Veileder for skolens møte med trusler om vold

En veileder for skolene av Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz ved Senter for Krisepsykologi, Bergen og Universitetet i Oslo.

Etter den andre katastrofen på finske skoler på mindre enn ett år, er det naturlig med en nøktern gjennomgang av beredskapen i norske skoler når det gjelder vold og trusler om vold. Det er ingen grunn til å krisemaksimering. Vi har et mangeårig engasjement for inkluderende skoleklima i form av arbeid mot mobbing, og fremming av samspill, vennestøtte og empati i den norske skolen. Det gir oss grunn til å tro at potensialet for skoledrap er lavt. Likevel er det umulig å avvise bekymringer for at den enorme oppmerksomheten medfører økt risiko for at dette også kan skje i Norge. Derfor er det viktig med en gjennomtenkt beredskap.

Forebygging

Vi kan forebygge, men vi kan ikke forutse. Slik vi ser det, dreier det seg om tre svært uheldige omstendigheter ved de situasjoner som har skjedd:

• forekomst og tilgang til våpen
• personer som lever i et mentalt grenseland med få bindinger til et positivt sosialt fellesskap
• personer som stimuleres av vold, og som lever et eget liv blant likesinnede på internett

Skoleledelsen har en viktig rolle i planlegging og koordinering av forebygging. Vi nevner her to sentrale momenter. Det første er omsorg og våkenhet for ensomme personer som er spesielt opptatt av bisarre ideer om vold, terrorisme og drap. Vi skal ikke peke dem ut som potensielle drapsmenn, men vi må planlegge systematisk hvordan vi skal gå noen ekstra runder for at de skal bli en del av et normaliserende fellesskap. Det andre vi vil nevne er betydningen av å etablere en systematisk dialog med elevene om å være raske til å rapportere voldsinspirerte presentasjoner på nettet, inkludert holdninger som forherliger vold. Det er svært tankevekkende hvor alvorlig ungdommene i Kuhajoki hadde tatt oppfordringene om dette etter forrige katastrofe i Finland, og vi har vanskelig for å avvise dem når de påstår at de kunne ha avverget katastrofen om de hadde vunnet tilstrekkelig gehør.

Beredskap for vold og trusler om vold

Det vil selvsagt være ulik beredskap for håndtering av vold og trusler knyttet til alvorlighetsgraden. I kjølvannet av det som nå har funnet sted, er det relativt få råd vi kan gi på bakgrunn av psykologisk kunnskap om utøverne og deres tenkemåte. Det er vanskelig å forutse vold, men vi har nedenfor oppsummert noen av de risikotegn som beskrives i forskningen.

Vårt første råd er at alle trusler, inkludert både de som kan oppfattes som vage og de som blir spredd som rykter, må tas alvorlig helt fra starten av. Det betyr ikke at handlingene skal være preget av panikk og forskrekkelse, heller motsatt, og at en raskt skal drøfte dette med politiet. Politiet har en spesiell kunnskap, og er de som best vurderer trusselsituasjonen. Et konkret råd er at skolen ”går opp” ruten til politiet, drøfter hvordan de skal håndtere situasjonen , etablere et samarbeid med politiet og hvilke telefonnummer som skal benyttes. Dette skal være skoleledelsens ikke offentliggjorte strategi for å unngå unødig frykt hos elevene og for å unngå å utfordre de som måtte leve i grenseland med svekkede ”bremseledninger.”

Vi vil også anbefale at skoleledelsen prinsipielt drøfter med politi og justismyndigheter hvordan de skal forholde seg til påstander og rykter om at noen har våpen på skolen.

Med tanke på en evakuering av skolen bør innøvde rutiner benyttes. Bruk av skolens brannalarm vil kunne være en hensiktsmessig måte for evakuering. Dersom skoleledelsen velger å benytte skolens høyttaleranlegg bør en være nøye med formulering av instrukser slik at unødvendig panikk unngås. Ved noen trusselsituasjoner vil det være tid til å drøfte strategier med politiet. Bruk av sikkerhetsutstyr som overvåkningsutstyr, sikkerhetskontroll etc. kan ha uheldige sidevirkninger og bidra til å skape et ”kaldere klima”. Det kan også oppfattes som et signal om at vi forventer en katastrofe. Satsning på et godt skolemiljø hvor avvikende elever inkluderes og fanges opp og årvåkne lærere og elever som reagerer på faresignaler er kanskje den beste vei å gå.

I forhold til å håndtere reelle situasjoner kan vi fra vårt fagområde påpeke betydningen av å trene på alle elementene i en beredskap slik at lærere opptrer med ro og trygghet for å unngå panikk og misforståelser som kan forverre en eventuell katastrofe.

Vi har samlet noen konkrete punkter for god beredskap og krisehåndtering:

Forebygging og beredskap

• Det er umulig å forberede seg på alt som kan skje. Vi vet at diskusjon og mental forberedelse gjør både ledere og ansatte bedre rustet til å takle eventuelle krisesituasjoner 
• På hver skole bør det gjennomføres en ”skrivebordsøvelse” med skolens personell hvor en gjennomgår hvordan lærere skal opptre om det oppstår en reell voldssituasjon.
• Skolens personell må gjennomgå eventuelle rømningsveier som kan benyttes. Dette bør forelegges eksperter for eksempel fra brannvesenet.
• Lederes opptreden gir signaler til elevene. En rolig stemme på høyttaleren kan hindre frykt fra å nå et nivå som forsterker faren for at noen blir skadet
• Alle skolens ansatte må vite hvordan de sikrer, blokkerer og låser av elevers og personells oppholdsrom for å holde ute eller redusere fremkommelighet for eventuelle gjerningsmenn
• Elever bes rapportere om internettaktivitet hvor medelever uttrykker planer om voldshendelser eller tanker og holdninger som er svært voldsfikserte. Terskelen for å rapportere skal være lav, og hovedbudskapet til elevene skal være at det dreier seg om at skolen har omsorg og ansvar for medelever som tydeligvis ikke har det bra verken med seg selv eller med omverdenen
• Lærere noterer seg elever med svært avvikende holdninger i forhold til vold og aggresjon; både de elever som har en provoserende og aggressiv og de som er ensomme og har meldt seg ut av fellesskapet. I de fleste tilfellene blir svaret på bekymringen en forsterket innsats for å inkludere disse elevene bedre i skolemiljøet.

Håndtering av trusler

• Alle innringete trusler eller meldinger om videoer på nettsteder rapporteres umiddelbart til politiet
• Alvorlige trusler formulert muntlig skal rapporteres til skoleledelse som får råd ved å ta kontakt med politi, og eventuelt konfererer med foreldre og skolemyndigheter. Om noen av de senere nevnte risikoforhold er til stede, utvises det særlig aktsomhet
• Læreres kunnskap om elever utgjør en ressurs for vurdering av alvorsgrad og elevens potensial for å gjennomføre trussel 
• Trusler noteres i loggbok og eskalering av trusler fra elever medfører kontakt til skolens fagapparat og eventuelt til politi
• Trusler som blir kjent blant elever krever godt lederskap. Det innebærer rolig, tydelig, nøktern informasjon til elevene om hva som har skjedd og om hva som nå gjøres. 
• Alvorlige trusler formidles til elevenes foresatte, enten skriftlig og/eller muntlig ved foreldremøte

Håndtering av en reell situasjon

• Personell må være kjent med hva de kan gjøre i et rom for å maksimere overlevelse – legge seg ned, holde seg vekk fra vinduer og dører, søke mot sikre plasser, ikke tiltrekke seg oppmerksomhet.
• Personell må vente på signal om at faren er over
• Rolig opptreden fra lederes side roer ned elever og andre
• Om du selv kjenner at uroen og frykten stiger – lås din oppmerksomhet utenfor deg selv. Om situasjonen krever lengre stillstand og ventetid konsentrer deg om å roe elevene og hold motet oppe hos dem

Risikoforhold

Det er ikke nok presis kunnskap om hvem som gjennomfører vold og drap, men det mønster som tegner seg, tyder på at det er en sammenstilling av mange risikoforhold. Noen er lette å få øye på og kjennetegner relativt mange unge mennesker. Det er først når flere og spesielt når det er mange slike forhold til stede samtidig at faren øker for voldshandlinger.

Noen tegn på umiddelbar fare:

• Klare, spesifikke trusler (signaler) fremsatt på internett eller muntlig og/eller skriftlig 
• Tilgang på våpen
• Forherligelse av vold, stor interesse for tidligere skoleskytinger

Andre forhold

• Individuelle forhold
  - Historie med krenkelser, vært utsatt for mobbing og/eller selv vært involvert i voldsepisoder
  - Uttrykt selvmordsatferd (tanker, planer, forsøk)
  - Rusmisbruk
  - Antisosiale holdninger og atferd, ukontrollerbart sinne
  - Stor interesse for voldelige videospill og voldsfilmer
  - Nederlag på skolen
  - Plutselige humørsvingninger
• Familieforhold
  - Lav foreldreinvolvering
  - Mishandling, vanskjøtsel og neglisjering 
  - Vanskelige hjemmeforhold – familiekonflikt – dårlig økonomi
• Skole og nettverksforhold
  - Holder seg med avvikende venner
  - Avvisning fra venner
  - Opplever seg forfulgt eller plaget av andre

Avslutning

I det store bildet må vi ha tillit til, samtidig som vi forsterker, skolens grunnleggende arbeid med å inkludere alle elever i et normaliserende, positivt fellesskap. Det gjelder uavhengig av at de selv har forlatt fellesskapet eller de er blitt ekskludert av fellesskapet. Vi vil til slutt minne om at mange av de elementene som finnes beskrevet innen feltet forebygging av selvmord i skolesammenheng, har gyldighet for forebygging av katastrofer hvor mange dør.