Høring - forslag om forskriftsfesting av krav om relevant opplæring

Forskriftsendringer 9. juli 2010.

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag om forskriftsfesting av krav om relevant opplæring på høring. Utdanningsdirektoratet foreslår at det stilles krav om at opplæringen i fellesfagene for elever i videregående opplæring skal gjøres relevante og tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.

Det foreslås både at det fastsettes et nytt ledd i forskrift til opplæringsloven § 1-3 og at det i læreplanene for fellesfagene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet under fag- og timefordelingen føyes til at opplæringen skal gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene, Det foreslås en tilsvarende bestemmelse i forskrift til privatskoleloven § 2A-8.

Høringsinstansene bes særlig om å uttale seg om alternative forslag til hvordan krav om relevant opplæring på en best mulig måte kan reguleres..

Høringsuttalelser sendes til Utdanningsdirektoratet på e-post til post@utdanningsdirektoratet.no eller per brev til Utdanningsdirektoratet, postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo.

Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er 11. juni 2010. 

Høringsnotat - Forslag om forskriftsfesting av krav om relevant opplæring

1 Innledning

Utdanningsdirektoratet ble i oppdragsbrev nr. 08-10, datert 18.02.10, fra  Kunnskapsdepartementet bedt om å utarbeide forslag til forskriftsfesting av relevant opplæring tilpasset de ulike utdanningsprogrammene.

I oppdragsbrevet ble det bedt om en vurdering av hvordan kravet om relevant opplæring kunne innlemmes som en generell bestemmelse i forskrift til opplæringsloven og/eller i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
 
Nedenfor følger forslag til forskriftsfesting av relevant opplæring:

Det foreslås både et nytt andre ledd i forskrift til opplæringsloven § 1-3 og at det i læreplanene for fellesfagene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, under fag- og timefordelingen føyes til at opplæringen skal gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Det foreslås en tilsvarende bestemmelse i forskrift til privatskoleloven § 2A-8.

Det tas sikte på at en eventuell ny forskriftsbestemmelse skal iverksettes fra og med skoleåret 2010-2011.

2 Bakgrunn

I St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja går det fram i kapittel 2.3.6 om fellesfagenes rolle i yrkesfaglig opplæring at regjeringen ønsker at det forskriftsfestes et generelt krav om at opplæringen i fellesfagene skal være relevant og tilpasset de ulike utdanningsprogrammene.

Departementet legger i St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja  til grunn at læreplanene i fellesfag må kunne tilpasses opplæringen i samtlige utdanningsprogram og følgelig gjøres relevant for alle elever.

Det vises også til oppdragbrev nr. 22-09 fra Kunnskapsdepartementet der Utdanningsdirektoratet blant annet fikk i oppdrag å gjennomgå læreplaner i fellesfagene i videregående opplæring med sikte på at kompetansemålene best mulig må tilpasses opplæringen på ulike utdanningsprogram.

Utdanningsdirektoratet har med bakgrunn i Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev 22-09 utarbeidet forslag til justeringer av læreplanene i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag i videregående opplæring. Forslaget er sendt ut på høring og høringsfristen er satt til 18. mai 2010.

3 Gjeldende rett

Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006 i grunnskole og videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven kap. 1. Bestemmelser om fag- og timefordeling og tilbudsstruktur som ble gjort gjeldende fra og med skoleåret 2009-2010 går fram av vedleggene til rundskriv Udir-08-2009 Kunnskapsløftet – om fag- og timefordeling for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring.

Alle elever skal ha fellesfagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving. Fellesfagene skal gi elevene en god grunnlagskompetanse på tvers av programmene. Fellesfagene skal gi kunnskaper og ferdigheter som vil være viktige både i arbeidslivet og for samfunnsdeltakelse. Kompetansemålene i fellesfagene på yrkesfag er de samme som for studieforberedende utdanningsprogrammer, men elever på studieforberedende har langt flere kompetansemål og flere timer. Elever på yrkesfag som ønsker å oppnå generell studiekompetanse, kan ta et ekstra påbyggingsår etter Vg2 eller etter fullført fagopplæring. Det sist nevnte alternativet har de ikke rett til.

Det fremgår av opplæringsloven § 1-3 , kap. 5 og læreplanverkets generelle del at skolen og lærebedriften skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Prinsippet gjelder for alle som får grunnskoleopplæring og videregående opplæring i skole og bedrift. Det innebærer at innenfor rammen av de ressursene som i hvert tilfelle blir stilt til disposisjon, har skolen/ lærebedriften plikt til å sørge for at opplæringen blir lagt til rette etter den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten sine evner og forutsetninger. Dette betyr også at organiseringen av skolen, bruken av pedagogiske metoder og progresjonen i opplæringen skal være tilpasset de individuelle evnene og forutsetningene til elevene, lærlingene og lærekandidatene.

Det følger av opplæringsloven § 3-4 første ledd at departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringen, om omfanget av opplæringen og gjennomføringen av opplæringen;

Departementet gir forskrifter om trinn og programområde, om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa.

4 Vurderinger

I St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja går det fram at departementet mener det bør være felles læreplaner i fellesfagene på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. For det første fordi det er viktig å beholde dagens ordning som sikrer elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer gode muligheter til å oppnå studiekompetanse. For det andre ønsker departementet å videreføre prinsippet om at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Samtidig mener departementet at læreplanene i fellesfag må kunne tilpasses opplæringen i samtlige utdanningsprogrammer og gjøres relevant for elevene.

Dette stiller krav til at opplæringen også i fellesfagene i størst mulig grad er relevant for elevene. Bruk av begrepet yrkesretting ble innført med Reform 94, og enkelte av læreplanene inneholdt mål som ga klare anvisninger om at opplæringen skulle tilpasses den studieretningen elevene gikk på. En evaluering av Reform 94 viser at det ble yrkesrettet mindre enn det som var forventet. I evalueringen ble det også påpekt at yrkesretting av fellesfagene er en stor utfordring.

Det går blant annet fram i innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om utdanningslinja; Innst. 192 S (2009–2010) at flertallet mener det er nødvendig å legge bedre til rette for yrkesretting av fellesfagene. Det blir vist til at det ikke handler om å senke teorikravet, men å gi de viktige og nødvendige teoriinnslagene økt relevans. Flertallet understreker at ”dette fordrer at læreplanmålene gjennomgås og innrettes slik at de egner seg for yrkesretting.” Det blir vist til at det også er nødvendig å gi lærerne tilbud om fagdidaktisk etterutdanning i yrkesretting av teorifagene.

Departementet ønsker å beholde dagens ordning som sikrer at elever i yrkesfaglige utdanningsprogram har gode muligheter til å oppnå studiekompetanse. Det er videre ønskelig at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende siktemål. Det blir satt som forutsetning at læreplanene i fellesfag skal være de samme for alle utdanningsprogram.

Formålet med forslag til ny forskriftsbestemmelse er å sikre at opplæringen i fellesfagene gjøres relevant for elever i videregående opplæring ved at den tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.

Alle elever har etter opplæringsloven § 1-3 rett til tilpasset opplæring. Dette innebærer at  skoleeier, skolen og personale får en plikt til å tilpasse opplæringen til den enkeltes evner og forutsetninger, en individuell tilpasning. En relevant opplæring gjennom tilpasning til ulike utdanningsprogram innebærer i tillegg en tilpasning til ulike fag og elevgrupper. Dette får blant annet betydning for valg av arbeidsmåter, pedagogiske metoder, lærestoff og organisering for å sikre ikke bare at opplæringen tilpasses den enkelte, men også at opplæringen er relevant i forhold til den aktuelle elevgruppen. Skoleeier, skolen og personale får med dette en plikt til å tilrettelegge både på individ- og gruppenivå. Tilrettelegging på gruppenivå innebærer blant annet en plikt til å gjøre opplæringen relevant gjennom valg av arbeidsmåter, pedagogiske metoder, lærestoff og organisering av elevgruppene. Formålet med at opplæringen både tilpasses den enkelte elev og gjøres relevant ved at den tilpasses de ulike utdanningsprogrammene er å sikre at den enkelte utvikler grunnleggende ferdigheter og oppnår høyest mulig grad av måloppnåelse.

Forskriftsbestemmelsen(e) skal bare gjelde for elever i videregående skole, ikke elever i grunnskolen eller lærlinger/lærekandidater. Forslaget omfatter bare fellesfagene. Direktoratet legger til grunn at yrkesretting av programfagene eller automatisering i utdanningsprogram er problematisk. Fagene i studieforberedende utdanningsprogrammer fører ikke fram til noe spesielt yrke, mens programfagene innenfor fag- og yrkesopplæringen skal føre fram til spesielle, nærmere bestemte yrker fastsatt i tilbudsstrukturen. Direktoratet følger derfor ikke opp forslaget til flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om at forslaget også skal omfatte programfagene.

Det foreslås å forskriftsfeste krav om relevant opplæring i forskrift til opplæringsloven § 1-3 andre ledd og i forskrift til privatskoleloven § 2A-8. En plassering i forskrift til opplæringsloven og i forskrift til privatskoleloven vil gjøre bestemmelsen synlig både for skoleeier, skolen og elevene. I tillegg foreslås det at det i læreplanene for fellesfagene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, under fag- og timefordelingen tas inn en formulering om at opplæringen skal gjøres relevant ved at den tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.

Det foreslås ikke et tillegg i Læringsplakaten slik det ble varslet i St. meld. 44 (2008-2009) Utdanningslinja. Dette blir ikke gjort fordi forslag om relevant opplæring er knyttet til utdanningsprogrammene i videregående opplæring og skal derfor bare gjelde for elever i videregående opplæring, mens Læringsplakaten er gjort gjeldende for hele grunnopplæringen.

Utdanningsdirektoratet ber høringsinstansene om særlig å uttale seg om alternative forslag til hvordan krav om relevant opplæring på en best mulig måte kan reguleres.

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget antas ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative kostnader, og skal dekkes innenfor rammen.

6 Forslag til endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Forslag:

Forskrift til opplæringsloven kapittel 1:

Nytt andre ledd § 1-3 Vidaregåande opplæring:

”Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma.”

Læreplanverket for Kunnskapsløftet, læreplanene for fellesfagene:

Ny formulering under fag- og timefordelingen:

”Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.”

Forskrift til privatskoleloven kapittel 2A:

Ny § 2A-8 Vidaregåande opplæring:

”Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma.”

7 Merknader til bestemmelsene

Merknad til nytt andre ledd § 1-3 – Vidaregåande opplæring

Forslaget innebærer at det er et krav om at skoleeier skal sikre at opplæringen for elevene i videregående opplæringen i fellesfagene gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Skoleeier og personale får en plikt til å gi en relevant opplæring tilpasset det enkelte utdanningsprogram. Dette får blant annet betydning for valg av arbeidsmåter, pedagogiske metoder, lærestoff og organisering.

Merknad til tillegg til ny formulering i læreplanene i fellefagene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Forslaget gjelder bare for fellesfagene.

Se for øvrig merknadene til alternativ 1.

Merknad til ny § 2A-8 – Vidaregåande opplæring

Forslaget innebærer at det er et krav om at skoleeier skal sikre at opplæringen for elevene i videregående opplæring i fellesfagene gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Skoleeier og personale får en plikt til å gi en relevant opplæring tilpasset det enkelte utdanningsprogram. Dette får blant annet betydning for valg av arbeidsmåter, pedagogiske metoder, lærestoff og organisering.