Foreldres ansvar
Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.
(FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 26)
Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.
(Barneloven § 30 - Innhaldet i foreldreansvaret)
Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene.
Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn.
(Læreplanverket for Kunnskapsløftet, generell del)
Elevenes skolemiljø
(Opplæringsloven kapittel 9a)
Generelle krav
Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring (§ 9a-1).
Det fysiske miljøet
Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det er gjort enkeltvedtak. (§ 9a-2)
Det psykososiale miljøet
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det er gjort enkeltvedtak (§9a-3).
Informasjonsplikt og uttalerett
Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve - deriblant hendingar, planar og vedtak - som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen (§ 9a-6).
Tiltak og klagerett
Elever, foreldre og skolens organer har rett til å henstille om tiltak. Når skolen eller kommunen/fylkeskommunen har behandlet henstillingen, vil skolens eller kommunen/fylkeskommunens beslutning om å iverksette tiltak regnes som et enkeltvedtak. Dersom elevene eller foreldrene mener at tiltakene ikke er tilstrekkelige, kan de klage vedtaket inn for fylkesmannen. (opplæringsloven § 9a–2 og 9a–3)
Dersom henstillingen ikke blir fulgt opp av skolen eller kommunen/fylkeskommunen i det hele tatt, kan man klage til fylkesmannen. Har skolen eller kommunen/fylkeskommunen ikke har tatt stilling til saken innen rimelig tid vil også dette regnes som et vedtak som kan klages til fylkesmannen.
Hvem kan klage?
Den eller de som har bedt om tiltak har rett til å klage avgjørelsen eller mangelen på avgjørelse inn for fylkesmannen. Også andre kan klage, dersom tiltaket ville ha hatt betydning for dem. (forvaltningsloven § 28)
Representative organer som Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen kan klage på vegne av sine medlemmer.
Utforming av henstilling om tiltak og klage
Behandling av henstillinger om tiltak og klager
Skolens plikt til å veilede elever og foreldre i utformingen av henstilling om tiltak og klager
Samarbeidet med hjemmet
Skolen skal halde god kontakt med foreldra. Kontaktlæraren skal minst to gonger om året ha ha ein planlagd og strukturert samtale med dei. I samtalen skal kontaktlæraren mellom anna gjere greie for korleis eleven står i høve til dei måla som er sette i læreplanverket og korleis eleven arbeider til dagleg. Samtalen skal munne ut i ei oppsummering, mellom anna med sikte på å bli einige om kva det særskilt skal leggjast vekt på i det vidare arbeidet. Etter fylte 12 år har eleven rett til å vere med.
I tillegg til samtale kan ein nytte skriftleg melding når skolen og/eller heimen finn det formålstenleg. Skriftleg melding skal alltid sendast når foreldra ikkje møter til samtale.
Alle elevar i grunnskolen skal ha ei meldingsbok som blir brukt av foreldra og av kontaktlæraren til meldingar om fråvær, søknader om å få fri osv. Melding til heimen om eventuell misferd skal ein gi i eige brev (forskrift til opplæringsloven §3-2).
Skolen skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen.
Foreldre/de foresatte har hovedansvaret for egne barn og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. I samarbeidet vil gjensidig kommunikasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling og deres trivsel stå sentralt. Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen, men vil endre karakter og form etter hvert som elevene blir eldre og får større ansvar for egen læring og utvikling.
Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. Opplæringsloven, forskrift til loven og Læreplanverket danner grunnlaget for samarbeidet og foreldrene/de foresatte skal ha reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt.
Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Videre skal hjemmet ha informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som brukes. Det må også legges til rette for at foreldrene/de foresatte får nødvendige opplysninger for å kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen (Prinsipper for opplæringen, Læringsplakaten punkt 10).
Brukerorgan med foreldrepresentasjon
Samarbeidsutvalget (SU) /styre
Ved hver grunnskole skal det være et samarbeidsutvalg (SU) som er skolens øverste samarbeidsorgan. To representanter fra foreldrerådet sitter i SU. SU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen.
(opplæringsloven § 11-1)
Skolemiljøutvalg (SMU)
Ved hver grunnskole skal det være et skolemiljøutvalg. I SMU skal elevene, foreldrerådet, de tilsatte, skoleledelsen og kommunen være representert, men elevene og foreldrene/foresatte skal være i flertall.
(opplæringsloven § 11-1a og § 11-5a)
Foreldrerådet - FAU
Alle foreldre/foresatte som har barn ved skolen, er automatisk medlemmer av foreldrerådet. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU) som fungerer som et ”styre” for foreldrerådet.
(opplæringsloven § 11-4 )
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er et selvstendig rådgivende organ for departementet i saker om samarbeid mellom hjem og skole. FUG skal ivareta foresattes interesser i skolesammenheng.
(opplæringsloven § 11-9)
Foreldrekontakter (klassekontakter)
Foreldrekontaktene er bindeleddet mellom foreldrene/foresatte i gruppen og kontaktlæreren. Det velges gjerne to foreldrekontakter i hver gruppe. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har utgitt heftet ABC for foreldrekontakter som beskriver oppgaver, valgordning m.m. for foreldrekontakter.
(ikke lovpålagt)
Foreldremøter
Foreldremøtet er en viktig møteplass for foresatte med barn i samme gruppe/klasse. Her er muligheten til å bli kjent med lærerne og hverandre, knytte kontakter, gi og få informasjon og ta opp aktuelle temaer som foresatte på trinnet er opptatt av. Her er muligheten for å etablere et godt klasse- og læringsmiljø som barna kan nyte fruktene av gjennom hele grunnskolen.
Foreldremøtene bør planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom kontaktlærer og foreldrekontaktene. Foreldrekontaktene – og også de øvrige foresatte i klassen – kan bidra til at foreldremøtet blir den viktigste møteplassen for foresatte i gruppen/klassen. FUG har utgitt heftet: Foreldremøter som gir ideer og tips til innhold i og gjennomføring av foreldremøter.
(ikke lovpålagt)
