Saken er ferdigbehandlet. Høringsfristen var 3. juni 2009.
- Artikkel
-
Publisert: 22.04.2009
-
Sist endret: 07.06.2011
Se informasjon om endringene.
Høring om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven – Rett til fysisk aktivitet. Høringsfrist er 3. juni.
Høringsbrev
Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven på høring. Utdanningsdirektoratet foreslår at det innføres rett til fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen.
Høringen består av forslag til:
- Endringer i forskrift til opplæringsloven: Ny § 1-1a Rett til fysisk aktivitet
- Endringer i forskrift til privatskoleloven: Ny § 2A-? Rett til fysisk aktivitet
I høringen av forskriftsbestemmelser bes høringsinstansene særlig om å uttale seg om hvilke årstrinn de to timene bør legges på.
Høringsuttalelser sendes til Utdanningsdirektoratet på e-post til post@utdanningsdirektoratet.no eller per brev til Utdanningsdirektoratet, postboks 2724 Tøyen, 0608 Oslo.
Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er 3. juni 2009.
Høringsnotat
1 Innledning
Nedenfor følger forslag til endringer i henholdsvis forskrift til opplæringsloven og i forskrift til privatskoleloven.
Det er foreslått i Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) at det i opplæringsloven § 2-3 tredje ledd og privatskoleloven § 2-3 andre ledd lovfestes at departementet kan gi forskrifter om aktivitet som ikke er opplæring i fag. Foreløpig er det bare aktuelt med forskrifter om fysisk aktivitet som fremmes her.
Forslaget til ny § 1-1a i forskrift til opplæringsloven og ny § 2A-? i nytt kapittel 2A i forskrift til privatskoleloven innebærer både strukturelle og innholdsmessige endringer. De strukturelle endringene som foreslås er nye bestemmelser i forskriftene. De innholdsmessige endringene innebærer at elever på 5.-7. årstrinn får rett til til sammen 76 timer fysisk aktivitet og at skoleeier får plikt til å oppfylle retten, samt at det gjøres unntak fra reglene om vurdering og krav til pedagogisk kompetanse.
2 Bakgrunn
De foreslåtte lovendringene innebærer at departementet kan gi forskrifter om aktiviteter som ikke er opplæring i fag, men som skal omfattes av elevens rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1, og samtidig være del av skoleeiers plikt etter opplæringsloven §§ 13-1 og 13-10 og privatskoleloven § 5-2.
På bakgrunn av lovforslaget er det utarbeidet utkast til forskrifter om fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen som følger her. I forskriftsutkastet er den konkrete reguleringen av den fysiske aktiviteten drøftet og foreslått; det vil si formål, virkeområde, innhold, organisering, timetall og unntak fra henholdsvis kompetansekravene og vurderingsreglene m.m.
Begrunnelsen for forslaget om å legge timene på 5.-7. årstrinn er blant annet at undersøkelser viser at aktivitetsnivået hos barn og unge mellom 9 og 15 år er synkende. Det er også dokumentert at barn og unge er mindre fysisk aktive enn det som er faglig anbefalt. Det vises blant annet til at Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge bør ha minst 60 minutter fysisk aktivitet per dag.
Hensikten med forskriftene er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for elevene. Fysisk aktivitet har positive effekter både for fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte. Det er hentet positive erfaringer om dette gjennom forsøk i grunnskolen. Fysisk aktivitet skal være en del av den obligatoriske grunnskoleopplæringen og inngå som en del av skolehverdagen. Aktiviteten skal ikke være opplæring i fag og det skal heller ikke fastsettes egne kompetansemål for aktiviteten. I Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) er det også lagt til grunn at aktiviteten skal foregå jevnlig gjennom hele skoleåret. Alle elever skal aktiviseres, aktiviteten skal være lystbetont og den skal gi elevene en mulighet til å være fysisk aktive uansett funksjonsevne eller andre forutsetninger.
3 Gjeldende rett
Fysisk aktivitet som en rett og plikt utenom kroppsøvingsfaget er lagt fram for Stortinget i Ot.prp.nr. 55 (2008-2009) om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa § 2-3 tredje ledd og lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot § 2-3 andre ledd. I bestemmelsene foreslås det at departementet gis hjemmel til å gi forskrifter om aktiviteter som ikke er opplæring i fag. Direktoratet tar derfor i denne høringen forbehold om resultatet av Stortingets behandling av odelstingsproposisjonen.
4 Vurderinger
4.1 Formål
Formålet med forskriftsendringene er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for elevene. Fysisk aktivitet har positive effekter både for fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte.
4.2 Virkeområde
Det er lagt til grunn at tiltaket med fysisk aktivitet skal være en del av elevenes rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven § 2-1. Offentlige skoleeiere og private grunnskoler med rett til statstilskudd vil ha ansvaret for å oppfylle retten til fysisk aktivitet, jf. opplæringsloven §§ 13-1, 13-2 og 13-10, og privatskoleloven § 5-2. Rett til fysisk aktivitet skal også gjelde i grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12.
I utgangspunktet vil samtlige bestemmelser i opplæringsloven og privatskoleloven gjelde for aktiviteten, og skoleeier har blant annet ansvaret for elevenes trygghet i forbindelse med den fysiske aktiviteten, jf. opplæringsloven § 9a-2 og privatskoleloven § 2-4. Andre eksempler er bestemmelsene om ulykkesforsikring i opplæringsloven § 13-3b og privatskoleloven § 7-1b, og bestemmelsene om politiattest i opplæringsloven § 10-9 og privatskoleloven § 4-3.
I tillegg vil bestemmelsene om tilpasset opplæring i opplæringsloven § 1-3 og privatskoleloven § 3-4, ny § 3-4a, jf. Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) gjelde for timene med fysisk aktivitet, noe som har betydning for utformingen av aktivitetstilbudet for den enkelte elev. For elever som har behov for spesialundervisning for å kunne delta, vil bestemmelsene om spesialundervisning i opplæringsloven kapittel 5, jf. privatskoleloven § 3-6, også gjelde. Det er forutsatt at alle elever uansett funksjonsevne eller andre forutsetninger skal ha mulighet til å delta, og elever som for eksempel har behov for hjelp av en assistent eller lignende for å kunne delta i aktiviteten skal kunne få det.
Gratisprinsippet i opplæringsloven § 2-15 vil også gjelde for den fysiske aktiviteten som ikke er opplæring i fag.
4.3 Innhold og organisering
Fysisk aktivitet skal være en del av den obligatoriske grunnskoleopplæringen og inngå som en del av skolehverdagen. Dette innebærer at skoleeiere må planlegge aktiviteten på lik linje som øvrige deler av grunnopplæringen. Aktiviteten skal ikke være opplæring i fag og det skal heller ikke fastsettes egne kompetansemål for aktiviteten. Tiden til fysisk aktivitet kan likevel brukes til å støtte opp under læring og læringsprosesser. Det foreslås at de to timene legges på 5.-7. årstrinn, og at aktiviteten skal foregå jevnlig gjennom hele skoleåret. Dette innebærer at skolene ikke kan samle opp tiden til fysisk aktivitet for å arrangere for eksempel idrettsdager, skidager eller lignende. På den annen side kan heller ikke tiden til fysisk aktivitet deles opp i så små økter at aktiviteten ikke er egnet til å nå sitt formål. Timene til fysisk aktivitet innebærer en utvidelse av skoledagen og skal ikke erstatte friminutt og lignende.
Alle elever skal aktiviseres, aktiviteten skal være lystbetont og den skal gi elevene en mulighet til å være fysisk aktive uansett funksjonsevne eller andre forutsetninger. Skoleeier bør ta hensyn til elevenes interesser og evner ved utformingen av et aktivitetsopplegg.
Skoleeier skal tilrettelegge for at aktivitetene er fysisk og psykisk helsefremmende, gir elevene glede og mestringsfølelse, er med på å gi elevene en variert skoledag og bidrar til å fremme sosial kompetanse. Det skal utarbeides en idé- og ressursbank for fysisk aktivitet på Utdanningsdirektoratets nettsted til hjelp for skolene i dette arbeidet. Idé- og ressursbanken vil være tilgjengelig fra skolestart høsten 2009. Ide- og ressursbanken, sett i sammenheng med annet veiledningsmateriale, vil bidra til å fremme kvaliteten i timene med aktivitet.
Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet i samarbeid med HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen har utarbeidet en veileder for skoler som ønsker å legge til rette for daglig fysisk aktivitet og måltider.
Se veilederen
Aktuell er også Den naturlige skolesekken, som blant annet skal bidra til å utnytte skolens nærmiljø som læringsarena og til økt kunnskap om forbruk, helse og livsstil. Prosjektet er initiert av Miljøverndepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet for å styrke opplæringen i grunnskolen innenfor natur, miljø, friluftsliv og bærekraftig utvikling.
Til natursekken.no
Det er lagt til grunn at behovet for fysisk aktivitet trolig er størst for de eldre elevene på barnetrinnet, dvs. elever på 5.-7. årstrinn. Utvidelsen innebærer 76 timer totalt med fysisk aktivitet for denne elevgruppen. Det er opp til den enkelte skoleeier å bestemme hvordan timene skal fordeles på de enkelte årstrinn. Forslaget vil sikre fleksibilitet hos skoleeier og være i tråd med inndelingen i årstrinn i fag- og timefordelingen.
Høringsinstansene bes særskilt om å uttale seg om forslaget og om det er ønskelig at de to timene fysisk aktivitet legges på nærmere bestemte årstrinn.
4.4 Timetall
Utvidelsen innebærer at elever på 5.-7. årstrinn får til sammen 76 timer fysisk aktivitet. Dette vil bli innarbeidet i fag- og timefordelingen for grunnskolen, jf. opplæringsloven § 2-2 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det vises også til høringsforslaget om endringer i forskrift til privatskoleloven, særlig forslag til ny § 2A-1 første ledd bokstav c. Timene til fysisk aktivitet skal skoleeier planlegge ut fra fag- og timefordelingen i likhet med opplæring i fag. Skoleeiers interne system etter opplæringsloven § 13-10 må sikre at bestemmelsene om fysisk aktivitet blir oppfylt som forutsatt i lov og forskrift. Det vises her også til tilsvarende krav privatskoleloven § 5-2.
4.5 Unntak fra kompetansekrav
Den fysiske aktiviteten er i Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) ikke foreslått å være opplæring i fag med krav til bruk av pedagogisk personale. Det blir av den grunn foreslått at kompetansekravene for undervisningspersonell i offentlig og privat grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven § 10-1 og kapittel 14 i forskrift til opplæringsloven (privatskoleloven § 4-2 gir bestemmelsene tilsvarende anvendelse) ikke kommer til anvendelse. Det legges til grunn at skoleeier og private grunnskoler med rett til statstilskudd selv skal fastsette hvilken kompetanse som skal kreves for å lede aktiviteten. De foreslåtte lovhjemlene i opplæringsloven og privatskoleloven åpner for bestemmelser i forskrift som gir unntak fra kompetansekravene. I Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) vurderer likevel departementet at det er behov for forarbeid til planlegging av fysisk aktivitet, men ikke tid til etterarbeid.
Det fremgår imidlertid av opplæringsloven § 10-8 og privatskoleloven § 5-2 annet ledd at skoleeier til enhver tid skal ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Personalet i skolen må således være kjent med de rammene opplæringsloven setter for den enkeltes arbeid i skolen. Dette betyr at personalet som har ansvar for den fysiske aktiviteten må være kjent med de lov- og forskriftskrav som gjelder, blant annet tilpasset opplæring, spesialundervisning, det fysiske og psykososiale miljøet, taushetsplikt og opplysningsplikt til barnevern og sosialtjeneste.
I henhold til opplæringsloven § 10-8 må personalet i skolen også settes i stand til å oppfylle forskrift til opplæringsloven § 12-1 om elevenes sikkerhet. Det fremgår her at det alminnelige regelverket som skal forebygge skader og ulykker, deriblant forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, også gjelder i skolen. Forskrift til opplæringsloven § 12-1 bokstav a krever at tilsynet med elevene må være forsvarlig. Det understrekes videre i § 12-1 bokstav b at den som fører tilsyn ved svømming, må være flink til å svømme og dykke, samt kunne livredning.
4.6 Unntak fra vurderingsreglene
Den fysiske aktiviteten er ikke opplæring i fag med rett til vurdering for elevene. Det skal ikke fastsettes egne kompetansemål for aktiviteten. Bestemmelsene om vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3 skal derfor ikke gjelde for fysisk aktivitet.
Selv om reglene for vurdering ikke gjelder for den fysiske aktiviteten forutsettes det at elevene får støtte og oppmuntring.
5 Økonomiske og administrative konsekvenser
I statsbudsjettet for 2009 er det bevilget 49 mill. kroner til å legge inn to uketimer á 60 minutter til fysisk aktivitet på barnetrinnet, jf. Innst. S. nr. 12 (2008-2009) og St.prp. nr. 1 (2008-2009). Av dette er 47,7 mill. kroner lagt inn i rammetilskuddet til kommunene og 0,7 mill. kroner blir bevilget til private skoler. Det er tatt budsjettmessig høyde for overføringer til Longyearbyen skole på Svalbard. Kostnad per time fysisk aktivitet er beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig lærerlønn uten leseplikt. Det er også lagt på 15 pst. til dekning av administrative kostnader ved ordningen.
6 Forslag til endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og nytt kapittel 2A i forskrift til privatskoleloven
Forskrift til opplæringsloven kapittel 1:
Ny § 1-1a Rett til fysisk aktivitet
”Elevar på 5.-7. trinn skal jamleg ha fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget. Til saman skal dette utgjere 76 timer innanfor 5.-7. årstrinn, jf. fag- og timefordelinga. Den fysiske aktiviteten skal tilretteleggast slik at alle elevar kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon i skoledagen. Reglane om vurdering i kapittel 3 og om krav til pedagogisk kompetanse for undervisningspersonalet i kapittel 14 gjeld ikkje. Elles gjeld opplæringslova med tilhøyrande forskrifter.”
Forskrift til privatskoleloven kapittel 2A:
Ny § 2A-? Rett til fysisk aktivitet
”Elevar på 5.-7. årstrinn skal jamleg ha fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget. Til saman skal dette utgjere 76 timer innanfor 5.-7. årstrinn, jf. fag- og timefordelinga. Den fysiske aktiviteten skal tilretteleggast slik at alle elevar kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon i skoledagen. Reglane om vurdering i kapittel 3 og om krav til pedagogisk kompetanse for undervisningspersonalet i privatskolelova § 4-2 gjeld ikkje. Elles gjeld privatskolelova med tilhøyrande forskrifter.”
Merknader til bestemmelsene
Forskrift til opplæringsloven
Til § 1-1a
Forskriftsendringen innebærer at fysisk aktivitet skal være obligatorisk, dvs. at elevene har rett og plikt til å delta, jf. opplæringsloven § 2-1, med en tilhørende oppfyllelsesplikt for skoleeier, jf. § 13-1, § 13-2 og § 13-10. Den fysiske aktiviteten skal ikke være en del av kroppsøvingsfaget eller opplæring rettet mot kompetansemål i fag. Timene til fysisk aktivitet skal likevel reguleres innenfor gjeldende fag- og timefordeling. Timene til fysisk aktivitet skal legges til 5.-7. årstrinn.
Den fysiske aktiviteten skal tilrettelegges slik at alle opplever glede, mestring, samhold og variasjon i skoledagen. Det vil være viktig å ta hensyn til enkeltelevers interesser og forutsetninger. Det vises til reglene om inndeling av elever i grupper, jf. opplæringsloven § 8-2.
Opplæringsloven med forskrift får anvendelse for den fysiske aktiviteten. Dette innebærer blant annet at den fysiske aktiviteten må tilrettelegges etter prinsippene for tilpasset opplæring, noen elever kan ha rett til spesialundervisning, elevene skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø, elevgruppene må ha forsvarlig størrelse og aktiviteten skal være gratis.
Ettersom den fysiske aktiviteten ikke er opplæring i fag og dermed ikke er knyttet til konkrete kompetansemål for fag i læreplanen, vil opplæringsloven og forskriftens regler om vurdering og kompetanse for undervisningspersonale ikke komme til anvendelse. Personale som skal ha ansvar for den fysiske aktiviteten må imidlertid likevel ha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta opplæringslovens øvrige rammer, som krav til skolemiljø, sikkerhet og taushetsplikt.
Forskrift til privatskoleloven
Til ny § 2A-?
Vi viser til merknader til ny § 1-1A i forskrift til opplæringsloven.
Fag- og timefordelingen i tabell 1 gjelder for alle som ikke skal ha spesiell fag- og timefordeling og forslag til endringer i fag- og timefordelingen for fysisk aktivitet er lagt inn.
Tabell 1 Ordinær fag- og timefordeling i grunnskolen
Oversikt over fag- og timefordeling:
| Fag | 1.–4. | 5.-7. | Totalt 1.-7. | 8.–10. | Totalt grunnskole |
| RLE |
|
|
427 |
157 |
584 |
| Norsk |
931 |
441 |
1 372 |
398 |
1770 |
| Matematikk |
560 |
328 |
888 |
313 |
1201 |
| Naturfag |
|
|
328 |
256 |
584 |
| Engelsk |
138 |
228 |
366 |
227 |
593 |
Fremmedspråk / språklig fordypning |
|
|
0 |
227 |
227 |
| Samfunnsfag |
|
|
385 |
256 |
641 |
| Kunst og håndverk |
|
|
477 |
150 |
627 |
| Musikk |
|
|
285 |
85 |
370 |
| Mat og helse |
|
|
114 |
85 |
199 |
| Kroppsøving |
|
|
478 |
228 |
706 |
| Elevrådsarbeid |
|
|
0 |
71 |
71 |
| Utdanningsvalg |
|
|
0 |
113 |
113 |
| Fysisk aktivitet |
|
76 |
|
|
|
| Sum |
|
|
5 196 |
2 566 |
7 686 |
Det foreslås tilsvarende endringer i fag- og timefordeling for elever som har samisk opplæring (tabell 2), finsk som andrespråk (tabell 2a) og tegnspråk som førstespråk (tabell 3).