Kunnskapsløftet – fra ord til handling skal bidra til at flere skoler blir dyktigere til å vurdere egne resultater og forbedre opplæringa i tråd med kravene i Kunnskapsløftet.
Beskrivelse av programmet
Skolene som deltar i programmet får praktisk bistand til å gjennomføre nødvendige endringer i klasserommet, på hele skolen og i samspillet med andre. Det kan også gis støtte til prosjekter hvor skoler samarbeider med barnehager, lærebedrifter eller andre nøkkelaktører for å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for elever, lærlinger og barn i barnehage. Her finner du mer informasjon om programmet.
Helhetlig utviklingsarbeid med eleven i fokus
Kunnskapsløftet – fra ord til handling skal bidra til at skoler og skoleeiere blir dyktige til å vurdere egne resultater og omstille seg i tråd med målene i Kunnskapsløftet. Dette gjøres blant annet ved å gi støtte til lokale utviklingsprosjekter hvor deltakerne griper fatt i en konkret utfordring i arbeidet med elever og lærlinger. Prosjektene skal også bidra til å fremskaffe ny kunnskap og praktiske hjelpemidler som hele sektoren kan dra nytte av, ikke bare de som deltar i programmet. Et kjennetegn ved programmet er at man vil dokumentere hvilken effekt prosjektet har for skolens praksis, læringsmiljøet og elevenes læring.
For å få fram prosjekter som holder høy kvalitet, vil verktøy og arbeidsformer utviklet i Program for skoleutvikling (2005-08) videreføres i Kunnskapsløftet – fra ord til handling.
Satsingen vil gå over flere år og mange av prosjektene i programmet vil ta utgangspunkt i utfordringene ved innføring av Kunnskapsløftet. I tillegg vil regjeringen bruke programmet til å stimulere til prosjekter på områder hvor det kreves en særskilt innsats. Satsingsområdene vil derfor kunne variere noe fra år til år.
Arbeid med erfaringsdeling og spredning
Det er laget en plan for kunnskapsdannelse og læring fra programmet. Denne gir en oversikt over hvilke tiltak som blir iverksatt for å sikre at de som ikke deltar i programmet også skal kunne dra nytte av kunnskap og verktøy som blir utviklet. Revidert versjon av denne planen vil publiseres i november 2007.
Samarbeid mellom skoleeier, skole og kompetansemiljø
Det er skolene og skoleeierne som sitter i førersetet i planlegging og gjennomføring av arbeidet. Prosjekter som gjennomføres i samarbeid med barnehager, lærebedrifter og andre nøkkelaktører kan også søke om støtte.
Deltakerne skal knytte til seg kompetansemiljøer og ressurspersoner som jobber tett på praksis. De skal fungere som veiledere og sparringspartnere i utviklingsarbeidet. Kompetansemiljøet skal også ha et spesielt ansvar for at prosesser og verktøy som prøves ut i prosjektet blir dokumentert, slik at de kan benyttes også av skoler og skoleeiere som ikke deltar i programmet. Søkerne har mulighet til å velge lokale ressurspersoner og kompetansesentra som sitt kompetansemiljø. Universiteter, høyskoler og institutter nasjonalt og internasjonalt kan også benyttes.
Skoleeier er formell søker og prosjekteier. Store skoleeiere bør søke på vegne av et begrenset antall skoler (3-5), og valg av skoler til prosjektet bør begrunnes. Det er ønskelig at skoleeier engasjerer seg i prosjektet for å sikre lokal kompetansebygging samt spredning av nye verktøy og arbeidsmåter til flere skoler.
Åpen utlysning og veiledet runde
For å sikre bred deltakelse er utlysingen delt i en åpen utlysning og en veiledet runde. I åpen utlysning kan alle skoleeiere søke om støtte til sitt prosjekt ved innsending av søknad.
I veiledet runde er det fylkesmannens utdanningsavdelinger i samarbeid med skoleeier som rekrutterer skoler til prosjektdeltakelse. Prosjekter med skoler/skoleeiere som ikke tidligere har deltatt i skoleutvikling, men som nå kan dokumentere behov, motivasjon og sannsynlighet for å lykkes vil bli prioritert. Erfarne og mindre erfarne skoler kan gjerne jobbe sammen for å spre god praksis og styrke prosjektets gjennomføringsevne.
Programstyrets medlemmer
Programstyret er oppnevnt til 31.12.2008 og har følgende medlemmer:
- Eva Høiby, rektor ved Vettre skole i Asker (leder)
- Marit Schønberg, fylkesutdanningssjef i Nord-Trøndelag
- Ingrid Juul Andersen, rektor ved Hamar katedralskole
- Marie Føreland, skoledirektør Kristiansand kommune
- Harald Hellum, avdelingssjef videregående opplæring Hedmark fylkekommune
- Torbjørn Ryssevik, avdelingssjef i Utdanningsforbundet
- Eva Lian, leder for utdanningsområdet i KS
- Øyvind Sæther, studierektor ved BI Senter for lederutdanning
- Mats Ekholm, professor i pedagogikk ved Karlstad Universitet i Sverige
- Per Tronsmo, stabsdirektør i Utdanningsdirektoratet
I tillegg deltar Torun Riise, seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, som observatør i styret.
Programstyrets rolle
For å sikre bred forankring i sektoren og en uavhengig vurdering av søknader, er det etablert et bredt sammensatt styre for programmet. Programstyret skal se til at midlene i satsingen blir brukt på prosjekter og tiltak i tråd med programbeskrivelsen og med årlige handlingsplaner/føringer fra Kunnskapsdepartementet.
Programstyret innstiller til hvilke prosjekter som får innvilget støtte ut fra en faglig vurdering av prosjektets kvalitet og gjennomføringsevne. Vurderingskriteriene som benyttes, oppgis ved hver utlysning. For å sikre profesjonell søknadsbehandling, støtter Programstyret seg på seg på faglige vurderinger av hvert enkelt prosjekt, som er foretatt av ekspertpanelet i samarbeid med programsekretariatet i Utdanningsdirektoratet. Ekspertpanelet er satt sammen av rektorer og skoleeiere som har gjennomført helhetlige endringsprosesser, og forskere/fagpersoner på områder som er sentrale for fokusområdene i utlysningen. Panelet består av 4-6 personer, avhengig av søknadsmengden.
Gjennom hele søknadsbehandlingen benyttes programmets retningslinjer for habilitet for å styrke tilliten til den saksbehandlingen som er foretatt og de beslutningene som er fattet av sekretariat, ekspertpanel og programstyre. Den eller de som er inhabile, fratrer (forlater rommet) ved behandling av enkeltsøknader, og inhabilitet protokollføres.
Historikk
Utviklingprogrammet ”Program for skoleutvikling”
Program for skoleutvikling ble etablert våren 2005 som et supplement til kompetanseutviklingsstrategien ved innføring av den nye reformen i grunnopplæringa. Målet for programmet er å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for elevene gjennom økt fokus på skolen som virksomhet. Programmet skulle gå over 4 år frå 2005-2008, med en samlet økonomisk ramme på 100 mill. kroner. Admininstrasjon av programmet ble lagt til Utdanningsdirektoratet.
Programmet tok utgangspunkt i at skolene selv kan forbedre elevenes faglige og sosiale læring ved å utvikle skolen som virksomhet. Forskning har dokumentert at skoler som utvikler en felles kultur, en tydelig, pedagogisk ledelse og høyt ambisjonsnivå, lykkes bedre med sine kjerneoppgaver enn andre skoler. God organisering og godt samspill i kollegiet gjør dessuten skolene bedre rustet til å etablere ny praksis i møte med endrede krav til dagens og morgendagens skole.
Programmet skulle først og fremst gi skole og skoleeier mulighet til å knytte til seg kompetansemiljøer i arbeidet med å forbedre opplæringa og omstille seg i tråd med kravene i Kunnskapsløftet. Programmet skulle fokusere på konkrete utfordringer i arbeidet med elevene og samtidig bidra til å utvikle skolen som lærende organisasjon. Det ble lagt stor vekt på å fremskaffe dokumentasjon om prosesser, erfaringer og oppnådde resultater både for elevenes læring og for skolen som organisasjon.
Målene for programmet var:
Hovedmål
Programmet skal sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for elevene gjennom økt fokus på skolen som virksomhet.
Programmets hovedmål innebærer at skolene som deltar i programmet, skal utvikle seg i tråd med idealet om lærende organisasjoner. En lærende skole kjennetegnes av å:
- være en attraktiv arbeidsplass der dyktige medarbeidere føler at de har mulighet til å lære, og tilstrekkelig armslag til å gjøre en god jobb
- ha en tydelig ledelse som gir retning for skolens arbeid; medlemmene av organisasjonen går i samme retning uten å gå i takt
- ha god evne til å vurdere egen praksis, og konvertere analysen til praktisk forbedringsarbeid
- ha fokus på kjerneoppgavene; både hverdagsforbedringer og mer omfattende endringsprosesser tar utgangspunkt i elevenes læring og læringsmiljø.
I tillegg til at prosjektene skal bidra til positiv utvikling hos deltakerne, skal programmet innrettes slik at andre skoler og skoleeiere kan nyttiggjøre seg mer generiske resultater fra prosjektene etter at programmet er avsluttet.
Med utgangspunkt i denne utdypingen, er det konkretisert seks delmål for programmet.
Delmål
- Deltakende skoler og skoleeiere skal forbedre sin evne til å vurdere skolens praksis og resultater systematisk med bruk av tilgjengelige kvalitetsdata og lokale observasjoner.
- Deltakende skoler og skoleeiere skal forbedre sin evne til å gjennomføre helhetlige utviklingsprosjekter i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere for å oppnå bedre resultater knyttet til elevenes læringsmiljø og læring.
- Utviklingsprosjektene skal bidra til kunnskapsutvikling og ferdigheter i praktisk skoleutvikling hos eksterne kompetansemiljøer som kan bistå skoler og skoleeiere også etter at programmet er avsluttet.
- Utviklingsprosjektene skal bidra til at det frembringes kunnskapsbaserte og nyttige verktøy (i form av fremgangsmåter, modeller og veiledninger) til bruk i en helhetlig skoleutvikling.
- Programmet skal gjøre verktøyene og kunnskapen om bruken av dem tilgjengelige gjennom etablerte nettsteder og arenaer for kunnskapsdeling i sektoren.
- Programmet skal bidra til å bygge opp og spre kunnskap om ulike virkemidler for kvalitetsutvikling i sektoren med relevans for fremtidig politikkutvikling.
Mer informasjon finnes i ”Programbeskrivelse – program for skoleutvikling”
Forskningsprogrammet ”Praksis FoU”
Høsten 2005 ble det også opprettet et forskningsprogram ”Praksisrettet FoU i grunnopplæring og lærerutdanning” som fokuserte på omtrent de samme temaene, men som primært rettet seg mot kompetansemlijøene og da særlig lærerutdanningen. Programmet skulle gå over 4 år frå 2005-2008, med en samlet økonomisk ramme på 96 mill. kroner. Admininstrasjon av programmet ble lagt til forskningsrådet.
Målene for programmet var:
Overordnet mål for Program for praksisrettet FoU er å bidra til kunnskapsutvikling som styrker kvaliteten i grunnopplæring og lærerutdanning, fremmer FoU-arbeidet i
lærerutdanningene, og bedrer sammenhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving.
Under denne hovedmålsettingen har forskningsprogrammet følgende delmål:
- å fremme lærende organisasjonskulturer i skoleverk og lærerutdanning,
- å bedre praksisrelevans i lærerutdanningene,
- å heve praktisk rettet FoU-kompetanse hos lærerutdannere og lærerstudenter,
- å bygge nettverk og samarbeid om praksisrettet FoU i skole og lærerutdanning,
- å bidra til praktisk anvendelse av forskningsresultatene.
Selv om hovedmålene var litt ulike, hadde de to programmene også klare fellestrekk. Departementet stilte derfor krav om samarbeid mellom de to programmene i løpet av programperioden.
Mer informasjon om programmet finnes på Forsknkingsrådets hjemmesider: www.forskningsradet.no/praksisfou
Revidering av programmene med ny regjering
Etter regjeringsskiftet høsten 2005 ble begge programmene besluttet videreført. Den økonomiske rammen for begge programmene økte og det ble gjort tilpasninger til den nye regjeringens politikk.
Forskningsprogrammet skiftet navn til ”Praksisrettet FoU i barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning”. Den økonomiske rammen økte til 154 mill. kroner for å styrke den praksisnære forskningen om barnehagesektoren.
Utviklingsprogrammet skiftet navn til ”Kunnskapsløftet – fra ord til handling”. Målene fra Program for skoleutvikling er videreført, men målgruppen er utvidet til også å omfatte barnehager. Programmet ble også utvidet tematisk. Innføringen av Kunnskapsløftet var fortsatt viktig, men programmet skulle også få fram prosjekter på to nye områder, nemlig Tidlig innsats for styrking av basisferdigheten og økt gjennomføring i videregående oppfølging. Programmet skulle med dette følge opp Stortingsmelding 16 (2006-2007) ”Og ingen sto igjen…” om skolen som arena for sosial utjevning. Den økonomiske rammen for programmet økte samtidig med om lag 40 mill. kroner, til 65 mill. kroner i 2007.