Forlengelse av forsøk med praksisbrev

Hovedinnhold

Vi oppfordrer alle fylkeskommuner til å delta. Her finner du informasjon om forsøket, ordningen, hvilke fag det gjelder, læreplaner, søknad og siste frist for avleggelse av praksisbrevprøven.

  • Artikkel
  • Publisert: 06.08.2008
  • Sist endret: 20.01.2016

Sluttrapport fra evalueringen av forsøket

Forsøksordningen med praksisbrev er forlenget til 2018. Dette innebærer at siste frist for å bli med i forsøket er skolestart høsten 2016.

Siste frist for å avlegge praksisbrevprøve for elevene i forsøket er satt til 31.12.2018.

I forsøksprosjektet med praksisbrev er det lagt vekt på praktisk opplæring de to første årene i videregående opplæring. Etter disse to årene skal kandidaten kunne oppnå, og få dokumentert, en yrkeskompetanse som arbeidslivet kan bruke.

Kandidaten skal etter praksisbrevprøven kunne fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget i løpet av ordinær opplæringstid. Ordningen er i utgangspunktet åpen for alle, men er særlig rettet mot ungdom og rettighetselever som etter avsluttet grunnskole, ønsker en mer praktisk opplæring. Praksisbrevet skal sees som et delmål på veien mot fullt fagbrev.

Praksisbrev som supplement til yrkesfaglig videregående opplæring

I regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) fremgår det at regjeringen «vil utvide praksisbrevordningen, med mål om at alle fylker skal tilby dette». Kunnskapsdepartementet har derfor foreslått at det innføres en plikt for fylkeskommunen til å tilby praksisbrevordningen som et supplement til yrkesfaglig videregående opplæring. Forslaget har vært på høring høsten 2015, med frist 14. desember 2015.

Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og nasjonale rammer for lokal utvikling av læreplaner for praksisbrev har også vært på høring, og hadde frist 11. april 2016.

Følgende lærefag er med i forsøket med praksisbrev:

• Anleggsgartner
• Barne- og ungdomsarbeiderfaget
• Betongfag
• Butikkslakterfaget
• CNC-maskingeringsfaget
• Industriell matproduksjon
• Institusjonskokkefaget
• Kokkfaget
• Logistikkfaget
• Platearbeiderfaget
• Rørleggerfaget
• Salgsfaget
• Servitørfaget
• Sveisefaget
• Tømrerfaget
• Ventilasjons- og blikkenslagerfaget

Hvilke regler gjelder? 

Opplæringen til praksisbrev følger opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven som gjelder for lærekandidater. Det innebærer blant annet at lærebedriften og opplæringskontrakten som inngås med kandidaten, skal godkjennes av fylkeskommunen. Kandidaten får rettigheter og plikter som en ansatt i bedriften etter arbeidsmiljøloven.

Opplæringen skjer med utgangpunkt i egne læreplaner utarbeidet for forsøket. Disse læreplanene tar utgangspunkt i formålet for faget og kompetansemål fra læreplanen for faget. Kompetansemålene i forsøkslæreplanene er tilpasset to års opplæring. I tillegg skal kandidatene ha opplæring i norsk, matematikk og samfunnsfag (Vg1 over to år). Opplæringen i disse tre fagene skal yrkesrettes, og det skal gis ordinær vurdering. Opplæringen avsluttes med en praksisbrevprøve, og det utstedes et kompetansebevis som dokumenterer kompetansen som er oppnådd.

Søknad om forsøk etter Opplæringsloven § 1-4 

For å kunne delta i forsøket må fylkeskommunen sende søknad til oss.

Søknaden bør inneholde varighet for forsøket, antall kandidater, hvilke fag og læreplaner det skal gis tilbud i, hvilke skoler og bedrifter som deltar, og hvilke bestemmelser i lov og forskrift det søkes avvik fra. I søknaden må det i tillegg vedlegges protokoll fra drøftinger med lærerorganisasjonene på den enkelte skole og lærerorganisasjonene på fylkesnivå.

På lik linje med andre forsøk innen grunnopplæringen, må fylkeskommuner som deltar i forsøket med praksisbrevordningen evaluere forsøket.

Se mer om hvilke regler som gjelder her 

Økonomi

Lærebedrifter som tar inn praksisbrevkandidater får basistilskudd for begge årene.

Hvis fylkeskommunen tar ansvar for deler av opplæringen, blir tilskuddet tilsvarende avkortet.

De praksisbrevkandidatene som fortsetter i normalt lærlingeløp i faget etter avlagt og bestått praksisbrevprøve, utløser tilskudd på lik linje med ordinære lærlinger.

På lik linje med lærlinger og lærekandidater med spesielle behov, kan bedrifter som tar inn praksisbrevkandidater søke på tilskuddsordningen Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov.

Læreplaner

Forsøkslæreplanene er midlertidige og utarbeidet lokalt i pilotfylkene. De er ikke godkjent som fastsatte læreplaner av Utdanningsdirektoratet. Når prosjektet er gjennomført, og ordningen med praksisbrev eventuelt er i tilbudsstrukturen, vil endelige læreplaner lages.

Målgruppen for praksisbrevordningen

Målgruppen for praksisbrevordningen er rettighetselever med svake skoleresultater fra ungdomsskolen og som søker til yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Dette er ungdom som vil stå i fare for å falle ut av videregående opplæring. Elevgruppen er arbeidsorienterte ungdommer, som har lite motivasjon for ordinær skole.

Fylkeskommuner som deltar i forsøket bør invitere elever med svake skoleresultater, det vil si svake karakterer fra ungdomsskolen og høyt fravær. Elevene har enten ikke kommet inn på sine ønsker, eller så har de stått i fare for å falle fra videre opplæring. Kandidatene plukkes og ut og må samtykke til å delta i forsøket. De må sammen med foreldrene, via informasjonsmøter og intervjuer, bli invitert til å forsøke praksisbrevordningen, og samtykke til dette.

Evaluering av praksisbrevordningen

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag for Utdanningsdirektoratet evaluert forsøket med praksisbrevordningen i perioden 2008-2011 i tre pilotfylker.

Et av hovedfunnene i evalueringen var at elever som stod i fare for å falle fra videregående opplæring gjennomførte opplæringen gjennom forsøket med praksisbrevet. Flertallet av forsøksdeltakerne siktet seg også videre mot ordinært fagbrev.

Evaluering av praksisbrevordningen

Vedlegg