Generelle bestemmelser for grunnskolen

Det er fastsatt et samlet minstetimetall for hovedtrinn i grunnskolen som elever har rett til, og som skoleeier har plikt til å gi.

For grunnskolen er timetallet fastsatt for hovedtrinn; det vil si for barnetrinnet (1.–7. årstrinn) og for ungdomstrinnet (8.–10. årstrinn). Dette gjelder for alle fag bortsett fra for fagene norsk/samisk, matematikk og engelsk på barnetrinnet der timetallet er fordelt på 1.–4. årstrinn og på 5.–7. årstrinn. I tillegg er det på 5.-7.trinn avsatt 76 timer til fysisk aktivitet. Innen de timerammer som er gitt i tabell 1, fastsetter skoleeier fag- og timefordelingen på årstrinn. Det er ikke anledning til å flytte fag eller timer i strid med fordelingen som står i tabell 1. Den enkelte skole har frihet til å tilrettelegge i undervisningsenheter innenfor det fastsatte timetallet.  

Fremmedspråk

Læreplanen i fremmedspråk gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk, svensk og dansk. Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, finsk eller tegnspråk kan være fremmedspråk for de som ikke har samme språk som første- eller andrespråk. 

Fremmedspråk og fordypning i engelsk, norsk eller samisk på ungdomstrinnet

Elever på 8.–10. årstrinn skal enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk. Til sammen skal timetallet i løpet av 8.–10. årstrinn være 227 timer.

Fremmedspråk og fordypning i engelsk, norsk eller samisk skal være likestilte fag og derfor like krevende for elevene. Elevene skal ha standpunktkarakter og skal kunne trekkes ut til muntlig lokalt gitt eksamen etter 10. årstrinn. Karakteren skal telle ved inntak til videregående opplæring. Når en elev har valgt enten fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk, skal eleven normalt ha faget på hele ungdomstrinnet. I løpet av første semester på 8. trinn har elevene i samråd med skolen mulighet til å gjøre omvalg. Når særlige hensyn tilsier det, kan skoleeier innvilge overgang på et senere tidspunkt. Uansett når omvalget foretas, skal eleven ved slutten av 10. årstrinn bare vurderes i det nye faget og i forhold til fastsatte kompetansemål etter 10. årstrinn. Se også kapittel 3.2 om krav til fagsammensetning i studieforberedende utdanningsprogram.

Som for øvrige fag fordeler skoleeier timene på årstrinn. 

Særskilt om fremmedspråk

Skoleeier skal tilby opplæring i fremmedspråk i minst ett av de fire språkene: tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplan i fremmedspråk på nivå I. I tillegg kan det tilbys andre språk, også ikke-europeiske, etter samme læreplan. Skoleeier bestemmer hvilke fremmedspråk elevene skal få tilbud om, og hvordan tilbudet/tilbudene skal organiseres. Elever som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet, må velge ett av de fremmedspråkene som skoleeier tilbyr. 

Særskilt om fordypning i engelsk, norsk eller samisk

Muligheten til fordypning i engelsk, norsk eller samisk er et alternativ for elever som ønsker å øke sin kompetanse i ett av disse språkene i stedet for å begynne med et nytt fremmedspråk.

Skoleeier bestemmer hvilke av de tre mulighetene for fordypning elevene skal få tilbud om, og hvordan dette skal organiseres. Elever som vil ha fordypning, må velge ett av de språkene det tilbys fordypning i.

Elever med arbeidslivsfag, fordypning i norsk, engelsk eller samisk som tas inn til videregående opplæring

Elever som ikke er fritatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk, og som ikke har hatt opplæring i andre fremmedspråk enn engelsk i grunnskolen, skal begynne med ett fremmedspråk i tillegg til engelsk i videregående opplæring. Disse elevene skal i tillegg til 113 timer på Vg1 og 112 timer på Vg2 ha 140 timer i fremmedspråket på Vg3. Timer til valgfrie programfag på Vg3 reduseres tilsvarende. Se for øvrig egne kolonner i tabell 4, 7, 9 og 11. 

Elever med fremmedspråk i grunnskolen og som tas inn til videregående opplæring

Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, og som fortsetter med opplæring i det samme språket i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå II i videregående skole, jf forskrift til opplæringsloven § 1-10. Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men velger et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå I i det nye fremmedspråket. 

Tilpassede ordninger 

Elever som følger læreplanen i samisk som førstespråk eller læreplanen i samisk som andrespråk, er unntatt fra kravet til opplæring i fremmedspråk/språklig fordypning, jf. fag- og timefordeling for opplæring i samisk.

Elever som følger læreplanen i finsk som 2. språk, læreplanen i tegnspråk eller som får opplæring etter opplæringsloven § 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar, kan etter søknad få fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk/språklig fordypning. Elever som på dette grunnlaget får fritak, skal i timene som er fastsatt for fremmedspråk/språklig fordypning, ha forsterket opplæring i norsk, engelsk eller et annet språk. Skoleeier fastsetter hvilket språk eleven kan få forsterket opplæring i, og hvordan tilbudet skal organiseres.  

Tilbud om fag fra videregående opplæring for elever på ungdomstrinnet

Elever på ungdomstrinnet kan ta fag fra videregående opplæring etter gjeldende regelverk, forskrift til opplæringsloven § 1-14 (faktaboks). 

Kunnskapsdepartementet legger følgende til grunn for ordningen:

• Tilbud til elever på ungdomstrinnet om å ta fag fra videregående opplæring gjelder fag med gjennomgående læreplaner og må utvikles og gjennomføres i et samarbeid mellom den aktuelle ungdomsskolen/skoleeieren og en videregående skole/skoleeier. Det stilles ikke statlige midler til disposisjon for ordningen.
• Tilbud om å ta fag fra videregående opplæring kan gis til elever som har tilstrekkelig kompetanse til å delta i opplæring på videregående nivå. Denne vurderingen gjøres i samarbeid mellom elev, foresatte, faglærer og skolens rektor. Ingen har rett til å få ta fag fra videregående opplæring mens de er elever i grunnskolen.
• Elever som tar fag fra videregående opplæring skal normalt få fritak fra gjenstående timer i det tilsvarende grunnskolefaget. Dette er ikke til hinder for at en elev etter avtale med skolen og når det er praktisk mulig kan følge undervisningen i vedkommende grunnskolefag samtidig som eleven tar fag fra videregående opplæring.
• Dersom de frigitte timene i det aktuelle grunnskolefag ikke er tilstrekkelig til å dekke timetallet i det tilsvarende faget fra videregående opplæring, kan en elev også få disponere inntil 60 % av timene - i faget Utdanningsvalg til vedkommende fag fra videregående opplæring. Disse timene kan bare tas fra hovedområdet «utprøving av utdanningsprogram» i faget Utdanningsvalg.
• Elever som fritas fra undervisning i et fag på ungdomstrinnet på grunn av arbeid med samme fag fra videregående opplæring, skal ha vurdering med karakter i vedkommende grunnskolefag i samsvar med bestemmelsene i fagets læreplan og bestemmelsene i kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. Dette betyr at selv om en elev får fritak fra timene i et grunnskolefag, så skal vedkommende ved slutten av 10. årstrinn likevel delta i det ordinære eksamensuttrekket sammen med de øvrige elevene på trinnet.
• Elever som tar et fag fra videregående opplæring, skal i dette faget enten ha standpunktkarakter som elev eller eksamenskarakter som privatist. Vurderingen skal gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i kapittel 4 i forskrift til opplæringsloven. En elev på ungdomstrinnet som tar fag fra videregående opplæring som elev behøver ikke å delta i fagets eksamensuttrekksordning.
• Elever som på ungdomstrinnet tar fag fra videregående opplæring skal ha ordinært vitnemål for fullført grunnskole. I tillegg har de rett til kompetansebevis for oppnådd kompetanse fra videregående opplæring. Dette betyr at det ikke skal føres merknader om fag fra videregående opplæring på grunnskolevitnemål.

Særskilt opplæring i norsk for språklige minoriteter 

Elever som har rett til særskilt opplæring i norsk etter § 2-8 i opplæringsloven, skal få opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller særskilt opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Når elevene har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen på norsk, skal de følge den ordinære læreplanen i faget. Det er utviklet veilednings- og kartleggingsmateriell i tilknytning til læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Dette skal gjøre det enklere å avgjøre hvilket nivå eleven er på og dermed gi bedre grunnlag for å gi tilpasset opplæring. Kartleggingsmateriellet skal også gjøre det enklere å avgjøre når eleven har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å kunne følge opplæringen i henhold til den ordinære læreplanen i norsk.

Morsmålsopplæring for språklige minoriteter

Elever som har rett til særskilt opplæring i norsk, har også om nødvendig rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag, jf. opplæringsloven § 2-8. Når disse elevene er i stand til å følge den ordinære opplæringen på norsk, er opplæring i morsmål ikke lenger skolens ansvar.

Det er fastsatt læreplan i morsmål for språklige minoriteter som gjelder fra skoleåret 2007–2008. Morsmålsopplæringen kommer i tillegg til den vanlige opplæringstiden og gis innenfor en lokalt fastsatt timeramme. 

Fysisk aktivitet

Elever på 5.-7.trinn har rett til 76 timer fysisk aktivitet, jf forskrift til opplæringsloven § 1-1a (faktaboks).

Fleksibel time

Fra og med skoleåret 2010-11 ble timetallet for 1.–7. trinn økt med en time per uke (i alt 38 timer). Den ekstra timen skal brukes til opplæring i de fagene og på det trinnet skoleeier mener er mest tilrådelig ut fra lokale behov.