Moderasjonsordninger foreldrebetaling

Hovedinnhold

Her finner du utdypende informasjon om nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen for en barnehageplass og gratis kjernetid til 4- og 5-åringer. 

  • Artikkel
  • Publisert: 05.06.2015
  • Sist endret: 28.09.2015

Les mer

Oppdatert 31. juli med informasjon om hvilke barn som har rett på gratis kjernetid. 

Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen fra 1. mai 2015

Fra 1. mai 2015 skal ingen husholdninger betale mer enn 6 pst. av inntekten sin for en barnehageplass. Foreldrebetalingen er også begrenset av maksimalprisen, som fra 1. mai 2015 er 2 580 kroner per måned. Den nasjonale prisreguleringen av foreldrebetalingen er en minimumsordning. Kommunene står fritt til å tilby familier en lavere foreldrebetaling enn 6 pst. av inntekten, og/eller sette maksimalprisen lavere.

Gratis kjernetid for 4- og 5-åringer fra 1. august 2015

Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Fra 1. august er denne inntektsgrensen foreslått satt til 405 000 kroner. Inntekstgrensen skal vedtas av Stortinget i forbindelse med det årlige budsjettarbeidet, på lik linje som maksimalprisen.

Ordningen med gratis kjernetid gjelder uavhengig om du har deltids- eller heltidsplass. Det betyr at et barn med deltidsplass med rett på fritak, har krav på fritak på 20 timer uavhengig av størrelsen på plassen. Hvis noen velger kun å bruke de 20 timene, er tilbudet gratis.

Kommunen har ansvaret

Det er kommunen som barnehagemyndighet som har ansvar for disse ordningene, men endringene i forskriften omfatter både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kommunene bør informere foreldre om mulighet for å få reduksjon og gratis kjernetid dersom man har lav inntekt, og om hvordan man kan søke for å få rett på reduksjon.

Regneeksempel

Vi har lagt ut et regneark du kan bruke for å beregne foreldrebetalingen. Regneeksempelet forutsetter at samtlige barn har heltidsplass og at kommunen bruker makspris som foreldrebetaling.

Regelverket

Ordningene er regulert i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Målet med forskriftsendringene er å innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehage, og legge til rette for at flere får mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass gjennom å senke prisen for familier med lav inntekt.

Endringene i forskriften om reduksjon i foreldrebetalingen ble vedtatt av Kongen i Statsråd fredag 17. april, mens endringene knyttet til gratis kjernetid ble vedtatt av Kongen i Statsråd fredag 5. juni. 

I statsbudsjettet for 2015 er det bevilget 286 mill. kroner til innføring av disse ordningene. Midlene overføres kommunene gjennom kommunerammen. Helårseffekten i 2016 er 493 mill. kroner.

Spørsmål og svar om ordningene

Hvilke barn har rett på gratis kjernetid?

Alle fire- og femåringer som oppfyller vilkårene i forskrift om foreldrebetaling § 3 sjuende ledd har krav på gratis kjernetid. Det betyr at gratis kjernetid gjelder årskullene som har nestsiste og siste år i barnehagen. I tillegg gjelder det barn med utsatt skolestart.

For eksempel kan barn som er født i 2011 og 2010, søke om fritak for foreldrebetaling for barnehageåret 2015-2016. Barn født i 2009 som har utsatt skolestart, kan også søke om fritak for barnehageåret 2015-2016.

Retten til gratis kjernetid inntrer fra oppstart av hvert barnehageår, uavhengig av når kommunen fatter vedtaket, jf. forskriften § 3 fjerde ledd.

Inntekter

Hvilke inntekter skal regnes med?

Foreldrebetalingen skal beregnes ut fra husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt. Dette gjelder både for ordningen med reduksjon i foreldrebetalingen og ordningen med gratis kjernetid.

Som en husholdning regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten i husholdningen der barnet er folkeregistrert.

Hva hvis inntekten er endret fra foregående år?

Søker kan legge frem annen dokumentasjon for inntekt, eller søke underveis i året dersom det er en vesentlig og varig endring i inntekten til husholdningen. Med vesentlig og varig endring i inntekt menes stort inntektstap som følge av langtidsarbeidsledighet, endring i husholdningens sammensetning eller lignende. Kommunen må opplyse foreldre om denne muligheten.

Dette kan bety at noen kan få rett til reduksjon i foreldrebetalingen eller gratis kjernetid i løpet av barnehageåret fordi husholdningens sammensetning endres. I slike tilfeller må kommunen ta imot søknader underveis i året, men i de fleste tilfeller fortsatt med selvangivelse som dokumentasjon.

Det kan også bety at inntekten på selvangivelsen ikke gjenspeiler inntektssituasjonen slik den er inneværende år. Dette kan være klart allerede ved barnehageårets start i august, eller det kan skje en endring i inntektssituasjonen underveis i barnehageåret. Kommunen må da foreta en skjønnsmessig vurdering av hva de skal be om som dokumentasjon og hvordan de skal beregne foreldrebetalingen, på lik linje som den gjør for dem som ikke har selvangivelse. For de som får en vesentlig og varig endring i inntekt underveis i barnehageåret, må kommunen ta imot søknader fortløpende.

Skal studielån beregnes som inntekt og tas med i grunnlaget?

Studielån er ikke skattepliktig kapital- og personinntekt. Studielån skal derfor ikke tas med i inntektsgrunnlaget.

Er støtte til barnetilsyn fra nav en inntekt som skal være med i beregningen av redusert foreldrebetaling?

Foreldrebetalingen skal beregnes ut fra husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt. Enkelte NAV-ytelser er skattepliktige, mens andre ikke er det. Støtte til barnetilsyn er ikke skattepliktig og skal derfor ikke regnes med i grunnlaget.

Søknad og dokumentasjon

Hvordan skal søkeprosessen utformes?

Den nasjonale reguleringen legger ikke føringer på hvordan kommunen innretter ordningene med tanke på søkeprosess utover at det må være mulig å søke om reduksjon og gratis kjernetid underveis i barnehageåret. Den nasjonale reguleringen sier hva foreldre med lav inntekt har rett på, og at det skal gjelde uavhengig av om barnet går i en kommunal eller en ikke-kommunal barnehage. Kommunen må lage et opplegg som ivaretar de nasjonale føringene og retten til reduksjon og gratis kjernetid som ligger i de nye forskriftsbestemmelsene. Kommunen som barnehagemyndighet må informere foreldre om ordningen, hvordan man skal søke m.m.

Hva slags dokumentasjon må leveres med søknaden?

Selvangivelsen(e) skal legges ved søknaden som dokumentasjon. Selvangivelsen vil normalt inneholde de fleste skattepliktige kapital- og personinntekter. Dersom noe ikke er registrert på selvangivelsen av skattepliktig person- eller kapitalinntekt, er søker pliktig å opplyse om det ved søknad. Postene som er relevante for kommunen å se på er post 1.6, 1.7, 2.1, 2.2, 2.4, 2.8 og 3.1.

For mange vil bare et fåtall av disse postene være i bruk. Dersom noen har inntekter som skal føres på noen av disse postene som ikke er på den forhåndsutfylte selvangivelsen, det gjelder særlig post 2.8 og 3.1, skal søker oppgi dette i søknaden jf. § 3 femte ledd i forskrift om foreldrebetaling i barnehager.

Som hovedregel skal søknaden vare for ett barnehageår av gangen.

Dette gjelder både for ordningen med reduksjon og ordningen med gratis kjernetid.

Hvordan bør kommunene løse den nærmere saksgangen og søknadsprosessen? Gjelder det egne regler for innføringsåret?

Departementet har uttalt følgende om dette:

Det følger av forskrift om foreldrebetaling § 3 fjerde ledd, at det skal søkes for ett barnehageår av gangen. Retten til moderasjon gjelder utgifter til barnehageplass og inntrer fra oppstart av hvert barnehageår, uavhengig av når kommunen fatter vedtaket. Kommunene bør sørge for å informere godt om ordningen, sette en søknadsfrist osv slik at søknader om moderasjon kan behandles innen oppstart av barnehageåret. Dersom kommunene legger opp til en prosess som gjør at kommunen ikke er ferdig med å behandle søknadene før etter at barnehageåret har startet, må kommunen likevel gi reduksjon fra barnehageårets start. For at moderasjonsordningen skal ha en rekrutterende effekt, bør også informasjon om mulighet til å søke om reduksjon komme ut i forkant av søknadsfristen for barnehageplass. Vi viser i denne sammenheng til kommunens generelle veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11.

Departementet vurderer videre at kommunen også skal behandle søknad om moderasjon når
- barn starter midt i året
- familien får endret økonomisk situasjon i løpet av året eller
- ikke har søkt innen fristen

Vi viser i denne sammenheng til merknaden til § 3 fjerde ledd «Dersom noen som etter tredje ledd har rett på reduksjon i foreldrebetalingen får barnehageplass underveis i barnehageåret, må det samtidig kunne søkes om reduksjon i foreldrebetaling.» Dersom en søknad om moderasjon ikke følger saksgangen kommunen har lagt opp til for å kunne gi moderasjon fra barnehageårets start, f.eks ved at det søkes etter en rimelig frist satt av kommunen eller etter at barnehageåret har startet, viser departementet til kommunens plikt til å saksbehandle og avgjøre saken uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningsloven § 11a. Departementet vurderer likevel at det er rimelig at retten til moderasjonen gjelder fra og med den første hele måned etter søknadstidspunktet. Kommunen kan velge å innvilge en søknad med tilbakevirkende kraft, dvs. fra barnehageårets start, til tross for at det av ulike grunner er søkt etter kommunens frist. 

Rett til moderasjon i innføringsåret

Departementet legger til grunn til at søknader om moderasjon må behandles på en særskilt måte i innføringsåret 2015. Endringene i reglene om moderasjon gjelder med virkning fra 1. mai. d.å. Det har vært kort tid for kommunene å forberede seg på endringene, og også da kort tid for de som har rett til reduksjon å finne ut at de kan søke. Det er overført midler til kommunene, 235 mill. kroner i 2015, for å gi reduksjon f.o.m. 1. mai. Det fremgår også av Stortingets budsjettvedtak at ordningen skal gjelde fra 1. mai. Dette betyr at de som har rett på reduksjon i foreldrebetalingen etter denne ordningen skal få det fra mai måned. Dette må også sees i sammenheng med økningen i maksimalprisen med 100 kroner fra 1. mai, og at de med lav inntekt skal bli skjermet for denne økningen.

For å oppfylle retten til moderasjon i innføringsåret vil kommunenes saksbehandling innebære en ordning med tilbakevirkende kraft i innføringsåret. Dette vil gjelde dersom kommunen ikke har rukket å fatte vedtak om moderasjon etter nytt regelverket innen 1. mai. Det vises i denne forbindelse til merknaden til § 3 fjerde ledd, hvor blant annet følgende fremgår «Ved at ikrafttredelse av ny moderasjonsordning finner sted fra 1. mai 2015, vil tilsvarende gjelde for perioden mai-juli 2015. Vedtak om moderasjon i perioden mai-juli 2015 behandles således med tilsvarende dokumentasjonsgrunnlag som saker for barnehageåret 2015/2016.»

Retten til moderasjon inntrer altså 1. mai, uavhengig av når kommunene rekker å treffe vedtaket. Dersom retten skulle være gjeldende fra vedtakstidspunktet ved innføring i 2015, ville det bety at enkelte ikke ville fått moderasjon før til høsten. Kommunen må likevel ha anledning til å sette en søknadsfrist for at søkerne skal ha rett til reduksjon f.o.m. 1. mai 2015. Denne fristen må imidlertid settes slik at potensielle søkere er gitt rimelig anledning til både å bli kjent med og til å kunne rekke å søke innen denne fristen.»

Må alle søke reduksjon på nytt fra august?

Ved innføring 1. mai 2015 er selvangivelsen for 2014 tilgjengelig. Denne bør derfor brukes som dokumentasjon, og leveres med søknaden. Siden det er samme dokumentasjon som for barnehageåret 2015-2016, kan vedtak om foreldrebetaling fra mai 2015 vare til juli 2016. For de som får innvilget reduksjon fra 1. mai og har rett til gratis kjernetid fra 1. august, må det gjøres en ny beregning av hvor mye foreldrene skal betale for barnehageplassen, men det er da ikke nødvendig å innhente ny dokumentasjon.

Foreldrene til barn som starter i barnehagen midt i året må ha mulighet til å søke om redusert foreldrebetaling og/eller gratis kjernetid. Kommunen må behandle disse søknadene som andre søknader om reduksjon i foreldrebetalingen, med siste tilgjengelige selvangivelse som dokumentasjon. Dersom barnet starter i barnehage mot slutten av barnehageåret, og ny selvangivelse er tilgjengelig kan denne benyttes som dokumentasjon. Dokumentasjonen blir da det samme som for neste barnehageår, og vedtak om foreldrebetaling kan i slike tilfeller gjelde for mer enn ett år. Dette blir på lik linje som ved innføring fra 1. mai 2015.

Hva med de som ikke har en selvangivelse?

Dersom noen ikke kan legge frem selvangivelse, for eksempel som følge av kort botid i landet, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Kommunen må opplyse om at de som søker kan legge ved annen dokumentasjon dersom de mangler selvangivelse, og hva dette skal være. Kommunen må foreta en skjønnsmessig vurdering av hva de skal be om som dokumentasjon og hvordan de skal beregne foreldrebetalingen i slike tilfeller.

Dette gjelder både for ordningen med reduksjon og ordningen med gratis kjernetid.

Beregning av foreldrebetalingen

Hvordan beregne foreldrebetalingen for en familie som har rett til redusert foreldrebetaling og/eller gratis kjernetid?

Foreldrebetalingen skal per år maksimalt utgjøre 6 pst. av husholdningens samlede skattepliktige person- og kapitalinntekt. Kommunene må derfor legge sammen personinntekt og kapitalinntekt som gjenfinnes på selvangivelsen(e) levert med søknaden. I tillegg må kommunen legge til eventuelle inntekter som søker har opplyst om, men som ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen. Foreldrebetalingen per år skal ikke overstige 6 pst av dette totalbeløpet. Beløpet må derfor fordeles på antall betalingsmåneder.

Dersom en husholdning foregående år hadde person- og kapitalinntekt på 350 000 kr, skal ikke foreldrebetalingen utgjøre mer enn 350 000 kr * 6 % = 21 000 kr per år. Med 11 betalingsmåneder i barnehagen, er foreldrebetalingen per måned 1 909 kr.

Dersom husholdningen har flere barn i barnehage, skal den få søskenmoderasjon for de andre barna. For barn nummer to i barnehagen skal husholdningen betale 70 pst. av det den betaler for det første barnet, altså 21 000 kr * 70 % = 14 700 kr per år, eller 1 336 per måned. For tredje eller flere barn skal husholdningen betale 50 pst. av det den betaler for første barn. Det betyr i dette eksempelet 21 000 * 50 % = 10 500 kr per år, eller 954 kr per måned.

Alle de som har rett på gratis kjernetid har også rett på reduksjon i foreldrebetalingen. Ved beregning av foreldrebetaling for en heltidsplass, skal det først beregnes etter ordningen med reduksjon som gjelder alle barn i barnehage som gjort over deretter skal det trekkes fra betalingen for de 20 gratis oppholdstimene. Dette betyr at foreldrebetalingen for en 4- eller 5- åring i en husholdning med person- og kapitalinntekt på 350 000 kroner, skal betale 1 909 kr * 25/45 = 1 061 kr per måned.

Med utgangspunkt i gjennomsnittlig åpningstid i barnehager, er kommunene kompensert for tap av 20/45-deler av foreldrebetalingen for de barna som har rett til gratis kjernetid. Av hensyn til enkelhet i saksbehandlingen og sikring av lik foreldrebetaling for husholdninger med samme inntekt, anbefaler Kunnskapsdepartementet at kommunen bruker 45 timer som utgangspunkt for beregningen. 

Se også et eksempel på beregning.

Hvordan beregnes foreldrebetalingen for en deltidsplass for de med rett til reduksjon? 

Foreldrebetaling for en deltidsplass er regulert i forskriften § 2. I § 2 første ledd står det: «Foreldrebetalingen for et deltidstilbud skal settes lavere enn foreldrebetaling for et heldagstilbud». Det er ikke gjort noen endringer i reguleringen av betaling for en deltidsplass. Dersom noen med rett til reduksjon etter bestemmelsene i § 3 benytter et deltidstilbud, må foreldrebetalingen settes lavere enn det foreldrebetalingen ville vært dersom de benyttet et heltidstilbud, i henhold til § 2 første ledd. Av merknaden til § 2 fremgår at barnehageeier står fritt til å bestemme hvor mye lavere prisen for et deltidstilbud skal være. Dette er fortsatt gjeldende.

Kommunens ansvar

Hva hvis barnet går i barnehage i en annen kommune enn der det er folkeregistrert?

Det er kommunen der barnet er folkeregistrert som skal behandle søknader om reduksjon og gratis kjernetid.

Hvordan er forholdet mellom kommunen og de private barnehagene?

Det er kommunen som barnehagemyndighet som har ansvaret for å oppfylle foreldrenes rett til reduksjon i foreldrebetalingen og gratis kjernetid. Ordningene bør innrettes slik at foreldre med rett på reduksjon og/eller gratis kjernetid med barn i private barnehager skal slippe å først søke om reduksjon til kommunen, motta giro for full pris i barnehage og deretter få refundert reduksjonen fra kommunene. Dette kan løses ved at kommunene gir informasjon til de private barnehagene om hva de med rett på reduksjon skal betale slik at de private barnehagene i sin fakturering tar hensyn til en innvilget søknad om reduksjon og/eller gratis kjernetid. Kommunene må da refundere de private barnehagene for inntektstapet. 

Vedlegg