikringsselskaper og forsikringsavtaler.

Bakgrunnen for denne avgrensingen er at Utdanningsdirektoratet ikke ser det som hensiktsmessig å lage en særlig regulering på dette området i forhold til det som gjelder for andre forsikringer. Det er av samme grunn ikke foreslått noen særregulering av forsikringsselskapenes virksomhet utover det som følger av gjeldende regelverk.

Forskriftens § 2 bringer forsikringsavtaleloven og forsikringslovens bestemmelser til anvendelse. Dette vil også gjelde for skoleeiere som ikke tegner forsikring.

Dette innebærer at minimumsvilkårene ikke bare knytter seg til dekningsnivå, dekningsomfang og mekanismer for å regulere utmåling av forsikringssummer etter forskriftens egne bestemmelser. Det generelle regelverket for forsikring som stiller krav til saksbehandling, klagemuligheter og kompetanse mv. er en del av forskriftens minimumsvilkår.

Forsikringen blir for eksempel være underlagt Forsikringsavtaleloven Del B om personforsikring. Tvist om retten til erstatning kan videre kreves avgjort av Forsikringsskadenemnda eller Avkortningsnemnda etter reglene i Forsikringsavtaleloven § 20-1.

Å sikre likebehandling av elevene uavhengig av skole og bosted krever ikke bare en fastsettelse av et felles nominelt forsikringsbeløp. Elevene må gis lik mulighet til å få ytelsen dersom det skal oppnås reell likebehandling. Det er derfor nødvendig å stille de samme vilkår til behandlingen av kravet som til en minste størrelse på utbetalingen.

Når og hvor forsikringen skal gjelde

Kravene til ulykkesforsikringens dekningsområde utvides i forslaget sammenlignet med folketrygdloven og de standardvilkår som tilbys i markedet i dag. Utvidelsen gjelder aktiviteter i umiddelbar tilknytning til skolehverdagen, men som ikke er på opplæringsstedet i opplæringstiden.

Skoleveien foreslås omfattet mellom opplæringsstedet og hjemmet eller annen privat aktivitet. Folketrygdloven dekker ikke skolevei og dagens forsikringer dekker normalt bare ”direkte vei” mellom skole og hjem. Vi foreslår også å ta med forflytning til andre private aktiviteter fordi det er svært vanlig at eleven ikke går hjem til egen bopel etter skoletid. Ettersom opphold i skolefritidsordning ikke er omfattet av forskriften vil forsikringsplikten avbrytes ved ankomst til SFO. Forflytning mellom SFO og hjem vil tilsvarende ikke omfattes av forsikringsplikten.

I tillegg tas med integrerte aktiviteter i skolehverdagen som skoleeier ikke er ansvarlig for ettersom dette står i umiddelbar tilknytning til individene som elever mer enn privatpersoner. Et eksempel på dette er Operasjon dagsverk.

Nivået på ulykkesdekningen

Nivået på erstatning for invaliditet er satt til minst 5G, nedre grense for refusjon av behandlingsutgifter er på 0,25G og maksimal grense for egenandel på refusjonsutgifter er 0,015G.

Beløpsgrensene er i samsvar med det alminnelige nivået på de mest kjøpte ulykkesforsikringer for elever i dagens marked. Nivået på utbetalingene vil være høyere enn etter folketrygdloven.

De fastsatte beløpsgrenser ledsages av forsikringsregelverkets og bransjens tradisjonelle begrensinger for regulering av forsikringssummene. Samlet gir dette et ytelsesnivå for elevene som samsvarer med utviklingen i samfunnet for øvrig.

Adgang til å ikke tegne forsikring

Ulykkesforsikring for elever kjennetegnes ved at det ikke utbetales store summer. Det er få store ulykker, men mange små skader i dette forsikringssegmentet. Mye av kostnaden ved dette dekkes gjennom folketrygdloven og gjennom krav til størrelsen på de overskytende utgiftene (egenandel) før det foreligger et krav på forsikringssum.

Det er antall saker som meldes inn og som må saksbehandles som er kostnadsdrivende, ikke nivået på utbetalinger.

Forskriften åpner for selvassuranse gjennom to alternativer. Selvassuranse betyr her at den forsikringspliktige kan oppfylle sin plikt etter forskriften ved å selv bære risikoen for utbetalinger. Det vil da være skoleeier som organiserer saksbehandlingen og forestår utbetalingene.

Den ene måten å drive selvassuranse på, er å organisere et eget forsikringsselskap som godkjennes etter forsikringsloven. Dette er forskriftens hovedalternativ for selvassuranse. Det innebærer at egne midler til dekning av forsikringsplikten kanaliseres i et eget selskap fremfor å kjøpe en egen forsikring i markedet.

Formålet med å åpne for selvassuranse er å gi en mulighet til å finne den løsning som samlet sett er mest gunstig for eleven og mest økonomisk for skoleeier. Det er antakelig ikke lønnsomt å etablere en selvassuranseordning bare for ulykkesforsikring for elever. For å oppnå de ønskede besparelser er det antakelig nødvendig å skape et større volum gjennom samarbeid mellom flere aktører eller flere forsikringsordninger.

Forskriften § 2 andre ledd åpner også for at det i særlige unntakstilfeller kan gis tillatelse til å oppfylle plikten gjennom selvassuranse uten at det tegnes forsikring. Adgangen til å dette tar sikte på å gi skoleeiere en anledning til å administrere ansvaret selv, dersom det er kostnadsbesparende. Forutsetningen er imidlertid at elevene gis de samme rettigheter og dekningsmuligheter som etter minimumsvilkårene i forskriften.

Dette reiser flere spørsmål i forhold til om det er hensiktsmessig å åpne for en adgang til å ikke tegne forsikring og høringsinstansene bes spesielt om å uttale seg om dette:

Godkjenningsordningen for de tilfeller der det ikke tegnes forsikring eller etableres et eget forsikringsselskap, foreslås administrert av Utdanningsdirektoratet. Hensikten med dette er å sikre lik praksis og en forhåndskontroll av de som velger å oppfylle forsikringsplikten på denne måten.

Grunnlaget for å etablere en parallellordning til Kredittilsynets virksomhet er at skoleeiere som bare skal håndtere ulykkesforsikring for elever kan underlegges en enklere godkjenningsordning enn etter forsikringsloven.

Dette forslaget har, utover formålet med å gi skoleeier valgmulighet og evne til kostnadsbesparelse, to aspekter som må balanseres:

Helhetlig forvaltning og effektiv ressursutnyttelse
Etablering av et parallellsystem til Kredittilsynets godkjenning etter forsikringsloven bør ivareta andre hensyn eller gi kvalifiserte fordeler for skoleeier som ikke gis etter forsikringslovens ordning. Dersom godkjenningsordningen i hovedsak krever det samme som etter forsikringsloven bør den ikke etableres.

Konsesjonsordningen i forsikringsloven er ikke statisk, men tillatelsen tilpasses det omsøkte formål innenfor regelverket. Det innebærer at godkjenningen nedskaleres i forhold til hva det søkes om tillatelse til. Oslo kommune har organisert sine ulykkesforsikringer for elever i eget forsikringsselskap og er selvassurandør etter dette regelverket.

Forslag til eget godkjenningssystem er i forskriften formulert nært opp til forsikringsregelverkets vilkår. Det er således ikke klart at skoleeier vil få en klar fordel gjennom dette alternativet sammenlignet med å godkjennes etter eksisterende ordning hos Kredittilsynet.

Det stilles derfor spørsmålstegn ved om ressursbruken på etablering av en slik ordning er hensiktsmessig. Det har også betydning for hensynet til en enhetlig forvaltning å innføre et to - sporet system, selv om disse i utgangspunktet er tilnærmet like.

Likebehandling av elever
Dersom praksis i den alternative godkjenningsordningen legges på et nivå som er vesentlig enklere eller annerledes enn det som følger av forsikringslovgivningen er det lettere å forsvare selve ordningen med hensyn til effektiv ressursbruk og helhetlig forvaltning. Forutsetningen må likevel være at en lettelse i vilkårene medfører en besparelse for skoleeier som er minst like stor som kostnaden ved forvaltning av ordningen.

Ulempen med dette er at elever ved ulike skoler eller ulike deler av landet vil få to forskjellige praksiser å forholde seg til. Dette øker risikoen for at elevene blir behandlet ulikt.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Kostnader for skoleeier - forsikringspremie

Det ble i forbindelse med oppfølging av Inst. O. nr 70 (1997-1998) foretatt en kartlegging som viser at 85 % av kommunene og samtlige fylkeskommuner har en kollektiv ulykkesforsikring for skoleelever. Det legges til grunn at det ikke har vært vesentlige endringer i omfanget kommuner med ulykkesforsikring siden denne kartleggingen.

Samtlige fylkeskommuner har i henhold til ovenfor nevnte undersøkelse ulykkesforsikring uavhengig av forskriften. Innføring av forskriften fører derfor ikke til en merkostnad for fylkeskommunene. De totale kostnadene for fylkeskommunene knyttet til ulykkesforsikring av skoleelever er 5,2 millioner kroner, og blir ikke endret av at ordningen blir lovpålagt.

I de kommunale grunnskolene legges det til grunn - i samsvar med undersøkelsene referert til over - at 85 % av elevene er omfattet av en ulykkesforsikring. Forsikring av samtlige barn i den kommunale grunnskolen vil gi en kostnad på 16,8 millioner kroner. Kommunale kostnader til ulykkesforsikring av skoleelever før forsikringsordningen blir lovpålagt beløper seg til 14,3 millioner kroner.

Netto direkte merutgifter for hele kommunesektoren beløper seg derfor til beskjedne 2,5 millioner kroner.

De administrative kostnadene ved ulykkesforsikringen er vurdert til å være ubetydelige. Hvilke administrative byrder som tillegges skoleeier som forsikringstaker vil avhenge av hvilken avtale den enkelte inngår med forsikringsselskapet. Den normale fordeling i dag er imidlertid at forsikringstaker må rapportere inn skaden og sørge for nødvendig dokumentasjon av fakta. Forsikringsselskapet står for saksbehandling og utbetaling av krav.

Det antas at forskriften vil bidra til standardiserte forsikringsløsninger, som gjør det letter for kommunene både å vurdere hva som er et riktig nivå på en ulykkesforsikring, det vil også gjøre det lettere å sammenligne tilbud fra ulike selskap. Det antas at disse gevinstene vil mer enn oppveie den administrative merkostnaden kommuner som ikke har en forsikringsordning per i dag blir påført gjennom at denne ordningen blir lovfestet.

De private skolene sine tilskuddsatser blir beregnet med basis i kostnadsnivået i den kommunale skolen (KOSTRA). Kostnader kommunene har til ulykkesforsikring vil derfor føre til at tilskuddsatsene til de private skolene vil øke.

Private videregående skoler sin tilskuddsats vil derfor fullt ut inneholde dekning av kostnader til ulykkesforsikring. 

Når det gjelder grunnskoler vil 85 % av kostnadene til ulykkesforsikring ligge inne i satsene til privatskolene per i dag. Når alle offentlige skoler har ulykkesforsikring vil satsene til de private skolene fullt ut dekke kostnadene til ulykkesforsikring.

Kostnadene til ulykkesforsikring per elev er estimert til 27 kroner. For de private skoene vil det da i en overgangsperiode være en kostnad på 4 kroner per elev som ikke er dekket i satsen til privatskolene. Den 1. oktober 2006 gikk det 13.587 elever i private grunnskoler, det er her snakk om kun kr 55.000 i kostnader som ikke allerede er kompensert i tilskuddsatsen til skolene.

Det er i kostnadsestimatene ikkje tatt hensyn til at skolefritidsordning ikke er omfattet av forsikringsplikten. I forhold til pliktens omfang representerer dette en så marginal forskjell at det ikkje er realistisk å estimere kostnaden på dette isolert. Det er også grunn til å tro at de fleste vil fortsette å forsikre SFO ettersom dette allerede er vanlig praksis. Det er gjort en samlet beregning på kostnader knyttet til SFO, skolevei og elevaktiviteter som vist i tabell 4 nedenfor.

Minimumsvilkårene innebærer en begrensing i skoleeiers handlefrihet ved kjøp av ulykkesforsikring for elever. Skoleeiers anledning til å tilpasse fordelingen mellom forsikringens ulike kostnadsdeler er begrenset slik at en utvidelse vil innebære en merkostnad. Det er for eksempel ikke anledning til å justere egenandelen høyere enn forskriftens maksimalgrense som er et tiltak som teoretisk kunne sørget for en kostnadsreduksjon i denne delen av forsikringen. En slik justering kunne for eksempel gitt høyere maksimal utbetaling uten at forsikringspremien blir høyere. Med forskriftens minimumsvilkår vil dette bare kunne gjøres ved å øke premien.

Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) har utarbeidet et kostnadsanslag for ulike forsikringsmodeller. Høringsutkastets forslag er nedenfor omtalt i tabell 2. og gir ikke høyere premie enn dagens forsikringer som tilbys i markedet med tilsvarende tariffer. Det er ikke utarbeidet forskriftstekst til de øvrige alternativ som skisseres i denne utredningen.

Utredningen er basert på informasjon fra If Skadeforsikring og KLP Skadeforsikring, med selskapenes tariffer for skolebarn og gjeldende vilkår. Tallfestingen av effekter for begrensninger og tillegg er basert på et skjønn fra næringens representanter.

Gjennomsnittspremie er basert på forsikringssummen for invaliditet. Den vanligste forsikringssummen å velge er 5G eller 10G, men også 15G velges.

Beregnet premie er basert på forsikringssum for invaliditet 5G.
IF og KLP differensierer ikke premien på elever i grunnskolen, videregående skole og privatskole, men for internatskole.

Tallene som fremkommer nedenfor er estimater. Det er viktig å påpeke at forsikringspremien bestemmes gjennom prisdannelse i forsikringsmarkedets frie konkurranse. Innføring av forsikringsplikt med minimumsvilkår antas ikke å ha noen betydning for prisnivået eller mekanismene bak prisdannelsen.

Tabell 1. Kostnader og omfang til forsikring uten forskrift (IF / KLP sin ordning): 

 
  
For alternativ 0 er i praksis kostnadene høyere enn nevnt over da flere kommuner og fylkeskommuner har høyere forsikringssummer og utvidet dekningsomfang. I dagens ordning er det også vanlig å forsikre kommunens barnehagebarn.

Tabell 2: Høringsutkastets minimumsvilkår

Tabell 3: 24 timers dekning. Dekningsomfang som alt. 1.

Alternativet omfatter dekning av elevene 24 timer av døgnet, i perioden fra mandag klokken 06.00 til fredag klokken 18.00. Dersom det er aktiviteter i regi av skolen utover dette tidspunktet (turer etc) eller eleven er på reise mellom hjem og skole, (uten ubegrunnet opphold) skal forsikringen også gjelde slike aktiviteter. Forsikringen gjelder ikke i skoleferier, eller andre dager der skolen ikke er åpen for elever (planleggingsdager mv) 

For alternativ 2 og for elever ved internatskoler, skal behandlingsutgifter som følge av skade oppstått under deltakelse i/trening til idrettsarrangementer godkjent av forbund eller krets, kreves dekket av forsikringsordning for lisens, før erstatning kan kreves fra ulykkesforsikringen.

Tabell 4: Kostnadsestimat av SFO, Skolevei og elevaktiviteter

Kostnader ved selvassuranse

Skoleeier
Selvassuranse gjennom ordning godkjent etter forsikringsloven innebærer i prinsippet at all administrasjon og utbetaling ligger på skoleeier. Det er ikke gjort konkrete estimater på hva det vil koste ettersom det er mulig å organisere dette både i heleid forsikringsselskap eller ved at det kjøpes tjenester fra eksisterende forsikringsselskap. Dette kan gjøres for eksempel ved at det ikke betales premie, men at man knytter seg til et forsikringsselskap når det gjelder saksbehandlingen og betaler stykkpris for dette, men forestår den endelige utbetaling av egne midler.

Det er her tilstrekkelig å påpeke at rasjonalet bak en slik ordning er at skoleeier får en lavere kostnad enn det som tilbys med tilsvarende betingelser i markedet.

Forvaltningen
Dersom skoleeier ønsker å etablere en selvassuranseordning med godkjenning etter forsikringsloven vil det følge eksisterende regelverk for forsikring. Det vil kunne innebære flere søknader om konsesjon til Kredittilsynet.

Det er imidlertid grunn til å presisere at selvassuranse antakelig bare vil være aktuelt for svært få aktører slik at dette ikke representerer et vesentlig merarbeid.

Dersom det etableres en egen godkjenningsordning som forvaltes av Utdanningsdirektoratet vil det innebære merkostnad gjennom å utvikle retningslinjer for behandling av søknader. Det antas, som over, at pågangen uansett ikke vil være særlig stor.

Øvrige samfunnsmessige konsekvenser
Minimumsvilkår for ulykkesforsikring for elever vil bidra til likebehandlig av elever uavhengig av bosted og skole.

For fylkesmennene innebærer ordningen et nytt område som det skal føres tilsyn med.

Forsikringsbransjen vil med dette få et større marked for ulykkesforsikring for elever. Det innebærer ingen konsekvenser for prisdannelsen i den frie konkurransen mellom forsikringsselskapene.

5. Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1 Plikt til å sørge for ulykkesforsikring for elever

Bestemmelsen første punktum tilsvarer ordlyden i opplæringsloven § 13-3b som pålegger kommune og fylkeskommune å sørge for ulykkesforsikring for elevene.

Med ”elever” mener her enhver elev som er omfattet av opplæringsloven med unntak av elever etter opplæringsloven kapittel 4A om opplæring spesielt organisert for voksne.  Bakgrunnen for dette unntaket er at voksne elever har et større ansvar for seg selv enn de yngre og har derfor ikke det samme behovet for offentlig finansiert forsikring.

Forsikringsplikten etter denne forskriften innebærer at skoleeier må forsikre elevene minimum i det omfang som fastsettes i §§ 2-6. Skoleeier har imidlertid anledning til å gi elevene bedre dekning enn det som fremgår av minimumsvilkårene.

Plikten kan oppfylles enten gjennom privat forsikring eller selvassurandørordning og dette er nærmere regulert i forskriftens § 2.

Til § 2 Krav til forsikringsordningen

Det stilles som vilkår at forsikringsvirksomheten skal være godkjent etter lov om forsikring. Dette innebærer at alle ulykkestilfeller skal håndteres innenfor eksisterende regelverk om forsikring.

Bakgrunnen for dette er at elevene skal, opptil minimumsnivået, skal sikres likebehandling uavhengig av skole og bosted.

I andre ledd gis det anledning for departementet å godkjenne en oppfyllelse av plikten gjennom selvassuranse. Det betyr at skoleeier ikke tegner forsikring, men tar selv risikoen med betaling av egne midler ved forsikringspliktige ulykkeshendelser. For å sikre like rettigheter for alle elever stilles det som krav at en slik ordning fullt ut gir skoleeier det same ansvaret som forsikringsselskapet har der pliktig ulykkesforsikring er tegnet. Dette inkluderer ikkje bare dekningens omfang og nivå på utbetalinger, men også de prinsipper for behandling av forsikringskrav som er fastsatt etter forsikringslovgivningen.

Adgangen til selvassuranse skal gjelde for unntakstilfeller og det er opp til forvaltningens skjønnsfrihet om samtykke skal gis eller ikke. Ved innvilgelse av slikt samtykke vil det i tillegg stilles krav til at søker kan dokumentere tilstrekkelig kompetanse, forsvarlig organisering av kapital og saksbehandling av krav etter forsikringen.

Til § 3 forsikringens dekningsområde

Denne bestemmelsen angir de relevante omstendigheter som skal forsikres.

Med ”ulykkesskade” menes det skade på legemet forårsaket av en plutselig eller uventet ytre begivenhet som inntreffer i forsikringstiden.

Med ”varig medisinsk invaliditet” menes det hel eller delvis varig skade av medisinsk art. Erstatning som følge av medisinsk invaliditet er en kompensasjon for redusert livskvalitet og ikke en kompensasjon for økonomiske følger av ulykken. Hva som er medisinsk invaliditet og graden av varig medisinsk invaliditet fastsettes etter Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell.

Behandlingsutgifter i forbindelse med ulykkesskaden kan kreves refundert. Hva som anses ”nødvendig” vil variere i det konkrete tilfellet, men det innebærer et krav til saklig sammenheng med skaden og en plikt for den sikrede til å begrense utgiften innenfor det som kan anses å være rimelig.

I bestemmelsens andre ledd fastsettes det at forsikringen er sekundær i forhold til de dekningsmuligheter som tilbys gjennom folketrygdloven og yrkesskade- forsikringsloven. Dersom et ulykkestilfelle gir rett på dekning etter nevnte ordninger, skal denne dekning først uttømmes før det foreligger et relevant krav etter minimumsvilkårene for forsikringsplikten. Ved medisinsk invaliditet dekker imidlertid både skoleeiers forsikring, folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven parallelt.

Til § 4 Når og hvor forsikringen skal gjelde

Denne bestemmelsen fastsetter når og hvor forsikringen gjelder. Utgangspunktet er at forsikringen bør dekke alle aktiviteter som skolen er ansvarlig for. Hva skolen er ansvarlig for er ganske vidt definert i formålsbestemmelsen i opplæringsloven § 1-2. Det inkluderer i utgangspunktet ethvert arrangement, også sosiale sammenkomster, som er i skolens regi. Skolens ansvar avgrenses mot sammenkomster der verken skole eller skoleeier har tatt initiativ eller på annen måte utøver noe form for deltakelse.

Innenfor denne rammen bør forsikringsdekningen være uavhengig av lokalisering og tidspunkt. I tillegg til dette er det ønskelig å gi forsikringsdekning for aktiviteter som skolen ikke direkte er ansvarlig for, men som står i en så nær tilknytning til skolen at det anses som rimelig og naturlig at det omfattes.

Av hensyn til praktisk gjennomføring begrenses likevel kravene til forsikringens innhold av oppregningen i punktene 1-5.

Til punkt 1
Det grunnleggende vilkåret for forsikringsplikten er at den skal gjelde på opplæringsstedet i opplæringstiden. Et vesentlig tolkingsmoment for å avgrense mot private aktiviteter vil være om skolen har et tilsynsansvar.

Det gjelder ethvert sted hvor skolen har ansvar for opplæringen enten dette er i skolebygningen eller på andre lokaliteter. Dette gjelder ikke bare det eksakte sted for opplæringen, men alle områder som er tilrettelagt for eller som naturlig brukes av elevene i tilknytning til skolen. Det omfatter således også arealer ute og tilstøtende rom og bygninger som eleven kan ferdes i.

Forutsetningen er at ulykken skjer i den tid skolen har ansvaret, her definert ved ”opplæringstiden”. Opplæringstiden for elever gjennomføres normalt på dagtid, men det finnes prøveordninger med skoler som har alternative tidspunkter hvor det gjennomføres opplæring. Forskriften er nøytral i forhold til hvilken tid på døgnet opplæringen skjer, men legger vekt på innholdet i aktiviteten og skolens tilsyn.
Opplæringstiden omfatter også pauser og friminutter.

Plikten avgrenses mot rene private aktiviteter og aktiviteter som er en del av opplæringen, men som skjer på elevens eget initiativ uten skolens regi. Typisk vil dette være frivillig opphold i skolens lokaler hvor eleven gjør lekser eller annet skolerelatert arbeid. Det avgjørende for vurderingen av ”opplæringstid” er om skolen har tilsynsplikt med aktiviteten. En rent faktisk tilrettelegging fra skolens side er ikke tilstrekkelig til at forsikringsplikten inntrer.

Til punkt 2
Bestemmelsen angir skjæringspunkt mellom skole og privatliv der forsikringsplikten omfatter en normal forflytning til og fra skolen. Det avgjørende for om forsikringsplikten gjelder er om eleven gjennom sin lokalisering eller aktiviteter etter en bred skjønnsmessig vurdering er i en situasjon hvor det ikke er naturlig at skolen bærer risikoen for eventuelle ulykker. Forsikringsplikten gjelder ikke bare mellom elevens faste bopel og opplæringsstedet. Forsikringen skal også gi dekning ved forflytning til venner, organisert trening eller andre lokaliteter. For eksempel vil forsikringen dekke skolevei frem til en venns bosted, men ikke under besøket eller den senere forflytning videre. Forsikringplikten avbrytes videre ved ankomst til skolfefritidsordning.

Forsikringsplikten avbrytes av ankomst til sted hvor eleven driver annen privat aktivitet eller når privat aktivitet påbegynnes uavhengig av lokalisering. Dette er definert som ”oppholdssted” som omfatter lokaliteter som eleven oppholder seg på over en tidsperiode som er mer enn rent midlertidig. En kort tur på butikken på vei hjem vil for eksempel ikke regnes som et ”oppholdssted”. Det er således relevant å se hen til elevens aktiviteter ved vurdering av om lokaliteten skal anses som et oppholdssted etter forskriften.

I utgangspunktet er forflytning, uansett form, som skjer innenfor en normal tidsramme med et normalt hensiktsmessig vei valg omfattes av minimumskravet.

Forflytning mellom privat aktivitet og opplæringssted som avbrytes på en slik måte at det markert avviker tidsmessig og geografisk fra normal vei mellom opplæringssted og privat aktivitet, er utenfor kravet.

Det er uten betydning om forflytningen på skolevei skjer sammen med foreldre eller andre ansvarspersoner.

Til punkt 3
Elever som er utplassert i bedrifter skal forsikres etter yrkesskadeforsikringsloven gjennom sin arbeidsgiver. Ulykkesforsikringen for elever skal dekke de tilfeller hvor elevene ikke er forsikret gjennom den lovpålagte ordningen i yrkesskade- forsikringsloven, men hvor de likevel er under praktisk yrkesopplæring i arbeidslivet i skolens regi.

Til punkt 4
Formålet med dette punktet er å få dekket alle aktiviteter som skolen er ansvarlig for selv om det ikke naturlig kan kategoriseres som opplæringsrelatert under punkt 1. Dette er eksemplifisert ved vanlige skole arrangementer som idrettsdag, leirskole, skoletur og transport. Også andre arrangementer enn de som er nevnt er forsikringspliktig såfremt det er i skolens regi.

Det er uten betydning om deltakelse på arrangementet er frivillig.

Til punkt 5
Utover de alternativer som skolen er ansvarlig for kan det være andre arrangementer som naturlig er en del av skolehverdagen uten at skolen er ansvarlig for dette. Et eksempel på et slikt tiltak er Operasjon dagsverk. Dette er et arrangement som skjer i regi av elevenes interesseorganisasjon i samarbeid med skolen. Det er derfor grunn til å omfatte dette på lik linje med opplæring og andre aktiviteter som nevnt over.

Til andre ledd
Se beskrivelse under punkt 2.

Til tredje ledd
Om skolen er en internatskole, går som regel fram av skolens vedtekter. Dersom skolene tilbyr kost og losji, kan de regnes som internatskole. At skolen er behjelpelig med å skaffe innkvartering for elevene og at leien betales gjennom skolen, er ikke nok til å anse elevene omfattet av ”internat”. Disse elevene må likestilles med elever som bor hjemme eller på hybel.

Til § 6 Erstatning

Med ”ulykkesskade” menes det skade på legemet forårsaket av en plutselig eller uventet ytre begivenhet som inntreffer i forsikringstiden.

Med ”varig medisinsk invaliditet” menes det hel eller delvis varig skade av medisinsk art og omfatter reduksjon i både fysisk og psykisk funksjonsevne. Hva som er medisinsk invaliditet og graden av varig medisinsk invaliditet fastsettes etter Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell. Vurderingen av eventuell invaliditet skjer tabellarisk slik at invaliditetsgraden fastsettes uavhengig av for eksempel ferdigheter, fritidsinteresser eller tap av arbeidsevne.

Erstatning som følge av medisinsk invaliditet er en kompensasjon for redusert livskvalitet og ikke en kompensasjon for økonomiske følger av ulykken eller tap i fremtidig arbeidsinntekt.

Nivåene på erstatningen er foreslått ut i fra det som er standardnivå på de kollektive forsikringene for skolene i dag. 1G er i dag 66812,- kroner hvilket gir en utbetaling ved 100% medisinsk invaliditet på 334060,- kroner. Utbetaling ved dødsfall er med dagens nivå 33406,- kroner.

Til § 7 Refusjon av behandlingsutgifter

Behandlingsutgifter i forbindelse med ulykkesskaden kan kreves refundert. Hva som anses ”nødvendig” vil variere i det konkrete tilfellet, men det innebærer et krav til saklig sammenheng med skaden og en plikt for den sikrede til å begrense utgiften innenfor det som kan anses å være rimelig.

Det er satt en begrensing på utgifter som er påløpt de første to årene etter ulykkesskaden. Begrunnelsen for dette, utover at det er en ren begrensing, er at utgifter etter dette tidspunkt har gjerne en mindre nærhet til ulykkesskaden.

Forsikringsplikten gjelder videre sekundært i forhold til den kompensasjon som ytes etter lov om folketrygd og yrkesskadeforsikringsloven.

Egenandelsgrensen her er definert til 0,015G hvilket er ca. 1000,- kroner i dag.

Eventuell øvre grense for det samlede refusjonskrav er satt til 0,25G hvilket utgjør 16703,- kroner i dag.

De utgiftsposter som er nevnt samsvarer med det som normalt gis etter alminnelige private forsikringer, men representerer i noen grad en utvidelse i forhold til folketrygdloven § 13-10 og standardvilkår i dagens kollektive forsikringer for elever. Begrunnelsen for utvidelsen er at forsikringen bør være nøytral i forhold til hvilken behandling som er påkrevd så lenge den har en adekvat sammenheng med skaden.

Til § 8 Begrensinger i forsikringsdekningen

Disse begrensingene er tatt med i forskriften for å sikre at de øvrige minimumskrav ikke reduseres ved ansvarsfraskrivelser. Vilkårene er i samsvar med vanlig praksis i forsikringsbransjen. Øvrige vilkår etter forsikringsregelverket kommer i tillegg.

Utkast til forskrift om ulykkesforsikring for elever

Dette er et utkast til endringer i forskrift om opplærling av 23. 06.2006 nr. 0724 og forskrift om privatskoler av 14. 07.2006 nr.0932. Forskriftsteksten nedenfor vil således innpasses i disse forskriftene som egne kapitler.

Private skoler, fylkeskommune og kommune skal ha lik regulering av ulykkesforsikring. Forskriftsteksten nedenfor nevner bare fylkeskommune og kommune, men det skal da leses som private grunnskoler og private videregående skoler etter privatskoleloven § 1-2. Dette gjelder forskriftsutkastets §§ 1 og 2 andre ledd.

I tillegg unntas voksne elever også etter privatskoleloven kapittel 6A slik at utkastets § 1 må leses med denne begrensing når det gjelder privatskoler.

§ 1 Plikt til å sørge for ulykkesforsikring for elever

Kommunen og fylkeskommunen plikter å sørge for ulykkesforsikring for elevene. Plikten gjelder likevel ikke elever under opplæring spesielt organisert for vaksne etter opplæringslova kapittel 4A.

Ulykkesforsikringen skal minst ha det innhold og omfang som fremgår av bestemmelsene i denne forskriften.  

§ 2 Krav til forsikringsordningen

Ulykkesforsikringen skal være tegnet i et forsikringsselskap som har tillatelse etter forsikringsloven.

Utdanningsdirektoratet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at kommune eller fylkeskommune unnlater å tegne pliktig ulykkesforsikring, under forutsetning av at eleven får de samme rettigheter som etter pliktig ulykkesforsikring. I slike tilfelle har kommunen eller fylkeskommunen det samme ansvaret som forsikringsselskapet har der pliktig ulykkesforsikring er tegnet.

§ 3 Hva forsikringen omfatter

Forsikringen skal gi eleven dekning ved ulykkesskade for nødvendige behandlingsutgifter og for erstatning ved død eller varig medisinsk invaliditet, i den utstrekning slike ytelser ikke er dekket etter folketrygdloven eller yrkesskadeforsikringsloven.

§ 4 Når og hvor forsikringen skal gjelde

Forsikringen skal gi eleven dekning for ulykkesskade som har skjedd;

1. På opplæringsstedet under opplæringstiden.
2. På vei til og fra hjem og opplæringssted.
3. Under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet som er et ledd i undervisningen, samt på vei til og fra hjem og arbeidsstedet.
4. Under transport, skoleturer, idrettsdager, leirskoler og lignende som skolen er ansvarlig for.
5. Under Operasjon Dagsverk og andre lignende elevaktiviteter, samt på vei til og fra hjem og det sted der aktiviteten foregår.

Likestilt med hjem i pkt. 2, 3 og 5 er annet oppholdssted.

For elever ved internatskoler gjelder forsikringen hele døgnet i den tid elevene oppholder seg ved skolen, men ikke i ferie og lignende fravær hvor elevene ikke er under skolens tilsyn. Forsikringen gjelder likevel under reiser til og fra hjem og skolen i forbindelse med slikt fravær.

§ 5 Erstatning ved død eller ved varig medisinsk invaliditet

Ved varig medisinsk invaliditet som følge av ulykkesskade skal det ytes en erstatning basert på en forsikringssum på 5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Full erstatning ytes når invaliditetsgraden er fastsatt til 100%. Ved lavere grader av invaliditet reduseres erstatningen forholdsmessig.
 
Graden av invaliditet skal beregnes etter invaliditetstabeller utarbeidet av Helse- og sosialdepartementet med tilhørende retningslinjer.

Ved dødsfall som følge av ulykkesskade skal det ytes en erstatning på 1 G. 

§ 6 Refusjon av behandlingsutgifter

Medfører ulykkesskaden i løpet av de to første årene etter at skaden inntraff utgifter til behandling av skaden, skal forsikringen dekke dokumenterte og nødvendige behandlingsutgifter til:

1. Lege og tannlege.
   o Ved tannskader skal forsikringen likevel alltid erstatte utgifter til første permanente tannbehandling (bro, krone o.l.), selv om dette skjer senere enn to år etter skaden, såfremt behandlingen skjer senest ti år etter utgangen av det året skaden skjedde.
2. Medisinsk behandling, utført av behandler med full refusjonsrett fra folketrygden og forskrevet av lege eller tannlege.
3. Reise til og fra hjem for nødvendig behandling med rimeligste transportmiddel når det tas hensyn til elevens tilstand.

Det kreves ikke at forsikringen skal dekke merutgifter til privat behandling, forpleining eller opptrening.

Forsikringens øvre grense for de samlede refusjonskrav for nødvendige behandlingsutgifter må ikke være lavere enn 0,25 G.

Egenandelen for eleven må ikke settes høyere enn 0,015 G.

§ 7 Begrensninger i forsikringsdekningen

Forsikringen kan unnta fra dekning ulykkesskade som skyldes:

1. Forgiftning ved mat, drikke eller nytelsesmidler.
2. Infeksjon eller stikk/bitt av insekt, som for eksempel malaria, flekktyfus eller borrelia.
3. Smitte gjennom bakterier, virus eller annen smittekilde, som for eksempel ecoli, salmonella eller lignende.
4. Psykiske skader, som sjokklidelse, depresjon, angst og lignende, med mindre det samtidig er oppstått legemsskade som fører til livsvarig medisinsk invaliditet.