Høring - forslag til forsøkslæreplan i fremmedspråk på barnetrinnet

Til fastsatt læreplan

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til forsøkslæreplan i fremmedspråk på barnetrinnet på høring.

Læreplanen er utarbeidet av en læreplangruppe nedsatt av Utdanningsdirektoratet. 

Utdanningsdirektoratet ber om synspunkter på forslaget og innspill på høringsspørsmålene.

Høringsuttalelser sendes Utdanningsdirektoratet på e-post til post@utdanningsdirektoratet.no eller per brev til Utdanningsdirektoratet, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, merket 10/1462.

Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er satt til den 10. juni 2010.

Om forslag til forsøkslæreplan i fremmedspråk på 6. og 7. årstrinn

1. Bakgrunn

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å sette i gang et toårig forsøk i perioden 2010-2012 for å høste bredere erfaring med innhold i fremmedspråkopplæring på 6.-7. årstrinn og få kunnskap om lokale behov.
 
Kommunene, fylkesmannsembetene og Utdanningsdirektoratet skal stå for utvelgelse av skoler som ønsker å delta i forsøket. Omfanget av forsøket er 76 timer per år, til sammen 152 timer (gjennomsnittlig 2 timer/uke).

Forsøket skal settes i gang med inntil 100 elevgrupper i et utvalg kommuner og gi grunnlag for vurdering ved en eventuell framtidig timetallsutvidelse. Faget skal legge et grunnlag for og motivere til videre fremmedspråklæring, være aktivitetsrettet og bidra til positive holdninger til flerspråklighet.

Ulike skoler og kommuner skal være representert, det skal være god geografisk spredning, og departementet understreker betydningen av å innhente erfaringer fra kommuner med spredt bosetning. Private skoler med rett til statstilskudd kan delta i forsøket. Skolene som deltar, vil få tilført ressurser tilsvarende økningen i timetallet.

Ved valg av språk i forsøket skal det så langt mulig legges til rette for at elevene kan gå videre med språket – tysk, fransk, spansk eller mindre underviste språk som russisk og minoritetsspråk – på ungdomstrinnet. Forsøket kan også omfatte samiske språk og finsk/kvensk. Det vil være opp til skolene å gjennomføre forsøket med opplæring i ett språk (progresjonsmodell) eller smakebiter fra flere språk (introduksjonsmodell). Denne forsøkslæreplanen angir kompetansemål både for progresjonsmodellen og for introduksjonsmodellen.  Det er opp til skolen å bestemme hvilken modell de vil tilby. Begge modellene gir elevene et grunnlag for å velge språk på ungdomstrinnet.

Forskjellen mellom de to modellene består i hovedsak at elever som følger progresjonsmodellen vil kunne få et større ordforråd, både passivt og aktivt.  Også når det gjelder kompetansemål som er felles for begge modellene vil elever innenfor progresjonsmodellen kunne oppnå noe større kompetanse. Videre vil elevene innenfor progresjonsmodellen kunne uttrykke seg bedre muntlig og blant annet kunne føre en liten samtale om et dagligdags tema. Elever som følger introduksjonsmodellen vil i større grad kunne se sammenhengen mellom ulike språk og kunne uttrykke seg enkelt på flere språk. Også innenfor introduksjonsmodellen vil grad av måloppnåelse være avhengig av antall språk og hvilke språk som inngår.

Skolene skal tilbys faglig støtte i forsøksperioden, og det skal utvikles et desentralisert kompetansehevingstilbud i fremmedspråk for barnetrinnet.
Opplæringen i faget bør knyttes til den norske utgaven av Den europeiske språkpermen for aldersgruppen 6¬-12 år med ”jeg kan”-beskrivelser, strategier for de fem språkferdighetene og et interkulturelt fokus.

2.  Gjeldende ordning

Elever på 8.–10. årstrinn skal i dag enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk
eller samisk, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-9.  Til sammen skal timetallet i løpet av 8.–10. årstrinn være 227 timer, jf. Rundskriv Udir-08-2009.

Skoleeier skal tilby opplæring i fremmedspråk i minst ett av de fire språkene: tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplan i fremmedspråk på nivå I. I tillegg kan det tilbys andre språk, også ikke-europeiske, etter samme læreplan. Skoleeier bestemmer hvilke fremmedspråk elevene skal få tilbud om, og hvordan tilbudet/tilbudene skal organiseres. Elever som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet, må velge ett av de fremmedspråkene som skoleeier tilbyr.

3.  Økonomiske og administrative konsekvenser

Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet vil medføre behov for flere lærerressurser. Forsøksskolene vil i de to årene forsøket varer, bli tilført ekstra økonomiske midler.

4. Spørsmål til høringsinstansene

Vi ber høringsinstansene uttale seg om følgende punkter:

• Er formålet i læreplanen hensiktsmessig og kommer fagets intensjon godt nok fram i formålet?
• Er det en god sammenheng mellom formålet og kompetansemålene? 
• Kommer forskjellen mellom de to modellene tydelig nok fram?
• Er de grunnleggende ferdighetene godt forankret i kompetansemålene? 
• Det er ikke eksamen i faget eller vurdering med karakter. Kommer krav til vurdering godt nok fram?  
• Andre kommentarer?