Modellene og eksemplene fra prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen kan gi andre skoler gode ideer til hvordan de kan tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet og måltider i skolen. Med denne veilederen og det øvrige materiellet som prosjektet har utviklet ønsker Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet å spre prosjekterfaringene til alle landets grunnskoler.
- Veiledning
-
Publisert: 04.06.2007
-
Sist endret: 07.06.2011
Prosjektet "Fysisk aktivitet og måltider i skolen" ble i 2004 satt i gang av Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet. Hovedmålet med prosjektet har vært å utvikle modeller, der daglig fysisk aktivitet og gode rammer for sunne måltid er integrert i skolehverdagen. Modellene skal bidra til at helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutters daglig fysisk aktivitet og retningslinjene for skolemåltidet blir kjent.
Fysisk aktivitet og sunne måltider er sammen viktige komponenter i et helhetlig helseperspektiv i rammen av et godt læringsmiljø, og er et ledd i å følge opp Opplæringslovens §9a som skal sikre alle elevers rett til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Knyttet til prosjektet er det utviklet en veileder som beskriver modeller og tiltak deltakerskolene har valgt å innføre. Veilederen gir tips om organisatoriske forutsetninger for å lykkes med satsingen og inneholder nyttige lenker. Målgruppen for veilederen er skoler og skoleeiere som ønsker ideer og inspirasjon i arbeidet. Veilederen blir løpende oppdatert. Dette heftet er en kortversjon av veilederen og trekker frem hovedmomenter for skolens arbeid med å tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet og sunne måltider i skolehverdagen.
Hvorfor satse på fysisk aktivitet og måltider i skolen?
Viktigheten av et sunt kosthold og fysisk aktivitet for barn og unges helsetilstand er godt dokumentert, og det rapporteres i økende grad om positive effekter på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte. Fysisk aktivitet og sunt kosthold har en rekke positive helseeffekter, og er nødvendig for normal vekst og utvikling. De senere årenes vektøkning blant barn og unge har vakt bekymring, og knyttes både til lavt fysisk aktivitetsnivå og ugunstig kosthold. Fysisk aktivitet og god ernæring i barneårene er viktig for god helse i voksen alder, og har betydning for barn og unges trivsel og læringsmiljø.
Ettersom alle barn i skolepliktig alder tilbringer store deler av hverdagen sin på skolen, har norske utdannings- og helsemyndigheter satt et spesielt fokus på skolen som en arena for å etablere gode kost- og aktivitetsvaner og sikre sunne måltider og daglig fysisk aktivitet. Gjennom arbeid i skolen er hensikten å nå sentrale nasjonale målsettinger om å utjevne sosiale ulikheter i kosthold og fysisk aktivitet, samt sikre like muligheter for alle, uavhengig av evner og funksjonsnivå.
Hva sier Kunnskapsløftet?
Kunnskapsløftet vektlegger at skolen og lærebedriften skal ha stor frihet til å bruke lokalsamfunn og egne sterke sider som kilde til å skape god og meningsfull opplæring. Kunnskapsløftet viser også til skolens sentrale rolle som sosial læringsarena og understreker betydningen av at det legges til rette for at barn og unge kan prøve ut og lære seg sosiale ferdigheter i ulike aktiviteter sammen med både jevnaldrende og voksne. Slike ferdigheter kan utvikles gjennom fysisk aktivitet og i gjennomføringen av skolemåltidet. Tilrettelegging for daglig fysisk aktivitet og måltider i skolen har betydning for læringsmiljø og læringsutbytte og som en mulighet til å realisere kompetansemål knyttet til prinsippene om lokal frihet og tilpasset opplæring.
