Tilpasset opplæring

Hovedinnhold

Retten til tilpasset opplæring er forankret i lovverk og læreplanverket:

"Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven og lærlingen."
Opplæringslova 1998 §1-2

Tilpasset opplæring betyr at den enkelte elev skal få læringsmål som han eller hun faktisk kan klare å nå. Læreren må derfor kjenne elevens kompetanse og bruke oppgaver og/eller prøver for å kartlegge denne.

Elever som får altfor vanskelige oppgaver, vil gi opp. Tilpasning kan skje ved at læreren gir elevene oppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad eller oppgaver hvor læringsmålene er differensiert.

I Stortingsmelding 16 …og ingen sto igjen står det blant annet:

"Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene."

Målet med tilpasset opplæring er at eleven

  • skal oppleve mestring
  • er motivert for oppgaven
  • utvikler seg og setter realistiske mål
  • deltar aktivt i sin egen læringsprosess
  • medvirker aktivt og tar medansvar
  • bidrar aktivt til fellesskapet

Det skal synliggjøres hvordan man tilrettelegger for tilpasset opplæring.

Vis alle

Arbeidsmåter og arbeidsprosess

Tilpasset opplæring i fremmedspråk kan f.eks. bety:

  • valg av ulike tekster til/for ulike elever (ulik vanskelighetsgrad, tema, sjanger) 
  • valg av ulike arbeidsmåter/arbeidsformer som passer den enkelte 
  • ulik tidsbruk/progresjon i forhold til kompetansemål og læringsmål (at elevene får arbeide etter eget tempo)
  • at elevene får være med på å bestemme hva de skal arbeide med (sette seg egne mål og være med på å vurdere hvor godt de lykkes) både med ulik målsetting og ulik grad av måloppnåelse
  • at det gis alternative oppgaver
  • at elevene lærer ved å arbeide med "praktiske situasjoner" og at de skal skape et produkt, "lage" noe sånn at elevene ser konkrete resultater av det de gjør

Tilpasset opplæring og underveisvurdering

Prinsippet om tilpasset opplæring betyr at eleven skal ha mulighet til å realisere forutsetningene sine så langt det er mulig, at den enkelte elev skal få læringsmål som han eller hun faktisk kan klare. Læringstrykket skal holdes oppe både i gruppa og for det enkelte individet.

For å kunne gjennomføre tilpasset opplæring i fremmedspråkundervisningen er det viktig å vite hva eleven kan og forstår. Læreren må derfor kjenne elevens kompetanse og bruke oppgaver og/eller prøver for å kartlegge denne.

I undervisningsopplegget Turistbrosjyren, gjør man dette for eksempel ved at noen elever kan velge å presentere produktet på norsk mens andre elever presenterer på målspråket. Noen elever kan skrive enkeltord, mens andre elever kan klare å skrive enkle setninger.

» Se undervisningsopplegget Turistbrosjyre

Dialogen lærer-elev er avgjørende for å få til tilpasset opplæring. For å vite hva elevene trenger å lære og hvordan de skal lære, må de delta i underveisvurderingen gjennom egenvurdering. Gjennom underveisvurdering og elevenes egenvurdering vil både elever og lærer få informasjon som kan være grunnlag for tilrettelegging og justering av undervisningen. Slik legges det til rette for bedre læring.

Tilpasset opplæring, elevmedvirkning og vurdering henger nøye sammen. Men elevene må øves i å sette sine egne læringsmål og i å vurdere seg selv.

I undervisningsoppleggene blir det vist eksempler på hvordan underveisvurderingen kan konkretiseres og hvordan den kan fremme tilpasset opplæring.

Tilpasset opplæring og elevenes valg av læringsaktiviteter

Tilpasset opplæring skal åpne for at elevene skal kunne velge læringsaktiviteter og hvordan de skal nå målene. De skal også få muligheten til å velge høy eller lav måloppnåelse av læringsmålene. Dersom elevene skal utvikle hensiktsmessige læringsstrategier, sette mål, velge læremidler og lærestoff og evaluere læring, må de få erfaring med å sette mål, gjøre valg og reflektere over disse.

En måte å åpne opp for et større læringsrom for eleven på, er å gå ut fra et felles lærestoff eller en felles opplevelse som for eksempel et lærerforedrag, en film, en sang, et dikt, et tv-program og deretter åpne opp for at elevene kan bruke dette lærestoffet til å nå egne læringsmål.

Elevenes forslag til læringsaktiviteter fremsettes i plenum slik at elevene får muligheten til å velge mellom alle de foreslåtte aktivitetene.

» Se undervisningsopplegg Innføring i lesestrategier

Tilpasset opplæring i lesing

Valg av tekst
Læringsaktivitetene kan tilpasses ved at man velger noen tekster med ulik vanskelighetsgrad, for eksempel anmeldelse og biografi, ut fra den enkelte elevens forutsetninger. Ved å velge en enkel tekst, vil elevene tidlig skjønne at de kan forstå ved å skumlese.

De vil raskt se at det er unødvendig bruk av tid å dybdelese en enkel tekst. Samtidig kan det være en nyttig erfaring å få en tekst som er vanskelig for elevene. De vil da se at skumlesing kan gi et nyttig overblikk over hva teksten handler om – selv uten å dybdelese.

Behov for oppfølging
Elever som er usikre på egen lesing, kan ha nytte av å lese sammen med læreren ved første gjennomlesing av teksten. Læreren kan modellere hvordan man skumleser en tekst ved å peke på overskrifter, bilder, tabeller, bildetekster og uthevede ord, første og siste avsnitt, eller første setning i hvert avsnitt. Målet er å vise elevene hvordan de raskt skaffer seg oversikt over teksten

Lesestrategier
Det å lære å bruke ulike lesestrategier avhengig av tekst og situasjon bidrar i seg selv til tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er også å tilpasse oppgavene til tekstene. Skumlese vil si å lese raskere enn ved dybdelesing, og få et overblikk eller inntrykk av teksten.

Dermed vil tilpasningen dreie seg om hjelp fra læreren til å skjønne hva de skal se etter for å få et inntrykk av tekstens innhold uten å forstå alle ord. Lesestrategiene ivaretar tilpasset opplæring ved at elevene lærer å lese avhengig av tekst og situasjon. Aktiviteten kan i tillegg tilpasses elevene med hensyn til valg av tekst og behov for oppfølging.

» Se artikkel om lesestrategier

Undervisningsopplegg med fokus på lesing:

Tilpasset opplæring i skriftlig produksjon

Det skal synliggjøres hvordan man kan planlegge og tilrettelegge for tilpasset opplæring.

Skriveaktiviteten kan tilpasses ulike elevgrupper både når det gjelder innhold, krav til utførelse og sluttprodukt. Elever som trenger mye hjelp, kan få skriverammer til ulike skriveaktiviteter, som for eksempel en mal der en del er forhåndsutfylt.

Når det gjelder innhold, kan man ved ulik grad av fyll i rammene gjøre oppgaven så lett eller så vanskelig som man ønsker. Eksempel på undervisningsopplegget med fokus på skriving: Fra tankekart til tekst.

Skrivesterke elever kan få større utfordringer ved mer kompliserte oppgaver. De kan  bli bedt om å skrive lenger, skrive flere brev eller definere situasjon og lage sine egne oppgaver. Elever med lav skrivekompetanse bør veiledes slik at de produserer en tekst med noen avsnitt og noe variasjon i tekstbinding.

Elever som trenger mer tid, og/eller ikke behersker språk og sjanger så godt, kan bli bedt om å skrive mindre selvstendig tekst (mer fyll i skriverammen) eller færre tekster. Elever som ikke klarer å skrive argumenterende tekster, kan få i oppgave å skrive en fortelling relatert til samme tema som andre skriver artikkel om.

De kan også skrive korte blogginnlegg, eller de kan lage en multimedial presentasjon over temaet/problemstillingen i den argumenterende teksten.

Lukk X

Gi tilbakemelding om denne siden

Takk for hjelpen!

Vi vil gjerne ha din hjelp til å gjøre udir.no bedre. Fant du det du trengte på denne siden? Er den bra eller kan den bli bedre?

Vi kan ikke svare på denne meldingen. Send en e-post til redaksjon@udir.no hvis du har spørsmål.

Avbryt Send