Studieforberedende utdanningsprogram – fellesfag

Nedenfor er det også gjort greie for bestemmelsene som gjelder for

• elever som i henhold til § 6-3 i opplæringsloven har rett til opplæring i samisk
• elever som i henhold til § 3-9 i opplæringsloven har rett til opplæring i tegnspråk

Norsk, samisk, finsk og norsk tegnspråk

Opplæringen i norsk skal følge ordinær læreplan hvis ikke annet er bestemt. I forskrift til opplæringsloven er det fastsatt hvem som er unntatt fra opplæring i norsk sidemål, og hvem som er fritatt fra vurdering i norsk sidemål.

Elever med samisk som første- eller andrespråk

For elever som har rett til opplæring i samisk i henhold til § 6-3 i opplæringsloven, er det utarbeidet egne læreplaner i samisk som første- og andrespråk. Læreplanen i samisk som andrespråk har to alternativer; samisk 2 og samisk 3.

• Opplæring i samisk som førstespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever som ønsker det, kan imidlertid få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men da med rett til fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål. 
• Opplæring i samisk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål.

Se for øvrig eget oppsett for samisk fag- og timefordeling i tabell 4, 7, 9 og 11. Tabellene ligger på høyre side.

Elever med finsk som andrespråk

Det er utarbeidet en egen læreplan i finsk som andrespråk. Opplæring i finsk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål.

Elever med norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte

For elever som har rett til opplæring i norsk tegnspråk i henhold til § 3-9 i opplæringsloven, er det utarbeidet egne læreplaner i norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte. Normalt skal opplæringen etter læreplanen i norsk tegnspråk kombineres med opplæring etter læreplanen i norsk for døve og sterkt tunghørte, men elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men med fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål. Se for øvrig egen fag- og timefordeling for døve og sterkt tunghørte i tabell 4, 7, 9 og 11. Tabellene ligger på høyre side.

Særskilt opplæring i norsk for språklige minoriteter

Elever som har rett til særskilt opplæring i norsk etter § 3-12 i opplæringsloven, skal få opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller særskilt opplæring etter ordinær læreplan i norsk. . Når elevene har oppnådd tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen på norsk, skal de ha opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Det er utviklet kartleggingsmateriell i tilknytning til læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Dette skal gjøre det enklere å avgjøre hvilket nivå eleven er på og dermed gi bedre grunnlag for å gi tilpasset opplæring. Kartleggingsmateriellet skal også gjøre det enklere å avgjøre når eleven har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å kunne følge opplæringen etter den ordinære læreplanen i norsk.

Engelsk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget engelsk. For elever som har rett til opplæring i/på tegnspråk i henhold til § 3-9 i opplæringsloven, er det utarbeidet en egen læreplan i engelsk.

Fremmedspråk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget fremmedspråk. Læreplanen i fremmedspråk gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk, svensk og dansk. Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, finsk eller tegnspråk kan være fremmedspråk for de som ikke har samme språk som første- eller andrespråk.

Utdanningsdirektoratet har fastsatt at det i videregående opplæring kan gis opplæring i følgende 25 språk:
albansk, arabisk, bosnisk, dari, finsk, fransk, italiensk, japansk, kinesisk (tidligere navn mandarin), koreansk, kurdisk (sorani), lulesamisk, nordsamisk, persisk, polsk, russisk, somali, spansk, sørsamisk, tamil, tegnspråk, tyrkisk, tysk, urdu og vietnamesisk.

Språkene finsk, fransk, italiensk, japansk, lulesamisk, nordsamisk, russisk, spansk, sørsamisk, tysk og tegnspråk har fulgt og skal fortsette med å følge ordinær ordning for vurdering i fremmedspråk med sentralt gitt skriftlig eksamen og lokalt gitt muntlig eksamen to ganger pr år både for elever og privatister. De øvrige språkene nevnt ovenfor har tidligere bare vært omfattet av en privatistordning med bare skriftlig eksamen (uten muntlig eksamen) en gang pr år. Ordinær ordning med både skriftlig og muntlig eksamen to ganger pr år vil først gjelde fra og med våren 2012 for disse språkene. Se også omtale av privatistordning i fremmedspråk.

Hvilke språk det kan gis opplæring i, vil kunne endres. Endringer vil være avhengig av at det finnes et tilstrekkelig fagmiljø og vil bli varslet på forhånd. Dersom et språk må utgå fra eksamenstilbudet, vil det være overgangsordninger.

Unntak

Forskrift til opplæringsloven fastsetter i kapittel 1 hvem som er unntatt fra kravet om fremmedspråk. Dette gjelder elever som får opplæring etter læreplaner i

• samisk som første- eller andrespråk
• finsk som andrespråk
• norsk tegnspråk

Elever som har opplæring etter én av disse læreplanene, men som likevel ønsker fremmedspråk, må ta dette utenfor timerammen.

Med fremmedspråk i grunnskolen

Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen og fortsetter med opplæring i det samme språket, skal ha opplæring etter læreplanens nivå II. Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men velger et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå I i det nye fremmedspråket.

Uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke er unntatt fra kravet til fremmedspråk, og som ikke har hatt opplæring i andre fremmedspråk enn engelsk i grunnskolen, må velge ett fremmedspråk i tillegg til engelsk i videregående opplæring. Disse elevene skal i tillegg til 113 timer på Vg1 og 112 timer på Vg2 ha 140 timer i fremmedspråket på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Se for øvrig egne kolonner i tabell 4, 7, 9 og 11.

Privatistordning

Elever som ønsker det, kan, i stedet for å følge opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av språkene som eleven ikke får tilbud om opplæring i.

Det er etablert en privatistordning med bare sentralt gitt skriftlig eksamen (uten muntlig eksamen) i en lang rekke fremmedspråk som det ikke gis opplæring i. Ordningen med privatisteksamen med bare skriftlig eksamen i fremmedspråk det ikke gis opplæring i, er under avvikling. Noen av fremmedspråkene som har vært omfattet av denne privatistordningen, inngår i ordinær ordning med både skriftlig og muntlig eksamen fra og med våren 2012, jf oversikt over språkene omfattet av ordinær ordning gitt ovenfor. De øvrige fremmedspråkene som har vært omfattet av privatistordningen med bare skriftlig eksamen, har siste privatisteksamen høsten 2012.

Fra og med våren 2013 blir det bare privatisteksamen i de 25 fremmedspråkene nevnt ovenfor. Det blir ordinær eksamen både for elever og privatiser med både skriftlig og muntlig eksamen to ganger pr år i disse fremmedspråkene. Det blir privatisteksamen i alle disse 25 fremmedspråkene selv om det ikke er gitt opplæring i alle språkene det gjeldende skoleår. Listen på 25 språk kan endres, jf kriteriene gitt ovenfor.

Matematikk

Alle elever skal ha minst 224 timer matematikk i løpet av videregående opplæring.

Fellesfaget i matematikk er delt i to fag, ett obligatorisk fellesfag på 140 timer (1P/1T) og ett fellesfag på 84 timer (2P/2T).

Første eksamen i fellesfaget matematikk 1P eller 1T på 140 timer var våren 2010.
Første eksamen i fellesfaget matematikk 2P eller 2T på 84 timer var våren 2011.

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget matematikk på Vg1. Denne læreplanen har to alternativer: matematikk 1P (praktisk rettet) og matematikk 1T (teoretisk rettet) og et timeomfang på 140 timer. På Vg2 skal eleven velge mellom enten fellesfag i matematikk 2P/2T på 84 timer eller programfag i matematikk S1/R1 på 140 timer. Det er ikke krav om at eleven på Vg2 må velge samme alternativ (praktisk eller teoretisk) som eleven hadde på Vg1.

Erstatningsfag for elever som ikke velger fellesfag i matematikk på Vg2 (2P/2T)

Elever som velger 140 timer programfag i matematikk (R1 eller S1) på Vg2 i stedet for fellesfaget matematikk 2P eller 2T (84 timer), må ta ett ekstra programfag på minst 84 timer for å oppfylle kravet til minstetimetall over tre år, jf tabell 4, 7, 9 og 11. Dette programfaget kan enten være 84 timer programfag i matematikk, geofag eller teknologi og forskningslære (fagnavn merket X i tabell 5) eller et ordinært programfag på 140 timer fra studieforberedende utdanningsprogram.

For å få vitnemål må eleven ha minimum 224 timer matematikk som skal omfatte 140 timer fellesfag i matematikk 1T/1P på Vg1 og i tillegg enten 84 timer fellesfag i matematikk 2T/2P på Vg2 eller programfag i matematikk R1/S1.

Matematikk som fellesfag og programfag

Elever kan ikke ta fellesfaget i matematikk 2P eller 2T på Vg2 samtidig med programfag i matematikk (S1/R1) på Vg2 på grunn av overlappende mål. Men elever som har tatt fellesfaget i matematikk på Vg2, kan likevel velge programfag i matematikk (S/R) på Vg3.

Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter

Jf. opplæringsloven § 3-12. Elever fra språklige minoriteter kan få anledning til å bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år.

Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra timer til valg av programfag, er at eleven (ved inntaket) fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i opplæringsloven § 3-1, og at vedkommende i tillegg har

• mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet
• en språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette
• forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på tre år ut fra denne tilretteleggingen

I tillegg kan disse elevene, dersom det er aktuelt

• nytte den privatistordningen som er gjort greie for under fellesfaget fremmedspråk
• om nødvendig få opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Godkjenning av opplæring i utlandet tilsvarende Vg1 og/eller Vg2 i Norge

Ett eller to års opplæring i utlandet kan godkjennes som likeverdig med Vg1 og/eller Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram. Forutsetningen for dette er 

• at eleven kan vise formell dokumentasjon på å ha fulgt alle fag i ett fullt eller to fulle skoleår i utlandet, og at vedkommende ville ha blitt tatt inn eller flyttet opp til neste trinn i det aktuelle landets skolesystem
• at eleven kan vise formell dokumentasjon på at opplæringen i utlandet er gjennomført på et nivå tilsvarende Vg1 og/eller Vg2. Eleven må dessuten ved tilbakekomst til Norge ha det nødvendige faglige grunnlaget for å følge opplæringen på det årstrinnet vedkommende vender tilbake til.
• at innholdet i opplæringen har hovedvekt på fag som tilsvarer fag fra ett studieforberedende utdanningsprogram (general studies) for å kunne godkjennes som likeverdig med Vg1 i ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene.
• at innholdet i opplæringen har hovedvekt på fag fra studiespesialiserende utdanningsprogram for å kunne godkjennes som likeverdig med Vg2 i utdanningsprogrammet for studiespesialisering.
• at innholdet i opplæringen har en kombinasjon av fag fra enten idrettsfag eller musikk, dans og drama for å kunne godkjennes som likeverdig med Vg2 innen programområdene for idrettsfag, musikk, dans eller drama.
• at opplæringen må inneholde fag som eleven kan bygge videre på i Vg3 slik at han/hun kan tilfredsstille kravet til fordypning i det valgte programområdet.

Ett års opplæring i utlandet gir ikke fritak for mer enn ett års opplæring i Kunnskapsløftet. Eleven må følge opplæringen i alle fag på neste årstrinn ved tilbakekomst til Norge.

Det gis ikke godkjenning for opplæring i utlandet tilsvarende Vg3 i Norge. En elev som ønsker å ta opplæring tilsvarende Vg3 i utlandet, må få eventuell dokumentasjon på fullført og bestått opplæring derfra.

En elev som får godkjent ett eller to års opplæring i utlandet, behøver ikke ta norske fag som vedkommende skulle hatt som heltidselev i henhold til Læreplanverket for Kunnskapsløftet, selv om innholdet i disse fagene ikke inngår i fagkretsen i utlandet. Eleven må imidlertid dokumentere bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i de fagene som inngår i minimumskravene til generell studiekompetanse. Dersom ikke dette siste kravet oppfylles, må disse fagene tas som elev eller privatist i Norge for at vitnemål kan utstedes.

Rektor kan godkjenne ett eller to års opplæring i utlandet som likeverdig opplæring i henhold til kapittel 1 i forskrift til opplæringsloven. En elev som ikke tilfredsstiller kravene til godkjenning av ett helt år i utlandet, kan etter hjemkomsten få fritak for enkeltfag dersom eleven kan dokumentere bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i faget/fagene eleven har tatt i utlandet.