I LK06 er slike ferdigheter definert som grunnleggende ferdigheter. Det er å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig og bruke digitale verktøy.
Betegnelsen grunnleggende ferdigheter betyr ikke at det handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men at disse ferdighetene er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag.
I læreplan for naturfag er det beskrevet hvordan de grunnleggende ferdighetene er forutsetninger for utvikling av fagkompetanse. For å sikre kontinuerlig utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele den 13-årige grunnopplæringen, er ferdighetene synliggjort gjennom kompetansemålene der det er naturlig. Du vil finne tips til aktiviteter lenger ute i teksten.
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen.
I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.
Denne ferdigheten er omtalt i artikkelen om Hva er naturfag? og Læringsstrategier i naturfag. Elevene møter tekster med naturfaglig innhold i aviser, blader og på Internett. Det skjer i form av rapporter om nye oppdagelser og funn fra nye studier, forklaringer i faktabokser og kronikker og debattinnlegg i kontroverser. Les mer om dette i artikkelen Lese, skrive og samtale om naturvitenskaplige emner.
Mikrooppgaver er små skriveoppgaver som kan legges inn i en vanlig undervisningssekvens. Naturfag ligger godt til rette for dette. De krever minimalt med forberedelser og behøver ikke å ta mer enn 5-10 minutter av timen, og læreren slipper tyngende rettearbeid. Bruk lenken under.
”Du vet ikke hva du har skjønt før du kan sette ord på det!”
Med Skoleavisa kan dere lage egne nettaviser og publisere artikler på en enkel måte. Læringsmulighetene for elevene er mange, også i naturfag. De får trening i grunnleggende ferdigheter som å uttrykke seg skriftlig, lese og kommentere hverandres tekster, bruke digitale verktøy, samtidig som fokuset er på innholdet de skriver om.
Skoleavis – muligheter for publisering
Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.
Leseaktiviteter kan gjerne knyttes til andre tekster enn de fra lærebøkene i naturfag. I undervisningsopplegget ”Les for å lære” som det er vist til nedenfor, tar vi utgangpunkt i en tekst om pliosaurer fra nysgjerrigper.no og et Viten-objekt.
Eksempel: Les for å lære: Pliosaurer
Se også artikkelen om Naturfag, læringsstrategier og grunnleggende ferdigheter.
Det er mange måter å lese på i naturfag, men vi har lett for å knytte lesing til tekster med bokstaver. Hva kan en naturfaglig tekst være? Er forsøk og tolkning av resultater en tekst? Er det å lese av måleinstrumenter en tekst i naturfaglig betydning? Vi ber elever om å observere utviklingen i forsøk og tolke det de ser. Kan vi si at elevene leser forsøk da? Kan vi si at naturen er en tekst som skal leses?
Når vi er på ekskursjoner får elevene observasjonsoppgaver, og vi ønsker at de skal trekke noe informasjon og kunnskap ut av disse observasjonene. ”Leser” elevene naturen da? På samme måte som norskfolket snakker om sammensatte tekster, kan vi i naturfag snakke om naturfaglige tekster som er sammensatte. Lesing av ulike tekster i naturfag kan være så mye, fordi vi har så mange muligheter til å velge læringsarenaer.
Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data.
Slik grunnleggende ferdighet i regning er formulert her, er det opplagt at regning er viktig i naturfag på alle nivåer i skolen. Elevene kan tidlig lage og lese tabeller og diagrammer i naturfag, og de bearbeider og tolker ulike typer data når de leser av et termometer eller måler nedbør, strekning, strøm eller beregner fart. På ungdomstrinnet og i Vg1 blir det mer vanlig å bruke modeller og formler.
Alt dette handler om å kunne regne i naturfag. Det er viktig at læreren er seg bevisst akkurat dette og bruker mulighetene til å regne i naturfagsundervisningen.
I undervisningsopplegget ”Trafikksikkerhet og fart” finner du eksempler på grunnleggende ferdigheter i regning. Dette undervisningsopplegget består av en samling aktiviteter som er knyttet til trafikk, trafikksikkerhetsutstyr, synssansen og fart. Kompetansemålene er hentet fra etter 10. årstrinn.
Eksempel: Sykkelhjelm
Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid.
For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.
IKT kan brukes i arbeidet med mange av kompetansemålene på alle trinnene i grunnskolen og Vg1. Lenken under viser til et nettsted som tar utgangspunkt i noen kompetansemål og foreslår læringsressurser og aktuelle digitale ferdigheter i tilknytning til disse.
Se Digital kompetanse i naturfag
På dette nettstedet finner du utvalgte kompetansemål for de ulike hovedtrinnene med forslag til konkrete undervisningsopplegg der IKT blir brukt i læringsprosessene.
Informasjonssøk og kildevurdering involverer og er en del av flere grunnleggende ferdigheter. Det handler om søkestrategier som for eksempel å finne gode søkeord, bruke relevante verktøy for søk, forstå søkemotorens resultater og vurdere kildens troverdighet.
Informasjonssøk og kildevurdering handler også om lese- og skrivestrategier, for eksempel skumlese, hurtiglese, vurdere relevans av innhold og trekke ut viktig informasjon fra tekst.
Se Informasjonssøk og kildevurdering
Simuleringer gir muligheter for å etterligne og illustrere naturvitenskapelige prosesser og gjennomføre interaktive forsøk, mens animasjoner er som å kjøre film: alle variabler er bestemt, men du får et visuelt inntrykk av en prosess.
Se Simuleringer og animasjoner i naturfag
