Støtte til læringsmiljø- og antimobbeprogrammer

• Programmene må være beregnet på grunnskolen og videregående opplæring.
• Målet med programmene må være å bidra til å redusere mobbing, generell uro eller atferdsproblemer, utvikle læringsmiljøet eller takle helsemessige utfordringer.
• Programmene må være basert på anerkjent kunnskap om læringsmiljøet i skolen og være tilpasset kunnskapsgrunnlaget for satsningen Bedre læringsmiljø.
• Programeierne som skal få offentlig støtte må tilfredsstille kriteriene under.

Med forbehold om Stortingets årlige budsjettbehandling, vil utvalgte programmer få støtte i 3 år.

Kriterier som programmene må tilfredsstille for å få støtte

1. Krav til programeiers organisasjon og økonomi

a. Kvalifikasjonene i form av CV for de som skal utføre oppdragene må vedlegges søknaden. Programeierne må redegjøre for hvilke roller de ulike personene skal ha.

b. Programeier skal gjøre rede for organisatorisk gjennomføringsevne med tanke på hvor lang tid de får støtte og for hvor mange skoler de har kapasitet til å gjennomføre implementering på.

c. Programeier må legge frem en økonomiplan som synliggjør alle direkte og indirekte kostnader for skole og skoleeiere ved implementering av programmet ved en middels stor skole.

d. Programeier må være à jour med innbetaling av skatter og avgifter.

e. Programeier må tilfredsstille krav gitt av offentlig myndighet til registrering.

f. Programeier må ha en profesjonell og etisk forretningsførsel.

g. Programeier må legge fram egenerklæring om HMS.

Se vedlegg 2 og 3 for en utfyllende beskrivelse og dokumentasjon av kravene over. Programeier må tilfredsstille disse kravene for å bli vurdert som kvalifisert for støtte.

2. Krav til programeiers faglige kompetanse og kvalitetssikringssystem

a. Programeierne må dokumentere relevant pedagogisk og forskningsmetodisk kompetanse i tillegg til faglig kompetanse på læringsmiljøfeltet.

b. Programeierne må også ha et tilfredsstillende system for å kvalitetssikre implementeringen og redegjøre for hvordan dette skal gjennomføres og sikres.

c. Programeier må ha et tilfredsstillende system for evaluering og forbedring/utvikling av programmet.

d. Programeier må dokumentere hvor stor kapasitet en har til å implementere programmet i kommuner/fylker og skoler ut fra antall som de i dag er aktivt involvert i, og planlagt antall økning av deltakende skoler.

3. Krav til implementeringsstrategi 

a. Programeier må redegjøre for egen implementeringsplan.

b. All implementering skal skje i samarbeid med skoleeier og skolene. Disse må få opplæring slik at de kan følge opp implementeringen i egen skole, kommune eller fylke.

c. Programeier må sammen med skoleeier og skoleleder analysere den enkelte skole og klargjøre om skolen har de nødvendige forutsetningene før et program blir implementert.

d. Programmet skal benytte de ordinære strukturene i skolen. Skolens ledelse skal alltid ha en aktiv rolle i implementeringen og all implementering skal ha elementer av endring og organisasjonsutvikling.

e. Programmet skal være skoleomfattende og berøre hele skoleorganisasjonen.

4. Krav til programmets innholdselementer

a) Programeier må vise at programmet bygger på anerkjente forskningsbaserte metoder og sannsynliggjøre at programmet har positive effekter på elevenes læringsmiljø.

b) Programmene må være i tråd med kunnskapsgrunnlaget for satsningen ”Bedre læringsmiljø”. Så langt som råd er, bør en bruke samme begreper og definisjoner som i Utdanningsdirektoratets kunnskapsgrunnlag.

c) Programmet skal være egnet til bruk i en inkluderende og flerkulturell skolehverdag og omfatte alle elever.

Krav til rapportering

1. Programeier skal etter nærmere avtale kunne legge fram forskningsresultater og funn for Utdanningsdirektoratet og skal ellers bidra til holde direktoratet oppdatert på læringsmiljøfeltet.

2. Programeier må være villig til å stille nødvendig materiale til disposisjon for en eventuell uavhengig forskning på programmet initiert av utdanningsmyndighetene.

3. Rapporteringen skal inneholde oversikt over bruken av midlene og over alle skoler som har implementert programmet, en vurdering av arbeidet og dokumentere eller sannsynliggjøre oppnådde effekter.

4. Programeier må synliggjøre hvordan arbeidet kan videreføres etter perioden med statlig støtte.

5. Rapporteringen skal oversendes i elektronisk format (PDF) innen 01.03 året etter at statstilskudd er gitt.

6. Manglende rapportering innen fristens utløp kan føre til bortfall av statsstøtte det påfølgende året.

7. Dersom rapporteringen viser store avvik fra den planlagte aktiviteten vil dette kunne danne grunnlag for en ny vurdering av beløpets størrelse hva angår den statlige støtten.

Valg av støttemottakere

Tildeling av offentlig støtte blir gjort på bakgrunn av en samlet vurdering av de programmene som har best kvalitet ut fra de kriteriene som er bekjentgjort. Alle kriterier vil ikke vektes likt, men søkerne blir vurdert på grunnlag av følgende vekting av kriteriene i prioritert rekkefølge.

1. Programeiere som ikke tilfredsstiller kravene som er stilt i pkt 1: ”Krav til programeiers organisasjon og økonomi”, vil bli avvist.

2. Programeiere som tilfredsstiller kravene i pkt 1, er vurdert som kvalifiserte og vil bli vurdert med følgende vekting av øvrige kriterier.

a. Programmet innholdselementer – 45%

b. Programmets implementeringskvalitet – 35%

c. Programeiers faglige kompetanse og kvalitetssikring – 20%

Ut fra dette vil det lages en rangering av de kvalifiserte programmene. 

Hvor skal dere sende søknadene?

Søknader med dokumentasjon sendes til:

Utdanningsdirektoratet
v/Sven Eirik Nilssen
Postboks 9359 Grønland
0135 Oslo

Søknadsfristen er 13. januar 2012

Hvorfor lyser vi ut disse midlene?

Utdanningsdirektoratet utarbeidet i 2010 en forskningsbasert beskrivelse av forhold som er grunnleggende for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø. Beskrivelsen er en del av den femårige satsningen «Bedre læringsmiljø». Et av målene med satsingen er å formidle forskningsbasert kunnskap til sektoren og få flere skoler og skoleeiere til å jobbe mer systematisk og kunnskapsbasert med elevenes læringsmiljø. Beskrivelsen er tatt inn i og blitt en del av Meld. St. 22 (2010-2011) - ungdomstrinnsmeldingen. Kunnskapsgrunnlaget skal videreutvikles kontinuerlig og innholdsområdet Læringsmiljø på blir i disse dager videreutviklet slik at skoler og skoleeiere kan bruke ulike ressurser i kompetanseutviklingsarbeidet som må til for å forbedre elevenes læringsmiljø.

Her finner du kunnskapsgrunnlaget for Bedre læringsmiljø-satsingen

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å utlyse midler til antimobbeprogrammer og læringsmiljøprogrammer som en del av Bedre læringsmiljø. Ulike programmer brukes i dag av nesten halvparten av alle skoler. Vi har fått i oppdrag å sikre at de beste og mest effektive programmene får statsstøtte. De utvalgte programmene vil under forutsetning av Stortingets årlige budsjettbehandling, få støtte i en treårsperiode, fra 2012 til 2014.

Programmer og modeller som er utviklet og som skal brukes av grunnskoler og videregående opplæring, må være i samsvar med rammeverket som er utviklet for Bedre læringsmiljø-satsningen, enten dette dreier seg om rene mobbeprogrammer, atferdsregulerende programmer, generelle modeller eller programmer knyttet til ulike helsemessige utfordringer i skolen. Det er nødvendig å utvikle et felles språk og begrepsbruk på sentrale felter i utdanningssektoren. Ett av disse områdene er læringsmiljøfeltet. Vi viser til kunnskapsgrunnlaget for Bedre læringsmiljø og pågående arbeid med kjennetegn og indikatorer.