Kandidaten skal etter praksisbrevprøven kunne fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget i løpet av ordinær opplæringstid. Ordningen er i utgangspunktet åpen for alle, men er særlig rettet mot ungdom og rettighetselever som etter avsluttet grunnskole, ønsker en mer praktisk opplæring.
Hvilke regler gjelder?
Opplæringen til praksisbrev følger i hovedsak de bestemmelsene i opplæringsloven og forskrift til opplæringslovensom gjelder for lærekandidater. Det innebærer blant annet at lærebedriften ogopplæringskontrakten som inngås med kandidaten, skal godkjennes av fylkeskommunen. Videre får kandidaten rettigheter og plikter som en ansatt i bedriften etter arbeidsmiljøloven.
Opplæringen skjer med utgangpunkt i egne læreplaner utarbeidet for forsøket. Disse læreplanene tar utgangspunkt i formålet for faget og kompetansemål fra læreplanen for faget. Kompetansemålene i disse utarbeidede læreplanene er tilpasset det som er rimelig å legge til grunn for to års opplæring. I tillegg skal kandidatene ha opplæring i norsk, matematikk og samfunnsfag (Vg1 over to år).Opplæringen i disse tre fagene skal yrkesrettes og det skal gis ordinær vurdering. Opplæringen avsluttes med en praksisbrevprøve og det utstedes et kompetansebevis som dokumenterer kompetansen som er oppnådd.
Følgende lærefag er innen forsøket med praksisbrev:
• Anleggsgartner
• Barne- og ungdomsarbeiderfaget
• Betongfag
• Butikkslakterfaget
• CNC-maskingeringsfaget
• Industriell matproduksjon
• Institusjonskokkefaget
• Kokkefaget
• Logistikkfaget
• Platearbeiderfaget
• Rørleggerfaget
• Salgsfaget
• Servitørfaget
• Sveisefaget
• Tømrerfaget
• Ventilasjons- og blikkenslagerfaget
Søknad om forsøk etter Opplæringsloven § 1-4
Inntil en eventuell regulering er vedtatt, oppfordrer vi fylkeskommunene om å delta i, og gjennomføre forsøket med praksisbrev. For å kunne delta i forsøket må fylkeskommunen sende søknad til oss.
Søknaden bør inneholde varighet for forsøket, antall kandidater, hvilke fag og læreplaner det skal gis tilbud i, hvilke skoler og hvilke bedrifter som deltar og hvilke bestemmelser i lov og forskrift det søkes avvik fra. I søknaden må det i tillegg vedlegges protokoll fra drøftinger med lærerorganisasjonene på den enkelte skole og lærerorganisasjonene på fylkesnivå.
På lik linje med andre forsøk innen grunnopplæringen må fylkeskommuner som deltar i forsøket med praksisbrevordningen evaluere forsøket. Se mer om hvilke regler som gjelder i direktoratets rundskriv: Udir-3-2007 Forsøk etter opplæringsloven § 1-4 – delegasjon.
Den permanente reguleringen av ordningen om praksisbrev vil bli behandlet i den kommende stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet i 2013. Frem til en eventuell regulering er vedtatt, pågår forsøket. Siste frist for avleggelse av praksisbrevprøve for elevene er satt til 1.august 2016.
Økonomi
Lærebedrifter som tar inn praksisbrevkandidater får basistilskudd I for begge årene.
Hvis fylkeskommunen tar ansvar for deler av opplæringen blir tilskuddet tilsvarende avkortet.
De praksisbrevkandidatene som fortsetter i normalt lærlingeløp i faget etter avlagt og bestått praksisbrevprøve utløser tilskudd på lik linje med ordinære lærlinger.
På lik linje med lærlinger og lærekandidater med spesielle behov, kan bedrifter som tar inn praksisbrevkandidater søke på tilskuddsordningen “Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov”.
Praksisbrev for lavere frafall
Kunnskapsdepartementet nedsatte i januar 2006 en arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Utgangspunkt for oppdraget var et betydelig og vedvarende frafall i videregående opplæring, særlig innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
Et av tiltakene som arbeidsgruppen foreslo var å utvikle et organisert, praksisbasert toårig løp som etter fullført opplæring skal gi en sluttvurdering i form av et praksisbrev. Ordningen skal være en videreutvikling av lærekandidatordningen.
I St. meld nr. 16, (2006-2007). '… og ingen sto igjen. Tidlig innsats for tidlig læring', er forslaget fulgt opp og Kunnskapsdepartementet har bestemt at det innenfor rammen av dagens regleverk:
- i samarbeid med arbeidslivets parter, konkretiseres noen eksempler på grunnkompetanse som kan bli tilbudt i lærebedrifter, og som vil bli etterspurt i arbeidslivet
- prøve ut noen eksempler i noen fylkeskommuner i samarbeid med arbeidslivets parter
På grunnlag av utprøvingen i forsøket, ta stilling til om slike ordninger skal bli innført mer permanent og i en bredere skala.
For å prøve ut ordningen ble det etablert et pilotprosjekt innenfor anleggsgartnerfaget, industriell matproduksjonsfaget og tømrerfaget. Forsøket startet opp i tre fag i Oslo, Rogaland og Vestfold høsten 2007 og ble utvidet til flere fag og fylker høsten 2008.
Forsøkslæreplanene er midlertidige og utarbeidet lokalt i pilotfylkene. De er ikke godkjent som fastsatte læreplaner av Utdanningsdirektoratet. Når prosjektet er gjennomført, og ordningen med praksisbrev eventuelt er i tilbudsstrukturen, vil endelige læreplaner lages.
Målgruppen for praksisbrevordningen er rettighetselever med svake skoleresultater fra ungdomsskolen og som søker til yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Dette er ungdom som vil stå i fare for å falle ut av videregående opplæring. Elevgruppen er arbeidsorienterte ungdommer, som har lite motivasjon for ordinær skole.
Når en fylkeskommune deltar i forsøket inviteres elever med svake skoleresultater, det vil si svake karakterer fra ungdomsskolen og høyt fravær. Elevene har enten ikke kommet inn på sine ønsker, eller så har de vært ansett å stå i fare for å falle fra videre opplæring. Disse kan delta i forsøket med praksisbrev. Kandidatene plukkes og ut og må samtykke til å delta i forsøket. De må sammen med foreldrene, via informasjonsmøter og intervjuer, bli invitert til å forsøke praksisbrevordningen, og samtykke til dette.
Praksisbrevet skal ses som et delmål på veien mot fullt fagbrev.
Evaluering av praksisbrevordningen
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag for Utdanningsdirektoratet evaluert forsøket med praksisbrevordningen i perioden 2008-2011 i de tre pilotfylkene.
Et av hovedfunnene i evalueringen viser at elever som stod i fare for å falle fra videregående opplæring gjennomfører opplæringen gjennom forsøket med praksisbrevet. Flertallet av forsøksdeltakerne sikter seg også videre mot ordinært fagbrev. Evalueringen omfatter 51 elever som startet i videregående opplæring i 2008 i Akershus, Rogaland og Vestfold.
Tatt i betraktning at praksisbrevkandidatene er ungdom som står i fare for å falle ut av videregående opplæring konkluderer NIFU blant annet med at de har hatt en overraskende god gjennomføring.
