Leksehjelp fra høsten 2010

Skoleeierne står fritt til å organisere leksehjelptilbudet slik de mener det er mest hensiktsmessig enten tilbudet organiseres i regi av skolefritidsordningen eller på skolen. Reglene om politiattest skal gjelde for leksehjelperne.

Skyssreglene er ikke endret i forbindelse med leksehjelpen. Retten til skyss er således fortsatt knyttet til skolestart og skoleslutt. Kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere oppfordres til å finne fleksible og praktiske løsninger når det gjelder organisering og gjennomføring av leksehjelp og skyss, slik at leksehjelpen kan bli et reelt tilbud for alle.

Mer om leksehjelp på Kunnskapsdepartementets nettsider:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2010/leksehjelp-og-skoleskyss.html?id=611058  

Utdanningsdirektoratet ble i oppdragsbrev nr. 5-2010 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å utarbeide forslag til endring i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven for å utfylle lovforslaget. 30. juni fastsatte Kunnskapsdepartementet endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven om leksehjelp.

Les mer om forskriftsendringene.

Endringer i forskrift til opplæringsloven:

Nytt kapittel 1A med overskrift, skal lyde:

Kapittel 1A. Leksehjelp for elevar i grunnskolen

§ 1A-1. Leksehjelp i grunnskolen
Alle elevar på 1.-4. årstrinn har rett til leksehjelp, jf. opplæringslova § 13-7a. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet.

Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Det totale omfanget leksehjelp på 1.-4. årstrinn skal til saman vere minimum 8 timar kvar veke. Kvart årstrinn skal ha minimum ein time leksehjelp per veke. Kommunen avgjer korleis dei resterande timane fordelast mellom trinna.

Kommunen pliktar å informere foreldra om retten til leksehjelp og tilbodet som gis.

Kommunen pliktar å sørgje for at elevane har eit godt psykososialt miljø i leksehjelpa som fremjar helse, trivsel og læring. Dersom ein tilsett har kunnskap eller mistanke om at eleven sin rett ikkje blir oppfylt skal den tilsette undersøkje saka, varsle kommunen og om nødvendig og mogleg sjølv gripe inn. Eleven og foreldre kan be om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet. Kommunen pliktar snarast mogleg å behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Dersom vedtak ikkje er fatta innan rimeleg tid kan eleven og foreldre klage som om vedtak vart fatta.

Kommunen plikter å sørgje for forsvarleg tilsyn med elevane i leksehjelpa. Gruppa må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg.

Leksehjelpa skal vere gratis for eleven. Dersom leksehjelpa blir organisert som ein del av skolefritidsordninga, kan kommunen ikkje ta betalt for den tida eleven mottek leksehjelp etter denne føresegna. Dette gjeld og for elevar som ikkje deltek i skolefritidsordninga elles.

Ny overskrift til kapittel 15 skal lyde:

Kapittel 15. Krav om politiattest ved tilsetjing i grunnskolen, skolefritidsordninga, leksehjelpa og den vidaregåande skolen

§ 15-1 skal lyde:
Alle som skal tilsetjast i grunnskolen, den vidaregåande skolen, skolefritidsordninga eller leksehjelpa, skal leggje fram attest frå politiet. Kravet gjeld både fast personell og mellombels tilsette.

Endringer i forskrift til privatskoleloven:

Nytt kapittel 2B med overskrift, skal lyde:

Kapittel 2B. Leksehjelp for elevar i grunnskolen

§ 2B-1. Leksehjelp i grunnskolen
Alle elevar på 1.-4. årstrinn har rett til leksehjelp, jf. privatskolelova § 7-1e. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og å medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa.

Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet.

Skolen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Det totale omfanget leksehjelp på 1.-4. årstrinn skal til saman vere minimum 8 timar kvar veke. Kvart årstrinn skal ha minimum ein time leksehjelp per veke. Skolen avgjer korleis dei resterande timane fordelast mellom trinna.

Skolen pliktar å informere foreldra om retten til leksehjelp og tilbodet som gis.

Skolen pliktar å sørgje for at elevane har eit godt psykososialt miljø i leksehjelpa som fremjar helse, trivsel og læring. Dersom ein tilsett har kunnskap eller mistanke om at ein elev sin rett ikkje blir oppfylt skal den tilsette undersøkje saka, varsle skolen og om nødvendig og mogleg sjølv gripe inn. Eleven og foreldre kan be om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet. Skolen pliktar snarast mogleg å behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Dersom vedtak ikkje er fatta innan rimeleg tid kan eleven og foreldre klage som om vedtak vart fatta.

Skolen plikter å sørgje for forsvarleg tilsyn med elevane i leksehjelpa. Gruppa må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg.

Leksehjelpa skal vere gratis for eleven. Dersom leksehjelpa blir organisert som ein del av skolefritidsordninga, kan skolen ikkje ta betalt for den tida eleven mottek leksehjelp etter denne føresegna. Dette gjeld og for elevar som ikkje deltek i skolefritidsordninga elles.

Ny overskrift til kapittel 8 skal lyde:
Kapittel 8. Krav om politiattest ved tilsetjing i grunnskolar, leksehjelp og vidaregåande skolar

§ 8-1 skal lyde:
Alle som skal tilsetjast i grunnskolar og vidaregåande skolar som driv verksemd etter privatskolelova, skal leggje fram politiattest. Det same gjeld personar som tilsetjast i leksehjelpa etter privatskolelova § 7-1e. Kravet gjeld både fast personell og mellombels tilsette. Krava gjeld likevel ikkje vidaregåande skolar som gir yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar.