§ 3-1 - Gratis videregående opplæring – særlig om skoleturer

Et vanlig spørsmål er om det er anledning til kreve at elevene, herunder lærlinger og lærekandidater selv dekker kostnader i forbindelse med skoleturer.

Det følger av opplæringsloven § 3-1, siste ledd, første punkt at opplæringen i offentlig videregående skole eller i lærebedrift er gratis. Skolen eller lærebedriften kan imidlertid kreve at elevene dekker enkelte kostnader ved opplæringen, § 3-1, siste ledd, tredje og fjerde punkt.

Opplæringslova ligger på Lovdata.no.

Opplæringsloven § 3-1, siste ledd

Det rettslige grunnlaget for retten til gratis videregående skole er opplæringsloven § 3-1, siste ledd. Bestemmelsen har fastsatt at retten til videregående opplæring skal være gratis siden opplæringsloven ble vedtatt ved Ot. prp. nr. 46 (1997-98). Endring i opplæringsloven § 3-1, ved Ot. prp. nr. 41 (2006-2007) og Innst. O. nr. 87 (2006-2007), har imidlertid fra 1. august 2007 gitt denne regelen større rekkevidde. Disse endringene har utfyllende bestemmelser i forskrift til opplæringsloven § 19-6 om innføringen av gratis trykte og digitale læremidler. Kunnskapsdepartementet har i rundskriv F-13-07 gitt informasjon om lovendringene i forhold til gratis videregående skole.

Opplæringsloven § 3-1, siste ledd sier følgende:
Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å halde elevane med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Elevane kan ikkje påleggjast å dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det som følgjer av forskrift. Fylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane og lærekandidatane å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

Lovbestemmelsen slår fast at den offentlige videregående skolen skal være gratis. Fylkeskommunens ansvar for å holde elevene med nødvendig trykte og digitale læremidler skal imidlertid innføres gradvis. Det følger av forskrift til opplæringsloven § 19-6, andre ledd at fylkeskommunens ansvar for gratis trykte og digitale læremidler vil gjelde for elever i Vg2 fra høsten 2007, Vg3 fra høsten 2008 og Vg1 fra høsten 2009.

Fylkeskommunen kan pålegge elevene, lærlingene og lærekandidatene å holde seg med individuelt utstyr som opplæringen vanligvis gjør det nødvendig å ha. Det siktes her til blant annet kladdebøker, lommekalkulatorer, skrivemateriell og nødvendig påkledning i yrkesfag. Direktoratet mener fylkeskommunen også kan kreve at kostnader til nødvendig tøy og sko til bruk i kroppsøving dekkes av den enkelte elev.

Kostnader til individuelt utstyr er altså unntatt fra hovedregelen om rett til gratis videregående opplæring. Det er imidlertid opprettet et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Lånekassen som skal bidra til å dekke utgifter elevene har til læremidler og nødvendig individuelt utstyr som ikke dekkes av fylkeskommunen. Lærlinger og lærekandidater omfattes ikke av stipendordningen.

Les om stipendet på Lånekassens nettsider.

Særlig om skoleturer

Problemstillingen er om fylkeskommunen kan kreve at elever, lærlinger og lærekandidater i offentlig videregående opplæring selv dekker utgifter til skoleturer.

Rettslig grunnlag for spørsmålet er opplæringsloven § 3-1. Lovens ordlyd tar ikke eksplisitt stilling til hvem som skal dekke kostnader i forbindelse med skoleturer. Problemstillingen er heller ikke drøftet i lovens forarbeider.

Direktoratet finner det riktig å ta utgangspunkt i at videregående opplæring skal være gratis. Dersom en skoletur regnes som en del av videregående opplæring, skal kostnadene ved reisen dekkes av fylkeskommunen. Dette vil gjelde alle aktiviteter i videregående opplæring som foregår i skolens regi. Dette er også slik retten til gratis opplæring er lovregulert og praktisert i grunnskolen, jf opplæringsloven § 2-15 og rundskriv F-14-03.

Et nærliggende spørsmål vil være om en konkret reise skal regnes som en skoletur. Direktoratet mener dette må avgjøres etter en vurdering av flere momenter, som for eksempel:

• Foregår reisen i skoletiden?
• Kan reisen knyttes til pedagogisk tema eller aktiviteter i den videregående opplæringen?
• Er lærerne med på turen?
• Er skoleeier (fylkeskommunen) ansvarlig dersom det oppstår uhell?
• Er det utarbeidet reglement, og har dette reglementet sanksjoner for evt hjemsendelse?
• Fremgår turen av skolens virksomhetsplan/årsplan?
• Er det organisert opplæringstilbud for elever som ikke er med på turen?

Det presiseres at denne listen ikke er uttømmende. Dersom ett eller flere av de nevnte momenter er til stede, vil reisen kunne anses som en del av videregående opplæring som skal være gratis. Dersom skoleeier og skolen er ansvarlig for skoleturen, er de følgelig også ansvarlig for organisering, gjennomføring og dekning av kostnadene ved en eventuell hjemsendelse av elever.

Direktoratet vil understreke at hensynet bak retten til gratis grunnskole og videregående opplæring er en inkluderende skole der alle kan delta på lik linje uavhengig av personlig økonomisk bakgrunn. Dette betyr ikke at opplæringsloven er til hinder for at skoleturer og andre kostnadskrevende aktiviteter finansieres av andre enn skoleeier/skolen, så lenge ikke retten til gratis videregående opplæring brytes. Elever og foresatte kan derfor, på samme måte som i grunnskolen, gå sammen om å finansiere skoleturer ved reelt frivillige gaver og dugnader, så lenge det ikke stilles motytelser for disse bidragene og forutsatt at de kommer hele elevgruppen til gode. Vi viser for øvrig til retningslinjene i F-14-03, som kan gi veiledning også for hvilke gaver, dugnader mv. videregående skoler har rett til å motta fra foreldre/foresatte, foreninger m.fl.

F-14-03 Ny lovbestemmelse om rett til gratis grunnskoleopplæring